fbpx

Mer bruk av hjemmekontor

Høsten ser ut til å trekke flere tilbake til hjemmekontor. Samtidig preges nordmenn av tøffe økonomiske tider, men troen på en normal jul uten korona er høy.


Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 98.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I september oppgir i overkant av en av fem arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %).

Andelen av arbeidsstyrken på hjemmekontor falt jevnt og trutt gjennom våren 2022, fra 42 prosent i begynnelsen av januar til 12 prosent i juni. Men september ligger altså 10 prosentpoeng over juni.

– Gjennom våren valgte stadig flere å vende tilbake til arbeidsplassen, men høsten ser så langt ikke ut til å følge samme trend, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Tja til digital møtekultur

Syv av ti nordmenn oppgir gjennom pandemien at de har deltatt på digitale møter (68 %). Ser man utelukkende på arbeidsstyrken, er tallet 82 prosent.

I september sier 35 prosent av de som har brukt digitale møter at dette er mer effektivt enn fysiske møter. Litt flere, 39 prosent, sier at det er mindre effektivt, mens 21 prosent mener digitale og fysiske møter er like effektive. Resten vet ikke. 

Økonomien tynger

I september sier 31 prosent av befolkningen at de har fått dårligere økonomi etter koronapandemien, som er hele 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien.

Hele 56 prosent av befolkningen tror at den økonomiske situasjonen i Norge blir dårligere den neste måneden. Kun 9 prosent tror den blir bedre, mens 36 prosent tror den forblir uendret.

– Andelen som forventer dårligere økonomiske tider, har ikke vært høyere siden nedstengningen i mars 2020. Men koronakrisen er nå nærmest erstattet med en Pandoras eske av kriser, sier Clausen.

Hun sier at det er liten tvil om at mange sliter økonomisk med renter, strømregninger og prisstigning. I tillegg kommer krig, klimakrise og andre bekymringer etter en lang pandemi.  Andelen som for tiden sier at det totalt sett går dårlig med dem, er nå på sitt høyeste nivå.

Satser på normal jul i år

Et knapt flertall av befolkningen (51 %) sier i september at de kommer til å delta på julebord i år. 30 prosent sier nei til dette, mens 20 prosent vet ikke. 

På samme tid i fjor var andelen som satset på julebord 40 prosent, mens i september 2020 var det kun 16 prosent som sa de kom til å delta på julebord.

I underkant av en av ti nordmenn (9 %) tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Dette er en halvering sammenlignet med september i fjor (18 %) og hele 29 prosentpoeng ned fra september 2020 (38 %).

– Utover høsten i fjor og forfjor så vi at stadig flere antok at julen ble koronapreget jo nærmere julen nærmet seg. Men la oss håpe at vi slipper det i år, sier Clausen.

I september tror tre av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (31 %). 27 prosent forventer reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer smitteøkning, er redusert med 8 prosentpoeng siden august.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Lite bekymring for et virus vi ikke blir kvitt

Kun en av fem nordmenn er bekymret for å bli smittet av korona, idet vi runder to og et halvt år med pandemi. De fleste tror viruset vil være med oss lenge.


Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 172.000 nordmenn om de er bekymret for å bli smittet av koronaviruset.

Kun en av fem nordmenn sier i august at de er bekymret for å bli smittet (19 %). 62 prosent er ikke bekymret, mens resten svarer verken eller.

– Folk flest er ikke lengre bekymret for å bli smittet. Mange har nok vent seg til å leve med koronaviruset i samfunnet og få tror vi er kvitt viruset på lenge, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Sammen med mai i år, er dette laveste nivå målt i pandemien. Andelen som er bekymret for å bli smittet ligger henholdsvis 16 og 23 prosentpoeng under samme periode i fjor og forfjor.

Syv av ti nordmenn tror ikke at man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet (70 %).

Samtidig tror kun 12 prosent av befolkningen i august at de har høyere risiko for å få alvorlig sykdom, sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen dersom de blir smittet. Hele 41 prosent oppgir lavere, mens nær halvparten sier samme risiko (47 %).

Vanskelig å bli kvitt korona

En av ti nordmenn tror at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til (10 %), mens 22 prosent sier opptil ett år og 26 prosent sier opptil 2 år. Hele 43 prosent tror lengre enn det.

– Andelen som tror at vi fortsatt vil ha koronavirus i landet i minst to år til, har aldri vært målt høyere tidligere i pandemien, sier Clausen.

I august tror fire av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 23 prosent forventet reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Vender tilbake til kulturlivet

I august sier nesten halve befolkningen (45 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er høyeste nivå målt i pandemien. 48 prosent sier de har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned.

 – Publikum vender jevnt og trutt tilbake til kulturlivet, og kulturbruken har økt måned for måned så langt i år, sier Clausen. 

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nedtur for økonomien og opptur for koronaviruset

Nordmenn forventer ny smitteøkning og økonomien bekymrer. Folk flest sier ja takk til både en ny vaksinedose og ny runde med norgesferie.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 125.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I juni tror kun 7 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. Flertallet med 51 prosent tror den blir dårligere, mens 42 prosent tror den forblir uendret.

– Folk flest er pessimistiske for tiden når det gjelder økonomi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi ikke har sett så negative tall siden det første pandemiåret 2020, men tror korona denne gangen deler ansvar med renteheving, prisstigning og konsekvenser av krig.

Økt bekymring for økonomien

Nær tre av ti nordmenn (27 %) sier i juni at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå målt helt siden april 2020.

Videre sier 36 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra mai.

Stadig flere velger norgesferie

I juni sier nå nesten seks av ti nordmenn at sommerferien kun blir i Norge i år (57 %). Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra mai.

– Trenden inn mot sommeren ser ut til å gå i favør av norgesferie i år. Flystreik vil nok forsterke den trenden, sier Clausen.

Forventer økt koronasmitte

I juni sier fire av ti nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (41 %). Kun 24 prosent forventet reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer smitteøkning har økt med hele 18 prosentpoeng siden mai.

– Selv om vi så et lite trendskifte allerede i mai, så er juni et kraftig signal om at nordmenn forventer mer koronasmitte fremover, sier Clausen.

Totalt er ca. 170.000 nordmenn spurt om dette gjennom pandemien.

Klar for fjerde vaksinedose

Blant nordmenn som allerede har tatt tre vaksinedoser, hvorav én såkalt boosterdose, svarer hele syv av ti (71 %) at de vil takke ja til en fjerde vaksinedose, altså boosterdose nummer to, dersom myndighetene velger å tilby dette. Interessen for å ta en fjerde dose øker med alderen.

– Alt tyder på at folk flest vil takke ja til en fjerde vaksinedose dersom myndighetene velger å tilby det, sier Clausen. 

I juni sier 64 prosent av befolkningen at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Det er 7 prosentpoeng nedgang fra mai og laveste måling så langt i år.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Veien videre etter 800 dager med pandemi

Hele 800 dager med pandemi er tilbakelagt og snart er det sommer. Nordmenn ser lyst på smittesituasjonen, men flertallet tror ikke vi er ferdig med korona i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 168.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mai sier en av fire nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (23 %). 33 prosent forventet reduksjon, mens 45 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventet smitteøkning er på sitt nest laveste nivå i pandemien, men er likefullt 2 prosentpoeng høyere enn april, som hittil er laveste nivå målt.

– Det er ingen tvil om at folk flest opplever at vi i Norge har god kontroll på pandemien for tiden, og at bekymringene for korona er lave, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at mai likevel er første måned så langt i år som signaliserer et lite trendskifte ved at færre enn i måned før tror på fortsatt smittereduksjon.

Lite koronabekymring

I mai er mer enn seks av ti nordmenn ikke bekymret for å bli smittet av korona (63 %). Kun 19 prosent er bekymret for å bli smittet, mens resten sier verken eller.

Litt flere, 27 prosent, er bekymret for at noen i familien blir smittet. Både bekymringen for å bli smittet selv eller at noen i familien smittes, er nå på sitt laveste nivå målt gjennom pandemien.

– Det er lenge siden Norge åpnet opp fullt og helt. Folk flest er vaksinert og mange i tillegg smittet minst en gang. Likevel har det nok tatt tid for mange å venne seg til en normal hverdag, men det er i ferd med å skje, sier Clausen.  

I mai sier rekordmange ni av ti nordmenn (87 %) at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. Hele 95 prosent av foreldrene opplever det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Også det klar ny rekord.

Hva med sommerferien?

I mai sier annenhver nordmann at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år (49 %), mens 35 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 84 prosent kun norgesferie og 87 prosent i mai 2020.

– Halve Norge blir i Norge i sommer. Sommeren ligger an til å bli en mellomting mellom pandemisommer og helt normal sommer når det gjelder utenlandsreiser, sier Clausen.

Hun sier at pandemien fortsatt preger oss, i tillegg har vi fått krig i Europa, høy inflasjon og prisstigning, samt kanskje også apekopper på toppen.

Økende økonomisk uro

En av fire nordmenn er i mai bekymret for sin personlige økonomi (26 %). Dette er høyeste nivå siden desember (samme nivå) og man må helt tilbake til nedstengningen i 2020 for å finne høyere tall.

– Selv om arbeidsmarkedet er positivt, merkes renteheving, prisstigning og strømregninger. Noen har spart penger i pandemien, men mange har også tapt mye, sier Clausen.

Fortsatt pandemi

Seks av ti nordmenn tror ikke at Norge blir ferdig med pandemien i 2022 (57 %). 28 prosent tror det, mens resten svarer vet ikke. Andelen som tror vi blir ferdig har likevel økt med 7 prosentpoeng siden april.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Klemming er normalt igjen

Syv av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem. Det er koronarekord.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 46.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i husstanden.

Syv av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand (70 %). Dette er hele 22 prosentpoeng økning fra mars, samt en dobling og 35 prosentpoeng økning fra februar.

– Klemming er blitt helt vanlig igjen. Slike klemmetall har vi ikke vært i nærheten av i Norge under pandemien, ei heller i tidligere åpningsfaser, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at selv om også påsken kan ha bidratt til ekstra klemming, så er dette et klart tegn på at stadig flere venner seg til mer sosial og fysisk kontakt.

På topp er de yngre under 30 år hvor 83 prosent ga en klem, mens andelen reduseres med alder og er lavest blant de over 60 år (59 %).

Mer kulturliv og tryggere uteliv

I april sier 81 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 15 prosent sier nei, mens 5 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, er rekordhøy og økte med 6 prosentpoeng fra mars og 15 prosentpoeng fra februar.

– Folk flest vender tilbake til både utelivsbransjen og kulturlivet, men det har tatt tid, sier Clausen.

I april sier flere enn en av tre nordmenn (36 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra mars og 21 prosentpoeng fra februar.

Nær annenhver nordmann (48 %) har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er henholdsvis 11 og 17 prosentpoeng høyere enn i mars og februar.

I april sier 47 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. På samme tid i fjor sa 82 prosent det samme, og året før, i april 2020, var andelen 86 prosent.

Men ikke slutt på pandemien

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer kun 21 prosent ja, et klart flertall nei (64 %), mens resten vet ikke. Andelen som sier ja, er 8 prosentpoeng lavere enn måneden før og laveste målt så langt i år.

– Tross vaksinering og gjennomgått korona for svært mange, er folk flest forberedt på mulige nye mutasjoner og vinterbølger, sier Clausen.

Koronakommisjonens andre rapport klar

Koronakommisjonens første rapport i april i fjor kom omtrent samtidig med at Solberg-regjeringen startet første trinn av gjenåpningsplanen. På dette tidspunktet antok likevel folk flest at pandemien ville bli langvarig.

I dag overleverte Koronakommisjonen sin andre rapport, til statsminister Jonas Gahr Støre. Et hovedfunn er at «landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet».

  • Norsk koronamonitor inngikk også som vedlegg til Koronakommisjonens første rapport som ble presentert 14. april 2021. Se vedlegg 6 her.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vil gi Afrika koronavaksiner

Nesten ni av ti nordmenn vil at alle land skal ha lik tilgang på koronavaksiner. Kun omtrent én av syv i Afrika er fullvaksinert.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i pandemien spurt totalt 40.000 nordmenn om de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. I tillegg er det spurt om alle land bør ha lik tilgang til vaksiner.

I mars oppga 37 prosent av alle nordmenn at de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. På samme tid i fjor oppga 41 prosent det samme, mens ved nedstengningen i mars 2020 sa hele 63 prosent det samme.

– Selv om nordmenn opplever at pandemien ikke preger vår egen hverdag like mye og en krig i Europa har blusset opp, så er nordmenn fortsatt opptatt av pandemien globalt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at mantraet om at ingen er trygge før alle er trygge i en global pandemi, var noe de fleste smertelig erfarte på kroppen da en ny mutert bølge av omikron kom. En variant som nettopp hadde sitt utspring fra et uvaksinert Afrika. Faren for nye mutasjoner øker gjerne i uvaksinerte land.

Støtter global vaksinedistribusjon

På spørsmål om alle land bør ha lik tilgang til en vaksine mot koronaviruset, svarer nærmere ni av ti nordmenn ja til dette (86 %). Kun 6 prosent sier nei, resten vet ikke. Tallene har vært gjennomgående høye gjennom hele pandemien, også før nordmenn selv ble vaksinert.

– Nordmenn har støttet global vaksinedistribusjon gjennom hele pandemien. Holdningen har stått fjellstøtt både før, under og etter at nordmenn selv ble vaksinert, sier Clausen.

I mars mente fire av fem nordmenn (81 %) at de synes at rike land bør frigi patenter til koronavaksiner, slik at andre land kan produsere vaksiner selv. Kun 7 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

Afrika-mysteriet

Kun omtrent 15 prosent i Afrika er så langt fullvaksinert. Men til tross for lav vaksinegrad og dårlig helsevesen i flere afrikanske land, har forventningene om koronavirusets herjing av kontinentet uteblitt. Dødstallene er relativt lave, selv korrigert for underrapportering.

Mange klør seg i hodet og peker på Afrikas unge befolkning, klimaet, lite reiser, genetikk, at mange ble smittet av milde koronavarianter, eller at det kanskje fortsatt kun er et tidsspørsmål før korona herjer Afrika. Samtidig varslet WHO for få dager siden at trolig to av tre i Afrika kan ha vært smittet og at antall smittede er hele 97 ganger høyere enn rapportert.

Norsk koronamonitor publiserte første sak om nordmenns holdninger til koronasituasjonen i Afrika allerede for to år siden, og på samme tid i fjor, samt blant annet rett i forkant av omikron-bølgen.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Lite trening tross åpning

Tross full gjenåpning har nordmenns treningsvilje endret seg lite og den fysiske formen preges av det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 75.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I mars sier nesten fire av ti nordmenn at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (37 %), mens 13 prosent har fått bedre form. Halvparten i befolkningen sier at formen er uendret. Andelen som har fått dårligere form er uendret fra februar.

– Treningsnivået på folk flest og nordmenns fysiske form har ikke fått et oppsving av at Norge åpnet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier det er vanskelig å vite om det er litt treghet i befolkningen i å gjenfinne nye vaner etter gjenåpning, eller om en periode med høyt smittetrykk og sykefravær også har litt skyld på manglende trening.

Uberørt treningsnivå

I mars sier syv av ti nordmenn (70 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende.

Andelen som trener er omtrent uendret så langt i år, og endret seg følgelig heller ikke etter gjenåpningen. Andelen som har trent ligger i tillegg 2 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Det er de over 60 år som i høyest grad sier at de har trent i mars (74 %), noe som også er tilfelle for pandemien som helhet.

Omtrent halvparten av de under 30 år, sier at de nå har dårligere form (47 %) sammenlignet med før pandemien, mens 15 prosent er i bedre form. Resten sier formen er uendret. Likevel har de yngre begynt å trene mer (69 %), sammenlignet med slutten av fjoråret (54 %).

Matvaner

I mars sier 14 prosent av befolkningen at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet. Like mange sier at de spiser mindre sundt (14 %). Syv av ti sier matvanene er uendret (72 %).  

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tilliten til myndighetene etter to koronaår

I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har falt gjennom vinteren, men viser tegn på å øke samtidig som vi går inn i vårt tredje pandemiår.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 165.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra myndighetene.

I mars sier seks av ti nordmenn (62 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 22 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten har økt med 5 prosentpoeng siden februar, som sammen med januar var bunnotering i pandemien.

– I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har vært fallende igjennom vinteren, men viser nå tegn til å snu, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tilliten hovedsakelig falt siden oktober. Noe skyldes utviklingen i pandemien og myndighetenes håndtering generelt, men perioden har også vært preget av at mange uttrykte misnøye med at åpningsfasen gikk for sakte, men andre uttrykte misnøye med at åpningen gikk for fort. I sum betyr det mer misnøye i befolkningen totalt sett.

– Hovedkonklusjonen etter to år med pandemi, er tross alt at tilliten har vært temmelig stabil og høy, samt at tilliten har vært viktig i Norges håndtering av pandemien, sier Clausen.

Tillit til informasjon fra helsemyndighetene, regjeringen og kommunen – over tid

Informasjon fra helsemyndighetene

I mars, sier 66 prosent at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det er 3 prosentpoeng økning fra februar.

– Tilliten til informasjon fra helsemyndighetene har vært ganske stabil under hele pandemien. Det gjelder også nå i vinter, men vi helt tilbake til årsskiftet 2020-2021 for å finne toppmålinger, sier Clausen.

Hun sier at tilliten til helsemyndighetenes smitteverntiltak hadde en bunnotering i desember, men har økt nå i mars. Dette er trolig et uttrykk for at flere opplever at tiltaksnivået er riktig proporsjonert med smittesituasjonen og forventninger til mindre smitte fremover.

Andel nordmenn som forventer smitteøkning fremover har falt i seks strake uker på rad, gjennom hele februar og mars. Denne uken er det flere som forventer reduksjon (35 %) fremfor økning (33 %) i smitten fremover.

Tillit til folk flest

I mars sier et flertall på 54 prosent at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 31 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som har tillit økte med 5 prosentpoeng fra februar, og er nå på sitt høyeste nivå under hele pandemien.

– Tilliten folk imellom er nå på sitt høyeste nivå i pandemien. Forsiktighet og moderat feiring etter full gjenåpning, samt økt tro på at pandemien utvikler seg riktig vei, kan ha medvirket til det, sier Clausen.

Dårlig beredt sier to av tre

I mars sier to av tre nordmenn (65 %) nei til at de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. 28 prosent sier ja, mens resten vet. Andelen som sier ja, er likevel 9 prosentpoeng høyere sammenlignet med mars i fjor og høyest på over ett år.

Opinion har publisert 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tro på smittereduksjon etter to år med korona

Denne uken er det to år siden Norge stengte ned. Mange har korona for tiden, men stadig flere forventer reduksjon i smitte fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 162.500 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mars sier fire av ti nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 31 prosent forventet reduksjon, mens 30 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som så langt i mars forventet smitteøkning har falt med hele 23 prosentpoeng fra februar.

– Denne uken passeres to år siden Norge først stengte ned. Smitten florer og mange har også vært forsiktig i åpningsfasen, men nå øker troen på litt lysere koronatider, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Stadig mindre koronabekymring

Kun 21 prosent sier i mars at de er bekymret for å bli smittet – en nedgang på 7 prosentpoeng fra februar. 33 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er en nedgang på 5 prosentpoeng. Begge tallene er laveste nivå målt i pandemien. 

– Mange har gjennomgått korona, og enkelte også mer enn en gang. Vaksinegraden er høy, og folk begynner for alvor å tro på bedre koronatider utover våren, sier Clausen.  

I mars sier 48 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år, mens 33 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 86 prosent kun norgesferie.

Så langt i mars oppgir to av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %). I februar oppga tre av ti det samme.

Sykt mye korona

Nesten annenhver nordmann (47 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra februar og hele 19 prosentpoeng fra januar.

I uken som gikk oppgir 39 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er mer enn dobbelt så høyt som for gjennomsnittet i pandemien (18 %) og er nær rekord.

– Vi er langt ifra friskmeldte idet Norge passerer toårsdagen for nedstengningen 12. mars 2020, sier Clausen.

Hun sier at selv om de fleste ikke blir alvorlig syke av korona, er innleggelsestallene høye for tiden. Halvparten av de koronarelaterte dødsfallene i pandemien har kommet i perioden fra gjenåpning i slutten av september 2021 og frem til nå.

Tvil rundt immunitet
Nærmere to av tre nordmenn (65 %) oppga i februar at de ikke tror man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet, som er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien. 24 prosent tror man blir immun, mens resten vet ikke. Aldri under pandemien har et flertall i befolkningen trodd at koronasmitte gir immunitet.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fortsatt mange på hjemmekontor

Tross gjenåpning, unngår mange å forlate huset og klemmer sitter ikke særlig løst. Fortsatt har tre av ti arbeidstakere hjemmekontor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 91.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I forrige uke oppgir tre av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (30 %). Dette er uendret fra uken før.

– Gjenåpningen har så langt ikke medført en folkevandring tilbake til kontorene. Og hjemmekontor er nok uansett kommet for å bli for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at andelen av arbeidsstyrken som har hjemmekontor er den samme i uken før og etter at myndighetene på ny gjenåpnet landet. I befolkningen for øvrig har det heller vært en økning blant de som holder seg hovedsakelig hjemme.

Lørdag 12. februar fjernet myndighetene alle forskriftsfestede koronatiltak, inkludert krav om munnbind, en meter avstand og plikt til isolasjon ved sykdom. Allerede 1. februar ble krav om å legge til rette for hjemmekontor fjernet.

Høyt sykefravær

I uken som gikk oppgir 35 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er ny rekord.

Rekordmange fire av ti (39 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

Ikke helt normalt ennå

I uken som gikk oppgir en av fem nordmenn (21 %) at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra januar.

– Selv om Norge har åpnet opp og mange er glade for det, er det oppsiktsvekkende mange som fortsatt holder seg hjemme, sier Clausen.

Hun sier at det er en høyere andel nå som hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset på grunn av pandemien sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien. Hun tror generelt høyt smittetrykk, mange syke for tiden, bekymring for underliggende sykdom, samt både økonomiske og sosiale grunner spiller inn.

Forsiktig med klemming

Fire av ti nordmenn (40 %) har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Dette er 5 prosentpoeng økning fra uken før, da meteren fortsatt gjaldt.

– Seks av ti nordmenn begrenser klemming, tross gjenåpning, sier Clausen.

Nesten seks av ti nordmenn (57 %) sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra uken før gjenåpningen. Andelen som sier at de føler seg ensom for tiden økte fra 27 til 29 prosent fra uken før og etter full gjenåpning.

Nora Clausen tror at mange fortsatt er forsiktige og at mange kanskje også er litt uvant med sosial kontakt etter en lang pandemi. Inntrykket av at andre har et normalt liv, kan også forsterke opplevelsen av ensomhet for enkelte.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen