EUs nye personvernregler – muligheter og utfordringer

Tirsdag 7.mars avholdt Norges Markedsanalyseforening et halvdagsseminar om den nye personvernloven, som trer i kraft i hele EU fra og med mai 2018. Adm. dir. John Lauring Pedersen, som også er norsk representant for ESOMAR, holdt i den sammenheng en presentasjon om hva de nye reglene betyr for bransjen, og hvordan ESOMAR har arbeidet for å få reglene så godt tilpasset vår analyseverden som mulig.

 

Først og fremst, de nye reglene for personvern er et resultat av en prosess som har pågått i EU siden behovet for revisjon av det gamle lovverket ble erkjent i 2012. Det har vært en rekke runder internt i EU-byråkratiet, og endeløse høringsrunder før man i dag sitter med et splitter nytt regelverk, kjent som GDPR – General Data Protection Regulation.

 

Hva betyr så nytt lovverk for oss som bransje? Det er egentlig ikke fundamentale endringer – det er en evolusjon av tidligere lovverk, ikke en revolusjon. Det handler om at EUs borgere har fått et enda sterkere vern omkring sine rettigheter til egne data – tidligere kunne man begjære innsyn, man kunne be om sletting og retting (i hvert fall i den norske fortolkningen), nå kan man også be om utlevering og portering, samt motsette seg behandling av egne data (f.eks ifm kredittbehandlinger etc). Som det eksisterende norske regelverket, er det enda strengere krav til at man må dokumentere formålet med databehandlingen (hvorfor er det nødvendig å behandle min informasjon?), samt at det faktisk foreligger et samtykke fra meg at det er greit med behandling av min personinformasjon. Dette samtykket må dokumenteres, så lenge det foregår behandling av personopplysningene – men kan selvsagt når som helst trekkes tilbake av den det angår.

 

For virksomhetene som behandler data bidrar nytt regelverk til at man må i større grad dokumentere det man gjør, dokumentere risikovurderinger, samt være forberedt på raskere og bedre informasjon når noe går galt, både til myndigheter og de man har behandlet personopplysninger på vegne av. Alle nye systemer som behandler personopplysninger må hensyn ta regelverket når man utvikler løsningene (privacy by design), samt at alle innstillinger skal være personvern-vennlige (privacy by default). Det blir også en rekke nye stillinger av det nye regelverket – personvernombudene vil øke kraftig i antall i norske virksomheter, særlig større virksomheter over 250 ansatte, virksomheter som har behandling av persondata som kjernevirksomhet, og alle offentlige virksomheter plikter å opprette en slik stilling, men det er nok en god del flere som vil ønske å få bedre kontroll med det som potensielt kan medføre store konsekvenser for både omdømme og bunnlinje om reglene brytes. EU har etablert et helt nytt nivå på sanksjoner i forbindelse med utarbeidelsen av regelverket, med opptil 4% av global omsetning for selskaper som særlig grovt overtrer bestemmelsene (og EU har tidligere vist at de mener alvor i slike saker, ref noen av bøtene som konkurransemyndighetene har utferdiget til aktører som Google og Facebook de siste årene).

 

Hva bør man således gjøre nå, for å sikre etterlevelse av nytt regelverk? Først og fremst handler det om å få oversikt over alle behandlinger som i dag foregår i virksomheten – og de som har et fungerende internkontroll-system vil dette være lett å utarbeide. Dernest blir det å vurdere eksisterende rutiner inn mot de skjerpede kravene som ligger i det nye regelverket, og her vil det særlig være grunn til å se på systemene hvor databehandling foregår. Det bør også foretas en vurdering av om man etterlever bestemmelsene om ikke å samle inn mer informasjon enn strengt nødvendig, den såkalte dataminimeringsbestemmelsen. Endelig bør man selvsagt se på egen datasikkerhet – er det noen svake punkter i produksjonskjeden hvor det er risiko for lekkasje av personopplysninger, enten fordi man er uvøren eller fordi man blir hacket, vel da er dette det perfekte tidspunktet å ta frem lappesakene. Sist, men ikke minst – personvernet er ikke lenger en arena bare for jurister eller IT-folk som jobber med datasikkerhet. Man bør bygge en kultur internt i sin organisasjon hvor ansatte har bevissthet rundt behovet for godt personvern, og hvor man alltid har dette med i vurderingen i sitt daglige virke. Personvernet blir således flyttet opp til å bli noe styrer og ledergrupper jevnlig bør ta en vurdering av, og som ansatte må få inn som en del av opplæringen og oppfølgingen.

 

Dette er ikke helt enkelt, men det er heldigvis tid igjen. Den positive nyheten er at de virksomhetene som lykkes i sitt arbeid med godt personvern, vil være vinnerne i den nye, digitale økonomien – de vil få flere kunder, mer attraktive samarbeidspartnere og leverandører og mindre problemer med medieoppslag og anmeldelser fra våkne borgere.

 

For ESOMAR blir dette det viktigste fokuset i 2017 og 2018 (konkurrerer til og med ut feiringen av organisasjonens 70-årsjubileum), og mye av jobben blir å gi medlemmene råd om hvordan de skal klare overgangen til nytt regelverk. ESOMARs nettsider www.esomar.org er et utmerket sted å kikke om du jobber med markedsanalyse.

 

Adm. dir. John Lauring Pedersen holdt presentasjon om hva de nye personvernreglene betyr for analysebransjen.

 

Pessimistiske forbrukere

Året avsluttes med ny bunnmåling for forbrukertilliten.

 

Nå tror seks av ti nordmenn at den økonomiske situasjonen for Norge vil være dårligere om 12 måneder. Nesten åtte av ti tror arbeidsledigheten vil være høyere.

 

– Med andre ord er det klart flere pessimister enn optimister når det gjelder to av de fire faktorene som påvirker den samlede forbrukertilliten, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

 

Forbrukertillitsindeksen (CCI) ender i desember på minus 11,7 poeng, en kraftig nedgang fra januar da tallet var minus 3,9. Dette er det laveste nivået som er registrert siden målingene startet i 2007.

 

Indeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene.

 

Indeksen har vært negativ i 15 måneder på rad, og ligger nå 5,4 poeng under gjennomsnittet for året.

 

Les mer

 

Ny knekk for forbrukertilliten

Forbrukertilliten faller videre og når et nytt, historisk bunnpunkt på minus 11,4 poeng.

 

– Forbrukertilliten er dermed lavere enn under finanskrisen i 2008, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

 

Opinion har ikke målt lavere forbrukertillit siden vi begynte den månedlige målingen i 2007.

 

 

Samtidig som forbrukttilliten faller, er det også en nedgang i kjøpsindeksen, som viser folks planer om kjøp av bolig, bil og andre kostbare varer.

 

– Også kjøpsindeksen er på sitt laveste nivå så langt i år, og vesentlig lavere enn for ett år siden, sier Høidahl.

 

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et mål på forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene.

 

Neste måling publiseres fredag 18. desember.

 

For mer informasjon, kontakt Henrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no.

 

Rekordlav forbrukertillit

– Ikke siden vi startet målingen i 2007 har forbrukernes forventninger til landets økonomi vært lavere, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

 

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et mål på forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene.

 

– Norske forbrukere tror i stadig større grad at den økonomiske situasjonen for Norge om 12 måneder vil være dårligere. CCI er svekket kvartal for kvartal gjennom hele 2015, og er betydelig svakere nå enn for ett år siden, sier Høidahl.

 

Forbrukertillitsindeksen er nå på rekordlave minus 9,4 poeng, ned 0,1 poeng fra september, og har vært negativ i 13 måneder på rad. Indeksen er på sitt laveste nivå siden Opinion startet den kvartalsvise målingen i 2007.

Daglig bruk av sosiale medier øker fortsatt

Norske nettbrukere er ikke lei av sosiale medier. Både Facebook, Instagram og Snapchat øker fortsatt i daglig bruk i befolkningen viser Opinions siste måling av nordmenns bruk av sosiale medier.

Andelen i befolkningen som bruker Facebook daglig har økt fra 53% i august 2014 til 62% i september 2015. Instagram øker fra 14% til 18% daglige brukere i samme periode og Snapchat øker fra 18% til 23%. Facebook er dermed fortsatt det klart mest utbredte sosiale mediet, med Snapchat på en andreplass. Kvinner er i flertall blant brukerne på alle disse sosiale mediene, kun LinkedIn og Twitter kan vise til en overvekt av mannlige aktive brukere. Snapchat vokser mest av alle sosiale medier.

 

De unge er de klart mest aktive brukerne av alle sosiale medier, men Snapchat har en ennå tydeligere ungdomsprofil enn både Facebook og Instagram, selv om hele 38% blant 30-39 åringene bruker Snapchat daglig, opp fra 23% for et år siden.

 
Og i fall du lurte: Kun 4% bruker datingappen Tinder minst en gang i uken, jevnt fordelt på brukere mellom 18 og 40.

 
Lurer du på mer om trender innen nye medier og ungdom, ta kontakt med Ole Petter Nyhaug på olepetter@opinion.no.

Slik er dagens unge arbeidstagere

Dagens unge arbeidstakere er kunnskapsrike, effektive og hardtarbeidende. Og kravstore, men vet at de må gi noe tilbake. Dagens ledere i dag har mye å tjene på å forstå generasjon Y.

 

Det er budskapet til ekspert på forbrukerinnsikt og trender, og partner i analyse- og rådgivingsselskapet Opinion, Ole Petter Nyhaug. Dette skriver Oda Louise Toven i en artikkel for Manpower Groups kundemagasiner.

 

Barn født på 1980- tallet og frem til 1996 betegnes gjerne som generasjon Y. De er opptatt av å gjøre fornuftige valg, oppleve mestring og er opptatt av trivsel forteller Nyhaug.

­
– Og mens sjefer tidligere kunne be sine ansatte om å hoppe, og faktisk se dem gjøre det, kommuniserer generasjon Y på en helt annen måte, forklarer Nyhaug.

 

Han omtaler den nye generasjonen unge arbeidstakere som en visuell generasjon, som kommuniserer på en annen, og mer implisitt, måte enn tidligere, gjerne ved bruk av visuelle medier. Dagens unge er i større grad enn tidligere opptatt av utviklingsmuligheter. Hva betyr det for ledere som vil tiltrekke, og beholde, de beste kandidatene?

 

– Generasjon Y er redde for å begrense egne muligheter. De smarteste hodene, de som har mulighet til det, velger bort jobbene med tilsynelatende dårlige utviklingsmuligheter, sier Nyhaug.

 

Ved rekruttering er praktisk øving nøkkelen, ifølge Nyhaug. Rekrutteringsprosessen bør fokusere på å skape gode relasjoner, som viser både bedriftskulturen og fokus på hvert enkelt individ.

 

– Å sette de rette kandidatene i kontakt med gode representanter for bedriften er verdt mye mer enn det å bruke penger på fancy corporate stæsj. Vær ”en ekte person”, en arbeidsgiver som bryr seg, oppfordrer Nyhaug.

 

Hvordan holde på unge arbeidstakere? Gullklokka blir stadig mindre vanlig. Dagens arbeidstakere er først og fremst tro mot seg selv. Nyhaug viser blant annet til de unges fokus på et godt sosialt miljø og interessante og utviklende arbeidsoppgaver som nøkkelelementer for arbeidsgivere som ønsker å holde på de kloke hodene sine lengst mulig.

 

–By på deg selv og vær åpen for dialog. De unge forventer frihet og fleksibilitet fra sin arbeidsgiver, men er også innstilt på å gi det samme tilbake. Gir du kontinuerlige, løpende tilbakemeldinger på det arbeidet de gjør, er mye av jobben gjort. Da føler de at de blir sett og verdsatt- samtidig som de lærer og utvikler seg.

 

Var alt mye bedre før? Og til tross for at dagens unge arbeidsstokk kanskje for noen oppleves som mer enn en håndfull å skulle hanskes med, er Nyhaug positiv til de endringene den nye generasjonen representerer.

 

–De kommuniserer på en annen måte, men behersker du dette nye ”arbeidslivsspråket” er de en bra gjeng arbeidstakere å ha med på laget avslutter Nyhaug.

Negativ forbrukertillit: Flere pessimister enn optimister

Fallende oljepris, økende arbeidsledighet i deler av landet og meldinger om krevende tider for deler av norsk industri har i flere måneder ført til fallende forbrukertillit. I august var forbrukertillitsindeksen (CCI) negativ for ellevte måned på rad. Selv ikke under finanskrisen i 2008 ble det målt en så lang sammenhengende periode med svake forventninger som vi ser nå. Siden oktober i fjor har det vært flere som i overveiende grad har hatt en svakere enn en sterkere tillit til landets og egen økonomi samlet sett.

 

Opinion har målt den norske forbrukertilliten siden 2007. Hver måned kartlegger vi forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Tallenes tale er tydelig: Forbrukerne har blitt mer pessimistiske det siste året. I august var indeksen på minus 6,1 poeng, det nest laveste nivået i 2015. I tillegg til svekket tillit til landets økonomi og egen økonomi det kommende året, er det stadig flere som tror at arbeidsledigheten vil være høyere om ett år. Nå er det 71 prosent i det landsrepresentative utvalget som tror at arbeidsledigheten vil være litt eller mye høyere om 12 måneder. Kun syv prosent tror den vil være litt eller mye lavere.

 

Selv om tilliten til landets økonomi faller sterkere, og er på sitt laveste nivå siden september 2008, er også tilliten til egen økonomi betydelig svekket det siste året. Det påvirker også forbrukernes kjøpsplaner – vilje til større innkjøp og investeringer som bil, bolig/fritidsbolig og oppussing. I august registrerte vi den laveste kjøpsindeksen så langt i år. Jo lavere CCI, desto mindre villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig. Det knytter seg stor spenning til resultatene fra målingen i september, både når det gjelder forbrukertilliten og kjøpsplanene. Opinion publiserer forbrukertillitsindeksen (CCI) siste fredag i hver måned.

 

For mer informasjon om målingen, ta kontakt med seniorrådgiver Henrik Høidahl på telefon 99261015 eller mail hh@opinion.no.