fbpx

Føles trygt å dra på shopping og café

Nordmenn flest synes det er trygt å handle og gå på café for tiden. Ni av ti nordmenn vil at butikker og spisesteder skal fortsette med å tilby håndsprit.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt ca. 10.000 nordmenn om de synes at butikker og spisesteder bør fortsette med å tilby håndsprit også etter koronaepidemien, for å forebygge spredning av for eksempel forkjølelse og sikre god håndhygiene generelt.

I oktober sier ni av ti nordmenn (88 %) ja til fortsatt håndspriting i butikker og på spisesteder. Det er flere enn tidligere. En av ti sier nei (10 %), mens resten vet ikke.

–  Selv med gjenåpning og en mer normal hverdag, synes folk flest at det er helt fint å fortsette med noen nye vaner. Litt spritlukt inn i høstmørket passer nordmenn godt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Håndspriten forbygger ikke bare koronasmitte, men også spredning av forkjølelsesvirus, omgangssyke og mye annet. Høst og vinter er høysesong for mange virus.

Trygt å møtes i butikken

Fire av fem nordmenn (82 %) sier i oktober ja til at de føler det er trygt å handle på kjøpesentre for tiden, med tanke på koronasmitte. Omtrent like mange sier det samme om å gå på café og restaurant for tiden (78 %).

– Folk flest fremstår ganske trygge for tiden. Fortsatt lave smittetall i gjenåpningsfasen har nok bidratt til det, sier Clausen.

Tre av fire nordmenn (74 %) synes at serveringssteder har vært flinke til å ivareta smittevern i pandemien. Kun 9 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Ikke for alle

Samtidig sier en av åtte nordmenn (13 %) i oktober at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra september.

– Full åpning av samfunnet gjelder ikke for alle. Det kan være helsemessige grunner for det, men det er nok mer sammensatt, hvor også økonomiske og sosiale grunner spiller inn, sier Clausen.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tror på økonomien, men ikke bonanza

Etter gjenåpningsfasen og en innholdsrik uke med både statsbudsjett og regjeringsskifte, er nordmenn positive til økonomien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 109.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

Så langt i oktober tror 36 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 12 prosent tror den blir dårligere, mens 52 prosent tror den forblir uendret. Andelen som tror økonomien blir bedre, er sammen med juni i år på sitt høyeste nivå.

– Forventningene til økonomien økte etter at Norge åpnet opp. Men folk flest forventer ikke de helt store endringene eller økonomisk bonanza med det første, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Uken som gikk

En begivenhetsrik uke er tilbakelagt med både statsbudsjett, nytt storting og hvor Solberg-regjerningen takket av og en ny Støre-regjering er på plass. Avtroppende regjeringen forventer at privat forbruk neste år skal øke med hele 11 prosent, som er historisk høyt.

I oktober (frem til regjeringsskiftet) sier 58 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra september og høyeste nivå helt siden april i fjor.

– Norge har gjort det bra både helsemessig og økonomisk under pandemien, men helt friskmeldt er vi nok fortsatt ikke, sier Clausen.

Tror staten gjør det bra

41 prosent tror at verdien på det norske Oljefondet vil være høyere om et halvt år, sammenlignet med i dag. 21 prosent tror verdien blir lavere, mens 38 prosent forventer uendret verdi. Andelen som sier høyere, er på sitt høyeste nivå under pandemien.

Rekordlave 28 prosent av befolkningen sier i oktober at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er hele 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien og laveste nivå målt. 

En av fem nordmenn (21 %) oppgir at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for pandemien og er omtrent uendret mange måneder på rad.

– Det er nesten typisk norsk å være mer bekymret for landets økonomi enn personlig økonomi i denne pandemien. Men over tid faller heller bekymringene for førstnevnte mer enn sistnevnte, sier Clausen.

Privat forbruk og sparing

I oktober oppgir 12 prosent at de har et høyere pengeforbruk sammenlignet med en normal uke før pandemien (gjennomsnittet for pandemien er også 12 %), 21 prosent oppgir lavere pengeforbruk (gjennomsnitt 31 %), mens resten oppgir uendret pengeforbruk.

