fbpx

Rekordhøy vilje til å ta vaksine

Antall nordmenn som vil ta vaksine mot korona er nå rekordhøy.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 20.000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer. I tillegg er nesten 8.000 spurt om de har tillit til tempoet på vaksineringen.

For første gang i Norsk koronamonitor sier mer enn fire av fem nordmenn ja til å ta vaksine når den kommer (81 %). Færre enn én av ti nordmenn sier nei (8 %). Resten svarer vet ikke.

– De som tidligere var usikre på å ta vaksine, faller stort sett ned på ja, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som sier ja til å ta vaksine, ligger nå 5 prosentpoeng høyere enn i januar, og 14 prosentpoeng over desember. Mer enn ni av ti personer over 60 år sier ja til vaksine.

Omtrent syv av ti i befolkningen med innvandrerbakgrunn vil ta vaksine, og trenden er økende, men andelen ligger ca. 13 prosentpoeng lavere enn i befolkningen generelt.

Ikke fornøyd med vaksineringstempoet

Kun 28 prosent sier at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Annenhver nordmann (51 %) svarer nei, mens resten vet ikke. Tilliten ligger nå 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for januar.

– Selv om folk forstår at faktiske leveranser av vaksiner til Norge er avgjørende, er mange skeptiske til tempoet og spesielt dersom det er fare for en kommende smittebølge i mars og april, sier Clausen.

I Norge har nå i overkant av 5 prosent fått første dose, og i underkant av 2 prosent er fullvaksinert.

Israel, som har kommet lengst, har allerede vaksinert halve befolkningen med minst en dose og hver tredje innbygger er fullvaksinert. USA, som nå passerer en halv million koronadødsfall, har fullvaksinert like stor andel av befolkningen som har fått første dose i Norge.

Nora Clausen sier at i underkant av annenhver nordmann (48 %) er bekymret for bivirkninger av en vaksine. Andelen er stabil i år, men var klart høyere i fjor. Trenden er likevel at stadig flere sier nei til at de er bekymret for bivirkninger.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nordmenn drikker stadig mindre alkohol

Tre av ti nordmenn drikker mindre alkohol enn før pandemien. Færre enn én av ti drikker mer.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 75.000 nordmenn gjennom hele pandemien om alkoholkonsumet er høyere, lavere eller uendret den siste uken, sammenlignet med en normal uke før koronautbruddet.

Kun 7 prosent av befolkningen sier denne uken at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien, mens hele 31 prosent har et lavere konsum. 62 prosent sier at konsumet er uendret.

– Hver måned siden sommerferien i fjor oppgir stadig flere lavere alkoholkonsum. Den nasjonale skjenkestoppen, som opprinnelig ble innført i august, er nok en vesentlig årsak, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Som gjennomsnitt for hele pandemien oppgir 8 prosent at de har fått et høyere alkoholkonsum, mens 21 prosent oppgir lavere konsum. Resten oppgir at det er uendret, sammenlignet med før pandemien.

Regjeringen varslet i dag at det strammes inn på alkoholserveringen med nasjonal skjenkestopp fra kl. 22.00 (før 24.00). Samtidig ble det innført enkelte lettelser for barn, unge og studenter. De nasjonale smitteverntiltakene videreføres i all hovedsak.

Betydelig eller ubetydelig

Flertallet blant de som oppgir at alkoholkonsumet er endret i pandemien, anser endringene som ubetydelige. Det er likevel flere blant de som oppgir å ha et høyere alkoholkonsum, som sier at endringen er betydelig (32 %), sammenlignet med de som har et lavere konsum (16 %).

– Selv om langt flere har redusert enn økt alkoholkonsumet sitt i pandemien, er det samtidig dobbelt så vanlig at de som har økt konsumet vurderer endringene som betydelige, sier Clausen.

Et flertall av de under 30 år sier nå at alkoholkonsumet deres er endret i pandemien. Denne uken oppgir 46 prosent av de unge at konsumet er lavere, 10 prosent at det er høyere, mens 44 prosent sier uendret.

Økt salg

Vinmonopolets salgstall for januar viste økt salg på 34 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Totalt for året 2020 hadde Vinmonopolet en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2019.

Nora Clausen sier at alkoholomsetningen og konsumet i all hovedsak skjer i Norge med stengte grenser. Det gir unormalt høye salgstall uten at konsumet øker. I tillegg har en redusert utelivsbransje ført til økt salg for Vinmonopolet.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Dårligere fysisk form i år

Mer enn hver tredje nordmann har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet. Blant de unge gjelder det annenhver.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt til sammen 45.500 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

Så langt i år sier mer enn hver tredje nordmann (36 %) at de har fått dårligere fysisk form etter korona. 12 prosent sier at de har fått bedre fysisk form, mens omtrent annenhver nordmann (52 %) sier at formen er uendret.

Andelen som har fått dårligere fysisk form ligger så langt i år hele 9 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– På slutten av fjoråret fikk folk flest stadig dårligere fysisk form. Dette har forverret seg ytterligere så langt i år, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Nesten tre av fire nordmenn (73 %) har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er omtrent det samme som gjennomsnittet for pandemien, men er 4 prosentpoeng lavere enn det som var tilfelle etter nedstengningen i mars i fjor.

Så mange som annenhver under 30 år, sier at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (50 %), og tre av ti har ikke trent den siste uken (31 %).

Spiser mindre sunt

Over 25.000 nordmenn er gjennom pandemien blitt spurt om de spiser mer sunn mat, mindre sunn mat eller om det er uendret nå, sammenlignet med før koronautbruddet.

I februar sier 12 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet, 19 prosent spiser mindre sunt, mens flertallet (69 %) sier matvanene er uendret. Andelen som spiser mindre sunt er nå på sitt høyeste nivå under pandemien.

– Våre matvaner har svakt forverret seg i år. Det å handle sunne varer er kanskje ikke like lett i en periode med kraftig nedstenging av samfunnet og en spesielt kald årstid, sier Clausen.

De under 30 år sier i størst grad at matvanene er blitt mindre sunne (29 %).

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Feil at folks støtte stuper

Norges ferskeste tall rundt pandemien viser at nordmenn stiller opp rundt tiltak, tross tøffe tider.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt totalt 57.000 nordmenn om de synes det er vanskelig å følge med på hvilke retningslinjer som gjelder, samt deres syn på fortsatt koronatiltak.

Ikke for strengt mener folk flest

Senest i går mente 23 prosent av Norges befolkning at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Et klart flertall (62 %) er uenig. Resten svarer verken eller. Andelen som synes at retningslinjene er for strenge ligger nå 4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for hele pandemien.

Senest i går mente også 23 prosent at påkjenningen på det norske folk er blitt for stor til at myndighetenes tiltak for å begrense koronasmitte kan forsvares. Et flertall på 53 prosent er uenig. Resten svarer verken eller. Andelen som mener at påkjenningen er blitt for stor ligger nå 4 prosentpoeng over gjennomsnittet for hele pandemien.

– Tross høyt tiltaksnivå og byrde for svært mange, blir det å fremstille folk flest som motstandere av tiltak feil, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Så langt i februar sier tre av ti nordmenn (30 %) at de synes det er vanskelig å vite om de til enhver tid følger retningslinjer som gjelder dem. Annenhver (49 %) er uenig i dette, mens resten svarer verken eller. Dette er omtrent som gjennomsnittet under pandemien.

Storm i et vannglass

Enkelte medier har i dag brukt overskrifter som «Folkets støtte stuper» (Dagbladet hovedoppslag på nett lød «Tiltakene: Folkets støtte stuper» med referanse til VG, men er i ettertid fjernet).

– Etterlatt inntrykk i media er at noe radikalt nytt har skjedd og folk har fått nok av tiltak. Dette er ikke en riktig fremstilling av situasjonen, sier Clausen.

Hun sier at folk flest er villig til å gå langt for å unngå at pandemien forverrer seg, selv om det har sin pris. Folk går langt i å forhindre en forverring i pandemien. Et solid flertall av de yngre støtter også tiltakene, selv om nettopp de merker byrden mest.

– Folk er selvsagt slitne, det skulle bare mangle. Byrden på enkelte er voldsom. Men er det én ting som er verst for folk, så er det dersom alle ofre på veien viser seg bortkastet til slutt, sier Clausen.

Hun sier at det gjerne skapes et inntrykk av at nordmenn er flinke til å følge myndighetene, men kanskje er det heller motsatt. Folk stiller selvsagt spørsmålstegn ved tiltakene, men det er vel så gjerne et uttrykk for at nordmenn er usikre på om tiltakene er tilstrekkelige i håndteringen av pandemien.  

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tregt tempo på vaksinering

Nordmenn savner mer tempo i vaksineringen i møte med mutert smitte. Annenhver nordmann har ikke tillit til tempoet på vaksineringen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 19.000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer. I tillegg er 6.000 spurt om de har tillit til tempoet på vaksineringen.

Kun 27 prosent sier at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Annenhver nordmann (50 %) svarer nei, mens resten vet ikke. Tilliten ligger nå 4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for januar, hvor tilliten svekket seg mot slutten av måneden.

– Tilliten til tempoet i vaksineringen svekket seg i slutten av januar da mutert smitte og forsinkelser i vaksineleveringer ble allment kjent. I februar øker tilliten noe, men er langt ifra overbevisende, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Ni av ti eldre sier ja til vaksine

Så langt i februar sier fire av fem nordmenn ja til å ta vaksinen når den kommer (78 %). Færre enn en av ti sier nei (8 %). Resten svarer vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 2 prosentpoeng over gjennomsnittet for januar. Hele 90 prosent av de over 60 år sier nå ja.

– Klart flere eldre velger nå å si ja til vaksine. Noe som også tyder på at jo mer reelt tilbudet om å faktisk kunne få vaksine framstår, desto flere velger å ta den, sier Clausen.

Snart er ca. 200.000 nordmenn vaksinert med første dose og ca. 50.000 med andre dose.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hele Norge har munnbind

Fire av fem nordmenn er positive til munnbind. Nesten alle nordmenn har både kjøpt og brukt munnbind.  

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 29.500 nordmenn om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

Fire av fem nordmenn er nå positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (79 %). I mai var kun 33 prosent positive.

– Gjennom hele pandemien har tilslutningen til munnbind hovedsakelig vært økende og har stabilisert seg på et rekordhøyt nivå i år, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Ni av ti nordmenn har kjøpt munnbind i løpet av pandemien, samt har ikke minst benyttet munnbind.

I alle landsdeler og i alle aldre er de aller fleste positive til bruk av munnbind. I Oslo er hele 88 prosent positive til munnbind. Andelen positive er høyest blant de over 60 år, samt noe høyere blant kvinner og i befolkningen med innvandrerbakgrunn.

Følger smitterådene

Ni av ti nordmenn (88 %) sier i februar at de klarer å begrense antall nærkontakter til det som er anbefalt.

– Folk flest er fortsatt oppmerksomme på å vaske hender og holde avstand, samt begrense nærkontakter, sier Clausen.

Andelen som sier ja til at de klarer å begrense nærkontakter, er høy over hele landet, Vestlandet inkludert. Men Vestlandet har i lengre tid ligget lavest eller blant de laveste i landet.

Mulig utbrudd på Vestlandet

I dag valgte Bergen kommune å trykke på den «røde knappen» etter nye opplysninger i helgen om engelsk og sørafrikansk virus uten kjent smittevei.

Fredag vurderte Norsk koronamonitor å publisere følgende avsnitt: «Andelen i befolkningen som sier at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte, er på lavest nivå siden juni. Også denne uken er det få indikasjoner på store utbrudd, herunder i innvandrermiljø. Et unntak er muligens Vestlandet».

Avsnittet ble valgt fjernet, siden det fredag ikke var tilstrekkelige holdepunkter i nyhetsbildet, fra helsemyndighetene eller fra kommunene, som indikerte en ny situasjon for Vestlandet.

Gjennom uken som gikk var det signifikant flere på Vestlandet som oppga at de hadde forkjølelse og/eller mistanke om koronasmitte i husstanden i Norsk koronamonitor.

Ser man på gjennomsnittstall for hele pandemien under ett, er det ingen forskjeller i befolkningen i ulike landsdeler i hvordan man svarer på spørsmålet. Mao. kan et plutselig regionalt utslag være en indikasjon på at et mulig utbrudd fanges opp.

Opinion har publisert 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Rekordmange mener Norge var dårlig forberedt

Syv av ti nordmenn mener nå at Norge var dårlig beredt på å håndtere koronapandemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 11.000 nordmenn om de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona.

Syv av ti nordmenn (68 %) svarer nei til at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. Kun 23 prosent svarer ja, mens 9 prosent vet ikke.

Andelen som mener at Norge var godt forberedt har aldri vært lavere enn nå i februar og ligger 7 prosentpoeng under januar og desember, samt 10 prosentpoeng under snittet for pandemien.

