Gårsdagens valg er allerede historie, og kommentatorene fråtser i dag i analyser og oppsummeringer – hvem kan slå seg på brystet, hvem må gå, hvordan blir politikken i den nye fireårsperioden, og hva var årsakene til at valget gikk som det gikk?

 

For oss som meningsmålere og markedsanalytikere var det særlig samsvaret mellom målingene og valgresultatet som var interessant, og vi kan konstatere at samsvaret mellom gjennomsnittet av de landsrepresentative målingene i september og valgresultatet var meget godt – med andre ord, vi som bransje har bestått eksamen. I en tid hvor mange har vært kritiske til meningsmålingers evne til å treffe, har denne valgkampen vært tankevekker – ikke bare er avviket mellom gjennomsnittet av målingene og valgresultatet godt innenfor feilmarginene, men målingene har også evnet å fange opp de viktigste trendene ved valget – Arbeiderpartiets fall, Senterpartiets og SVs fremgang og småpartienes kamp mot sperregrensen.

 

Dette kjennes ekstra betryggende i år, etter at bransjen har vært utsatt for kritiske spørsmål i kjølvannet av valg i Storbritannia og USA de siste par årene. Nå skal det sies at kritikken særlig i forbindelse med det amerikanske presidentvalget har blitt kraftig nyansert etter hvert som forskjellen mellom meningsmålinger og prognoser er tydeliggjort, og i erkjennelsen over at mange meningsmålinger jo faktisk fanget opp det faktum at Hillary Clinton fikk langt flere stemmer enn Donald Trump på landsbasis – problemet var at det i en del vippestater var så jevnt at det ikke var mulig å fange opp vinneren (i et politisk system hvor vinneren i delstaten tar alle valgmennene).

 

Det er også verdt å merke seg at bransjen i forkant av dette valget har gjort noe så sjeldent som å samarbeide om informasjon om hvordan meningsmålinger rent faktisk skal brukes (og ikke misbrukes), i form an en felles landingsside og med deltakelse i Arendalsuken. Tydelig angivelse av hvem som har gjennomført, når det er gjennomført, hva slags tallmessig grunnlag som ligger til grunn for undersøkelsen, og angivelse av statistiske feilmarginer er helt avgjørende for å kunne vurdere målingenes troverdighet. Det oppleves som om mediene i noe større grad har tatt dette innover seg i forbindelse med årets valg, noe som er positivt.

 

Opinion gjør langt færre politiske meningsmålinger enn (mange av) våre konkurrenter, vi forsøker ofte heller å finne andre vinklinger, kvalitativt eller kvantitativt, til å forstå politiske bevegelser. En slik inngang for å forstå årets valgresultat finner vi i vår månedlige Consumer Confidence Index, som måler nordmenns forventninger til landets og egen økonomi i tiden som kommer. Her kan vi tydelig se av våre tall at optimismen kom tilbake til kongeriket senhøsten 2016, og vi mener dette har bidratt til å gjøre det vanskelig for Arbeiderpartiet å få aksept for beskrivelsen av et land i krise, som trenger ny styring, og ditto lett for Erna Solberg å avfeie dette bildet som feilaktig.

 

Det blir nye fire år med Erna Solberg og Siv Jensen – og nye fire år med meningsmålinger. Vi gleder oss.

 

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

Sharing is caring: Del artikkelen med andre!

Få vårt månedlige nyhetsbrev

Trender, analyser, aktuelle tall og gratis temarapporter.