fbpx

Ingen tror på friskmelding av næringslivet

Få tror den økonomiske situasjonen i Norge blir bedre. Omtrent ingen tror næringslivet kommer tilbake til normalt aktivitetsnivå i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 62.500 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret. De er også spurt om troen på næringslivet, om permitterte får jobbene sine tilbake og bekymring for egen økonomi.

Regjeringen la i dag frem en ny krisepakke for å hjelpe bedrifter gjennom koronakrisen. Den nye pakken har en antatt prislapp på 6,1 milliarder kroner og kommer i tillegg til tidligere tiltak.

Kun én av ti optimister

Så langt i september tror kun en av ti nordmenn (10 %) at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 30 prosent tror den blir dårligere, mens 60 prosent tror den vil forbli uendret.

– Stadig flere forventer en uendret situasjon for norsk økonomi. I den grad man forventer endring tror flere på en forverring enn en forbedring, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som tror at den økonomiske situasjonen i Norge blir bedre, har falt med 21 prosentpoeng siden juni, men økt med 2 prosentpoeng siden august.

Situasjonen i dag er likevel langt mindre dramatisk enn i mars. Da antok hele 81 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge ville bli dårligere.

Friskmelder ikke næringslivet i år

Kun 6 prosent tror nå at næringslivet kommer tilbake til normalt aktivitetsnivå i år. Nærmere ni av ti sier nei (86 %). Resten vet ikke. Tallene for september er det laveste som er målt når det gjelder troen på normalisering i år.

– Forsvinnende få tror næringslivet friskmeldes i år. I tillegg er nordmenn veldig delt i troen på om permitterte får jobbene sine tilbake, sier Clausen.

Tre av ti nordmenn (30 %) tror at de som er blitt permittert eller har mistet jobben på grunn av koronasituasjonen, kommer tilbake til sine jobber. Litt flere (38 %) sier nei, mens 32 prosent vet ikke.
Andelen som sier nei til dette, er nå 8 prosentpoeng høyere enn i august og 15 prosentpoeng høyere enn i juli.
En av fire personlig bekymret

I september oppgir 23 prosent at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av koronaepidemien. Et flertall på seks av ti (60 %) er ikke bekymret, mens 17 prosent svarer verken eller.

– Til tross for at mange er bekymret for egen økonomi, ligger september på det laveste nivået under pandemien, bortsett fra i juli, sier Clausen.

Opinion har publisert over 120 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Pandemien er psykisk belastende

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 32.000 nordmenn om hvordan de vurderer sin psykiske helse og livssituasjon etter koronautbruddet. 

Sliter på de unge

Så langt i september oppgir 24 prosent at de opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende som følge av endringer i hverdagsrutiner knyttet til konsekvenser av koronautbruddet. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng fra toppen i mars, men samtidig en oppgang på 2 prosentpoeng fra bunnen i juli.

– Gjennom hele pandemien er det den yngre delen av befolkningen som i størst grad opplever hverdagen som psykisk belastende. Unntaket var sommerferien, men nå begynner de igjen å toppe statistikken, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun tror spesielt de yngre hadde godt av sommeren. Påkjenningen av koronapandemien har vært tøff for mange unge, som både mister sosial kontakt, fysisk aktivitet, føler usikkerhet rundt jobb og karriere og opplever at de beste årene av sine liv blir skadelidende.

En ny studie fra Johns Hopkins universitetet i USA, som CNN omtalte i helgen, viser også at stress og depresjoner øker med koronasituasjonen.

Mange følger seg ensomme

23 prosent av befolkningen oppgir i september at de føler seg ensomme for tiden som følge av koronaepidemien. Ensomheten var på sitt høyeste i mai (27 %) og lavest i juli (20 %), men har vist en svak økning etter sommeren. 

I alle aldersgrupper er det mange som føler seg ensomme, men aller mest de yngre. Omtrent hver tredje person under 30 år føler seg ensom som følge av koronasituasjonen. 

Sluttet å gå ut av huset

Hver tiende nordmann sier i september at de i all hovedsak har sluttet med å gå ut av huset, som følge av koronaepidemien. Selv i sommermånedene var dette tilfelle.

