fbpx
Opinion forbruker og bærekraft - ja til mer olje

Opplevd klimakrise, men ja takk til mer olje.

Andelen nordmenn som mener klimaendringene er på krisenivå øker. Samtidig mener flere enn før at Norge bør fortsette å produsere olje og gass og lete etter mer, sammenlignet med en måling i februar i år. «Et klimaparadoks» mener seniorrådgiver i Opinion Sunneva Kilsti.

Flere mener det er klimakrise.

I oktober 2022 mente 19 prosent at klimaendringene best beskrives som en krise, og at det allerede kan være for sent, mot 12 prosent i februar. Altså en økning på 7 prosentpoeng. Særlig på Østlandet (utenom Oslo) og Sørlandet har andelen økt, fra 8 prosent i februar til 19 prosent i oktober. Oslo er fortsatt på topp med 25 prosent som mener at klimasituasjonen er helt krise.

Opinion Forbruker og bærekraft - Flere mener det er klimakrise
Flere mener klimaendringene kan beskrives som krise, og at det kan allerede være for sent i oktober 2022, sammenlignet med februar 2022.

Mer enn halvparten av befolkningen mener nå at klimasituasjonen er alvorlig og at det haster å gjøre noe, eller at det er krise og kan være for sent. «Det har skjedd mye i verden siden februar. Blant annet har FNs klimapanel og en rekke forskere forsterket budskapet om at vi ikke klarer å nå målet om å stoppe global oppvarming ved 1,5 grader hvis vi fortsetter som i dag. En del nordmenn har feriert i Europa under sommerens hetebølge, noe som også kan forklare at flere opplever klimaendringene som mer alvorlige», sier Sunneva Kilsti, som er seniorrådgiver og ansvarlig for Opinions Forbruker og Bærekraft studie.

Ja, til mer olje og gass!

Til tross for en økning i andelen som mener det haster med å ta klimasituasjonen på alvor, er bare 5 prosent villige til å gi slipp på det norske oljeeventyret. Samtidig som vi ser at flere mener klimasituasjonen haster, så øker andelen nordmenn som mener at Norge både bør fortsette å produsere olje og gass, og lete etter mer. I oktober 2022 sa 54 prosent at Norge både skal fortsette å utvinne olje og gass og lete etter mer, mot 47 prosent i februar. Dette utgjør en økning på 7 prosentpoeng fra februar til oktober.

Opinion Forbruker og bærekraft - Ja til mer olje og gass

Flere ønsker at vi skal lete etter mer olje og gass i oktober 2022, sammenlignet med februar 2022.

«Putins energikrig, gasskrise på kontinentet og eskalerende strømpriser i Norge gjør det enda vanskeligere å kutte navlestrengen til «urkilden» for den norske velferdsstaten», sier Kilsti.

Tallene fra februar er landsrepresentative og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1500 respondenter. Undersøkelsen fra oktober er landsrepresentativ og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1065 respondenter. Målgruppen i begge undersøkelse er 15 år og oppover. Spørsmålene er helt like, og undersøkelsen er gjennomført på samme måte, slik at vi kan si noe om utviklingen i befolkningen.

Vil du vite mer om nordmenns holdninger om klima, bærekraft og forbruk? Meld deg på Opinions frokostseminar: Reisen til julestemningen. Her vil Sunneva vil presentere rykende fersk innsikt.

Sunneva Kilsti er seniorrådgiver og partner i Opinion og er ansvarlig for studien Forbruker og Bærekraft.

Har du spørsmål til artikkelen? Ta kontakt med Sunneva på sunneva@opinion.no
Befolkningen er i dag mer positiv til at det bygges mer vindkraft i Norge.

Vindkraft i medvind

Befolkningen er i dag mer positiv til at det bygges mer vindkraft i Norge, både til havs og på land, sammenlignet med en måling i februar i år.

«Putins energikrig, gasskrise på kontinentet og eskalerende strømpriser i Norge gjør at flere nordmenn er positive til å bygge ut mer vindkraft», sier Sunneva Kilsti, som er seniorrådgiver og ansvarlig for Opinions Forbruker og Bærekraft studie.

«Det har skjedd mye i verden siden februar. Blant annet har FNs klimapanel og en rekke forskere forsterket budskapet om at vi ikke klarer å nå målet om å stoppe global oppvarming ved 1,5 grader hvis vi fortsetter som i dag. En del nordmenn har feriert i Europa under sommerens hetebølge, noe som også kan forklare at flere er blitt mer positive til vindkraft siden sist måling», fortsetter Kilsti.

Sunneva Kilsti er seniorrådgiver og partner i Opinion og er ansvarlig for studien Forbruker og Bærekraft

Havvind

Befolkningen er mest positive til utbygging av havvind. Hele 7 av 10 er enige i at Norge bør bygge ut mer vindkraft på havet. I februar svarte litt flere enn 6 av 10 det samme, altså en økning på nesten 10 prosentpoeng.

Geografi har liten betydning for nordmenns holdninger til havvind. Det er heller ikke store variasjoner basert på alder. Men det er én gruppe som er mest positive til havvind, nemlig de med 4 års høyere utdanning eller mer. I denne gruppen er 8 av 10 positive til utbygging av mer havvind.

Vindkraft på land

Vi ser også at flere nordmenn har blitt positive til landbasert vindkraft. 46 prosent er enige i at Norge bør bygge mer vindkraft på land i oktober 2022, mot 37 prosent i februar. Altså en økning på 9 prosentpoeng.

I motsetning til havvind ser vi at holdninger til landbasert vindkraft varierer avhengig av hvor man bor. Vestlendingene er mer negative enn folk på Østlandet. På Vestlandet mener 39 prosent at Norge bør bygge mer vindkraft på land, mens 51 % av innbyggerne på Østlandet mener vi bør gjøre dette.

I likhet med havvind er folk med høyere utdanning også mer positive til utbygging av landbasert vindkraft. Blant de som har 4 års høyere utdanning eller mer oppgir 55 prosent i oktobermålingen at de mener Norge bør bygge ut mer vindkraft på land.

Tallene er hentet inn i forbindelse med Opinions Forbruker og Bærekraft studie. Vi henter inn tall i februar hvert år, samt i slutten av oktober 2022. Spørsmålene er helt like, og undersøkelsen er gjennomført på samme måte, slik at vi kan si noe om utviklingen i befolkningen.

Tallene fra februar er landsrepresentativ og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1500 respondenter. Undersøkelsen fra oktober er landsrepresentativ og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1065 respondenter. Målgruppen i begge undersøkelse er 15 år og oppover.

Har du spørsmål til artikkelen? Ta kontakt med Sunneva på sunneva@opinon.no

Opinion delte kunnskap om sosial bærekraft på verdens første Tiger Talks

Torsdag 9. juni samlet basketklubben Centrum Tigers ledere fra privat og offentlig sektor til mangfoldseminar på Vulkan Arena.

Som en av Oslos mest mangfoldige idrettsklubber ønsker tigrene å motivere og engasjere arbeidsgivere til enda større fokus på mangfold og inkludering i arbeidslivet.

På seminaret bidro Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef for bærekraft i Opinion, med et kræsjkurs i sosial bærekraft. Målene om lik tilgang til god utdanning, likestilling mellom kjønnene, mindre økonomisk ulikhet og inkluderende byer der alle føler seg hjemme er relevante også i Norge.

Oslo-debatt

Vårens Oslo-debatt om nytt inntakssystem til videregående skole inngår i arbeidet for en mer inkluderende og bærekraftig by. Selv i Norge er ikke god utdanning like tilgjengelig for alle. Foreldrenes utdanningsbakgrunn har stor betydning for barnas karakterer, og tall fra SSB (2021) viser at karakterforskjellene etter sosial bakgrunn er nesten like markerte som for 10 år siden.

Det er godt dokumentert at likestilling og mangfold bidrar til stabile samfunn og mer lønnsomme bedrifter. Inkludering er en av byens mest grunnleggende funksjoner, og hvis folk ikke føler seg inkludert svikter den innbyggerne. Bedrifter som bare ansetter samme type mennesker som de alltid har gjort, går glipp av andre erfaringer, perspektiver og kompetanse.

Medlemmer fra mer enn 50 nasjoner

Sammen med sponsorer som BI, DNB, Obos, Schjærven, Sporveien, Storebrand, Idun Industrier og Höegh Eiendom stilte Opinion og de andre bidragsyterne med gratis foredrag. Inntektene fra arrangementet går til Centrum Tiger sitt arbeid blant barn og unge på Grünerløkka og indre by. Med 360 medlemmer fra mer enn 50 nasjoner utøver klubben mangfold og inkludering i praksis. Klubbens visjon er å bruke basketball som en plattform for sosial og fysisk læring og utvikling for barn, ungdom og unge voksne.

På bildene: Sunneva fikk gjenopplivet sin basketkarriere fra videregående. Ikke helt på nivå med Marco Elsafadi, som er en av Norges mestvinnende basketspiller. Men som en tidlig kilde til glede og mestring ved fysisk aktivitet. 

Opinion takker for muligheten til å bidra på arrangementet og gleder oss til neste gang. Sett av 1. juni 2023! Takk også til Abdullah Alsabeegh, Marco Elsafadi, Samina Ansari, Walaa Abuelmagd, Ingunn Andersen Randa, Abid Raja og Arman Vestad for gode og engasjerende innlegg!


Ta kontakt med:

Sunneva KilstiSunneva Kilsti på 982 60 852 eller sunneva@opinion.no

Bærekraftsfloken: Klima eller natur?

Samtidig som verden har blitt enig om å arbeide for å oppnå FNs bærekraftsmål kan noen av målene komme i konflikt. Blant annet ser målene om å stoppe klimaendringene og utbygging av ren energi ut til å havne på kollisjonskurs med målet om å bevare naturen rundt oss.

Hva er grunnene til at målene splitter oss, og hva er egentlig viktigst for folk?

Ikke i min bakgård

Vindkraftutbygging har blitt applaudert av mange klimaaktivister, politikere og næringsliv.

Regjeringen skriver også at vindkraft på land vil være en «betydelig kilde til fornybar kraftproduksjon og bidra til verdiskapning, sysselsetting og energiomlegging»1 på grunn av blant annet gode vindforhold i Norge.

Vindkraftutbygging har derimot blitt møtt med sterk motstand i flere lokalsamfunn. I tillegg til naturvern, utgjør opplevelsen av å ikke bli lyttet til i forkant av konsesjonstildelinger, og motstand mot globale maktselskaper, deler av motstanden.

For lokalbefolkningen kan det oppleves udemokratisk når det blir tatt beslutninger som påvirker nærområdet uten tilstrekkelig medvirkning eller medhold fra deres side. Dette kan være personer som opprinnelig ikke er imot vindkraftutbygging, så lenge det ikke raserer nærområdene deres. For å beskrive dette fenomenet brukes ofte begrepet Not in my backyard.

Not in my backyard

Ofte forkortet til NIMBY, har sitt utspring fra miljøaktivisme på 70-tallet hvor lokalsamfunn motsatte seg utbygging av avfallsdeponier og andre fasiliteter som håndterte materialer som kunne være farlige for dem selv og nærmiljøet2.

I dag omfavner begrepet i en mer generell forstand tiltak man ser samfunnsnytten av og ikke er prinsipielt imot, men ikke ønsker i eget nabolag. Som for eksempel sosialboliger, rusinstitusjoner, farlig avfall eller vindmøller. Tiltak som er viktig for samfunnet, men oppleves negativt for dem som berøres direkte.  Begrepet brukes derfor gjerne i tilknytning til utbyggingsprosjekter som påvirker en lokalbefolkning som ofte er negativt innstilt til utbyggingen3.

Opinions egne Consumer Stories rapporter har de siste årene rapportert om glokale aktivister; lokalbefolkning som tar saker i egne hender og viser motstand mot blant annet eliten og store maktselskaper.

NIMBY kan også brukes til å forklare lokalsamfunnene rundt omkring i landet, som kjemper aktivt mot utbygging av vindkraft.

For en del av vindkraftmotstanderne, har det blitt en kamp mellom små lokalsamfunn og de store, ansiktsløse aktørene. Enda mer provoserende blir det kanskje når man leser at majoriteten av selskapene som eier vindkraftparkene i Norge er utenlandske4 og at strømmen som produseres ikke alltid går tilbake til lokalsamfunnet5.

I tillegg til motstand mot globale aktører, opplever lokalbefolkningen at vindmølleprosjekter raserer lokale turløyper og påvirker nærmiljøets naturliv.

Dette ser ut til å skape et brennende engasjement hos mange. I rapporten Forbruker og bærekraft 2020, så vi at for mange nordmenn er bevaring av natur og artsmangfold viktigere enn andre bærekraftsmål.

Det samme ser vi i årets rapport; 46 % av befolkningen mener at det å bevare natur og artsmangfold er viktigere enn å redusere miljøforurensning og stoppe klimaendringene. På bygda er denne andelen enda høyere.

Naturvern møter klimatiltak

I den andre enden finner vi de som mener at det å stoppe klimaendringene er viktigst. I denne gruppen har det tradisjonelt sett vært mindre snakk om miljø og natur, og i større grad vært fokusert på de globale utfordringene knyttet til klima.

Mange av utfordringene vi ser i klimadebatten møtes med tiltak som blant annet utbygging av ren energi og satsing på ny teknologi som karbonfangst og -lagring. I denne sammenhengen kan utbygging av vindmølleparker virke som et uunngåelig klimatiltak.

Samtidig krever det store landarealer og naturinngrep, og ødeleggelse av natur til fordel for klimatiltak kan virke kontraintuitivt.

Naturødeleggelsene skjer også rett foran øynene våre. Vi kan se, ta og føle på dem, i den forstand at lokal natur man tidligere kunne ferdes fritt i, nå er delvis borte til fordel for utbygging, industri og globalt klima.

Dette gjør at konsekvensene av nedbygging av natur oppleves nærmere og mer personlig, og dermed i større grad engasjerer.

Engasjement for det som føles på kroppen
I rapporten Forbruker og bærekraft 2020 fant vi at personlig påvirkning eller konsekvenser er sentrale drivere bak handling, og vi påpekte at bekymringer og trusler som oppleves nære og umiddelbare er de som engasjerer folk mest.
Derfor er det kanskje ikke så overraskende at utbyggingen av vindkraft har møtt slik motstand, og at mye av argumentasjonen er knyttet til nedbyggingen av natur som foregår her og nå.

Debatten og konsekvensene knyttet til klima derimot, diskuteres med forholdsvis lange tidshorisonter (til tross for at disse også blir stadig kortere) og på tvers av landegrenser. Samtidig baserer de seg ofte på økonomiske premisser, innovasjon og utbygging av ny og grønn energi.

Flere utfordringer

Utbygging av noe betyr gjerne nedbygging av noe annet, og da ofte natur. Selv om koblingene mellom klimaendringer og konsekvenser er både tydelige og vitenskapelig bevist, er de allikevel ikke like iøynefallende som vindturbinene som har tatt plassen til turløyper, fritidsområder og urørt natur.

Til nå har klimaendringene først og fremst påvirker andre mennesker enn oss og på andre steder i verden enn her.

De siste årene har vi derimot sett klimakonsekvensene også her i Norge, med mer ekstremvær og kortere vintre. Fremover vil vi også måtte bidra med å løse utfordringene knyttet til en økende andel klimaflyktninger dersom vi ikke klarer å begrense klimaendringene.

Ja takk, begge deler

Så hva er egentlig viktigst og hva bør komme først i prioriteringsrekken? Klima eller natur? Akkurat nå er svaret ja takk, begge deler.  

Her står vi altså i et dilemma: Skal vi nå klimamålene, er vi nødt til å bygge ut fornybar energi og fase ut den ikke-fornybare.

Samtidig er vi avhengige av å stoppe nedbyggingen av naturen og ødeleggelsen av de naturlige økosystemene vi også er avhengige av.

Dette er en del av en stor bærekraftsfloke. En som vi håper langt klokere folk enn oss vil klare å løse på best mulig måte.

Frem mot det vil vi fortsette å ta temperaturen på hva folket tenker og mener er viktigst. I dagens debatt er svaret veldig tydelig: Klimatiltak må ikke gå på bekostning av natur og artsmangfold.

Dette kan du høre og lese mer om i rapporten som lanseres torsdag 15 april.

Les mer om Opinions bærekraftsrapport

Les mer om Consumer Stories

Kilder:

1 (2019 – 2020) Vindkraft på land — Endringer i konsesjonsbehandlingen (Meld. St. Nr (28)).

2 WNYC News The Origins and Iterations of “Not in My Backyard”

3 Store norske leksikon: NIMBY

4 Ifølge NRK eies 60 % av vindkraften i Norge av utenlandske selskaper

5 Aftenposten melder om at strømmen heller ikke nødvendigvis går tilbake til lokalbefolkningen, men til utlandet.

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen