fbpx

4 av 10 tror at lavere forbruk vil gå ut over livskvaliteten

Foto: Clay Banks / Unsplash

Av Tove Botnen

I en ny undersøkelse gjennomfør av Opinions Samfunnsmonitor oppgir 4 av 10 at det vil gå utover livskvaliteten å redusere forbruket.

– Dette er en betydelig andel av Norges befolkning. I 2020 viste tall fra SSB at andelen med lavinntekt lå på 11 prosent. Siden den gang har vi opplevd kraftig prisvekst på mat, rekordhøye strømregninger og dyrere boliglån. Tall fra Opinions Samfunnmonitor fra januar 2023 viser at 3 av 10 nordmenn (28 %) ofte fryser på grunn av strømsparing. Så da er det kanskje ikke så rart at å redusere forbruket ytterligere vil for flere gå utover livskvaliteten, sier seniorrådgiver i Opinion Sunneva Kilsti.

Flere menn oppgir at de vil få redusert livskvalitet ved redusert forbruk. 47 prosent av norske menn tror at lavere forbruk gir redusert livskvalitet. 34 prosent av norske kvinner svarer det samme.

– Dette er kjente kjønnsforskjeller. Gjennom mange år har vi sett at kvinner er mer opptatt av natur, miljø og klima og mer villige til å endre atferd, sier Kilsti.

Sunneva Kilsti er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Flere FRP-velgere oppgir at de vil få redusert livskvalitet ved redusert forbruk. Blant de som stemte FRP ved Stortingsvalget i 2021 oppgir 60 prosent at det vil gå ut over livskvaliteten. 47 prosent blant de som stemte Høyre og 32 prosent blant de som stemte Arbeiderpartiet oppgir at redusert forbruk vil gi redusert livskvalitet.

Flertallet tror ikke lavere forbruk vil gå ut over livskvaliteten

55 prosent oppgir at de ikke får redusert livskvalitet, mens 4 prosent svarer vet ikke.

«Flertallet i befolkningen opplever altså at de ikke vil få redusert livskvalitet ved redusert forbruk. Vi i Opinion har i flere år jobbet med å forstå nordmenns forhold til forbruk og livsstil. Mange er opptatt av at dagens bruk- og kast-kultur verken er bra for dem selv, naturen eller klimaet. Mange ønsker et enklere liv med færre ting. Dette er nok med på å forklare de ferske tallene som viser at mer enn halvparten av befolkningen ikke forbinder redusert forbruk med dårligere livskvalitet.»

Seniorrådgiver Sunneva Kilsti

Flere enn 7 av 10 mener det vil være bra for natur og klima med redusert forbruk

74 prosent mener det vil være bra for naturen og klimaet med redusert forbruk. 20 prosent er uenig i dette og 5 prosent svarer vet ikke.

Flere kvinner enn menn mener redusert forbruk vil være bra for natur og klima. 82 prosent av kvinner oppgir at det vil være bra for naturen og klima, mens 67 prosent av menn oppgir dette.

– Her ser vi en markant kjønnsforskjell. Det er likevel et tydelig flertall blant både menn og kvinner som mener redusert forbruk vil være bra for natur og klima, sier Kilsti.

Blant de som stemte AP ved Stortingsvalget i 2021 oppgir 81 prosent at det vil være bra for natur og klima å redusere forbruk. 71 prosent blant de som stemte Høyre og 43 prosent av de som stemte FrP oppgir at redusert forbruk vil være bra for naturen og klimaet.


Undersøkelsen er gjennomført av Opinions samfunnsmonitor blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1003 personer over 18 år i januar 2023. Opinions Samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke, og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

Bare 1 av 10 vil bytte jobb i 2023

Av Tove Botnen

10 prosent av heltidsansatte i Norge oppgir at de har planer om å søke ny jobb og/eller foreta et jobbskifte de neste 12 månedene. 83 prosent oppgir at de ikke skal bytte jobb og 6 prosent vet ikke.

At kun en av ti heltidsansatte planlegger å søke ny jobb i 2023 er færre enn hva vi hadde forventet. Tidligere har januar vært en måned hvor mange ser seg etter ny jobb, men slik virker det ikke å være i januar 2023, sier seniorrådgiver Anne-Sofie Åmodt i Opinion.

«Opinion sine målinger av forbrukertilliten viser at folk er nokså pessimistiske både med tanke på egen og norsk økonomi akkurat nå. I usikre tider er folk mer trygghetssøkende og sitter lenger på gjerde. Dette er nok med på å forklare hvorfor bare 1 av 10 som jobber heltid har planer om å bytte jobb i 2023», sier seniorrådgiver i Opinion Anne- Sofie Åmodt.

Flest unge vil bytte jobb

Blant de i alderen 18 til 29 år oppgir 29 prosent at de har planer om å søke ny jobb. 17 prosent av de i 30 årene har planer om å bytte jobb. Andelen som har planer om å bytte jobb faller med økende alder. Blant de over 60 år er det ingen som har planer om å foreta jobbytte.

«At flest unge har planer om å bytte jobb er normalt, men det som er litt spesielt nå er at de fleste unge også får jobben de søker på. I 2022 var jobbveksten størst blant de under 25 år. I desember økte ledigheten noe, og forventingene inn 2023 er at arbeidsledigheten skal noe opp. Unge som er på jobbjakt bør kanskje sette i gang å søke allerede nå», sier seniorrådgiver i Opinion Anne- Sofie Åmodt.

Kan bli vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft

Arbeidsledigheten i Norge er fremdeles lav på 3,3 prosent. «Når bare ti prosent av heltidsansatte har planer om å bytte jobb, kan det bli tøft for bedrifter å få tak i kvalifisert arbeidskraft» sier seniorrådgiver i Opinion Anne-Sofie Åmodt.

Om Opinions Samfunnsmonitor

Opinions Samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen gjennomføres i et landsrepresentativt utvalg av 1003 personer over 18 år, vektet etter kjønn, alder, og bosted. Den siste målingen ble gjennomført via telefon i januar 2023.  

Resultatene fra Samfunnsmonitoren publiseres jevnlig og inkluderer dagsaktuelle tall om nordmenns holdninger, handlinger og forventninger til tema.

Ni av ti nordmenn sparer strøm

Strømregningen bekymrer og nesten alle sparer strøm for tiden. Seks av ti har ikke tillit til regjeringens strømpakke.

Nesten ni av ti nordmenn (87 %) forsøker å spare strøm og syv av ti er bekymret for strømprisene (71 %). Det viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

Kvinner sparer mer på strømmen enn menn, og de eldre mer enn de yngre.

– Omtrent hele befolkningen sparer på strømmen for tiden. Oslo-folk fryser mest her til lands på grunn av strømsparingen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. 

Totalt oppgir tre av ti nordmenn (28 %) at de fryser ofte på grunn av strømsparing. Oslo topper landsstatistikken hvor fire av ti sier det samme (39 %).

Lav tillit til regjeringens strømtiltak

Seks av ti nordmenn har ikke tillit til regjeringens strømtiltak og -støtteordninger (59 %), mens 35 prosent har tillit. Resten vet ikke.

– Et flertall i befolkningen mangler tillit til regjeringens strømpakke, og menn er mest kritiske, sier Clausen.

Flertallet kan spare mer strøm

Samtidig viser undersøkelsen at mange nordmenn kan spare mer strøm enn det de allerede gjør. 52 prosent er enig i at de kan spare mer strøm enn det de gjør i dag, mot 46 prosent som er uenig. 

– Selv om nordmenn bekymrer seg for strømprisene og forsøker å spare strøm, er det likevel tydelig at mange mener de kan spare enda mer, sier Clausen.

De yngre mener i størst grad at de kan spare mer strøm. To av tre (66 %) som er under 40 år oppgir at de kan spare mer strøm enn de gjør i dag, mot omtrent en av tre (37 %) som over 60 år.

Nora Clausen påpeker at langt i fra alle mener de kan spare mer strøm, og det er spesielt pensjonister som oppgir dette, hvor hele 62 prosent sier at de ikke kan spare mer strøm.

Forventer fortsatt høy strømpris

De fleste nordmenn tror at strømprisene enten vil holde seg på dagens nivå (44 %) eller øke i løpet av året (29 %). Kun 18 prosent tror at strømprisene vil falle. Resten vet ikke.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1003 personer i januar 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Hjemmekontor forblir populært

Mange jobber fortsatt på hjemmekontor, og svært få ønsker å slutte med det.

Over fire av ti arbeidstakere i Norge har i løpet av den siste måneden hatt hjemmekontor (43 %). Det viser en fersk undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

Hjemmekontor er like utbredt blant kvinner som menn, og i alle aldersgrupper. Andelen øker med utdanning hvor over halvparten (57 %) av arbeidstakerne med høyere utdanning oppgir dette.

– Nærmere halvparten av arbeidstakerne i Norge benytter hjemmekontor for tiden, og de fleste har lyst til å fortsette med det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Oslo topper landsstatistikken hvor hele 69 prosent av arbeidstakerne har brukt hjemmekontor i løpet av den siste måneden.

Ny normal?

Nesten to av tre (64 %) av de som benytter hjemmekontor ønsker å ha like mye hjemmekontor fremover som de har nå for tiden. Kun 17 prosent vil ha mindre, mens 12 prosent vil ha mer. 6 prosent ikke vet.

– Det ser ut som bruken av hjemmekontor vil fortsette inn i 2023. Mange setter nok pris på hjemmekontor uavhengig av pandemien og ønsker å fortsette med det, sier Clausen.

Et par dager på hjemmekontor i uka

Arbeidstakere som bruker hjemmekontor har i gjennomsnitt to dager på hjemmekontoret i løpet av en normal arbeidsuke.

Mens 64 prosent av de som har hjemmekontor normalt har 1-2 dager i uken, ligger 24 prosent på 3-5 dager i uken. Resten vet ikke.

– Den nye normalen ser ut til å bli to dager på hjemmekontor i uken, for dem som har jobber som kan utføres hjemmefra, sier Clausen.

Samtidig vil det være en lang rekke jobber som i liten grad kan gjøres hjemmefra, slik som sjåfører, butikkansatte, sykepleiere og håndverkere.

Få har restriksjoner for hjemmekontor

Undersøkelsen viser at de fleste arbeidsgivere ikke har innført retningslinjer/begrensninger for bruk av hjemmekontor.

Hele 61 av arbeidstagerne i Norge sier at arbeidsplassen deres ikke har innført begrensninger for antall dager de kan ha hjemmekontor. Kun 20 prosent svarer ja, mens 19 prosent vet ikke.

– Det vanligste er at arbeidsgiverne ennå ikke har innført begrensninger på bruk av hjemmekontor, sier Clausen.  

Blant de få som har innført retningslinjer for hjemmekontor, oppgir flertallet (60 %) at det er begrensning på to dager i uka. Resten fordeler seg likt på maks en og maks tre dager i uka.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1026 personer i desember 2022. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Nordmenn positive til å ta imot flere ukrainske flyktninger

Syv av ti (72 prosent) nordmenn er positive til at Norge tar imot flere flyktninger fra Ukraina enn det Norge allerede har gjort. Bare 7 prosent er negative, mens resten sier verken eller, eller vet ikke. Dette viser helt ferske tall fra *Opinions samfunnsmonitor.

Samstemte Nordmenn

Nordmenn er rett og slett enig i at Norge bør ta imot flere flyktninger enn hva vi allerede har gjort, uavhengig av alder, bosted eller kjønn. I undersøkelser ser vi ofte variasjon i meninger avhengig av alder, hvor folk bor og kjønn. Det er interessant å se at nordmenn er samstemt når det gjelder å ta imot ukrainske flyktninger, sier seniorrådgiver i Opinion Sunneva Kilsti.

Sunneva Kilsti er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Norge har tatt imot om lag  35 000 flyktninger fra Ukraina. Neste år forventes det at vi tar imot om lag like mange. Disse vil bosettes spredd over hele landet. «I November bad statsminister Jonas Gahr Støre kommunene om å forberede seg på å ta imot flere flyktninger fra Ukraina fremover. Da er det jo en fordel at alle landsdeler er positive til å ta imot flere» fortsetter Kilsti.

De med høyere utdanning EKSTRA POSITIVE

Det er imidlertid en gruppe som skiller seg ut som ekstra positive til å ta imot flere flykninger fra Ukraina, nemlig de med høyere utdanning. Her oppgir 8 av 10 at de er positive til å ta imot flere flyktninger. «Dette samsvarer med funn fra andre undersøkelser. SSB har også dokumentert at personer med høy utdanning er mer positive til innvandrere og innvandring enn det lavt utdannede er. Det som er det mest interessante med disse tallene er at det er så bred enighet i om at Norge bør ta imot flere flyktninger», sier Kilsti.  

Har du spørsmål til artikkelen? Ta kontakt med Tove Botnen på tove@opinion.no.

OM INNSIKTEN

Tallene presentert i denne artikkelen baserer seg på en landsrepresentativundersøkelse som er vektet på kjønn, alder og bosted. Undersøkelsen var i felt i perioden 28. november til 4. desember 2022. Den har 1026 respondenter, som gir statistiske feilmarginer på maksimalt 3,2%. Undersøkelsen ble gjennomført på web.

*Opinions Samfunnsmonitor gir svar på de mest dagsaktuelle problemstillingene i det norske samfunnet. Vi gjennomfører annenhver uke en landsrepresentativ meningsmåling, hvor vi belyser de viktigste spørsmålene som diskuteres akkurat nå. Det er åpning for å stille egne spørsmål i Opinions Samfunnsmonitor, ta kontakt med tove@opinion.no for pris og tidsfrister.

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen