Kunder Arkiver - Opinion

Slik opplever dagens unge å være pårørende

15/05/202315/05/2023

Opinion har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført en nasjonal pårørendeundersøkelse for å bidra til mer kunnskap om hvordan unge pårørende lever sine liv, opplever sin situasjon og hvilke behov de har.

I Norge finnes det rundt 800 000 pårørende i alle aldre som gjør en stor innsats for sine nærmeste. Totalt har Opinion gjennomført tre kartlegginger av pårørendes livssituasjon for Helsedirektoratet, i perioden 2020 til 2022. Denne undersøkelsen skiller seg fra de tidligere ved å ha fokus på unge pårørende i alderen 16-25 år.

Om undersøkelsen

Formålet var å undersøke hvordan unge pårørende håndterer og balanserer sin rolle i spagat mellom ansvar og frihet, mellom forpliktelse til familien og utvikling av selvstendighet. Vi kartla hvilket omsorgsansvar unge pårørende har og hvordan de opplever sin rolle, hvordan pårørenderollen påvirker livskvalitet og psykisk helse og hvilke tiltak som kan bidra til at unge pårørende kan leve gode liv, oppleve livskvalitet og forebygge utenforskap.

Undersøkelsen omfattet to spørreundersøkelser blant unge i alderen 16-25 år: en blant unge pårørende og en blant ungdomsbefolkningen. I tillegg ble det gjennomført 42 dybdeintervjuer og en workshop i digital historiefortelling, der unge pårørende produserte filmer om sin egen historie. Innsikten er samlet i en omfattende rapport som presenterer og diskuterer funnene, samt peker mot behov og tiltak som kan bedre situasjonen til denne gruppen.

Stress og dårlig samvittighet

Noen av hovedfunnene i rapporten viser at de største negative konsekvensene av at en nær person er syk, er de sosiale, som å la være å ta med venner hjem, droppe fester og ferieturer og gjøre mindre skolearbeid enn man ønsker. Det er også en betydelig andel som opplever stress og dårlig samvittighet.

Rapporten viser også at unge pårørende vurderer sin psykiske helse som nokså mye dårligere enn ungdom generelt, og vurderer sjansene sine til å få et godt og lykkelig liv som dårligere enn ungdom flest.

Mestring og verdifull livserfaring

Funnene viser samtidig at det å være ung pårørende og bidra med omsorg og ta ansvar i situasjonen kan være en mestringsstrategi i seg selv. Potensielle positive konsekvenser er blant annet at de får en erfaring de vokser på gjennom å oppleve økt selvstendighet og egenverdi, større forståelse for andre og at de kjenner at til tross for påkjenninger så kan de mestre og lære av situasjonen.

Veien videre

I disse dager er vi i gang med oppstart for nok en pårørendekartlegging. Her skal vi blant annet ha fokus på pårørende til eldre hjemmeboende, også pårørende til personer med innvandrerbakgrunn.

Takk for oppdraget og takk til sentrale bidragsytere

Opinion er glade for å ha kunnet bidra til økt kunnskap om unge pårørende. Vi håper rapporten vil bidra til en positiv endring for denne viktige gruppen.

Vi ønsker å takke Helsedirektoratet, bruker- og pårørendeorganisasjoner og fag- og ressurspersoner på feltet for et nært og godt samarbeid i prosjektet.

I tillegg retter vi en stor takk til dyktige Simon Strömberg og Kristoffer Limi Pahle som bidro med fasilitering, produksjon og utforming av den digitale historiefortellingen.

Og til slutt uttrykker vi en stor takk, ikke minst, til alle de unge som har bidratt ved å svare på undersøkelsen, delta i dybdeintervju og dele sin historie på film. Det har vært sterke møter vi er takknemlige for å ha fått ta del i og som har bidratt til verdifull innsikt!

Lenke til undersøkelsen blant unge pårørende

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022

Lenke til de tidligere rappporter

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2021

Nasjonal pårørendeundersøkelse 2020

Ønsker du å vite mer om undersøkelsen?

Ansvarlig for prosjektet var Sara Thorvik Andersson (i permisjon), og med seg på teamet hadde hun Lene Dieserud og Alexandra Palm.

Ta gjerne kontakt med Lene for mer informasjon eller en prat rundt andre problemstillinger.

Kundecase: Slik hjalp vi Olavsdagene med å bygge en kom. strategi

22/09/2020

Tenk at du hver sommer arrangerer et stort arrangement som nesten bare byens befolkning kjenner til og deltar på.

Tenk deg videre at dette arrangementet har en historisk ramme, at temaet er vikingtid, noe svært mange nordmenn er interessert i og opptatt av. Hva gjør du for å få grunnlag til å utforme en kommunikasjonsstrategi som skal ofte arrangementet ut i lyset slik at mange flere kan glede seg over det? Du engasjerer Opinion.

Det var i alle fall det Sarpsborg kommune valgte å gjøre. Og arrangementet det dreide seg om var selvsagt Olavsdagene, en fantastisk festival som strekker seg over mange dager, og som har elementer i seg for absolutt alle og enhver.

Opinions oppgave ble som det står i prosjektbeskrivelsen «å finne ut hvordan Sarpsborg og Olavsdagene oppfattes på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, Sarpsborgs potensial som arrangør av Olavsdagene, samt innsikt i hvordan dagens arrangement oppleves».

Vi startet med et folkemøte der vi tillegg til en åpen invitasjon hadde invitert bestemte grupper vi ønsket å bringe i tale. En mørk desemberkveld i 2019 samlet litt over 30 dedikerte og interesserte deltagere. Det ble i sannhet en festforestilling av de sjeldne. Gjennom fire gruppe- og diskusjonsoppgaver fikk vi demonstrert et engasjement vi aldre har opplevd make til!

Det ga oss et solid grunnlag for en landsomfattende spørreundersøkelse som ga oss krystallklare svar og som pekte ut tydelige retninger for det fremtidige arbeidet med Olavsdagene.

Kompetansen og verktøyene Opinion har tilbudt har vært helt avgjørende for oss i arbeidet med å finne veien videre for Olavsdagene. De har kjørt prosesser og undersøkelser som vi aldri kunne utført på egenhånd. Resultatene og analysen tar vi nå med oss videre som grunnlag og som måleinstrument for utviklingen.
Guro Elise Berg, prosjektleder

Opinion med rapport om Matnasjonen Norge til Regjeringen

18/03/202002/03/2020

Hvordan gjøre Norge til en matnasjon innen 2030? Eller er vi det allerede? En helt ny trendrapport skal sette tonen under åpningskonferansen på den store matmessen SMAK 2020 på Norges Varemesse den 3.Mars. Målet er å avdekke hvilke trender og drivkrefter som vil prege utviklingen av Norge som matnasjon inn i det neste tiåret og hvilke muligheter som finnes.

Oppdragsgiverne er et samarbeid mellom NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og SMAK 2020. Rapporten er utarbeidet av trendanalyseteamet i Opinion.

Rapporten presenteres av Ole Pette Nyhaug og overrekkes til landbruks- og matminister Olaug Bollestad under åpningskonferansen. I tillegg vil alle som melder seg på konferansen få et eksemplar av rapportens executive summary.

Bidra til regjeringens visjon

-Vi håper statsrådene vil ta med seg denne rapporten som en viktig del av det videre arbeidet med regjeringens visjon om å etablere «Matnasjonen Norge 2030», sier prosjektleder Torill Engelberg i SMAK 2020.

Ole Petter Nyhaug er partner og kreativ leder i Opinion. Han forteller at Matnasjonen Norge er kjent for natur, kvalitet, renhet, gode og trygge råvarer og kokker i verdensklasse:

-Vi kommer til å svare på om dette fortsatt vil appellere like sterkt til gjester og forbrukere fremover. Kun 1 av 4 nordmenn mener Norge er en matnasjon i dag. Hva skal til for å løfte oss overfor både norske og utenlandske gjester i fremtiden? Dette er hva rapporten handler om.

-Blant spørsmålene rapporten svarer på er hva som skal til for å kalles en matnasjon, hvilke makrotrender og gjestetrender som vil forme fremtidens mat og serveringsnæring, og hvilke scenarier som best beskriver fremtidens matnasjon i 2030.

Trendbildet fremover

Styringsgruppen har jobbet med å stille de gode spørsmålene. Nå kan snart arbeidet begynne i samarbeid med Regjeringen for å danne et realistisk bilde av hva som faktisk kan og vil skje de neste ti årene.

-Målet er å bli klokere på hvordan Matnasjonen Norge kan utvikle de produktene og opplevelsene folk vil ha i 2030, sier Nyhaug.

Slik hjalp vi Atomic med å forstå toppturentusiaster i 7 land

10/01/202009/12/2019

Av Ola Gaute Aas Askheim

Hvordan i all verden gjennomfører du en merkestyrkeundersøkelse for et skimerke blant toppturentusiaster i sju ulike nasjonale markeder? Det var utfordringen Amer Sports ga oss på vegne av Atomic.

Trodde du at nordmenn er født med ski på bena og at alle nordmenn går og står på ski? Sannheten er at bare rundt en av fem har ski på bena i løpet av en vintersesong.

Det er omtrent samme andel i Sverige, men i Mellom-Europa er andelen på noen få prosent av befolkningen, og av disse er det igjen bare noen få som driver med topptur eller går på ski utenfor løypenettet.

Med andre ord: En skikkelig jakt på den berømt nåla i den like berømte høystakken!

Noe representativt utvalg var det derfor bare å glemme. Her måtte vi legge vitenskapsteori og tradisjonelle metoder for utvalgstrekking til side, og konsentrere oss om å få inn et så stort antall personer i målgruppen som mulig.

Ved hjelp av en snedig sosiale-medier-strategi klarte vi å gjennomføre over 5000 intervjuer fordelt på sju land i løpet av noen hektiske ettervinteruker!

At prosjektet ble vellykket er ingen overdrivelse, og glade og stolte kunne vi levere ferdig rapport til oppdragsgiver i begynnelsen av juni.

Fredrik Mandt som er Brand Marketing Manager for Atomic Europa sier: «Opinion fikk en skikkelig utfordring av oss med tanke på å nå en veldig definert målgruppe med et begrenset budsjett. På svært kort tid fikk vi data og analyser i alle de sju markedene. Spesielt morsomt å følge denne prosessen som delaktig kunde i et prosjekt som definitivt ikke var A4.»

Om du lurer på noe mer rundt dette prosjektet er det bare å ta kontakt med Ola Gaute her!

Vi hjalp FINN.no med å forstå holdninger rundt gjenbruk og bruktkjøp

28/10/201925/10/2019

Gjenbruk og bærekraft er tidens melodi, og velstandsveksten er i ferd med å bite oss i halen.

I økende grad er nordmenn bevisste på betydningen av å redusere sitt eget forbruk, og for å kartlegge akkurat hvor langt utviklingen er kommet når det gjelder holdninger og adferd, ble vi kontaktet av FINN.no.

FINN torget er med sin digitale markedsplass en av samfunnsaktørene som gjør det enkelt for Ola og Kari å både selge og kjøpe brukte ting.

Vi gjennomførte derfor en stor landsdekkende undersøkelse i befolkningen over 18 år med 1000 intervjuer. Utvalget var landsrepresentativt, og utgjorde dermed et Norge i miniatyr. Undersøkelsen ble gjennomført på ettervinteren i 2019.

Forhold vi spurte om var for eksempel hvor stor del av egen klesgarderobe men mente var overflødig, og hvor mange som har ubrukte klær i skapet, men også andel som har handlet i bruktbutikker, og hva vi gjør med klær vi ikke lenger bruker.

Store variasjoner i befolkningen

Vi ønsket også å forstå hvilke holdninger nordmenn har til det å kjøpe til lavest mulig pris kontra at klærne skal vare lenge, samt hva vi oppfatter som store utfordringer fremover sier kommunikasjonssjef Kristine Eia Kirkholm i FINN.no

Undersøkelsen avslørte store variasjoner i befolkningen på tvers av særlig alder og kjønn, og hjalp FINN Torget til bedre å forstå motiver og drivkrefter, samt hvilken rolle FINN torget kan ta for i enda større grad å spille på parti med fremtiden og de brede lagene i befolkningen.

Kommunikasjonsrådgiver Adéle Cappelen Blystad i FINN.no sier: «Innsikten vi fikk fra denne rapporten har vært meget nyttig, og viktig for oss å ha med i arbeidet vi gjør for å heve statusen til brukt. Blant annet har innsikten blitt benyttet i årets Bruktmarkedsrapport – som er en årlig rapport FINN gir ut ift. smartere forbruk, gjenbruk og bruktmarkedets status i Norge. I tillegg har vi benyttet rapporten i forbindelse med paneldebatter under Arendalsuka.»

Om du eller din bedrift er interessert i å vite mer om metoden som er brukt eller ønsker en prat om hva vi kan gjøre for dere – ta kontakt med seniorrådgiver Ola Gaute A. Askheim her.

Hvordan sikre at innsikt gir verdien man ønsker seg?

28/10/201917/10/2019

Av Mia Harboe

Det er mye snakk om å forstå forbrukerne, brukerdrevet innovasjon og beslutninger basert på data og innsikt.

Mange bedrifter, organisasjoner og myndighetsorganer ønsker derfor å tallfeste målgruppen ved hjelp av spørreundersøkelser, forstå forbrukere gjennom dybdeintervjuer eller med andre metoder samle data og innsikt om eksisterende og potensielle kunder eller brukere.

Innsikten samles gjerne i en rapport der egenskaper ved målgruppen er beskrevet gjennom adferd, holdninger og behov – men hvordan bruker man egentlig denne informasjonen for å ta gode beslutninger i bedriften?

Innsikt skaper ikke verdi før man benytter seg av den

Innsikt er det man henter ut av informasjonen som er samlet inn. Det er innsikt du kan benytte til å skape endringer, forbedringer og nye løsninger.

I dagens informasjonssamfunn har bedrifter aldri hatt bedre muligheter til å ta beslutninger støttet av innsikt om forbrukere, leverandører og andre interessenter.

Men, selv om man investerer i innsikt er det ikke gitt at man får benyttet denne så godt som man gjerne kunne ønsket.

Det kan være flere grunner til at rapporten havner «i skuffen» – fysisk eller digitalt. Høyt tempo, endringer i prioriteringer eller nøkkelpersoner som slutter eller blir borte fra virksomheten.

Årsaken vi oftest ser er imidlertid at man ikke har vært bevisst nok i hva innsikten skal benyttes til.

Viktig å forstå det bakenforliggende behovet for innsikt før innsiktsarbeidet

Et godt utgangspunkt for å sikre at innsikten gir den verdien man ønsker seg (og dermed avkastning på investeringen) er å evaluere det underliggende behovet for innsikt før man går i gang med innsiktsarbeidet.

Som et minimum bør man ha en klar tanke om hva slags informasjon man ønsker seg og hvordan det er tenkt at det skal brukes videre.

Avhengig av målet med innsiktsarbeidet vil innsikten kunne benyttes på ulike måter. Hvis bedriften har mål om å utvikle et nytt produkt eller nye tjenester vil innsikt bidra til et utgangspunkt for idémyldring, base for konseptutvikling, samt innblikk i attraktiviteten til produktet/tjenesten man utvikler.

Skal undersøkelsene derimot gi svar på hvor man ligger an i markedet blir innsikten en måleparameter som sier noe om status for bedriften.

For at innsikt som måleparameter skal være nyttig er det nødvendig å gjennomføre jevnlige målinger slik at bedriften kan sammenligne resultatene.

Noen generelle eksempler for å tydeliggjøre de ulike målene og deres innsiktsbehov:

Bedrift A skal utarbeide ny strategi og nye målsetninger for de kommende årene. De ønsker mål på kjennskap, holdninger og assosiasjoner til deres merkevarer. Bedriften trenger bistand til undersøkelse av status i dag samt monitorering av eventuelle endringer blant forbrukerne over tid. Den første undersøkelsen benyttes som utgangspunkt for målet, deretter brukes monitoreringen som kontinuerlig oppfølging av måleparameteren.
Bedrift B skal begynne utviklingen av nytt produkt. For å kunne utvikle en tjeneste som møter forbrukernes behov ønsker de en bedre forståelse av hvilke behov forbrukerne har og holdningene deres til produktkategorien. Basert på innsikt fra online fokusgrupper utarbeides tre ulike arketyper («personas») som bidrar til forståelse for ulike kundegrupper. Disse arketypene gir grunnlaget for utarbeidelse av produktkonsepter. Videre vil konsept og produktskisser presenteres for et utvalg forbrukere for å evaluere idéenes attraktivitet i markedet. Innsikten bidrar til at bedriften bruker ressurser på riktig idé – og ikke unødvendige ressurser på produkter og konsepter som ikke vil fungere blant forbrukerne.

Bedrifter vil alltid ha behov for innsikt uavhengig av utgangspunktet de har og utfordringene de står ovenfor. Før man gjennomfører innsiktsprosesser bør man tenke gjennom følgende:

Hvilket behov har vi for innsikt i bedriften?
Hvilken informasjon har vi om forbrukerne våre i dag, og hvilke spørsmål står vi igjen med?
Hva ønsker vi at innsikten skal kunne brukes til?

For et innblikk i hvordan noen av våre kunder benytter innsikt kan du lese et utvalg kundecaser her.

Hvis du ønsker å høre mer om hvordan Opinion kan hjelpe deg og din bedrift med innsikt og innsiktsprosesser er det bare å ta kontakt med Dag Andersen eller din kontaktperson.