– Det sier seg selv at det er en påkjenning å isoleres over lang tid. Og ser vi koronaperioden under ett, er det de yngste som i størst grad ikke går ut av huset, sier Clausen.

Blant de under 30 år oppga 11 prosent sist uke at de hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset. Gjennomsnittet for hele koronaperioden er 20 prosent for denne aldersgruppen, noe som er klart høyere enn for andre aldersgrupper.

Norsk koronamonitor viser også at mange nordmenn har unnlatt eller utsatt å oppsøke helsetjenester som følge av koronaepidemien, herunder fastlege og psykolog. I september oppgir 28 prosent dette, som er omtrent som gjennomsnittet for hele koronaperioden (31 %).

Opinion har publisert 120 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Folk dropper flyreiser i Norge ut året

Nesten to av tre nordmenn sier nei til at de kommer til å fly innenlands i Norge før utgangen av året 2020. Kun 17 prosent sier de vil fly i Norge i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 1.331 nordmenn om de kommer til å fly innenlands i Norge før utgangen av året 2020. I tillegg er 8.422 nordmenn spurt om de kommer til å reise til utlandet før utgangen av året 2020.

Kun en av seks nordmenn sier at de kommer til å fly innenlands i år (17 %). 64 prosent sier nei, mens 19 prosent svarer vet ikke.

– Flybransjen er satt på bakken når det gjelder utenlandsreiser, men disse tallene viser at også flyreiser innenlands snarere blir unntaket enn det normale for folk flest fremover, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Menn planlegger å fly innenlands i større grad enn kvinner (20 % mot 15 %). Befolkningen i Nord-Norge forventer i størst grad å fly (28 %). Sannsynligheten for å fly er større jo yngre man er, hvor hver fjerde under 30 år forventer å fly i Norge i løpet av året (25 %).

Undersøkelsen indikerer også få arbeidsreiser, gitt at kun en av fem som er i arbeid forventer å ta innenlands flyreiser før utgangen av året (20 %).

Nora Clausen antar disse tallene langt i fra er lystig lesning for en kriserammet flybransje, samt at flere signaler i det siste nok gjør at mange tenker seg om en gang til før de setter seg på flyet til steder med lokale utbrudd. 

Statsministeren sa i forrige uke at det kan bli aktuelt å fraråde reiser til spesielt smitteutsatte områder i Norge, og i dag uttalte Helsedirektoratet at det ikke er usannsynlig at Oslo blir blant de rødeste byene i hele Europa dersom utviklingen fortsetter som nå.

Dropper utlandet

Kun 8 prosent kommer til å reise til utlandet før utgangen av året 2020. Et klart flertall på 84 prosent sier i september nei til dette. 8 prosent vet ikke ennå.

– De fleste skrinlegger både jobb- og feriereiser til utlandet ut året. Dette skjedde strengt tatt allerede før Norge farget nesten hele Europa rødt, sier Clausen.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tilbake på hjemmekontor

Antall nordmenn på hjemmekontor øker på ny. Mange må igjen møte hverandre digitalt, men langt i fra alle synes det er effektivt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 21.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden. I tillegg er nordmenn spurt om bruk av digitale møter og deres oppfatning av dette.

Nå oppgir en av tre arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (33 %).

–  Vi går inn i høsten med økt smittetrykk og som et rødt koronaland. Det betyr at hjemmekontor igjen er i ferd med å bli det normale for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Statsministeren advarte nordmenn nylig om at det kan bli aktuelt å skjerpe inn reglene igjen og med tiltak for å få flere til å jobbe hjemmefra og unngå kollektivtransport.

I perioden Norge var nedstengt i mars og april oppga nærmere seks av ti i arbeidsstyrken at de hovedsakelig hadde hjemmekontor. Bruk av hjemmekontor falt deretter frem til august, men øker igjen i september.  

Digitale møter

Koronaåret 2020 ble året hvor mange mer eller mindre frivillig endte opp med en digital møtekultur.

Seks av ti nordmenn har i løpet av koronaperioden deltatt på digitale møter (61 %). Ser man utelukkende på arbeidsstyrken, svarer nærmere åtte av ti som er i arbeid dette (77 %).

Av de som har brukt digitale møter under koronaperioden, mener 37 prosent at digitale møter er mer effektive enn fysiske møter. 33 prosent sier de er mindre effektive, mens 24 prosent mener digitale og fysiske møter er like effektive. Resten vet ikke.

– Koronaviruset presset frem en helt ny digital møtekultur for mange. Men langt i fra alle opplever at dette er mer effektivt. Faktisk er det de yngre i befolkningen som i minst grad synes at digitale møter er en effektiv erstatning for fysiske møter, sier Clausen.

De som er i 40-årene synes i størst grad at digitale møter er mer effektivt, mens de under 30 år mener i størst grad at de er mindre effektive. De i 50-årene oppgir i størst grad at digitale møter er like effektive som fysiske møter.

Geografi har lite å si for i hvilken grad man synes at digitale møter er mer eller mindre effektive sammenlignet med fysiske møter, men det er en klar tendens til at folk i Nord-Norge synes at digitale møter er effektivt.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tilliten til myndighetenes koronahalvår

Det er i dag et halvt år siden myndighetene stengte ned Norge på grunn av korona. Nå oppgir syv av ti at de har tillit til informasjon fra regjeringen. Men tilliten til de økonomiske tiltakene faller.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 61.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra regjeringen. Målingene er gjort kontinuerlig i et halvt år.

Denne uken sier syv av ti nordmenn (69 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 16 prosent har ikke tillit, mens 15 prosent svarer verken eller.

Tilliten var på månedsbasis på sitt høyeste i april (77 %) og på sitt laveste i juni (64 %), og ligger nå omtrent på gjennomsnittet for hele koronaperioden.

– Tilliten til informasjon fra regjeringen har egentlig vært ganske stabil. Den var høyest i starten av pandemien og falt når Norge åpnet opp, men har etter sommeren styrket seg igjen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Lavere tillit til økonomiske tiltak

Kun annenhver nordmann (47 %) har nå tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. 22 prosent er uenig, mens 30 prosent svarer verken eller.

– Regjeringen scorer bedre på informasjon enn økonomiske tiltak. September ligger så langt an til å kunne bli den svakeste måneden under pandemien når det gjelder tilliten til regjeringens økonomiske tiltak, sier Clausen.

Tilliten til regjeringens økonomiske tiltak ligger nå 6 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele koronaperioden.

Norge var dårlig beredt

Etter et halvt år med korona i Norge, svarer nå et flertall på 57 prosent nei til at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. 39 prosent svarer ja, mens 5 prosent vet ikke.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vil ha håndsprit som standard etter korona

Mer enn åtte av ti nordmenn vil at butikker og spisesteder skal fortsette med å tilby håndsprit også etter koronaepidemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 1356 nordmenn om de synes at butikker og spisesteder bør fortsette med å tilby håndsprit også etter koronaepidemien, for å forebygge spredning av for eksempel forkjølelse og sikre god håndhygiene generelt.

Mer enn åtte av ti nordmenn (85 %) sier ja til dette og mener derfor at håndspriten er kommet for å bli. Kun 12 prosent sier nei og 4 prosent vet ikke.

–  Enkelte av de nye vanene vi får under epidemien, ser ut til å kunne bli mer permanente. Håndspriting ved inngangen til butikker og restauranter vil nordmenn fortsette med, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mandag denne uken sa NHO Service og Handel at bransjen ønsker å videreføre smitteverntiltak også når pandemien er over, og tror at kunder setter pris på håndspriten ved inngangen.

Også Helsedirektoratet mener håndspriten er et av mange tiltak som vi bør fortsette med etter koronapandemien for å forbygge spredning av forkjølelsesvirus, omgangssyke og mange andre ting.

Norsk koronamonitors måling gjennomført denne uken bekrefter at nordmenn er enig i dette.

Hele landet støtter håndspriten

I alle landsdeler gir mellom 80 og 90 prosent tilslutning til at håndspriten er kommet for å bli. Flest synes dette i Oslo og i Nord-Norge, men tilbakemeldingen er entydig uansett landsdel.

– I alle aldersgrupper og Norge rundt er det en solid tilslutning til at vi fortsetter med håndspriting også etter pandemien, sier Clausen.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Folk flest flinkere med håndvask og avstand

Nordmenn flest har blitt flinkere til å vaske hender og holde avstand nå når høsten nærmer seg. Men hver femte nordmann er ikke like oppmerksomme på dette som før.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 13.500 nordmenn om de er like oppmerksomme på å vaske hender og holde avstand for tiden, sammenlignet med tidligere i koronaepidemien.

Så langt i september sier tre av fire nordmenn (76 %) at de er like oppmerksomme på å vaske hender og holde avstand for tiden, sammenlignet med tidligere i koronaepidemien. 21 prosent er ikke lengre like oppmerksomme på dette. Resten vet ikke.

– Nordmenn er igjen blitt flinkere på håndvask og å holde avstand etter at sommeren ble tilbakelagt. Likevel glipper det hos en av fem av oss for tiden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I august og september er det i snitt 8 prosentpoeng flere enn i juni og juli som sier at de like oppmerksomme på håndvask og avstand for tiden.

Clausen sier at det generelt fuskes noe mer med hygiene og sosial distansering jo yngre man er. På landsbasis er det i Oslo forbedringspotensialet er størst.

Unngår kontakt med familie og venner

Nå i september sier tre av fire nordmenn at de unngår sosial omgang med nær familie og venner (75 %). Dette er 7 prosentpoeng høyere enn i august. Likevel er dette lavere enn gjennomsnittet for hele pandemien (82 %).

Ser man hele pandemien under ett, så er det de under 30 år og de over 60 år som i minst grad sier at de har unngått sosial omgang med nær familie og venner. For de yngre ser dette ut til å ha endret seg etter sommeren.

– Etter sommeren har de yngre blitt langt mer bevisste. De unngår nå sosial omgang med familie og venner i større grad enn gjennomsnittet for hele befolkningen, sier Clausen.

Totalt er 60.000 nordmenn spurt om dette gjennom pandemien.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ungdommen på klemmetoppen

Nordmenn flest savner mer kontakt med andre mennesker. Den siste uken har tre av ti gitt en klem til noen andre enn de man bor sammen med.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 3.700 nordmenn om de savner mer kontakt med andre mennesker. I tillegg er 1.400 nordmenn spurt om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand.

Et flertall på 54 prosent sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. 38 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

Andelen som savner kontakt med andre mennesker er 16 prosentpoeng høyere nå enn i juli, og 4 prosentpoeng høyere enn i juni.

– En åpenbar konsekvens av pandemien og tiltakene er at vi ikke omgås som før. Det er helsemessig nødvendig, men langt i fra naturlig for oss, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun tror at savnet på menneskelig kontakt var mindre i sommer fordi mange hadde fri og mer sosial omgang, men øker nå som høsten kommer.

Må bare klemme

Tre av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem til noen som de ikke bor sammen med. Flere kvinner enn menn sier dette (34 mot 26 %).

De yngre klemmer aller mest. Mer enn annenhver i alderen 16 til 24 år oppgir dette (56 %), fulgt av de mellom 25 og 30 år (41 %). Dette er langt høyere enn i andre aldersgrupper.

– De yngre er de som i størst grad klemmer og som savner menneskelig kontakt. Halvparten av de unge ga klemmer sist uke, sier Clausen.

I alderen 16 til 24 år oppgir hele to av tre at de savner mer kontakt med andre mennesker.

Nora Clausen sier at denne aldersgruppen langt ifra fremstår uansvarlig, tross klemming. Ingen bekymrer seg mer for å smitte andre enn de yngste, hvor syv av ti er bekymret for dette – og i dobbelt så stor grad som for å bli smittet selv.

Oslo klemmer mest

Ingen klemmer mer enn i Oslo, hvor mer enn hver tredje Osloboer oppgir at de klemte noen utenfor husstanden siste uken (35 prosent).

– Minst klemming fant sted på Vestlandet i uken som gikk. Om dette skyldes smitteutbruddet i Bergen eller annet vites ikke, sier Clausen.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre frykt og mer tillit

Nordmenns bekymring for å bli smittet faller i september. Nordmenn har fått litt mer tillit til hverandre.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 60.000 nordmenn om deres bekymringer for selv å bli koronasmittet, eller at noen i familien blir smittet.

De siste dagene oppgir 39 prosent at de er bekymret for å bli smittet. Dette er på samme nivå som i mars (39 %), men lavere enn rekordmåneden august (42 %), hvor toppen ble nådd i uke 33 hvor hele 46 prosent var bekymret.

– Det har snart gått et halvt år siden Norge stengte ned. Vi er i dag like bekymret for korona som vi var i mars, men passert bekymringstoppen i august, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Unngå å smitte andre

Nå oppgir seks av ti nordmenn (62 %) at de er bekymret for at noen i familien vil bli smittet av koronaviruset. Dette er omtrent som snittet for hele koronaepidemien, men 6 prosentpoeng lavere enn i mars og 2 prosentpoeng lavere enn i august.

De som i størst grad er bekymret for å smitte andre i familien er de mellom 16 og 24 år (70 %), fulgt av de mellom 25 og 30 år (64 %). Dette er et gjennomsnitt for siste to uker.

– De unge er bekymret for koronasituasjonen og spesielt for å smitte andre. De siste ukene med utbrudd på skoler og universitet og grottefester, har også satt sitt preg, sier Clausen.

Mer tillit til hverandre

De siste dagene oppgir 24 prosent av befolkningen at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. Et flertall på 55 prosent svarer nei til dette, mens resten vet ikke.

Nordmenns tillit til hverandre har falt måned for måned fra mai til og med august, og var på sitt laveste i midten av august (uke 33) hvor kun 16 prosent hadde tillit.

– Folk flest har fortsatt ikke tillit til at folk flest unngår smitte. Likevel er trenden at vi nå begynner å stole litt mer på hverandre igjen, sier Clausen.

Tilbake i mai hadde 52 prosent tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fire av ti ønsker å bli koronatestet

Fire av ti nordmenn ønsker å teste seg for smitte av koronaviruset fremover. Ikke alle har tillit til testkapasiteten i sin kommune.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 2.887 nordmenn de ønsker å teste seg for smitte av koronaviruset fremover. I tillegg er det spurt om de allerede har testet seg, samt om de har tillit til testkapasiteten i kommunen sin.

Fire av ti nordmenn (41 %) sier at de ønsker å teste seg for smitte av koronaviruset fremover. 32 prosent sier nei og 27 prosent vet ikke eller er usikre.

Kvinner ønsker å teste seg i noe større grad enn menn (45 % mot 38 %).

– Over dobbelt så mange ønsker å teste seg fremover, sammenlignet med andelen som så langt har testet seg, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Omtrent 750.000 er testet

Norsk koronamonitor viser at 17 prosent av befolkningen over 18 år allerede har testet seg for smitte av koronaviruset. Dette er i tråd med hva FHI oppgir (14 % av hele befolkningen i uke 35), korrigert for alder, tidspunkt og mulige utenlandstester.

Kun 0,44 prosent testet positivt i forrige uke, ifølge FHI.

Ifølge Norsk koronamonitor er andelen nordmenn som har testet seg nesten dobbelt så høy blant de under 50 år, som de over 50 år. Det er i tillegg 10 prosentpoeng flere blant de under 30 år som allerede har testet seg sammenlignet med de over 60 år.

– Ungdommen har fått mye motbør i det siste, men ingen aldergruppe har så langt testet seg mer, eller ønsker i større grad å teste seg fremover, sier Clausen.

Tillit til kommunal testkapasitet

To av tre nordmenn (67 %) sier at de har tillit til at deres kommune har god nok kapasitet til å gi dem en koronatest dersom de ønsker å bli testet. 22 prosent sier nei. Resten vet ikke.

Kvinner har litt mer tillit til dette enn menn (69 % mot 65 %). Tilliten er lavest blant de over 50 år.

Lavest tillit til kommunens testkapasitet finner man i Oslo, hvor 59 prosent sier at de har tillit, 32 prosent sier nei til dette og 9 prosent vet ikke.

– Oslo preges av mer koronasmitte og kommunen har fått kritikk for ikke å ha testkapasiteten på plass. Slik sett er det kanskje som forventet at tillitten til kommunens testkapasitet er lavest i hovedstaden, sier Clausen.

Nesten annenhver i Oslo (45 %) ønsker å koronateste seg fremover.

Opinion har publisert over 110 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 14.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no