– Folk flest synes at Norge var dårlig forberedt på å håndtere koronapandemien. Flere mener dette nå enn tidligere under pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun tror at mutert smitte som var kjent allerede før jul, men som nå brer seg i Norge, har bidratt til at mange i enda større grad opplever at Norge ikke helt har lært eller var forberedt. Og det til tross for at Norge så langt har kommet bedre ut enn mange andre land.

Under hele pandemien sier i gjennomsnitt en av tre (33 %) at Norge var godt nok beredt på å håndtere pandemien. Nesten dobbelt så mange sier nei (59 %). Resten vet ikke.

Fortsatt tillit

Tross fallende opplevelse av at Norge var godt nok beredt, har tilliten til myndighetene og helsemyndighetene i liten grad endret seg så langt i år, eller sammenlignet med i fjor.

– Folk flest er ganske samstemte i dommen så langt av hvordan Norge har håndtert pandemien. Kjønn, alder og geografi spiller mindre rolle, men innvandrere tenderer til å være mer positive, sier Clausen.

Koronakommisjonen som vil evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien vil levere sin innstilling i slutten av mars.

Opinion har publisert over 170 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Snart tid for en klem

I går savnet hele 84 prosent av Norges befolkning kontakt med andre mennesker. 15 prosent har den siste uken våget seg på en klem.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 23.000 nordmenn om de savner mer kontakt med andre mennesker. I tillegg er 12.000 nordmenn spurt om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand.

I går savnet mer enn fire av fem nordmenn (84 %) mer kontakt med andre mennesker. Dersom tallene skulle holde seg i februar er dette en økning på 10 prosentpoeng fra januar og 20 prosentpoeng fra desember.

– Akkurat nå savner vi hverandre mer enn noen gang, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

15 prosent sier den siste uken at de har gitt en klem til noen som de ikke bor sammen med. Dette er en halvering fra august, men på samme nivå som i de tre siste månedene.

På dagens pressekonferanse varslet myndighetene at beboere på sykehjem som er blitt vaksinert kan motta klemmer. 

Mutanten blant oss

Denne uken ble det kjent at «eliminere», «utrydde» og «slå ned» muterte virus, er begreper som forvirrer de fleste, men som ikke endrer nasjonal strategi. Mutert virus er trolig kommet for å bli.

– Mange nordmenn var nok ekstra motiverte for å hindre muterte virus adgang til Norge nå på nyåret og antok allerede før jul at det burde være mulig. Nå handler det om å slå det ned der det dukker opp, og det vil kreve sitt, sier Clausen.

Folk flest forstår retningslinjene

I januar oppga tre av ti nordmenn (31 %) at de synes det er vanskelig å vite om de til enhver tid følger retningslinjer som gjelder for dem. 47 prosent er uenig i dette, mens resten svarer verken eller.

Andelen som synes at retningslinjene er vanskelige, er ikke høyere så langt i år enn på slutten av fjoråret.

– Trolig er det ingen på planeten som har full oversikt over alle tiltaksreglene som gjelder i Norge nå. Men til tross for ringer, farger, tidspunkt og diverse unntak – folk forholder seg godt til de viktigste reglene som gjelder, sier Clausen.

Tillit blant innvandrere

Nordmenns tillit til retningslinjene er ikke særlig annerledes så langt i år, sammenlignet med utgangen av fjoråret.

Det er lite som skiller befolkningen med eller uten innvandrerbakgrunn i synet på om retningslinjene er vanskelige å følge, men klart flere innvandrere synes påkjenningen av tiltakene er blitt for stor.

– Innvandrere er mer ensomme for tiden, mer bekymret for egen økonomi som følge av pandemien og har i større grad blitt permittert eller frykter for å miste jobben, sier Clausen.   

Innvandrere føler seg også i vesentlig mindre grad trygge på å få tilstrekkelig behandling av helsevesenet dersom de blir smittet. De har også noe mindre tillit til informasjon fra regjeringen og nasjonale helsemyndigheter, men har mer tillit til informasjon fra kommunen.

Når det gjelder bekymring for å bli smittet eller at noen i familien smittes, er det lite forskjell mellom befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn.

Opinion har publisert over 170 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mange foreldre bekymret for barnas skolehverdag

Foreldrene i de nedstengte østlandskommunene synes i liten grad at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt totalt 4.789 foreldre gjennom pandemien om de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. 400 foreldre med hjemmeboende barn under 18 år som går på skolen ble spurt denne uken.

I de 25 nedstengte østlandskommunene sier kun 59 prosent av foreldrene denne uken at de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden, mot hele 81 prosent av foreldrene i resten av Norge. 41 prosent i østlandskommunene er altså uenig, mot 19 prosent i landet for øvrig.

I Oslo mener nå et flertall av foreldrene at læringssituasjonen ikke er akseptabel.

– Foreldre i de nedstengte østlandskommunene synes i dobbelt så stor grad som ellers i landet at læringssituasjonen for barna ikke er akseptabel for tiden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at en generell tendens denne uken er at andelen foreldre som er fornøyde med læringssituasjonen, øker noe. Nedstengningen kom overraskende på både skoler og foreldre, og enkelte skoler har trengt tid på å områ seg og gi et tilbud til elevene.

Forrige lørdag meldte myndighetene om rødt nivå i alle skoler i ti østlandskommuner. Rett etterpå ble ytterligere femten kommuner på Østlandet oppjustert til rødt nivå på videregående, mens bare- og ungdomsskoler ble stående på gult.

Totalt for landet sier tre av fire foreldre (75 %) denne uken at de opplever at læringssituasjonen til barna deres er akseptabel for tiden. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn da skolene var stengt i mars og april.

Koronatiltak bør bestå

Norsk koronamonitor har denne uken spurt nordmenn om de synes at omfanget på koronatiltak i deres kommune burde økes, reduseres eller bestå som i dag.

Blant innbyggere i de nedstengte østlandskommunene svarer 26 prosent at tiltakene bør økes, 20 prosent sier reduseres, mens 47 prosent mener det bør bestå som i dag. På samme spørsmål svarer innbyggere i landets øvrige kommuner henholdsvis 25 prosent øke, 10 prosent reduseres og 61 prosent bestå som i dag. Resten vet ikke.

– Selv om tiltaksnivået nå er svært ulikt i landet, er det fortsatt slik at folk flest heller synes at koronatiltakene i deres kommune bør bestå eller økes, fremfor å reduseres, sier Clausen.

Opinion har publisert over 170 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tillit til myndighetene, tross kaotiske tider

I en krevende pandemiuke med 25 nedstengte østlandskommuner, oppgir syv av ti nordmenn at de har tillit til informasjonen fra regjeringen. Men tilliten til de økonomiske tiltakene faller i forkant av ny krisepakke.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 90.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra regjeringen. Målingene er gjort kontinuerlig gjennom pandemien.

Denne uken sier syv av ti nordmenn (69 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 16 prosent har ikke tillit, mens 15 prosent svarer verken eller.

Tilliten ligger 2 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien, men har samtidig styrket seg noe siden forrige ukes krangel med Stortinget om skjenking og innføringen av nye tiltak denne uken.

– Tilliten til informasjon fra regjeringen er og blir stabil. Selv svært kaotisk dager har ikke endret på det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Lav tillit til økonomiske tiltak

Mindre enn annenhver nordmann (45 %) sier i januar at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. 25 prosent er uenig, resten svarer verken eller. Dette er det laveste som er målt i hele pandemien.

– Tilliten til regjeringens økonomiske tiltak har i all hovedsak gradvis svekket seg og er nå på sitt laveste nivå i pandemien. Det er ingen dramatisk endring, men åpenbart et signal om at nordmenn stadig mer tviler på om de økonomiske tiltakene er nok, sier Clausen.

Senere i dag fremlegger regjeringen en ny økonomisk tiltakspakke.

25 stengte østlandskommuner

Befolkningen i de 25 kommunene som er «stengt», er ikke blitt mer bekymret for sin personlige økonomi enn i landet for øvrig, men er blitt mer skeptisk til om de nødvendige økonomiske tiltakene er satt i verk. De har like høy tillit til informasjon fra regjeringen som andre.

I de 25 tiltakskommunene sier 88 prosent at de har unngått sosial omgang med nær familie og venner, mot 79 prosent i resten av landet, men flere signaliserer at de har det dårlig for tiden.

– Det er ingen tvil om at befolkningen i kommunene som stengte ned denne uken, stiller opp i pandemien selv om det har sin pris, sier Clausen.

Andelen som synes påkjenningen på det norske folk er blitt for stor til at myndighetenes tiltak kan forsvares, er så langt ikke høyere i de 25 østlandskommunene enn i landet for øvrig.

Opinion har publisert over 170 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no