24 prosent sier at sparing i husstanden vil øke det neste halvåret, mens 11 prosent sier reduseres. Resten sier dette forblir uendret eller vet ikke. Dette er omtrent som gjennomsnittet i pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Adjø munnbind

Nordmenns vilje til å bruke munnbind faller kraftig. Rekordfå frykter smitte.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 60.000 nordmenn gjennom pandemien om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

Under halvparten av befolkningen er nå positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (46 %). Dette er en nedgang på hele 14 prosentpoeng fra september og laveste måling siden juli i fjor.

– Åpningsfasen med fallende smittetrend har fått folk flest til å vrake munnbindet. Om restopplaget oppbevares i en skuff, for sikkerhets skyld, kan jo hende, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Støtter mindre munnbind og meterkrav

Kun en av tre nordmenn (36 %) sier i oktober at de som regel bruker munnbind på offentlige steder hvor det er vanskelig å holde en meters avstand. Dette er en nedgang på hele 26 prosentpoeng fra september og laveste nivå målt.

– I motsetning til store deler av verden som holder fast på munnbind, vender nordmenn tilbake til hverdagen som var, selv om det fortsatt ikke er vanskelig å få øye på munnbind i bybildet, sier Clausen.

I uken som gikk oppga syv av ti nordmenn (68 %) at de støtter regjeringens gjenåpning av Norge med fjerning av de fleste smitteverntiltakene. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra uken før.

Rekordlav smittefrykt

Så langt i oktober sier kun en av fire nordmenn (23 %) at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 7 prosentpoeng fra september og er laveste nivå målt i hele pandemien.

39 prosent er bekymret for at noen i familien vil bli smittet. Det er 8 prosentpoeng lavere enn i september og er også klart lavest under pandemien.

Totalt er 140.000 nordmenn spurt om dette helt siden Norge stengte ned i mars i fjor.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Støtter global vaksinering

Nordmenn støtter global vaksinedistribusjonen, samt er usikre på om alle nordmenn bør få en tredje vaksinedose.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i pandemien spurt totalt 30.000 nordmenn om de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. I tillegg er det spurt om alle land bør ha lik tilgang til vaksiner og holdninger til en tredje vaksinedose.

Annenhver nordmann (50 %) sier at de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. En av fire sier nei (26 %), mens like mange svarer vet ikke.

– Det globale aspektet har opptatt nordmenn under hele pandemien. Det gjelder fortsatt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Allerede samme måned som Norge stengte ned i mars i fjor, oppga seks av ti nordmenn (63 %) at de var opptatt av koronasituasjonen i Afrika.

Under 5 prosent i Afrika er så langt fullvaksinert, mens rike land heller har vaksineoverskudd med økt fare for at vaksiner kastes fremover. Det sies ofte at ingen er trygge før alle er trygge i en pandemi og at faren for mutasjoner gjerne øker i uvaksinerte land.

– Det ville vært tragisk dersom vi havner tilbake i pandemi, fordi uvaksinerte land skaper nye mutasjoner, mens vesten kaster utgåtte vaksiner, sier Clausen.

En global pandemi

På spørsmål om alle land bør ha lik tilgang til en vaksine mot koronaviruset, svarer mer enn fire av fem nordmenn ja til dette (82 %). Kun 8 prosent sier nei, resten vet ikke. Tallene nå er omtrent identiske med gjennomsnittet for hele pandemien.

– Folk flest har gjennom hele pandemien ment at vaksiner bør fordeles likt internasjonalt, og vi har egentlig ikke endret mening før og etter vi selv ble vaksinert, sier Clausen.

Denne uken sier tre av fire nordmenn (76 %) at de synes at rike land bør frigi patenter til koronavaksiner, slik at andre land kan produsere vaksiner selv. 10 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

En tredje vaksinedose

På en pressekonferanse denne uken varslet myndighetene at alle over 65 år vil tilbys en tredje vaksinedose, såkalt «oppfriskningsdose».

Denne uken har Norsk koronamonitor spurt 1188 nordmenn om de synes at alle nordmenn bør få tilbud om en tredje vaksinedose.

I underkant av annenhver nordmann sier ja (45 %), 26 prosent sier nei, mens 29 prosent svarer vet ikke.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

De yngre og de eldre etter gjenåpningen

Halve Norge har gitt hverandre en klem. Folk flest tror de yngre har det best, men gjenåpningen er ikke kun en stor fest.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 28.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i husstanden. I tillegg er nordmenn spurt om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Annenhver i befolkningen (48 %) sier at de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Blant de yngre under 30 år sier seks av ti ja (58 %).

– Norge opplever for tiden klemmerekord under pandemien. Men tatt i betraktning at det meste nå er lov, er det kanskje mer oppsiktsvekkende at halve Norge dropper å klemme på hverandre, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Sist uke oppga 21 prosent av befolkningen at de følte seg ensom for tiden som følge av pandemien. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra uken før Norge åpnet opp. De yngre er fortsatt mest ensom, men aldersforskjellene minker.

Folk flest forventer «ungdoms»-fest

I uken etter at Norge åpnet opp sier 55 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 22 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 40 prosent av befolkningen at de tror at de eldre i har det bra for tiden. 30 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Samfunnet tror nå på ny at de yngre for tiden har det best, men fullt så enkelt er det nok ikke. Gjenåpningen er ikke kun en stor fest, sier Clausen.

Hun sier at i pandemiens første fase var oppmerksomheten rettet mot de eldres utfordringer, men i februar kom et trendskifte med mer fokus på de yngre, men nå står vi overfor et mulig nytt trendskifte.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.
Preges fortsatt av pandemi

Under hele koronapandemien har Norsk koronamonitor spurt til sammen 137.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

Denne uken sier 76 prosent bra, 7 prosent dårlig og 17 prosent verken eller. Andelen som sier det går bra, har ikke vært høyere siden august i fjor. Andelen som sier dårlig, er den samme som gjennomsnittet for hele pandemien.

– Selv om Norge er åpnet opp og det bidrar positivt på stemningen, må vi nok regne med at vi preges av pandemi en stund til, sier Clausen.

De som i størst grad sier at de har det dårlig, er de yngre under 30 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for de over 60 år er 3 prosent.

Opinion har publisert 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Kulturlivet etter koronalivet

Fire av ti nordmenn planlegger å delta på kulturtilbud den kommende måneden. Men så langt har gjenåpningen av Norge endret lite på kulturbruken.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i september spurt 3.000 nordmenn om de har deltatt fysisk på kulturtilbud slik som konserter eller teater siste måneden, samt deres planer for kommende måned.

Denne uken sier en av fire nordmenn (24 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med for to uker siden og før gjenåpningen.

38 prosent sier de har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn for to uker siden.

– Så langt har gjenåpningen i liten grad endret kulturlivet og publikum, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tallene indikerer at både kulturlivet og publikum trenger mer tid for å normaliseres, samt at pandemien preger oss selv om landet formelt er åpnet. I tillegg må kulturlivet over natten bygges opp igjen og deler av kulturlivet er også i streik.

– Få har opplevd pandemien tøffere enn de som jobber i kulturlivet. Både kulturlivet og publikum har drømt om en normal hverdag, men det kan fortsatt ta litt tid, sier Clausen.

Digitalt kulturliv døde hen

Gjennom pandemien har Norsk koronamonitor spurt over 26.000 nordmenn om deltagelse på digitale kulturopplevelser og i hvilken grad man betaler for disse.

I september sier kun 8 prosent at de i løpet av den siste måneden har deltatt på en digital kulturopplevelse, for eksempel en live-konsert, standup eller teaterforestilling på internett.

– Digitalt kulturkonsum har vist en fallende trend gjennom hele pandemien og ligger nå på en fjerdedel av hva det var i mai i fjor, sier Clausen.

I mai i fjor oppga en av tre nordmenn at de hadde deltatt på en digital kulturopplevelse (32 %). I mai i år var tallet 11 prosent og har deretter falt ytterligere.

Nora Clausen sier at digitalisering preget mange sektorer under pandemien, men det gjaldt i stadig mindre grad kulturlivet, som nok primært satset på å gjenskape en normalisert hverdag med fysiske og sosiale opplevelser.

Nordmenns villighet til å betale for å delta på digitale kulturopplevelser har i liten grad endret seg under pandemien. En av fire (25 %) sier i september ja til å betale for dette, som kun er 4 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele pandemien.

– Digitale produksjoner er ressurskrevende og erstatter ikke fysiske opplevelser. Alle savner å være sosiale og oppleve noe sammen, men pandemien kan nok prege oss en stund til, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Flertallet dropper utenlandsturer

Tre av ti nordmenn kommer til å reise til utlandet før utgangen av året. Flertallet støtter regjeringens beslutning om å åpne Norge opp, men langt ifra alle.

Norsk koronamonitor fra Opinion har denne uken spurt 1.132 nordmenn om de kommer til å reise til utlandet før utgangen av året 2021.

En av ti nordmenn (29 %) kommer til å reise til utlandet i løpet av året. Dobbelt så mange sier nei (59 %), mens 11 prosent vet ikke. Andelen som planlegger utenlandstur er dobbelt så høy i Oslo (41 %) som i Nord-Norge (18 %), men i alle landsdeler sier flertallet nei.

– Åpningen av Norge og nye reiseråd vil tvilsomt medføre en folkevandring til utlandet, men klart flere i år enn i fjor satser på en utenlandstur, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I fjor på samme tid sa henholdsvis 8 prosent at de kom til å reise til utlandet i løpet av 2020, mens hele 84 prosent sa nei og 8 prosent svarte vet ikke.

Fra og med 1. oktober fjernes UDs globale reiseråd, og ingen land får nytt reiseråd kun på grunn av smittesituasjonen. Dermed er også råd om å unngå reiser som ikke er strengt tatt nødvendig blitt historie inntil videre.

Flertallet støtter åpningen

Norsk koronamonitor har også spurt følgende: «Regjeringen besluttet å åpne Norge 25. september og fjernet da de aller fleste smitteverntiltakene. Støtter du denne beslutningen?». Til dette svarer 59 prosent ja, 28 prosent nei og 13 prosent vet ikke.

Omtrent to av tre menn sier ja (65 %) mot i overkant av halvparten blant kvinner (52 %).

– Åpningen av Norge har støtte i befolkningen, men langt ifra alle er overbevist. Samtidig tyder mer på at skillet mellom før og etter åpning ikke bør overdrives, sier Clausen.

Hun sier at det har vært noen dager med litt «berg og dalbane-målinger» etter at Norge åpnet opp, men på mange områder ser folk heller ut til å vende mer tilbake til hverdagen og adferden slik den var før åpning, noe som krever mer tid for å fastslå.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Julebordtesten på folkefesten

Denne uken sier fire av ti at de kommer til å delta på julebord i år. En av tre sier nei, mens resten vet ikke. Men mye kan forandre seg fremover, for i morgen er det full åpning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har totalt spurt 12.000 nordmenn om de kommer til å delta på julebord i år, samt om de tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen.

Fire av ti nordmenn (40 %) sier denne uken at de kommer til å delta på julebord i år. 36 prosent sier nei til dette, mens 24 prosent svarer vet ikke. 

I fjor på samme tid, svarte henholdsvis kun 18 prosent ja, 53 prosent nei og 29 prosent vet ikke.

– I dag er det akkurat tre måneder til jul, men klokken 16:00 i morgen kan fort endre mange av planene våre fremover, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Adjø meteren

I dag holdt regjeringen med statsministeren i spissen pressekonferansen som varslet at Norge åpner opp i morgen kl. 16:00. Det som formelt kalles en normal hverdag med økt beredskap betyr at de fleste smitteverntiltakene fjernes, herunder meteren.

Statsministeren sa at «selv om hverdagen nå blir som normal for de fleste, er ikke pandemien over», men helseministeren understreket hovedbudskapet ved å si «Velkommen tilbake til hverdagen» og pakket sammen meterstokken sin.

– En viss skepsis til en normal hverdag kan nok bestå selv om det meste nå er lov. Julebordsesongen blir kanskje testen på om folk er klar for den store folkefesten. I tillegg en øvelse i ustø dansetrinn i litt trange og gamle finklær, sier Clausen.

Og snart er det jul igjen

Denne uken sier 18 prosent at de tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Hele 69 prosent tror ikke det, mens 13 prosent svarer vet ikke.

I fjor på samme tid, sa henholdsvis 39 prosent ja til det samme, mens 50 prosent sa nei og 11 prosent svarte vet ikke.

– Utover høsten i fjor sa stadig flere at de forventet en koronapreget jul. Vi får håpe det motsatte skjer i år, at pandemi er tilbakelagt og at oppfølgeren Alene hjemme 2 kun blir på TV, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Føles tryggere å sende barn på skolen

Tre av fire foreldre synes det er trygt å sende barna på skolen. Foreldre flest er fornøyd med læringssituasjonen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i september spurt ca. 1.000 foreldre med skolebarn om de opplever at det er trygt å sende deres barn på skolen for tiden.

Den siste halvannen uken sier tre av fire foreldre (74 %) at de opplever at det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Resten sier nei eller vet ikke. Andelen av foreldre som ikke opplever det som trygt, har vist klart fallende trend igjennom september.

– Stadig mer tyder på at foreldre faller til ro med barnas skolehverdag, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mødre er mer bekymret enn fedre for en koronapreget skolehverdag for barna, men uansett kjønn er foreldre flest ikke bekymret.

Skolehverdagen fungerer

I underkant av 10.000 foreldre er gjennom pandemien spurt om de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. 

Etter skolestart i høst på grønt nivå, oppgir i gjennomsnitt i overkant av fire av fem foreldre (83 %) at de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. Dette er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Selv om enkelte foreldre har vært engstelige for smitteutbrudd på skoler, har fysisk undervisning en klar verdi, sier Clausen.

Åpner plutselig opp

Denne uken varslet myndighetene landets kommuner om å forberede eventuelle lokale forskrifter ved overgang til fasen «En normal hverdag med økt beredskap». Frist for klargjøring er allerede i morgen, fredag. Det er forventet at regjeringen når som helst varsler gjenåpning og at nasjonale tiltak opphører.

– At de nasjonale reglene forsvinner, og skjer med kort varsel, vil bety en større oppgave for kommunene og deres evne til å håndtere pandemien lokalt fremover, sier Clausen.

I september sier tre av fire nordmenn (74 %) at de er fornøyde med hvordan deres kommune håndterer koronasituasjonen. 18 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tid for tillit

Tilliten til myndighetene, samt tilliten mellom folk flest øker kraftig. Færre frykter smitte eller smitteøkning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 135.000 nordmenn om deres bekymringer for at de selv eller noen i familien blir koronasmittet.

Så langt i september sier tre av ti nordmenn (31 %) at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra august og er laveste måling siden juni i fjor.

47 prosent er bekymret for at noen i familien vil bli smittet. Det er 5 prosentpoeng lavere enn i august og er laveste nivå under hele pandemien.

– Folks bekymring for å bli smittet faller, og trenden forsterkes særlig siste to uker. Økt vaksinering og fallende smittetall påvirker folk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Bråstans i smitteforventninger

Denne uken sier 30 prosent av befolkningen at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke. 40 prosent forventer reduksjon, mens 30 prosent tror antallet forblir uendret.

Andelen som forventer økning i smitte, har falt med hele 22 prosentpoeng siden forrige uke og hele 37 prosentpoeng siden uken før det.

– Gjennom sommeren og frem til september forventet stadig flere økt smitte, men det fikk en bråstans etter at smittetallene begynte å falle, sier Clausen.

Hun sier at den kraftige smitteutviklingen etter sommeren og mot valgkampen nok gjorde mange bekymret for om myndighetenes kontroll glapp. Kraftig smitteøkning var tvilsomt en del av planen, men stadig mer tyder på at åpning i tråd med myndighetenes plan er mulig.

Økt tillit til myndighetene

Denne uken økte tilliten til informasjon som gis av regjeringen med hele 8 prosentpoeng.

– Kanskje er dette også et uttrykk for en liten dose takknemmelighet til en regjering som går av i en pandemi, som stort sett er håndtert temmelig godt, sier Clausen.

Dagens pressekonferanse, i likhet med den forrige, bar preg av å tydeliggjøre kommunikasjon, fremfor å slippe nyheter. Nettopp det bør heller ikke undervurderes og settes trolig pris på av mange i denne fasen av pandemien, tror Clausen.

Tilliten folk flest imellom øker

Denne uken sier 47 prosent av befolkningen at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra forrige uke og hele 14 prosentpoeng fra uken før det.

– Økt tillit mellom folk flest, er nok mer et uttrykk for at smittetall går ned, fremfor at folk eller myndigheter strammer inn på adferden, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen