Den sveitsiske forskertrioen Tanja Passow, Rolf Fehlmann og Heike Grahlow stilte seg også disse spørsmålene. Svarene de kom frem til ble publisert i Corporate Reputation Review nr. 4, 2005 i artikkelen ‘Country Reputation – From Measurement to Management: The Case of Lichtenstein’.

Artikkelen er spennende lesing, og vi lot oss inspirere av denne studien. Vi oversatte derfor spørreskjemaet til norsk, replikerte metoden og gjennomførte i 2006 denne undersøkelsen i et representativt befolkningsutvalg i Norge om hvilke egenskaper de forbandt med våre ti største byer.

Konklusjonen vår var at metoden egner seg svært godt til å beskrive byenes sterke og svake sider, og vi har siden gjennomført denne analysen for en mange byer over hele landet.

Vi måler som regel relevante nabobyer når vi gjør slike målinger for en oppdragsgiver, og vi deler gjerne populasjonen inn i tre målgrupper: byens egen befolkning, befolkningen i nabokommunene og befolkningen i regionen eller hele landet. På den måten får representanter for myndigheter og næringsliv et bredere perspektiv på resultatene.

Undersøkelsen tar hensyn til at en by må ha et attraktivt tilbud til befolkningen (boliger, arbeidsplasser, utdanning, helsetjenester, osv), næringsdrivende og besøkende (tilreisende og turister).

Videre er vi tydelige på at egenskapene vi måler skal kjennetegne byen i særlig grad:

Sett kryss der du mener at byen peker seg særlig positivt ut i forhold til andre norske byer, altså ikke bare de som er med i denne undersøkelsen.