fbpx

Få tror andre har det bra for tiden

Hver tredje nordmann er ensom. Folk flest tror hverken de yngre eller eldre har det bra for tiden, men lettelser i tiltak har nok gjort situasjonen bedre.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 32.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Så langt i januar sier 25 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 48 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 30 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 37 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

–  Få tror noen har det bra for tiden. At det ble lettet litt på tiltak, har nok vært nødvendig for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nordmenn flest ikke har endret seg mye før og etter at myndighetene lettet på tiltak i forrige uke. Dette skyldes nok at mange tiltak fortsatt består og at smitten øker i samfunnet. Mange er litt avventende og har nok behov for å se an situasjonen.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.

To av tre smittet etter gjenåpning

To av tre registrerte smittede i pandemien, og nesten fire av ti koronadødsfall, har kommet i tiden etter full gjenåpning i slutten av september i fjor.

– To av tre nordmenn som så langt har fått påvist korona ble smittet etter gjenåpningen for knappe fire måneder siden. Også det setter nok preg på folk flest, sier Clausen.

Det siste døgnet ble det registrert over 15.000 smittede i Norge, som er ny rekord, men smitten øker ikke like raskt som myndighetene har forventet. I tillegg er omikron lite sykdomsfremkallende.

En av tre er ensom

Hver tredje nordmann (33 %) føler seg ensom for tiden som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå siden mai i fjor, men likefult 4 prosentpoeng lavere enn i januar i fjor.

– En av de tøffeste periodene i pandemien startet på nyåret i fjor. Fullt så ille er det ikke nå, men heller ikke langt unna, sier Clausen.

Andelen som føler seg ensom, har i liten grad endret seg før og etter forrige ukes justeringer av tiltak.

Går det bra med deg?

Under pandemien har Norsk koronamonitor spurt totalt 155.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

I januar sier 67 prosent av befolkningen bra, 9 prosent dårlig og 24 prosent verken bra eller dårlig.

Blant de yngre under 30 år sier kun halvparten bra (51 %), mens åtte av ti over 60 år sier det samme (79 %).

– Fortsatt er det de yngre som har det tøffest under pandemien, men myndighetenes endringer i tiltak har utjevnet aldersbyrden i samfunnet noe, sier Clausen. 

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Stemningsskifte

Folk flest forventer smitteøkning, men til tross for stadige smitterekorder er et stemningsskifte på gang i befolkningen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt ca. 155.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret. I tillegg er det spurt om deres syn på koronatiltak.

Så langt i januar sier to av tre nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 16 prosent forventet reduksjon, mens 17 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som nå forventer smitteøkning har økt med 6 prosentpoeng siden desember, og ligger hele 22 prosentpoeng over januar i fjor.

– Vi preges av smitterekorder for tiden, og få forventer at rekordenes tid er forbi. Samtidig er nordmenn mindre redd for smitte, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

En av tre nordmenn (32 %) sier i januar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra desember. 51 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er 6 prosentpoeng under desember.

Hun tror at mange preges av å ha fått påfyll av vaksine og at omikron fremstår mindre farlig. I tillegg har samfunnsdebatten de siste ukene om tiltaksnivå nok bidratt til at mange opplever situasjonen som annerledes og kanskje mindre kritisk.

Selv om risikoen for sykehusinnleggelser er lavere, som FHI estimerer å være 69 prosent lavere enn delta-varianten, så er omikron også svært smittsom. Norge hadde smitterekord på nesten 10.000 registrert smittede siste døgn. WHO forventer at mer enn halvparten i Europa vil bli smittet nærmeste 6-8 uker.

For strengt, sier flere enn før

Så langt i januar sier rekordmange 32 prosent at de synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er hele 9 prosentpoeng økning fra desember. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men dette er samtidig uvanlig lave tall i pandemien.

– Folk flest har i pandemien heller stått på bremsen enn gassen når lettelser vurderes i møte med økt smitte, men dette er ikke lengre like selvfølgelig, sier Clausen.

Rekordmange 31 prosent sier at påkjenningen på det norske folk er blitt for stor til at myndighetenes tiltak for å begrense koronasmitte kan forsvares. 43 prosent er uenig, mens resten svarer verken eller.

I januar sier 16 prosent at de synes at omfanget på koronatiltak i deres kommune bør økes. 29 prosent sier de bør reduseres, mens halvparten sier bestå som i dag (50 %).

En halvliter omikron, takk

Norsk koronamonitor har i snart en måned spurt over 5.000 nordmenn om de synes det var en riktig beslutning at det er innført full skjenkestopp i hele landet.

I januar sier 36 prosent ja til dette. Et flertall på 52 prosent sier nei, mens 12 prosent svarer vet ikke. Andelen som sier ja, har falt med hele 13 prosentpoeng siden desember.

– Frem til julaften var det flertall i befolkningen for skjenkestopp. Flertallet har nå snudd, sier Clausen.

Regjeringen innførte nasjonal skjenkestopp 13. desember og vil trolig presentere flere endringer i nasjonale tiltak på en pressekonferanse i morgen.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer delt i synet på skjenkestopp

Befolkningen støtter full skjenkestopp i hele landet, men er stadig mer delt i synet.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 3.628 nordmenn om de synes at det er en riktig beslutning at det er innført full skjenkestopp i hele landet.

Målingene startet umiddelbart da regjeringen innførte nasjonal skjenkestopp 13. desember og har løpt ukentlig frem til nå.

Totalt i perioden sier 48 prosent ja til at det var riktig å innføre full skjenkestopp i hele landet. 42 prosent sier nei, mens 10 prosent vet ikke.

I alle landsdeler sier flere ja enn nei til at beslutningen var riktig, med unntak av Oslo hvor flere sier nei (35 % ja, mot 51 % nei).

Frem til julaften mente flertallet i befolkningen at full skjenkestopp var riktig, men ja-andelen ble redusert til 46 prosent i romjulen (mot 43 % nei). I gårsdagens måling svingte pendelen motsatt vei hvor henholdsvis 41 prosent sa ja og 48 prosent nei (resten vet ikke).

– Debatten om skjenkestopp raser i media og folk påvirkes. Men det kan også nye smitterekorder gjøre fremover, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Det siste døgnet hadde Norge smitterekord med nesten 8.000 registrerte smittede. Klar smitterekord var det også i Oslo med nær 1.800 smittede og blant annet i Trondheim med over 250 smittede.

Omikron kan gi bakrus

– Selv om mange savner skjenking, samt unner utelivsbransjen alt godt, ser mange at skjenkebegrensninger kan være nødvendig. En hardt utsatt utelivsbransje er heller ikke tjent med full fest noen dager dersom fare for ny nedstengning uken etter, sier Clausen.

I januar i fjor var det ikke flertall i befolkningen for å oppheve det nasjonale forbudet mot skjenking av alkohol, selv om Stortinget nettopp gjorde det, og få dager før ny lockdown av Østlandet. Det var også bred støtte i befolkningen i alle landsdeler da regjeringen tidligere innførte skjenkestopp fra midnatt i hele landet den 7. august 2020.

Hun sier at skjenkedebatter under pandemien nærmest kan fremstå som forvarsel på smitteeksplosjon.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Folk flest forberedt på smitteøkning

Seks av ti nordmenn forventer smitteøkning. Det skjer samtidig som omikron dominerer. Flertallet tror ikke pandemien er over i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 152.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I desember oppga seks av ti nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (61 %). 20 prosent forventet reduksjon, mens 19 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som i desember forventet smitteøkning falt med 4 prosentpoeng fra november, men ligger hele 16 prosentpoeng over samme periode i fjor.  

– Folk flest forventer at smitteverntiltak har effekt på smittesituasjonen, men mange er samtidig forberedt på at omikron vil sette preg på nyåret, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Etter at myndighetene gjeninnførte en rekke nasjonale tiltak 7. desember, har trenden i nordmenns forventning til smittesituasjonen vært klart fallende, men begynte likefullt å øke på ny i romjulsuken. Samtidig ble også omikron for første gang dominerende i Norge.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

Nytt koronaår

I fjorårets siste uke ble det registrert mer enn 10 millioner koronasmittede på verdensbasis, som nesten er en dobling av tidligere rekorder under pandemien. Siste døgn passerte Norge på ny over 5000 registrerte koronasmittede.

Den siste uken er andelen som oppgir i koronamonitoren at noen i husstanden er forkjølet eller mistenker koronasmitte i husstanden likevel på sitt laveste nivå på tre måneder, noe som kan tyde på mindre luftveissymptomer i befolkningen totalt sett.

Pandemiens varighet

I desember tror 11 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 35 prosent sier opptil ett år. 26 prosent sier opptil 2 år, mens 28 prosent sier lengre enn det.

– Folk flest tror ikke pandemien er over i år, men håpet om å kunne leve mer normalt består nok, sier Clausen.

Hun tror at mange tross alt satser på at omikron er mindre farlig, samt at omikron kan bidra til mer immunitet i befolkningen sammen med bedre vaksinedekning nasjonalt og globalt etter hvert.

Samtidig sier hele 63 prosent av befolkningen i desember at de ikke tror man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet, som er 11 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien. Aldri under pandemien har et flertall i befolkningen trodd at koronasmitte gir immunitet. Samtidig synes et flertall at det er vanskelig å vurdere hvor farlig koronaviruset er for folk flest (53 %).

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Lite trening på Kari og Ola Nordmann

Nordmenn trener mindre enn tidligere under pandemien og vår fysiske form preges av det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 72.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I desember sier en av tre nordmenn at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (36 %), mens 13 prosent har fått bedre form. Annenhver nordmann sier at formen er uendret (52 %).

– Vi avslutter året 2021 i ganske dårlig fysisk form, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nordmenns fysiske form er dårligere nå sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien, og 6 prosentpoeng flere sier de er i dårligere form nå sammenlignet med desember i fjor. Heller ikke åpningsfasen tidligere i høst fikk nordmenn i særlig bedre form.

Mindre trening

I desember sier seks av ti nordmenn (61 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er en nedgang på hele 9 prosentpoeng fra november og er klart laveste nivå målt under hele pandemien.

De som i minst grad har trent er de under 30 år, hvor kun 54 prosent sier at de har trent siste uken. Et klart flertall blant de yngre sier at de nå har dårligere form (55 %) sammenlignet med før pandemien. Kun 19 prosent er i bedre form, mens 26 prosent sier at formen er uendret.

Dårligere matvaner

I desember sier én av ti nordmenn at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet (11 %), dobbelt så mange (21 %) spiser mindre sunt, mens flertallet sier at matvanene er uendret (68 %).

– En langvarig pandemi, innstramning i treningstilbud og julemat på toppen, tilsier at kanskje mer trening og sunnere livsstil bør være et allment nyttårsforsett, sier Clausen.

Andelen som spiser mindre sunn mat, ligger 6 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

Opinion har publisert 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

På’n igjen med munnbind

Nordmenn er igjen positive til å bruke munnbind og ni av ti bruker munnbind der meteren er vanskelig å overholde.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 69.000 nordmenn gjennom pandemien om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

Åtte av ti nordmenn sier denne uken at de er positive til at vi skal bruke munnbind (82 %). Kun 9 prosent er negative, mens resten svarer verken eller.

– Historisk få er negative til å bruke munnbind slik koronasituasjonen er blitt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Gjennomsnittstallet for hele desember viser at 80 prosent er positive til munnbind, som er en økning på 17 prosentpoeng fra november og hele 34 prosentpoeng fra oktober.

Ni av ti bruker munnbind

Både denne og forrige uke sier så mange som ni av ti nordmenn (92 %) at de som regel bruker munnbind på offentlige steder hvor det er vanskelig å holde en meters avstand. Tilbake i oktober i år sa rekordlave 36 prosent det samme.

– Munnbindbruken falt kraftig etter gjenåpningen av Norge, men er nå tilbake til rekordhøyt nivå under pandemien, sier Clausen.

Tegn på at tilliten tiltar

Tilliten til at helsemyndighetene har satt i verk de nødvendige smitteverntiltakene for å begrense smitte, har økt med 6 prosentpoeng de siste to uker sammenlignet med de to forutgående ukene, men er fortsatt uvanlig lav (58 %).

Tillit til informasjon fra helsemyndighetene har i samme periode økt svakt, mens tilliten til informasjon fra regjeringen er omtrent uendret og fortsatt uvanlig lav. Samtidig øker tilliten folk flest har til hverandres etterlevelse av retningslinjene for å unngå smitte. I tillegg øker tilliten til vaksinetempoet igjen.

– Pandemiåret 2021 avsluttes langt ifra som en parademarsj i tillit. Men tilliten er ikke lengre fallende og viser heller tegn på å øke, sier Clausen.

Denne uken sier 28 prosent at de synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er opp 2 prosentpoeng fra uken før og 8 prosentpoeng fra de to forutgående ukene. Likevel er et klart flertall på seks av ti nordmenn uenig i at det er for strengt (57 %). Resten svarer verken eller.

Denne uken sier 29 prosent at de synes at omfanget på koronatiltak i deres kommune bør økes. 15 prosent sier de bør reduseres, mens flertallet sier bestå som i dag (53 %).

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre alkohol med mer smitte

Alkoholkonsumet blant folk flest faller mens koronasmitten øker. I underkant av én av ti nordmenn drikker mer alkohol enn før pandemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 131.000 nordmenn gjennom hele pandemien om alkoholkonsumet er høyere, lavere eller uendret den siste uken, sammenlignet med en normal uke før koronautbruddet.

Så langt i desember oppgir 8 prosent av befolkningen at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien, mens 23 prosent har et lavere konsum. 69 prosent sier at konsumet er uendret. Dette er omtrent uendret fra november.

Alkoholkonsumet endret seg lite i høst og vinter etter at Norge åpnet opp i september, og har heller vist noe fallende tendens samtidig med at smitten har økt.

– Smittesituasjonen har nok minst like mye å si for folks faktiske alkoholvaner, som de til enhver tid gjeldende regler for hva som er lov og ikke lov, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at i det store og hele har alkoholbruken endret seg lite gjennom pandemien. Og flere oppgir redusert enn økt alkoholkonsum i pandemien, noe som ikke er så rart gitt at korona begrenser våre sosiale liv som igjen er et utgangpunkt for å drikke alkohol for mange.

Men noen drikker stadig mer

Flertallet av de som har endret alkoholkonsumet i pandemien anser endringene som ubetydelige.

I desember er det likevel mer enn fire ganger så mange av de som oppgir høyere alkoholkonsum, som vurderer endringen i konsumet som betydelig (42 %), sammenlignet med de som oppgir å ha fått et lavere konsum, hvor kun 10 prosent vurderer endringene som betydelige.

– I høst og vinter er det en økende tendens til at de som drikker mer alkohol beskriver endringen i alkoholkonsum som betydelig. Mens trenden heller er motsatt blant de som oppgir lavere alkoholkonsum, sier Clausen.

Mindre trygt å omgås

Mandag holdt myndighetene pressekonferanse og gikk langt i å stenge landet uten å stenge ned. Nasjonalt skjenkeforbud ble innført og julebordsesongen således parkert.

– Smitterekordene har kommet hyppig i det siste, som har bidratt til et stemningsskifte blant folk flest. Skjenkestopp på toppen medfører at alkoholkonsumet som alt annet flyttes hjem, sier Clausen.

Kun annenhver nordmann (49 %) sier i desember at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, med tanke på koronasmitte. Dette er en nedgang på henholdsvis 15 prosentpoeng fra november og hele 29 prosentpoeng fra oktober.

Seks av ti (61 %) føler det er trygt å handle på kjøpesentre for tiden, med tanke på koronasmitte. Her er nedgangen på henholdsvis 8 prosentpoeng fra november og 21 prosentpoeng fra oktober.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Flere merker påkjenningen av pandemien

Folk flest tror at både de yngre og de eldre har det tøffere for tiden. Verst oppgir likevel de yngre å ha det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 30.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Så langt i desember sier 43 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 33 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 37 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 33 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Hver tredje nordmann tror både de yngre og de eldre har det dårlig for tiden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Selv om folk flest i liten grad skiller på alder i den fasen av pandemien vi står i nå, er bekymringen for at eldre har det dårlig lik gjennomsnittet for hele pandemien, mens den ligger 3 prosentpoeng høyere når det gjelder bekymringen for de yngre.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.

Totalt sett, går det bra med deg?

Under pandemien har Norsk koronamonitor spurt totalt 150.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

I desember sier 69 prosent bra, 10 prosent dårlig og 21 prosent svarer verken eller.

– Når hver tiende nordmann sier det går dårlig er det høyt pandemien sett under ett. Det er spesielt de yngre som sier det går dårlig med dem, sier Clausen.

Gjennom pandemien er det kun i perioden mellom februar og mai 2021 og nå i desember at så mange som 10 prosent sier de har det dårlig. Da Norge stengte ned i mars 2020 sa 6 prosent det samme.

De som i størst grad sier at de har det dårlig, er de yngre under 30 år, hvor 16 prosent denne uken oppgir dette. Tilsvarende tall for de over 60 år er 4 prosent.

Økonomisk uro

Så langt i desember sier en av fire nordmenn (26 %) at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av koronapandemien. Dette er høyeste nivå målt på nesten et og et halvt år.

Kun 37 prosent har så langt i desember tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er laveste nivå målt under hele pandemien. 33 prosent har ikke tillit og resten svarer verken eller.

– Selv om myndighetene har gjeninnført flere krisepakker, så er det en merkbar uro i befolkningen knyttet til økonomi for tiden, sier Clausen.

Hun sier at Norges Bank tidligere har varslet at styringsrenten mest sannsynlig blir satt opp 16. desember, men det er ikke sikkert at befolkningen denne gang synes det er så lurt.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Støtte fra folket

Første måling etter at myndighetene gjeninnførte meteren, antallsbegrensninger og skjenkestopp midt i julebordsesongen, viser at folk flest gir myndighetene støtte.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt nordmenn om de synes det er vanskelig å følge med på hvilke retningslinjer som gjelder, samt deres syn på koronatiltak.

I går mente kun 18 prosent at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Mer enn to av tre nordmenn (68 %) er uenig. Resten svarer verken eller. Andelen som synes at retningslinjene er for strenge falt med 2 prosentpoeng fra forrige uke.

– Førsteinntrykket er at folk flest støtter opp om de tiltakene myndighetene nå innfører og ser behovet for dem, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I går mente også 21 prosent at påkjenningen på det norske folk er blitt for stor til at myndighetenes tiltak for å begrense koronasmitte kan forsvares. Et flertall på 52 prosent er uenig. Resten svarer verken eller. Andelen som synes påkjenningen er for stor, er 2 prosentpoeng lavere enn i forrige uke.

Nora Clausen påpeker at dette er foreløpige tall basert på en endagsmåling med 851 spurte som pågikk både før og etter gårsdagens pressekonferanse.

Fire av ti nordmenn (37 %) synes det er vanskelig å vite om de til enhver tid følger retningslinjer som gjelder dem.

Påvirker julen

Så langt i desember sier kun 29 prosent ja til at de kommer til å delta på julebord i år, som er en nedgang på 16 prosentpoeng fra november. I går falt andelen ytterligere, hvor færre enn en av fire sa ja (23 %).

Nesten fire av ti (38 %) tror nå at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Dette er en økning på hele 12 prosentpoeng bare fra forrige uke.

Setter seg i førersetet

I går innkalte regjeringen til ny pressekonferanse og den tredje i rekken på omtrent en uke. Myndighetene gjeninnførte en rekke nasjonale tiltak og varslet nye krisepakker.

– Myndighetene vil ikke ta sjanser i møte med omikron, som omtales som en game changer, samtidig som vaksineeffekten avtar og deltavarianten lager smitterekorder, sier Clausen.

I går nådde Norge en ny smittetopp med over 5.000 registrerte smittede for første gang, mens Oslo fikk ny rekord med 1.117 smittede og Bergen med 384 personer.

I dag kom også beskjeden om at koronaordninger for ledige, permitterte og selvstendig næringsdrivende forlenges ut januar 2022.

Deilig å være norsk bak Danmark

Norge, som tidligere i pandemien gjerne har vært «best i klassen», har i høst og vinter plassert seg på toppen av den nordiske smittestatistikken rett bak Danmark, som også hadde smitterekord sist døgn og i dag besluttet å stenge ned utelivet fra midnatt.

For første gang følger Norge Danmark i å ha det høyeste syvdagers glidende gjennomsnittet for nyregistrert smitte (per 100k innb.) i Norden under pandemien. Sverige som tidligere tronet denne statistikken, er dermed passert.

– Selv om myndighetene lenge har advart mot å fokusere for mye på smittetall, er det kun spørsmål om kort tid før også gamle norske rekorder i antall innlagte og på intensiv, står for fall, sier Clausen.

Så langt i desember sier hele syv av ti nordmenn (71 %) at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke. 14 prosent forventer reduksjon, mens 15 prosent tror det forblir uendret. Sammen med nedstengingen i mars 2020, er dette rekord.

Totalt 148.000 nordmenn er spurt løpende om dette igjennom pandemien.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nedgiring av økonomien

Forsvinnende få tror på bedre økonomiske tider fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 113.500 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I forrige uke sa kun 7 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 38 prosent tror den blir dårligere, mens 55 prosent tror den forblir uendret.

– Dette er ikke krisetall i pandemien sett under ett, men klart blant de mest pessimistiske målingene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det store trendskiftet kom egentlig allerede i november da de som forventet bedre tider ble mer enn halvert fra måneden før. Desember starter med en ytterligere halvering.

Økt økonomisk bekymring

En av tre nordmenn (36 %) sier den siste uken at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden juni i år.

En av fire nordmenn (24 %) oppgir siste uke at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden mars i år.

I forrige uke var det ikke særlig endring i antallet som oppga å ha blitt permittert, men det var en klar økning i antallet som sier å ha mistet jobben.

Tillit til økonomiske tiltak

I forrige uke sa 41 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng fra uken før.

– Nasjonale og lokale restriksjoner kommer hyppig for tiden. Hvilke konsekvenser de får og hvilke økonomiske tiltak som vil gjelde er nok uklart for folk flest, sier Clausen.

Myndighetene har varslet nye innstramninger i morgen.

“One day – it’s like a miracle – it will disappear”

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajiks første pressemelding etter regjeringsskiftet, levnet ingen tvil. «For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer» sa hun, og slo samtidig langt på vei fast at krisen varer ut 2021, fordi «etter denne forlengelsen vil vi være nærmere en normaltilstand».

– Pandemien er langt ifra over og krisen kan både bli langvarig og dyr for staten, sier Clausen.

Hun sier at den nye regjeringen kanskje tok utgangspunkt i at pandemien egentlig var over, men burde sluttføres på deres vakt. Nyere pressemeldinger er mindre offensive på å garantere krisepenger.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen