fbpx

Faglig

Trender i analysebransjen – dette skjer nå!

Panelet under Analysedagen 2022 med John Lauring Pedersen i Opinion
Panelet under Analysedagen 2022 med John Lauring Pedersen i Opinion (t.h)

Under Analysedagen 2022 den 3. november diskuterte noen av analysebransjen kunder og ledere av byråer fremtiden for bransjen. Hvilke trender ser vi i dag? Hvordan sikre innovasjon og nyskaping?

Opinions administrerende direktør, John Lauring Pedersen, deltok i samtalen. Han begynte som intervjuer i analysebransjen i 1989 («mens Berlin-muren fremdeles stod»), og har vært vitne til en revolusjon innenfor fagfeltet – fra telefonintervjuer med utvalg fra den trykte telefonkatalogen til nevro-vitenskap og AI. Han er positiv på vegne av bransjens muligheter til ytterligere å utvikle metoder og løsninger som øker presisjonen og anvendelsen av data.

Her forteller han hvilke områder Opinion satser på.

Visualisering og formidling

I takt med stadig større og mer komplekse datamengder og mer avanserte analyser, øker også behovet for å visualisere og presentere innsikt på en tydelig og verdiøkende måte. Det kan handle om software som gjør det mulig å vri og vende på funn, kjøre «real-time» analyser og tilgjengeliggjøre innsikt for brukerne. Det handler også om det rent grafisk-estetiske, hvor vi vil se behov for nye typer visualiseringer utover de klassiske grafene, tilpasset de aktuelle datasettene.

Videre skal funnene som også formidles. Her kommer det litt misforståtte og overforbrukte begrepet «storytelling» inn, et område bransjen i liten grad har vært involvert i til nå. Jeg tenker ikke her i betydning å sette noen PPT-slides eller grafer i rekkefølge, men storytelling av typen en dyktig gravejournalist eller sakprosaforfatter gjør. Her er det masse muligheter til å nå viktige brukergrupper gjennom storytelling, f.eks grupper av ansatte som ikke lar seg fasinere av grafer og tall.

«Foresight»

Jeg ser et økt behov for å forstå trender. Kundene har, helt rimelig, økende krav til svar om hva som vil skje heller enn hva som har skjedd. De siste årene har dessverre vist oss at verden ikke akkurat blir mer forutsigbar fremover. Håndtering av denne uforutsigbarheten vil bli det kanskje viktigste strategiske behovet for våre kunder fremover. Det vil bli behov for faglig robuste trend- og fremtidsanalyser, ofte presentert som scenarier som tar høyde for ulike utfallsrom, fremfor en «endelig sannhet». Modellering og prediksjon blir viktigere for bransjen fremover.

Artificial intelligence (AI) og Machine-learning (ML)

AI og ML er i ferd med å endre analysebransjen, og vi vil ha stort glede av det i tiden som kommer. Ved AI og ML vil for eksempel kunne predikere respondenters svar uten å tilføre stort mer usikkerhet enn dagens feilmarginer likevel gir, og dermed redusere behovet for antall respondenter og antall spørsmål i et skjema. AI vil kunne generere spørsmål og dynamiske spørreskjemaer «on-the-fly» basert på hva man svarer, og dermed kunne avdekke ny innsikt. Ikke minst vil AI kunne hjelpe med analyse, avdekke mønstre, sammenstille data på tvers av kilder osv.

Teknologi som gjør særlig datafangst enklere, bedre og billigere

Vi jobber mye med mobilitet, hvor man historisk har spurt folk – nå kan vi hente data generert fra mobilen. Dette gir mer data, bedre data og mer kostnadseffektiv datafangst. Som bonus er dette også datafangst på respondentenes premisser – vi stiller færre spørsmål om ting man ikke trenger å spørre om. Denne type teknologi blir stadig mer «off the shelf» og mindre eksperimentell.

Analytics og sammenkobling av data fra ulike kilder

Vi må gi kundene våre et mer helhetlig bilde. Tiden for å konkludere på bakgrunn av bare én datakilde er på det nærmeste over. I dag har vi mulighet til å enkelt hente data fra flere kilder, sy det sammen sømløst ved hjelp av gode modeller, og få en mer produktiv og fremtidsrettet anvendelse.

Spesialisering og skreddersøm

Vi tror spesialisering og skreddersøm vil øke på bekostning av generalister og standardprodukter. Tiden for store trackinger og standardisert annonsetestingsprogrammer er kanskje over, vi opplever at kundene er mer interessert i dyptpløyende ad hoc-studier innenfor kvalitativ og kvantitativ metode. Bransjen må ansette folk med spisskompetanse, og data-analytiker er et av de heteste yrkesbetegnelsene på LinkedIn.

Kval gjør comeback – i digitale formater

På kvalitativ side skjer det også ting, særlig fordi behovet for å forstå HVORFOR blir stadig større, i en verden som oversvømmes av data. Pandemien muliggjorde en digital revolusjon, hvor vi på to år fikk flyttet alle våre formater over på digitale plattformer. Det gjorde både noe med respondent-tilfanget (ikke bare urbane strøk, og plutselig er det mulig å snakke med unge gutter), men også med muligheten for å følge forbrukerne over tid, med stadige interaksjoner via mobil eller andre kanaler.

En oppfordring

Avslutningsvis er det viktig at våre kunder er med på at innovasjon er viktig for analysebransjen, og støtter det aktivt gjennom å faktisk prøve ny metodikk. Vi har flere kunder som har satt av en liten del av analysebudsjettet til å teste ut innovative fremgangsmåter – dette applauderer vi!

John Lauring Pedersen

John Lauring Pedersen

Lurer du på noe? john@opinion.no

Ikke nødvendig å slå alarmen for Piknik i Parken

Hva mener egentlig naboene til Sofienbergparken om Piknik i Parken? Hvordan ser folk på bruk av offentlige arealer til kommersielle arrangementer?

Bildet er lånt fra pipfest.no

Under Oslo-frokosten torsdag 15. september hadde vi glede av å høre vår rådgiver Henrik F. Hanssen svare på spørsmål over. Han holdt en engasjerende presentasjon av rykende ferske resultater fra en nabolagsundersøkelse om Piknik i Parken. I tillegg deltok Henrik i debatt med Tonje Kaada, Peer Osmundsvaag, Lars Tefre Baade og Omar Samy Gamal.

Naboene er positive til at Sofienbergparken stenges én gang årlig

Hele to av tre av naboer er positive til at Sofienbergparken stenges én gang årlig. Hele 44 prosent oppgir at de er svært positive, mens kun en liten andel på 13 prosent er negative.

Dette var likevel ikke nok til å konkludere, for naboene kan jo være positive til at parken stenges for å arrangere musikkfestival, men negative til selve Piknik i Parken. Kanskje de synes musikken er feil, noe i programmet, inngangsprisen eller omfanget?

Det vi fant i undersøkelsene er at naboene faktisk har et positivt inntrykk av festivalen. Syv av ti melder om at de har et positivt inntrykk, og andelen som svarer «svært positiv» er høy.

Vi vet fra tidligere studier at mange ønsker å bosette seg i nærheten av et levende sentrum og med et godt kulturtilbud. Grünerløkka har et rikt kulturliv med flere scener og man kan anta at de som bosetter seg her har et ekstra ønske om et godt kulturtilbud.

Mange unge bor på Grünerløkka

En tredjedel av befolkningen i bydel Grünerløkka er mellom 15-30 år. Og vi vet fra Opinions egen UNG-rapport at halvparten av alle unge har musikk som interesse – noe som samsvarer godt med en musikkfestival i nabolaget. Det kan også tenkes at Piknik i Parken har gjennomført tiltak med suksess; soft rigg slik at parken ikke er stengt lenge eller gratisbilletter til nærmeste naboer.

Henrik avsluttet sin presentasjon med å si at dette ikke er en fasit, men for Oslo som kulturby svært interessant å undersøke nærmere. Nabolaget er positive til bruk av offentlig rom til kommersielle arrangementer. Det er ikke et omdømmeproblem, det må bare forvaltes på en god måte.



Takk til STIFTELSEN BYLARM, kulturbyråd Omar Samy Gamal og MUSIKKBYEN OSLO for at Opinion fikk delta.

Ønsker du å vite mer om denne undersøkelsen?

Ta kontakt med Henrik Ferdinand Hanssen for en hyggelig prat og mer informasjon rundt temaet.

Opinion lanserte Nordic E-heath Barometer på Arendalsuka

 

Til venstre: Rasmus Malmborg, Senior Innovation Adviser Nordic Innovation. Til høyre: Anne-Sofie Åmodt, Seniorrådgiver Opinion

Rapporten «Nordic e-health barometer» viser at norden er klar for digitale helsetjenester og samarbeid på tvers av grenser.

Tirsdag 16. august tok lanseringen plass, under Nordic Innovation sitt arrangement «Den involverte pasient – Nordens mulighet for bærekraftig helsetjeneste til 2030» på Arendalsuka. Her handlet diskusjonen om hvordan vi kan gå fra tradisjonelle helsetjenester til forebyggende helse ved involvering av pasienten.

 

Opp med hånden alle som har en aktivitetsklokke

Har du aktivitetsklokke i dag er du ikke alene, og nordmenn er på toppen av statistikken. Hele 45 prosent av nordmenn bruker i dag apper eller andre digitale verktøy for å logge trening og fysisk aktivitet. Disse verktøyene blir stadig mer sofistikert og lar innbyggerne være involvert i egen helse.

Dataen som hentes inn fra aktivitetsklokkene gir oss tips til hvordan vi kan forbedre helsen vår, men den deles også med store tech selskaper i USA. Dette gjør at vi stiller spørsmålet: er folk villig til å dele sine helsedata med legen, forskere eller helsemyndighetene eller andre mer seriøse aktører på tvers av Norden?

Rapporten Nordic E-Health Barometer viser at 6 til 8 av 10 nordiske innbyggere ønsker mulighet til å dele sine helsedata på tvers av Norden for å kunne motta akutt helsehjelp på nordiske sykehus, for å kunne hente ut resepter på tvers av de norske landene, eller for å bidra til bedre forskning og behandling. Selv når fordelene for en selv er ganske indirekte, som å bidra til bedre forskning, ønsker de aller fleste mulighet til å kunne dele data

 

 

Bilde 1: 6-8 vil dele helsedata på tvers av Norden. Bildet viser fordelingen av hva man ønsker at dataen skal brukes til.

Bruk av e-helsetjenester

Under pandemien var det mange som tok i bruk flere digitale tjenester for første gang. I Nordic E-Health Barometer ser vi at 1 av 3 nordmenn oppgir at de har hatt digital kontakt med det norske helsesystemet i løpet av de siste 12 månedene. For de fleste er dette digital kontakt med legen, men det kan også være sykehus, legevakt, sykehjem og andre helsetjenester.

Under lanseringen hørte vi Anne-Sofie fortelle om en 60 år gammel dame som vi i Opinion har intervjuet. Hun led av flere kroniske sykdommer og nettopp under pandemien tok hun for aller første gang i bruk videokonsultasjon med sin fastlege. Hun fortalte at videokonsultasjon var helt utenkelig for henne før pandemien – hun synes det virket stress å logge på, finne ut av det tekniske oppsettet og ikke minst å snakke med legen gjennom en skjerm. Men siden hun var i risikogruppen for å få alvorlig sykdom av covid valgte hun likevel å trosse sin egen skepsis og teste videokonsultasjon. Og hun sa «det er helt genialt!».

 

 

Bilde 2: Bruk av ulike digitale helsetjenester i Norge

Om Nordic E-Health Barometer

Og det er nettopp dette, altså innbyggernes i Nordens syn på og bruk av digitale helstjenester, rapporten Nordic e-health barometer handler om. Den aller første rapporten ble lansert på Arendalsuka i år, og bygger på en undersøkelse gjennomført i hele Norden med 1000-800 intervju per land. Planen er å fortsette målingen av Nordens holdninger og bruk av digitale helsetjenester frem mot 2030.

Har du innspill eller tanker om hvilke spørsmål og områder denne studien bør dekke, eller vil vite mer om studien, ta kontakt!

Opinion takker for muligheten til å bidra på arrangementet og gleder oss til neste Arendalsuke! Takk også til Mina Gerhardsen, Nasim Farrokhnia, Karl Vestli og Monica Larsen som deltok i debatten under møtet.

 

For mer informasjon om rapporten ta kontakt med:

Anne-Sofie Aamot
Anne-Sofie Åmodt på 930 68 202 eller anne-sofie@opinion.no

Opinion deltok i samtale om unges forhold til demokrati

Opinions rådgiver Martin Stubban deltok og presenterte innsikt fra UNG-undersøkelsen på Agendas frokostseminar om unges deltakelse i demokratiet.

Frokostseminaret ble arrangert i forbindelse med lanseringen av notatet «Fredrikstadmodellen». Både ved stortingsvalg og lokalvalg er valgdeltakelsen blant unge lavere enn blant befolkningen for øvrig. Fredrikstadmodellen er et prosjekt i regi av Fredrikstad kommune, hvor såkalte demokratiguider jobber med å spre informasjon og øke motivasjonen til unge om å bruke stemmeretten. Fredrikstad kommune satte i gang prosjektet etter at de så at valgdeltakelsen var spesielt lav i enkelte bydeler.


Gir unge blaffen i demokratiet?

Tittelen på frokostseminaret var «Gir unge blaffen i demokratiet?». Stubban la frem tall som viser at ungdom tvert imot er opptatt av demokratiet, og at de er engasjert i mange ulike saker: 9 av 10 unge sier det er viktig for dem å bo i et demokrati. De er også engasjert i saker som klima og miljø, krig og uro i verden, antirasisme, likestilling, ytringsfrihet og mental helse.

Paneldiskusjon

I paneldiskusjonen deltok Stubban sammen med Maren Grøthe, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, og Øyvind Kleven, seniorrådgiver i SSB.

Kleven påpekte at sosioøkonomiske faktorer har stor betydning for valgdeltakelse, og at førstegangsvelgere er flinke til å bruke stemmeretten sin. Andelen som bruker stemmeretten faller deretter når man kommer i 20-årene, for så å øke mot slutten av 20-årene.

Unge stemmer basert på enkeltsaker

Grøthe la fram sine erfaringer med å møte ungdom på debattarrangementer i forbindelse med valgkampen. Hennes erfaring er at ungdom er veldig engasjerte i samfunnsspørsmål, men da gjerne i enkeltsaker. Unge synes imidlertid det er vanskelig å velge et politisk parti basert på sakene de er engasjerte i.

Tall fra Opinions undersøkelser viser også at unge stemmer basert på enkeltsaker. Den viktigste enkeltsaken blant unge ved valget i 2021 var klima og miljø. Andre viktige saker var skole, skatter og avgifter, sosiale forskjeller og psykisk helse.

 

Informasjonen oppleves utilgjengelig for unge

I løpet av diskusjonen kom man inn på behovet for at det må bli enklere å sette seg inn i hva partiene mener. Stubban argumenterte for at mye av informasjonen som er viktig for å bestemme seg for parti, enten det er nyhetssaker på nett eller partiprogrammer, oppleves som utilgjengelige for de unge. Her har både mediene og partiene mer å gå på når det gjelder å lage kortfattet og relevant informasjon.


I august arrangerer vi i Opinion vårt neste frokostseminar, denne gangen skal det handle om valg og politiske meningsmålinger. Her får du høre enda mer fra Stubban, i tillegg får vi besøk fra mange spennende gjester. Les mer og meld deg på frokostseminaret her.

Notatet til Agenda finner du her

Du kan se hele panelsamtalen her


Ta kontakt med:

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

 

Hvordan få forbrukere til å ta mer bærekraftige valg innenfor mat og drikke?

Kurs med Opinion og 12YEARS

Dette kurset er tilpasset aktører innenfor kategorien mat og drikke, som dagligvarekjeder, mat- og drikkeprodusenter og spisesteder, som ønsker at nordmenn skal spise og drikke mer bærekraftig. Kurset er en perfekt anledning til å samle bedriftens ansvarlige for bærekraft og kommunikasjon sammen for å diskutere utfordringer og løsninger i bransjen.

Dato og tidspunkt: 16. september 2020, kl. 09:00-12:30

Sted: Hos Opinion, Vulkan 16 

Varighet: 3,5 timer

Pris: 3500,- per person
Virksomheten får 1 gratis deltaker ved kjøp av rapporten ‘Forbrukere og bærekraft 2020’.

Kursholdere:
Sunneva Kilsti og Mia Charlotte Harboe fra Opinion AS
Petter Gulli fra 12YEARS

Mat og drikke er den kategorien der flest oppgir at de tar hensyn til bærekraft når de handler, men hva er viktigst når man står i butikken? På dette kurset gir Opinion, sammen med Petter Gulli, deg råd og tips til hvilke bærekraftige løsninger folk vil ha samt hvordan dette bør løftes frem og kommuniseres til forbrukere.

Kurset er basert på forbrukerinnsikt, blant annet hentet fra vår egen rapport ‘Forbrukere og bærekraft 2020’. Innsikt gir et solid grunnlag til å si noe om hva som vil fungere og ikke fungere blant den norske befolkningen.

På kurset vil du blant annet lære:
  • Hva norske forbrukere mener om bærekraft og klima, og hvilke barrierer og motiver som påvirker oss til å ta bærekraftige valg i dagligvarebutikken.
  • Hva forbrukere forventer av merkevarer, bedrifter og organisasjoner innenfor kategorien mat og drikke.
  • Hvordan du kommuniserer bærekraft på en måte som er relevant og troverdig for din merkevare.
  • Hvordan du unngår grønnvasking og andre åpenbare mageplask.
  • Hvilke bærekraftdilemmaer som er mest aktuelle for deres bransje, og hvordan man på best mulig måte kan løse disse.
Agenda for dagen

09:00-09:15      

Velkommen

09:15-10:00     

Innsikt fra Opinions rapport ‘Forbrukere og bærekraft 2020’ tilpasset deres bransje

10:00-10:05      

Kort kaffepause

10:05-10:50      

Petter Gulli gir sine tips til hvordan virksomheter bør kommunisere om bærekraft

10:50-11:00      

Kaffepause og lett lunsjservering

11:00-12:30     

Workshop med oppgaver og felles diskusjon rundt bærekraftsdilemmaer i bransjen
 

Smittevernstiltak

For å kunne opprettholde avstand mellom kursdeltakerne har vi en begrensning på maks 50 deltakere. Alle som kommer inn til oss blir henvist til å vaske hender før de entrer grupperommet, samt at antibac står plassert utover i lokalene og oppfordres til å brukes flittig av alle. Servering av mat og drikke vil gjøres uten at noe sendes rundt.

Ved symptomer på sykdom, som sår hals, hoste eller lignende, ber vi deg avstå fra å møte til samlingen

Meld deg på her!

Mia Harboe: mia@opinion.no / +47 936 79 343

Petter Gulli

Hvordan stiller nordmenn seg til bærekraft og grønn omstilling?

Før koronakrisen mente flertallet i befolkningen at myndighetene er nødt til å innføre strengere reguleringer for å tvinge folk og bedrifter til å leve mer bærekraftig.

Og selv midt under krisen mener halvparten at myndighetene bør innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene på samme måte som de har gjort for å stoppe spredningen av Covid-19, eller aksepterer at myndighetene gjør dette.

Grønn omstart etter koronakrisen?

Spørsmålet var tema på Klimafrokost* 7. mai der Opinion bisto med innsikt om befolkningens perspektiver. Presentasjon og opptak av webinaret finnes her

I media blir det ofte fremstilt som at befolkningen er polarisert i spørsmål om klima og bærekraft, men i virkeligheten er man stort sett enige. Opinion sin nye undersøkelse om forbruker og bærekraft viser at kun 3 % mener at klimaendringene ikke er reelle.

Sammen med de 2 % som ikke bryr seg er dette en liten andel sammenlignet med mer enn 9 av 10 som mener klimaendringene er reelle. Halvparten mener enten at det er klimakrise eller at det haster å gjøre noe med klimaendringene nå.

FN har mål om å stanse klimaendringene innen 2030. Jo nærmere det året vi kommer, og jo flere konsekvenser vi kjenner og ser i nærmiljøet, jo flere vil sannsynligvis føle på det akutte behovet ved å gjøre noe med klimaendringene.

Hvordan mener folk at vi skal klare å stoppe klimaendringene og få en bærekraftig utvikling fremover? Flertallet er enige om at alle må gjøre sitt. Verken teknologi, enkeltmennesker, myndigheter eller næringsliv skal løse utfordringene alene. Det er en felles oppgave der folk forventer at alle bidrar til løsningen.

*Klimafrokost er arrangert av Norsk klimastiftelse med støtte fra Kavlifondet. 

Vil du vite mer om hva du og din virksomhet kan gjøre for å hjelpe forbrukerne å ta flere bærekraftige valg? Bestill rapporten ‘Forbrukere og bærekraft 2020’ her.

For mer informasjon ta kontakt med:

Mia Charlotte Harboe på 936 79 343 eller mia@opinion.no

Sunneva KilstiSunneva Kilsti (pressekontakt) på 982 60 852 eller sunneva@opinion.no

Vi lanserer ny rapport: Forbrukere og bærekraft

Av Sunneva Kilsti og Mia Harboe

Opinions undersøkelse om Forbruker og bærekraft er klar til lansering! Vi presenterer undersøkelsen i et gratis webinar 30. april, men det er mulig å kjøpe rapporten allerede nå.

For 25 000 kroner får du en solid innføring i forbrukernes forhold til bærekraft, hvordan de forholder seg til dette i eget forbruk og hvordan du og din virksomhet kan spille på lag med forbrukerne for en mer bærekraftig utvikling. Klikk her om du ønsker å bestille!

Rapporten tar for seg det beryktede gapet mellom forbrukernes holdninger og handlinger, og viser hvilke barrierer som gjør det vanskelig for folk flest å ta mer bærekraftige valg. Vi beskriver hvordan ulike grupper oppfatter sin egen livsstil i dag og hvilke ønsker og ambisjoner de har for endring.

Følger FNs bærekraftsmål

Et økende antall virksomheter i alle sektorer følger FNs bærekraftsmål. Dette er verdens felles arbeidsplan for en bærekraftig utvikling, og vår undersøkelse viser at 8 av 10 norske forbrukere ønsker å bidra til en slik utvikling. Frem til i dag har bærekraft og tiltak hos aktørene vært mer preget av top down enn bottom up. Nå skjer det en endring, noe som er avgjørende for å få forbrukerne med på laget. De trenger hjelp og tilrettelegging for at hverdagens mange små og store valg skal gå i en mer bærekraftig retning, og de savner tydelige bærekraftige alternativer.

Allergiske mot grønnvasking

Undersøkelsen går i dybden på kategorier som mat og drikke, transport og forbruksvarer. Vi belyser trender som norskprodusert og plantebasert mat, fossilfri mobilitet, brukthandel, gjenbruk og reparasjon. Vi ser også på forbrukernes forhold til natur, miljø og klima og hvordan dette påvirker ønsker om å bidra til en bærekraftig utvikling.

Rapporten peker på muligheter og hva virksomheter kan gjøre mer av. Selv om forbrukerne er allergiske mot grønnvasking, respekterer de oppriktige forsøk.  Så lenge bedrifter og andre er ærlige og transparente, er det lov å ta ett skritt om gangen.

For å lære mer om forbrukernes forhold til bærekraft og dine muligheter til å nå dem med bærekraftige produkter og tjenester, meld deg på vårt frokost-webinar her og bestill rapporten her.

Sunneva KilstiTa gjerne kontakt med sunneva@opinion.no dersom du ønsker å diskutere konkrete problemstillinger med oss.  

Bestill rapport her!

Bærekraft illustrasjon

SÅNN BLIR NORGE BÆREKRAFTIG

Av Mia Harboe og Sunneva Kilsti

Visste du at 4 av 10 nordmenn over 18 år har endret spisevaner eller reisevaner for å bidra til en bærekraftig utvikling, eller har planer om å gjøre det? Det tilsvarer 1 682 281 nordmenn.

For selskaper og aktører som jobber med bærekraft, gjennom utvikling av strategi, tjenester eller produkter, utgjør dette et stort markedspotensial – et potensiale vi mener vil øke i tiden som kommer.

Undersøkelsen datamaterialet kommer fra er første del av et større innsiktsarbeid, som vil være skreddersydd for kunder som ønsker å ta beslutninger i spørsmål rundt bærekraft.

Foto: Pexels

Vi i Opinion har vært nysgjerrige på hvordan nordmenn reagerer på bærekraftdebattene som er reist de siste årene. Vi vet at dagligvarekjedene melder om at salget av vegetarprodukter har økt (1), at melkekonsumet har gått ned (2), men samtidig at nordmenn fortsatt velger klimabelastede flyreiser både innenlands og utenlands (3). Så hvordan står det egentlig til med endringsviljen vår?

I en fersk undersøkelse fra november i år oppgir 28 % at de har endret reisevanene sine og 32 % at de har endret spisevaner, begge deler for å bidra til en bærekraftig utvikling. I tillegg er det 10 % som oppgir at de har planer om å gjøre det samme. I året som har introdusert ord som flyskam og kjøttskam er dette en utvikling som flere har ventet på.

Et annet spørsmål vi stilte er hvorvidt folk har gjort andre tiltak (enn endrede reise- eller spisevaner) for å bidra til en bærekraftig utvikling. Her var andelen enda større, 45 %, som oppgir at de allerede har gjort tiltak. Av tiltakene som er gjennomført nevnes blant annet reduksjon i forbruk, kildesortering, reduksjon av plast og mindre kasting av mat.

1 207 619 nordmenn har planer om en mer bærekraftig livsstil  

Tallet er basert på andelen som sier at de har planer om å endre reisevaner, spisevaner og/eller gjøre andre tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling.

La oss se på hvilket potensial disse menneskene representerer. Tenk deg at alle de 1 207 619 personene som planlegger å gjøre tiltak tar ett av følgende grep:  

  • Dersom alle drar på én mindre flyreise (tur/retur) i året tilsvarer det i overkant av 664 tusen tonn CO2-ekvivalenter lavere utslipp per år (4)
  • Hvis hver person som ønsker å gjøre en endring halverer mengden mat de kaster tilsvarer det en reduksjon på 71,2 tusen tonn CO2-ekvivalenter i utslipp per år (5)

Dette er kun to av mange eksempler som viser hvordan individuelle endringer påvirker det totale bildet.

Selvfølgelig er det ikke alle som gjør de endringene de ønsker å gjøre. Gjennomføring av planlagt tiltak kan påvirkes av indre eller ytre faktorer – for eksempel kan pris eller tilgjengelige alternativer påvirke gjennomføringsevnen hos forbruker.

Myndigheter, næringsliv og andre samfunnsaktører ønsker også å bidra til en bærekraftig utvikling. Her har de en gylden anledning til å hjelpe forbrukere som ikke får det til gjennom å begrense barrierene for å realisere planlagte endringer og få flest mulig til å gjennomføre positive endringer.

De som krever mer omfattende tiltak

Til nå har vi skrevet om de som har gjort eller planlegger å gjøre endringer for å bidra til en bærekraftig utvikling, men hva med de som ikke ønsker å gjøre noen tiltak? Samlet sett er det rundt 2 av 10 nordmenn over 18 år som oppgir at de verken har eller kommer til å gjøre tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling. Menn og personer over 40 år er overrepresentert i denne gruppen. 

Dersom vi som samfunn ønsker at alle skal bidra til en utvikling som også fremtidige generasjoner kan nyte godt av, må vi også få disse 20 prosentene til å bli med på bærekraftdugnaden. Vi tror i stor grad at myndighetene må komme på banen for å både lokke og piske skeptikerne i riktig retning.

Men vet egentlig nordmenn hva bærekraftig utvikling er?

Bærekraftig utvikling er et begrep som defineres av FN som «en utvikling som tilfredsstiller dagens behov, uten å ødelegge muligheter for fremtidige generasjoner. Bærekraftig utvikling er et globalt begrep som er basert på solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag.»(6) Og ja, over 90 % av befolkningen oppgir at de helt eller delvis vet at bærekraftig utvikling handler om akkurat dette.

Samlet sett ser vi at nordmenn flest har kunnskap om hva bærekraftig utvikling er, men i mindre grad gjør endringer for å bidra til dette. Gapet mellom kunnskap, holdninger og handlinger er interessant og Opinion kommer til å dykke videre ned i dette temaet fram mot våren 2020. I prosjektet skal vi i tillegg til å kartlegge status, drivere og barrierer, også bore dypt i hva som faktisk må skje for at vi skal være villige til å gjøre de endringene som er nødvendig for å oppnå et bærekraftig samfunn. Resultatet vil bli vår første syndikerte bærekraftrapport!

For mer informasjon om rapporten kan du klikke her!

Dersom du allerede nå har lyst til å forhåndsbestille rapporten:

Bestill rapporten her!

Kilder:

Utregning av antall nordmenn er basert på befolkningstall 18 år og oppover fra SSB, hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar

Vekst i det globale markedet for markedsanalyse

ESOMAR (www.esomar.org, som er vår internasjonale bransjeorganisasjon, publiserte nylig sin årlige bransjerapport, Global Market Research 2017. Rapporten utarbeides i samarbeid med revisjonsselskapet BDO, og presenteres på den årlige ESOMAR-kongressen, som gikk av stabelen i Amsterdam i slutten av september. Vår adm. dir John Lauring Pedersen er norsk ESOMAR-representant og mangeårig medlem. – Selv om jeg i år gikk glipp av selve kongressen, som ofte gir deg litt mer uformell informasjon om hva som skjer ”bak tallene”, så ser jeg alltid med spenning fram til denne rapporten, sier han.

 

Årets rapport viser forsiktig vekst i bransjen i 2016 – den globale omsetningen er opp 2,3% sammenlignet med 2015. Den sterkeste veksten finner vi et stykke fra vår hjemlige andedam – omsetningen i Afrika vokste med 22,7%, mens APAC (Asia/Stillehavsregionen) hadde en vekst på 7,8%. Veksten i Europa var den svakeste av alle regioner, med beskjedne 1,6%. Blant landene som vokste sterkest i Europa i 2016 finner vi mange tidligere østblokk-stater, med Russland på topp (21,2% vekst).

 

Det norske markedet vokste med enda mer moderate 0,6%, men dette er korrigert for inflasjon og ikke minst for valuta-svingninger, og den norske kronen var i store deler av 2016 svak sammenlignet mot euro, som er utgangspunktet for rapporten. – Dette forklarer hvorfor Virke rapporterer sterkere tall for det norske markedet i 2016 enn ESOMAR som noen sikkert har lest i bransjebladet Analysen, sier John Lauring Pedersen, som også er leder for Virkes bransjeorganisasjon for markedsanalyse.

 

ESOMAR rapporterer også tall på utvikling av metode – her er det særlig interessant å merke seg at online-undersøkelser nå nesten står for halvparten av omsetningen i bransjen (44%), en dobling de siste fem årene. Vi kan også se at online communities, som Opinion satser hardt på, nå utgjør 6% av den globale omsetningen av markedsanalyse. – Tilsvarende tall for det norske markedet er godt under 1%, så her henger for en sjelden gangs skyld ikke Norge med når det gjelder å være tidlige ute med nye metoder, sier John. Endelig kan vi notere at valgåret 2016 var et viktig år for meningsmålinger og undersøkelser relatert til politikk: hele 7% av den globale omsetningen var innenfor dette området.

 

Det er også interessant å se at de store, globale aktørene (Nielsen, Kantar, IPSOS m.fl) får sin markedsandel redusert fra 2015 til 2016. Nedgangen er riktignok veldig liten, et fattig prosentpoeng, men det foregår samtidig omfattende oppkjøp og konsolideringer fra disse aktørene, så det er overraskende at trenden ikke er den motsatte.

 

Rapporten er å få lastet ned for medlemmer på www.esomar.org – for ikke-medlemmer koster den 250 Euro. Ved siden av utfyllende og detaljert statistikk inneholder den også mange interessante artikler, bl.a. om markedsanalysens historie, i et år hvor ESOMAR markerer sitt 70-årsjubileum. Men det er en annen historie…

Analysebransjen bestod eksamen!

Gårsdagens valg er allerede historie, og kommentatorene fråtser i dag i analyser og oppsummeringer – hvem kan slå seg på brystet, hvem må gå, hvordan blir politikken i den nye fireårsperioden, og hva var årsakene til at valget gikk som det gikk?

 

For oss som meningsmålere og markedsanalytikere var det særlig samsvaret mellom målingene og valgresultatet som var interessant, og vi kan konstatere at samsvaret mellom gjennomsnittet av de landsrepresentative målingene i september og valgresultatet var meget godt – med andre ord, vi som bransje har bestått eksamen. I en tid hvor mange har vært kritiske til meningsmålingers evne til å treffe, har denne valgkampen vært tankevekker – ikke bare er avviket mellom gjennomsnittet av målingene og valgresultatet godt innenfor feilmarginene, men målingene har også evnet å fange opp de viktigste trendene ved valget – Arbeiderpartiets fall, Senterpartiets og SVs fremgang og småpartienes kamp mot sperregrensen.

 

Dette kjennes ekstra betryggende i år, etter at bransjen har vært utsatt for kritiske spørsmål i kjølvannet av valg i Storbritannia og USA de siste par årene. Nå skal det sies at kritikken særlig i forbindelse med det amerikanske presidentvalget har blitt kraftig nyansert etter hvert som forskjellen mellom meningsmålinger og prognoser er tydeliggjort, og i erkjennelsen over at mange meningsmålinger jo faktisk fanget opp det faktum at Hillary Clinton fikk langt flere stemmer enn Donald Trump på landsbasis – problemet var at det i en del vippestater var så jevnt at det ikke var mulig å fange opp vinneren (i et politisk system hvor vinneren i delstaten tar alle valgmennene).

 

Det er også verdt å merke seg at bransjen i forkant av dette valget har gjort noe så sjeldent som å samarbeide om informasjon om hvordan meningsmålinger rent faktisk skal brukes (og ikke misbrukes), i form an en felles landingsside og med deltakelse i Arendalsuken. Tydelig angivelse av hvem som har gjennomført, når det er gjennomført, hva slags tallmessig grunnlag som ligger til grunn for undersøkelsen, og angivelse av statistiske feilmarginer er helt avgjørende for å kunne vurdere målingenes troverdighet. Det oppleves som om mediene i noe større grad har tatt dette innover seg i forbindelse med årets valg, noe som er positivt.

 

Opinion gjør langt færre politiske meningsmålinger enn (mange av) våre konkurrenter, vi forsøker ofte heller å finne andre vinklinger, kvalitativt eller kvantitativt, til å forstå politiske bevegelser. En slik inngang for å forstå årets valgresultat finner vi i vår månedlige Consumer Confidence Index, som måler nordmenns forventninger til landets og egen økonomi i tiden som kommer. Her kan vi tydelig se av våre tall at optimismen kom tilbake til kongeriket senhøsten 2016, og vi mener dette har bidratt til å gjøre det vanskelig for Arbeiderpartiet å få aksept for beskrivelsen av et land i krise, som trenger ny styring, og ditto lett for Erna Solberg å avfeie dette bildet som feilaktig.

 

Det blir nye fire år med Erna Solberg og Siv Jensen – og nye fire år med meningsmålinger. Vi gleder oss.

 

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer