fbpx

Psyken vår etter 500 dager

Det er i dag 500 dager siden Norge stengte ned. En av fire nordmenn opplever nå livssituasjonen og hverdagen som psykisk belastende som følge av pandemien. 

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 79.000 nordmenn om hvordan de vurderer sin psykiske helse og livssituasjon etter koronautbruddet. 

I juli oppgir en av fire nordmenn (26 %) at de opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende som følge av endringer i hverdagsrutiner knyttet til konsekvenser av koronautbruddet. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng fra juni.

– Vi har nå gjennomlevd 500 dager med pandemi. Det positive er at andelen som i juli opplever hverdagen som psykisk belastende, er på sitt laveste nivå på nesten 10 måneder, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at det likevel er 4 prosentpoeng flere i juli i år, enn i juli i fjor, som opplever hverdagen som psykisk belastende. I samtlige måneder i år, har andelen vært høyere sammenlignet med samme måneder i fjor.

Familiestress

Norsk koronamonitor har også spurt over 16.000 barnefamilier om de opplever økt konfliktnivå, stress eller negativ stemning i familien i disse dager.

I overkant av hver fjerde familie sier ja til dette nå i juli (27 %). Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra juni.

– Ferietid i en pandemi er ikke alltid helt enkelt og korona skal også være med på ferien, sier Clausen.

Mindre ensomhet, men mer enn i fjor

I juli sier nærmere seks av ti nordmenn (57 %) at de savner mer kontakt med andre mennesker. Dette er 5 prosentpoeng lavere enn i juni, og laveste nivå siden oktober i fjor. Likevel er det hele 19 prosentpoeng høyere enn i juli i fjor.

Tre av ti nordmenn (29 %) sier i juli at de føler seg ensomme for tiden som følge av pandemien. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn i juni. Også dette er laveste nivå siden oktober i fjor. Sammenlignet med juli i fjor er det likevel 9 prosentpoeng flere som er ensomme.

Opinion har publisert over 230 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Samarbeid med skolen i koronaperioden

Det store flertallet av foreldre er fornøyde med samarbeidet med skolen i perioden som skolen har vært stengt.

Det viser en undersøkelse Opinion har gjennomført for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Undersøkelsen er gjennomført blant foreldre med barn t.o.m. første trinnet på videregående.

Totalt oppgir syv av ti foreldre at de har hatt kontakt med skolen, direkte eller via barnet, i perioden skolene har vært stengt.

Kontakten øker jo yngre barna er. Blant foreldre med barn på 1. til 4 trinn i grunnskolen oppgir 83 prosent at de har hatt kontakt med skolen direkte eller via barnet, hvorav 73 prosent har hatt direktekontakt.

En klar overvekt av foreldrene er fornøyde med samarbeidet med skolen. Totalt oppgir 72 prosent av foreldrene at de er fornøyde med samarbeidet med skolen i koronaperioden, 10 prosent er misfornøyde, mens resterende 18 prosent svarer verken eller.

Det er foreldrene til de yngste skolebarna på 1.-4. trinn som i størst grad er fornøyd med samarbeidet med skolen i perioden som skolen har vært stengt. 79 prosent av disse foreldrene er fornøyde, 8 prosent er misfornøyde, mens 13 prosent sier verken eller.

Undersøkelsen er gjennomført på web i perioden 16.-20. april i et landsrepresentativt utvalg på 1021 foreldre med barn i skolen t.o.m. første trinn på videregående skole.

Slik påvirkes Norge av koronakrisen

Helt siden Norge stengte ned har Norsk koronamonitor fra Opinion kontinuerlig målt hvordan koronakrisen påvirker nordmenns adferd, holdningen, tillit og effekter av utbruddet.

Norsk koronamonitor har intervjuet over 18.000 nordmenn om hvordan koronasituasjonen preger Norge. Opinion publiserer fortløpende resultater om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn.

Den siste uken sa for eksempel mange at de ikke vil sende barn tilbake til barnehage og skole når de åpner opp igjen. Kun seks av ti foreldre med barnehagebarn sier at de vil sende barna tilbake til barnehagen nå. Foreldre er mer klar for å sende barna tilbake på skolen.

Samtidig så vi at tilliten til helsevesenet øker. Tre av fire nordmenn har nå tillit til at de vil få god behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset. Tilliten har økte jevnt og trutt helt siden Norge stengte ned og har aldri vært høyere.

De snart seks ukene som har gått siden Norge stengte ned har også satt preg på nordmenns fysiske form. Nesten tre av ti nordmenn oppgir nå at de har fått dårligere form etter koronautbruddet. Blant de under 30 år gjelder det snart halvparten.

Med en måned igjen til 17. mai antar nå to av tre nordmenn at de i all hovedsak kommer til å feire nasjonaldagen i egen bolig. Et solid flertall tror også at begrensningene på 17. maifeiringen har effekt på å begrense smitte.

Opinion har publisert over 35 artikler om ulike tema. Nye artikler kommer løpende på Norsk koronamonitor.

Inviterer til samarbeid

Opinion har inngått samarbeidsavtaler og partnerskap med flere ledende offentlige og private virksomheter og organisasjoner, herunder også forskningsmiljøer, som bidrar inn med spørsmål og problemstillinger til Norsk koronamonitor og bruker resultatene aktivt. Vi vil gjerne invitere flere til samarbeid.

Befolkningspanel

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel for undersøkelser rundt koronasituasjonen med cirka 7 500 panelister. Befolkningspanelet er egnet for både kvantitative og kvalitative studier (herunder ad hoc-studier, webundersøkelser, digitale fokusgrupper).

Trenger du mer kunnskap om konsekvensene av korona i Norge? Ta kontakt med:

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no 

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

John Lauring PedersenJohn L. Pedersen på 917 33 359 eller john@opinion.no

Sjokkeffekten: Hva har vi lært om å skape atferdsendringer?

Hva skal til for å endre folks atferd? Hvilke erfaringer og innsikter kan vi ta med oss fra koronakrisen så langt? Dersom du er opptatt av å forstå, påvirke eller skape endringer i nordmenns holdninger og atferd, er det allerede mye å lære for den som leter. Her er seks innsikter vi har tatt med oss så langt, blant annet gjennom å følge nordmenn tett i vår løpende Koronamonitor.

Vi nordmenn er svært tilpasningsdyktige. Aldri har vi opplevd større endringer i hverdagen enn vi har siden 12. mars. Det har gått raskt, og for de fleste overraskende greit. 6 av 10 jobbet plutselig hjemmefra (8 av 10 i Oslo!). Plutselig har så mange som 4 av 10 deltatt på sosial samling med venner eller kolleger via videomøte, noe som var ukjent for noen uker siden. 4 av 10 mener samfunnet vil endres permanent etter koronakrisen, 6 av 10 mener vi vil bli permanent mer digitale. Disse er bare noen av de mange endringene vi dokumenterer i Opinions Koronamonitor. Men det er ikke de store tingene som er endret. Det er de mange små, hverdagslige. Vi har ikke blitt invadert. Økonomien har ikke kollapset (foreløpig). De fleste er trygge og friske. Det norske samfunnet, kulturen og menneskene er fortsatt til å kjenne igjen. Det som derimot er snudd på hodet, er hverdagens mange små menneskelige interaksjoner og store deler av vår tids- og pengebruk. Vi lever i det forskerne ville kalt et naturlig eksperiment: en testlab for nye erfaringer som forbrukere og samfunnsborgere.

Nettopp dette gjør koronakrisen spesielt interessant for oss som er opptatt av å forstå folks atferd som forbrukere og samfunnsborgere. Noen endringer er frivillige, andre ikke, i dette som forhåpentligvs blir en midlertidig unntakstilstand. Kan vi allikevel lære noe generelt om hva som skal til for at folk endrer atferd, enten det handler om å få dem til å prøve et nytt produkt eller endre sin stemme ved valg? Hva kan vi ta med videre også etter koronakrisen? Her er seks ting i tilfeldig rekkefølge. Noen bekrefter det du allerede visste godt fra før, andre gir deg kanskje nye tanker og idéer.

1. Vi er pragmatiske, ikke dogmatiske.

Nordmenn er tilpasningsdyktige og pragmatiske. Vi har vært nødt til det gjennom hele vår historie i tett samspill med natur, skiftende skydekke, okkupasjonsmakter og, i senere år, mer eller mindre tilfeldig rikdom og et omskiftelig globalt maktspill. Endring kan vi. Folk i andre land opplever også de samme endringer i hverdagen som vi gjør i dag, oftest som resultat av tvang og forbud fra myndighetene. Våre endringer har derimot i større grad vært frivillige, basert på gjensidig tillit mellom folk og myndigheter. Uavhengighet er viktig for oss nordmenn. Vi er ikke spesielt lydige og liker ikke å bli fortalt hva vi bør gjøre. Norske myndigheters mangel på dogmatisk skråsikkerhet er en avgjørende grunn til at dette har fungert så godt. Vi har ikke bare forstått og akseptert, men faktisk også gjennomført, dramatiske endringer i livene våre. Våre ledere og deres ekspertrådgivere fremstår med rasjonell fornuft, gir rom for nyanser og usikkerhet og skaper tillit ved å innrømme at de ikke har alle svarene. Altså det motsatte av hva de fleste som prøver å påvirke folks holdninger og atferd vanligvis gjør.

Gi rom for nyanser og tvil. Vær transparent og ærlig, involvér folk i hva du tenker og hvorfor du ber om en endring. Folk flest tror ikke på at du har fasiten, men vet at det har de ikke selv heller. Slik skapes tilliten som kreves for at folk skal bli med på endringene du ønsker. Spill gjerne på emosjonelle strenger i kommunikasjonen, men i bunn bør endringer motiveres gjennom praktiske og rasjonelle forhold, fremfor rigid ideologi, autoritet, skråsikkerhet eller absolutter.

2. Skremme fungerer best hjemme.

Det er mye skumlere å forestille seg at det er en bitteliten sjanse for at det akkurat nå ligger et monster under senga på ditt eget soverom enn at det ganske sikkert ligger et under naboens i morgen. Frykt kan skape endring, men bare når det treffer oss hjemme. Hvem skulle trodd at vi over natta ville slutte å klemme, klappe, tafse og kysse hverandre? Frykten for smitte og nærkontakt med fremmede vil bli sittende lenge i oss, både av hensyn til oss selv og andre. Det blir lenge til kjente og ukjente vil klemme hverandre på Skavlan-manér igjen. (Forsåvidt helt greit for de av oss som blir beklemt (!) av dette klemmetyranniet.) Nye sosiale omgangsformer er bare ett av mange små, men store endringer vi er «skremt» til å gjøre. Så hvorfor endrer vi ikke også atferd når vi for eksempel får servert skrekkvisjoner for konsekvensene av global oppvarming? Ganske enkelt fordi det ikke angår eller påvirker oss direkte, her og nå. Et virus som beveger seg usynlig blant oss og risikerer å gjøre oss syke, her og nå, er lang mer akutt og konkret. Slik utløses endring. Da hjelper det lite å rasjonelt argumentere for at konsekvensene av klimaendringer er større på lang sikt enn virusets konsekvenser på kort sikt. Vi er ikke rasjonelle.

Frykt og skremsel kan være en god strategi for å skape atferdsendring. Men kun når det er knyttet til en konkret konsekvens eller trussel for akkurat meg, mine og oss, her og nå. Vi bryr oss mer om det nære enn det fjerne, mer om det konkrete enn det abstrakte.

3. Ytelse må kompenseres med nytelse.

Det er forskjell på holdning og handling. 80% av befolkningen sier de er villig til å endre atferd og livsstil for for å bidra til bedre miljø og bærekraft. Men kun 45% vil gjøre det hvis det samtidig medfører økonomiske eller praktiske ulemper. Det viser vår ferske trendrapport Consumer Stories 2020-2022. Vi nordmenn har blitt godt vant med årene og velger det bekvemme fremfor alt. Tro ikke at vi ofrer frihet, komfort, hyttekos og utepils uten å kompensere. Vi kan godt yte, men ikke uten å nyte. Folk holder seg hjemme, men kompenserer med å unne seg litt bedre mat, litt dyrere vin og litt slappere regler for barnas skjermtid. Vi «ofrer» restaurantbesøk, ferieturer, konserter, brylluper og bursdagsfeiringer men kun fordi vi kan beholde hverdagsnytelsen. Butikkene er åpne, vi kan møtes i grupper på fem og hyttefolket får endelig lov til å nyte duften av laftet tømmer, svette votter og chablis på boks. Pillen må sukres. Selv i dagens pandemi er vi ikke villig til å erstatte komfort med askese i Den Gode Saks og Det Store Fellesskaps tjeneste. Dette er tross alt ikke 1940, og tyskerne står ikke på døra (dessverre, vil nok store deler av reiselivsnæringen i dag mene). Folk blir med på dugnaden, men alt med måte.

Om du vil oppnå en endring som reduserer folks komfort, bekvemmelighet eller frihet, må det samtidig være tydelig for dem hvordan ulempen kan kompenseres med andre fordeler. Eller i verste fall: at ubehaget kun er kortvarig slik at man er villig til å ta en for laget. De færreste er villig til å endre atferd av ren plikt eller idealisme dersom det medfører ulemper.

4. Gulrot fungerer bedre enn pisk

De daglig oppdaterte tallene på antall smittede og sykehusinnlagte under koronakrisen har vært alvorlige, men faktisk også motiverende for å få folk med på endringer som griper langt inn i hverdagen vår. Vi har (heldigvis) kunnet følge smittens tilbaketog fra dag til dag i perioden etter at de dramatiske tiltakene ble satt ut i livet. Sammenhengen mellom tiltak og resultat ble veldig tydelig for oss alle, og gav dermed endringene (og myndighetene bak) legitimitet. Det ble målbart og dermed motiverende for fortsatt innsats. Mekanismen kalles ofte «gamification» eller spillifisering: bruk av belønninger, oppnåelse av konkrete og målbare resultater, gi en følelse av progresjon. Det finnes mengder av atferdsforskning som peker i samme retning: positive eksempler, konkrete resultater og belønninger er mer effektivt enn trusler for å skape endring. I hvert fall dersom man vil at endringen skal skje frivillig, vare over tid og være til inspirasjon for andre. Vi ser det samme i klimaspørsmålet: hele 3 av 4 nordmenn mener positive eksempler på hva som faktisk fungerer, virker mer motiverende enn skremmebilder. Det viser vår Consumer Stories 2020 trendrapport.

Sørg for å dokumentere og dele veien mot målet slik at alle som er med på endringen ser at det gir resultater og at man er på rett vei. Bruk belønninger og insentiver for å stimulere og bekrefte ønsket atferd. Vær åpen og transparent med alle viktige resultater og måltall, slik at det skaper en følelse av man er i samme båt. Bryt det ned til noe som er målbart på kort sikt, altså mål og tall man faktisk har mulighet til å påvirke i nær fremtid, fremfor slike der resultatene først blir synlig om mange år.

5. Sosialt press skaper motpress.

«Bli med i dugnaden.» «Ta vare på fellesskapet.» «Det handler ikke om deg, men om å beskytte de svake og utsatte i samfunnet.» Slikt positivt sosialt press har vi alle kjent på, og (stort sett) respondert positivt på de siste ukene. En vennlig, men noe mer formanende tone ligger under det sosiale presset om å laste ned FHI´s smittesporingsapp. Det har heller ikke vært mangel på negativt sosialt press i form av moralisering og shaming, riktignok ofte med gode intensjoner: Joggere, hyttefolk og festsugen russ har alle fått oppleve pekefingeren fra naboer og indignasjonen i både sosiale og mindre sosiale medier. Spørsmålet er om slikt sosialt press i lengden fungerer som en god strategi for å skape ønsket atferdsendring i det brede lag av folket. Det gjør det antagelig kun opp til et visst punkt, fordi det lett bikker over til moralisme. Noe som igjen trigger motstand drevet frem av mange nordmenns anti-autoritære uavhengighetstrang. Beskyldninger om dobbeltmoral og formynderholdninger vil raskt dukke opp, mange med god grunn. Vi får strekk i laget, og dermed aksept hos mange for å ikke bli med på endringer. Heller ikke de som er til beste for fellesskapet. For hvem definerer hva som er best for alle, på vegne av oss alle?

Vær forsiktig med bruk av sosialt press for å skape endring, selv av den gode og vennlige nudge-typen. Du kan fort miste kontrollen. Mange av dine mest ivrige støttespillere i en slik strategi kan oppleves som moralister, ofte med rette. Det kan slå tilbake og skape mer splittelse enn fellesskap og dermed i verste fall virke mot sin hensikt. Sosialt press er viktig og effektivt, men i moderat og subtil form fremfor som formaninger Ideelt sett bør det sosiale presset vokse frem av seg selv, over tid, slik at folk selv oppdager at menneskene rundt dem er i ferd med å endre atferd eller holdninger. Da blir man gjerne med selv også.

6. Handling skaper holdning, ikke motsatt.

Røykeloven og høye tobakksavgifter har antagelig gjort mer for å redusere tobakksskader enn mange års holdningskampanjer som forteller at røyking er ukult og usunt. Dette punktet er faglig kontroversielt og mange vil sikkert være uenig med meg. Det er lov. Også jeg forstår at det ikke finnes en fasit på om holdning skaper handling eller omvendt. Men den tradisjonelle oppfatningen innen kommunikasjon er at man må påvirke folks holdninger for å endre deres handlinger (atferd). En forutsetning de fleste tradisjonelle holdnings- og reklamekampanjer er bygget på. Men ofte er det motsatte mer effektivt. En undersøkelse viste at folk som installerte solceller på huset sitt av økonomiske motiver, i etterkant ble mer miljøbevisste fordi det faktum at de til forskjell fra naboene hadde solceller endret måten de så på seg selv. Mange Teslakjøpere valgte bilen av andre hensyn enn miljø, men blir mer miljøbevisste fordi de eier Tesla. Mange som var nærmest prinsippielle motstandere av videomøter har plutselig blitt forkjempere. Folk som mente at håndhilsing var avgjørende for mellommenneskelige relasjoner har funnet at det ikke var så viktig allikevel. Ikke fordi de endret holdning, men fordi de endret atferd. Og deretter tilpasset holdningen til atferden.

Du må ikke gå veien om holdningsendring for å endre atferd. Atferd endres ofte mer effektivt ved bruk av insentiver (pris, belønninger) eller til og med lover og forbud. Spør bare Dagfinn Høybråten, røykelovens far. Forutsetningen er allmenn aksept for rasjonalet bak endringen du forsøker å stimulere (se forøvrig punktet «Vi er pragmatiske, ikke dogmatiske» om hvordan skape slik aksept).

Jeg håper disse tankene var til inspirasjon. Hør gjerne fra deg om du er uenig eller har noe å tilføye. Spesielt dersom vi kan hjelpe deg med hvordan du kan ta i bruk disse innsiktene i dine egne strategier. Kanskje det mest interessante vi har lært om atferdsendring så langt i år, er hvor stort potensialet er. Store og nærmest dramatiske endringer i hverdagsliv og atferd er mulig, om enn bare for en kort periode. Men ved smart bruk av de fem innsiktene du har fått her kan du også skape varige endringer. Det er mulig fordi nordmenn er tilpasningsdyktige. Er du også? Det blir du nok nødt til å være i en tøff post-korona økonomisk virkelighet. Da er det godt å vite at vi kan når vi vil. Og når vi må.

av Ole Petter Nyhaug, partner og kreativ leder i Opinion.

Ta kontakt på olepetter@opinion.no for å snakke om hvordan du konkret kan benytte vår innsikt i dine prosjekter eller for å bestille foredrag eller workshops.

.

Korona-effekten: 7 varige endringer i norsk forbrukeratferd?

Mønstre og erfaringer fra tidligere økonomiske kriser i Norge kan fortelle mye om hvordan forbrukeratferd vil endres fremover. Ingen vet hvor lenge dagens unntakstilstand vil vare. Noe lignende har vi aldri opplevd. Men på et tidspunkt nærmer vi oss en normalsituasjon igjen. Koronaepidemien skaper store endringer i folks atferd, livsstil, arbeids- og handlevaner. Hvilke blir varige og hvilke er sannsynligvis midlertidige? Kanskje kan vi bidra til litt orden og overblikk i en forrvirrende tid? (Forresten: Sjekk også resultatene fra dagsferske meningsmålinger i vår kontinuerlig oppdaterte Koronamonitor. )

Her er syv endringer som gjør seg gjeldende i økonomiske kriser sammen med våre tanker om hva de betyr i dagens situasjon. Med alle forbehold om at dersom krisen varer lenge kan våre spådommer bli gjort til skamme. Vi vurderer endringenes varighet som kort (kun mens krisen står på), middels (6-18 måneder etter krisen) eller lang (ett til flere år).

1. Fra ut(e)agering til cocooning (kort til middels varighet)

Vi har hatt gode tider lenge. Markedet for reiser, arrangementer, servering og utespisning har vært sterkt. Den amerikanske trendforskeren Faith Popcorn introduserte i 1981 begrepet cocooning som beskrivelse på folks reaksjon på krise og utrygghet. Man søker hjemmets lune favn og prioriterer kos og de nære ting. Man skaper seg et trygt skall rundt seg og sine. Tidligere kriser har gitt oppsving for interiør og oppussing og alt som gir ekstra kos hjemme. Mat og drikke. Hjemmeunderholdning. Slikt er vi nordmenn allerede gode på. Men så snart folk føler seg trygge igjen vil det bli stort behov for å lette på trykket, feire, spise og feste med venner og være sosiale sammen igjen. Mange vil bevisst velge å støtte lokale restauranter, utesteder, overnattingssteder, konsertarenaer og kulturarrangementer for å hjelpe dem på beina igjen.

2. Fra nysgjerrig til trygghetssøkende (middels varighet)

Vi har sett det i tidligere økonomiske kriser: Forbrukerne blir mindre villig til å prøve nye produkter, ta risiko, oppsøke nye opplevelser eller endre vaner (frivillig). På samfunnsnivå kan krisen utløse nødvendig innovasjon og omstilling. Men på individnivå er tiden fremover neppe ideell for å introdusere heftige innovasjoner rettet mot forbrukerne. Unntaket er løsninger som direkte adresserer den situasjonen vi står oppe i, som for eksempel digitale løsninger som bidrar til at vi kan leve og jobbe så normalt som mulig. Det kan bli gode tider fremover for kjente og kjære merkevarer med lang tradisjon. Merkevarer som «alltid har vært der» og som kan gi oss trygghet og forankring i en omskiftelig tid. Solo og Kvikk-Lunsj i påsken høres helt rett ut nå.

3. Fra idealisme til materialisme (middels varighet)

Tabloid sagt: I gode tider bryr vi oss om verden. I utrygge og truende tider prioriterer vi våre nærmeste og de nære ting. Fokus dreies mot å sikre økonomisk (og helsemessig) trygghet for egen familie og nærmiljø. Man blir mer opptatt av å sikre eiendeler, økonomiske midler og komfort. Det blir viktigere med nasjonale fremfor globale perspektiver. Vi vil antagelig oppleve en periode med mer avmålt oppslutning om saker som klima og miljø, åpne grenser og globalisering inntil folk igjen kjenner økonomisk og helsemessig trygghet for seg og sine. Men når tryggheten etter hvert kommer tilbake, økonomisk og helsemessig, blir det igjen en tid for å kjenne på det globale fellesskapet og det felles ansvaret for å ta vare på folk og miljø.

4. Fra analog til digital atferd (lang varighet)

Nordmenn er digitalt avanserte men det er fortsatt mange som ikke har tatt i bruk alle mulighetene som finnes. I disse dager får nye brukergrupper prøvd seg på å handle dagligvarer på nett, møtes i videokonferanser og følge kurs, treningstimer eller konserter på web. De tekniske løsningene for slikt er langt enklere og mer tilgjengelig i dag enn for bare få år siden. Mange får i disse dager en aha-opplevelse med potensiale til varig endret atferd, spesielt dersom dagens unntakstilstand varer lenge nok til at nye vaner rekker å etableres. Ikke overraskende ser vi også en solid økning i bruk av kjente og kjære digitale tjenester som gaming, strømming og netthandel. Vi tror dagens økning i digital atferd i samfunnet, inkludert adopsjon av nye tjenester hos nye brukergrupper, vil sette spor både i privat- og jobbsammenheng.

5. Fra globalt til lokalt fellesskap (lang varighet)

Coronakrisen minner oss om at vi er en del av en glokal verden, for å bruke et litt cheesy begrep. Globale hendelser får raskt konkrete lokale effekter. Hele verden er i samme båt, men samtidig ikke. Responsen på og konsekvensen av krisen har vært ulik fra land til land. Mistenksomhet mot potensielle smittebærere fra andre land fører til stengte grenser. For mange vil krisen fungere som påminnelse om viktigheten av lokal beredskap, nasjonal selvberging, lokalt næringsliv og ikke minst følelsen av fellesskap og solidaritet med dem man har rundt seg. Vi tror vi kan stå overfor en periode med økt støtte til det lokale og nasjonale, enten det er butikker, merkevarer, produkter eller opplevelser. I beste fall også en forsterket følelse av fellesskap. For reiselivet kan det bety at flere nordmenn velger Norge som reisemål fremover, mens for landbruket kan det bety økt preferanse for norske produsenter.

6. Fra tillit til skepsis – eller motsatt? (lang varighet)

De siste årene har folks tillit til eksperter og autoriteter blitt gradvis svekket. Grunnene er flere, men mange stoler helst på seg selv og på kilder som støtter ens eget verdensbilde. Både kunnskap og sannhet har i større grad blitt individualisert. Polarisering dyrkes i medier og sosiale medier. Men akkurat nå samler vi oss likevel om myndighetene og ekspertene, til tross for (eller nettopp fordi) de innrømmer at de mangler en fasit. Opinions egen Koronamonitor viser at de fleste i befolkningen har tillit til myndighetenes råd og vurderinger. Betyr det at vi kommer til å stole mer eller mindre på myndigheter og eksperter fremover? Svaret avhenger av om rådene viser seg å være riktige. Men sannsynligvis vil usikkerheten og variasjonen i rådene som gis neppe styrke tilliten mellom ekspertene og «folket» på sikt. Det blir igjen klart for folk at det ofte ikke finnes en entydig fasit i store, komplekse spørsmål. Dermed må man selv være kritisk og velge hvem man skal tro på…på godt og vondt.

7. Fra forbruk til sparing (usikker varighet)

De som mister, eller frykter å miste, jobb og inntekt vil naturligvis bruke mindre penger på forbruk. Mange nordmenn er høyt belånt og erfarer i disse dager viktigheten av å ha en økonomisk buffer mot usikre tider. Mange unge har aldri opplevd økonomiske nedgangstider og kan i verste fall få en brutal innføring i økonomiske realiteter. Sparing, forsikringer, prisforhandlingstjenester og tjenester som gir kontroll og oversikt over økonomien vil ha gode muligheter fremover. Kunder vil bli mindre lojale, unngå å binde seg og søke mer fleksibilitet for å sikre manøvreringsrom i tilfelle nye kriser. Men hvordan skal de spare? Mange amatører og nybegynnere innen fond og investeringer vil være skeptiske til risikoen etter den brå og dramatiske børsnedturen vi har opplevd. Da er bolig og eiendom, som alltid, et nærliggende alternativ for de fleste. Eller rett og slett gode gammeldagse kontanter i banken. Riktignok er denne endringen vanskelig å spå fordi utfallet avhenger så sterkt av hvor lang og dyp den økonomiske nedgangen blir.

Så der har du våre tanker så langt. Vi prøver å skape litt orden og overblikk i denne forvirrende tiden. Meeeeen….hva vet vel vi? Og hva mener du? Usikkerheten er stor og akkurat nå får vi alle bare gjøre vårt for å bidra til at krisen varer kortest mulig. Og de som kan: Bruke penger så snart vi slipper ut av huset slik at flest mulig kommer seg i jobb igjen.

Av Ole Petter Nyhaug.

For spørsmål om våre trendanalyser, trendrapporter eller for å diskutere hva dette betyr for deg: Ta kontakt med Ole Petter Nyhaug på olepetter@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen