fbpx

Blåblå medvind i juni

De borgerlige partiene har flertall for andre måned på rad. Ap faller mest, mens Sp får en etterlengtet opptur på Opinions partibarometer for juni.

Til tross for at KrF faller under sperregrensen, øker de borgerlige partiene flertallet fra 85 mandater i mai til 86 mandater i juni. Venstre ligger stabilt rundt sperregrensen, mens Høyre og Frp har funnet formen i opposisjon og går frem til henholdsvis 28 og 14,1 prosent.

Etterlengtet opptur for Sp

Sp har nærmest vært i fritt fall på målingen siden desember, men det virker nå som oppslutningen om partiet har stabilisert seg. På denne målingen er de faktisk det partiet som går mest fram, fra 6,9 prosent i mai til 9,2 prosent i juni.

En ser tegn på at partiet har kommet litt mer på offensiven enn tidligere. Blant annet har regjeringen levert et historisk godt jordbruksoppgjør, mens utdanningsminister Ola Borten Moe har fått mye oppmerksomhet for sin pågående ryddejobb i Forskningsrådet. I tillegg har partileder Vedum profilert seg på å redusere kostandene for statlige byggeprosjekter, samtidig som han var rask med å avfeie LO-lederens oppfordring om å ta SV inn i regjering. Dette skaper oppmerksomhet og er nok populære budskap blant Sps velgere.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Sammenlignet med mai-målingen, har Sp redusert velgerlekkasjen til Rødt, i tillegg til at de henter flere velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget. Sp hadde svært lav lojalitet i mai (39 %), mens nå sier 53 prosent av de som stemte Sp ved valget at de vil stemme på partiet igjen. Sp lekker imidlertid fortsatt mange velgere til gjerdet. 21 prosent av de som stemte Sp ved valget er nå usikre, og det er bare regjeringspartner Ap som har høyere andel usikre.

Avstanden mellom Ap og Høyre øker

Ap på sin side faller og er nede på 19,7 prosent. I tillegg til at mange Ap-velgere har satt seg på gjerdet, er det stor velgerlekkasje til Høyre. Det har vært mange vanskelige saker for Ap å håndtere den siste tiden. Økte kostnader for Fornebubanen har bidratt til spenninger mellom Aps lokallag i Oslo og Viken, og den foreslåtte utsettelsen av Ocean Space Centre har bidratt til intern kritikk fra Trøndelag Ap. Partiet står også i vanskelige forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett og må bidra til å senke forventningene til fremtidig pengebruk.

Samtidig har befolkningen siden desember opplevd høy prisvekst. Innbyggernes økte kostnader når det gjelder drivstoff, mat, strøm og boliglån bidrar til misnøye med regjeringen. Opinions forbrukertillitsindeks viser at folk i løpet av vinteren og våren har fått stadig mindre tro på forbedringer i egen og landets økonomi. Tallene begynte å gå ned i desember, og dette korresponderer med Ap og Sps fall på meningsmålingene.

Utvikling for Ap+Sp

Når forventninger til økonomien går ned, er det også naturlig at velgerne ser mot det ledende opposisjonspartiet, Høyre, som har sakseierskap på økonomi og stabil styring. Høyre går ytterligere frem på juni-målingen og får en oppslutning på 28 prosent. Partiet har bunnsolid lojalitet (89 %), samtidig som de henter mange velgere fra regjeringspartiene. Avstanden i oppslutning mellom Ap og Høyre har ikke vært større siden januar 2018. Den gangen var det krisetilstander i Ap knyttet til bråket rundt daværende nestleder Trond Giske.

Frp vinner på lavere kjøpekraft

Også Frp har fått vind i seilene og kapitaliserer på misnøyen blant folks økonomiske situasjon. Partiet har i løpet av våren sakte, men sikkert steget på målingene. I februar hadde de en oppslutning på 9,8 prosent, og siden den gang har de økt 4,3 prosentpoeng til 14,1 prosent på juni-målingen. Partiets profilering på avgiftskutt på blant annet strøm og drivstoff har gitt mye medieoppmerksomhet. Frp er det partiet som henter flest velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget. Dette tyder på at partiet har klart å mobilisere på prisveksten og lavere kjøpekraft blant folk flest.

På motsatt side av den politiske aksen gjør også SV en god måling. Partiet får en oppslutning på 9,3 prosent, opp 1,3 prosentpoeng siden mai. I motsetning til Rødt, som har opplevd synkende oppslutning etter Nato-debatt i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, har SV greid å snu skuta etter at også de gikk tilbake på målingene i mars og april. SV har på mange måter fått en drømmeposisjon, hvor de ikke har ansvar for regjeringens politikk, samtidig som de har makt og innflytelse ved at regjeringspartiene er avhengig av deres støtte. Dette bidrar til at partiet kan profilere seg på saker som bistand, klima og miljø. Sammenlignet med mai-målingen har SV redusert velgerlekkasjen til Ap, samtidig som de henter et betydelig antall velgere fra Rødt.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 965 telefonintervjuer hvor 690 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 31. mai 5. juni 2022.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen