fbpx

Opinions Samfunnsmonitor

Bare 2 av 10 tror Berit Kjøll vinner valget

Berit Kjøll. Foto: Geir Owe Fredheim
Foto: Geir Owe Fredheim

Norges Idrettsforbund står overfor et spennende presidentvalg i juni. Dagens president, Berit Kjøll (67), stiller til gjenvalg, mens Zained Al-Samarai (35) utfordrer henne som ny kandidat. En fersk undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor viser at kun 2 av 10 (19 prosent) tror at Kjøll vil vinne valget, mens 4 av 10 (38 prosent) tror at Al-Samarai vil vinne. Resten svarer at de ikke vet (44 prosent).

Blant de som bor i Oslo tror bare 1 av 10 at Berit Kjøll vil vinne valget. I Oslo er det en større andel som svarer at de ikke vet enn i den totale befolkningen.

Det kan være flere grunner til at så få tror Kjøll vil vinne dette valget. En årsak kan være den negative omtalen Kjøll har fått den siste tiden, spesielt i forbindelse med varslingssaken mot Marco Elsafadi. I tillegg har valgkomiteen ikke klart å enes om en enstemmig innstilling. Et flertall i komiteen har stemt for å innstille Al-Samarai som ny president. Al-Samarai har bred støtte blant idrettskretsene og flere av idrettens 55 særforbund.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.

Ved forrige valg i 2019, var ikke Berit Kjøll valgkomiteens kandidat. Sven Mollekleiv var den valgkomiteen innstilte som kandidat, men Kjøll vant med et lite flertall.

– Det blir spennende å følge valget mellom Zained Al-Samarai og Berit Kjøll i juni og se om hun vil overraske befolkningen med en seier, selv om bare 2 av 10 tror hun vinner, sier Botnen

Undersøkelsen ble gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer i uke 18, 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon

Halvparten handler færre dagligvarer grunnet høye priser

Bilde: Baona Getty Images

Halvparten (47 prosent) av befolkningen handler færre dagligvarer nå sammenlignet med for ett år siden grunnet de høye prisene. Blant de som tjener minst, oppgir en enda høyere andel at de handler færre varer.

Halvparten (47 prosent) av befolkningen handler færre dagligvarer nå sammenlignet med for ett år siden grunnet de høye prisene. 47 prosent svarer de ikke handler færre, mens resten svarer at de ikke vet. Blant de som tjener minst, oppgir en enda høyere andel at de handler færre varer. 6 av 10 (56 prosent) blant de som tjener under 500 000 oppgir at de i dag handler færre varer grunnet de høye prisene. Det viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

Folk flest har det siste året endret måten de handler dagligvarer på. 8 av 10 forteller at de er blitt mer opptatt av pris på dagligvarer. De økte prisene har resultert i at folk nå velger billigere varer og de reduserer rett og slett mengden av dagligvarer de kjøper.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor

 

Hele åtte av ti (83 prosent) svarer at de er mer bevisst på pris når de velger dagligvarer de kjøper i butikk nå sammenlignet med for ett år siden. Kvinner er noe mer prisbevisste enn menn. Hele 86 prosent av kvinnene oppgir å være blitt mer prisbevisste, mens tallet er 79 prosent blant mennene.

Seks av ti (63 prosent) oppgir også at de i større grad handler billige varer nå enn for ett år siden. Andelen her er større blant folk som tjener under 500.000 kroner i året, med en andel på sju av ti.

Fire av ti (40 prosent) svarer at de drar oftere enn før til en annen butikk (enn den jeg normalt ville handlet i) for å benytte meg av pristilbud/-kampanjer.

Tidligere snakket vi om at location var det avgjørende for hvor folk handlet, men nå ser vi et skifte hvor folk er blitt villig til å reise til andre butikker for å handle spesifikke tilbudsvarer. Hele 4 av 10 drar i større grad til andre butikker for å handle tilbudsvarer.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor

Hvordan opplever forbrukeren det å bytte fra sine vanlig merker til rimeligere alternativ? 

Nordmenn er splittet rundt opplevelsen av å bytte fra sine vanlig merker til rimeligere alternativ, som butikkenes egne merkevarer (EMV). 4 av 10 (39 prosent) oppgir at de opplever kvaliteten som dårligere, mens 55 prosent sier den er omtrent lik eller bedre. Resten svarer at de ikke vet. 

Undersøkelsen kartlegger også hvilke varer folk synes det er greit å bytte ut.

Forbrukere oppgir at ikke-spiselige varer, som aluminiumsfolie og dopapir, oppleves som greit å bytte ut. Kanskje mer overraskende er det at mange også oppgir at det er greit å bytte ut mer luksusvarer som kjøttpålegg og ferskvarer, til den rimeligere varianten. Når det ikke oppleves som noe tap å bytte til rimeligere alternativ på en vare, så forventer vi at denne endringen i handlemønsteret blir en varig endring. Når folk er like fornøyd med kjøttdeig fra First Price eller Prima som er billigere og har mindre emballasje, så kommer ikke folk til å gå tilbake til en dyrere variant selv om de får mer å rutte med eller prisene blir billigere igjen.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor

Undersøkelsen ble gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer i uke 17 og 18, 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

Har du spørsmål til artikkelen? Ta kontakt med Tove Botnen.

Tove Botnen er ansvarlig for Norsk samfunnsmonitor
1 av 2 har tillit til at Forsvaret vil rydde opp

1 av 2 har tillit til at Forsvaret vil rydde opp

Den siste tiden har det vært økt fokus på mobbing og trakassering i Forsvaret. 1 av 2 har tillit til at Forsvaret vil rydde opp

Den siste tiden har det vært økt fokus på mobbing og trakassering i Forsvaret. Forsvarssjefen Eirik Kristoffersen skrev en kronikk på NRK.no der han påpekte at mobbing og trakassering ikke skal tolereres i Forsvaret.

Tall fra Opinions samfunnsmonitor viser at 1 av 3 (36 prosent) ikke har tillit til at Forsvaret vil klare å rydde opp i situasjonen. Mens 51 prosent har tillit til at forsvaret vil klare å rydde opp, svarer 13 prosent at de ikke vet hva de skal tro.

Flertallet har tillit til forsvaret og forsvarssjefen, men likevel burde det vekke bekymring for forsvarsledelsen at over 1 av 3 ikke har tillit til at forsvaret kan rydde opp. Forsvaret er jo en institusjon som folk i utgangspunktet har høy tillit til.

Sier Martin Stubban, rådgiver i Opinion

Undersøkelsen viser også at tilliten til at Forsvaret kan rydde opp, er høyere blant Ap- og Høyre-velgere enn hos velgere av andre partier. Stubban mener dette skyldes at velgerne til Ap og Høyre generelt sett har høyere tillit til forsvaret, og at dette påvirker resultatene. På samme måte ser vi at tilliten til at forsvaret kan rydde opp ligger lavere blant velgerne til Rødt og SV. Disse velgerne kan ha lavere tillit til forsvaret generelt, men det kan også forklares ved at de er mer opptatt av problemstillinger knyttet til seksuell trakassering.

Undersøkelsen ble gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 999 personer i uke 9 2023.

Opinions samfunnsmonitor gjennomføres jevnlig og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

Martin Stubban, Rådgiver i Opinion
Har du spørsmål til artikkelen? Kontakt Martin Stubban på martin@opinion.no

En av syv sliter med long-covid

Tre år etter at koronapandemien kom til Norge, har de fleste vært smittet av korona. Mange sliter fortsatt med å bli helt friske.

I dag, 12. mars, er det tre år siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor sier tre av fire nordmenn at de har vært smittet av korona (74 prosent). 24 prosent sier nei, og 2 prosent vet ikke.

– Selv om de fleste er både koronavaksinerte og koronasmittet minst en gang, er det nok også mange som har vært smittet uten at de selv er klar over det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Blir ikke frisk

Selv om de fleste blir friske av korona etter noen uker, tar sykdommen lang tid for enkelte.

En av syv nordmenn (14 prosent), som har vært smittet tidligere i pandemien, men ikke de siste fire ukene, opplever i dag ettervirkninger av koronasmitten, også omtalt som long-covid.

– Selv om de færreste blir alvorlig syke av korona, er det liten tvil om at mange opplever plager over lang tid, og for enkelte kan dette være alvorlig, sier Clausen.

Det er smittede personer i 50-årene som i størst grad oppgir at de har ettervirkning av koronasmitte, såkalt long-covid (22 %).

Smittet flere ganger

En av fire som har vært smittet gjennom pandemien, oppgir at de har vært smittet flere ganger (26 %). Dette gjelder spesielt de yngre, hvor mer enn en av tre under 30 år oppgir at de har vært smittet flere ganger gjennom pandemien (36%).

– Vi passerer nå tre år med korona, men alt tyder på at korona har kommet for å bli og mange vil nok også oppleve flere runder med koronasmitte fremover, sier Clausen.

Fem prosent av befolkningen oppgir at de har vært smittet i år, altså i 2023.

En annen undersøkelse gjennomført av Opinion i desember viser at omtrent to av tre nordmenn tror at pandemien vil vare i flere år til (se koronamonitor.no).

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i mars 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Jente på mobil

Flertall for å øke aldersgrense på sosiale medier

Et flertall i befolkningen (52 prosent) er for å øke aldersgrensen på sosiale medier som Snapchat, TikTok og Facebook fra 13 år til 16 år. 32 prosent ønsker ikke dette, og resten svarer at de ikke vet. Dette viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnmonitor.

–  Den siste tiden har flere tatt til orde for å øke aldersgrensen på sosiale medier, blant annet tidligere digitaliseringsminister (H) Nicolai Astrup i en kronikk på NRK. Han er ikke alene om å mene dette. Et knapt flertall i befolkningen er enig i at aldersgrensen på sosiale medier bør økes, sier Tove Botnen som er ansvarlig for Opinions samfunnmonitor.

– Vi har fulgt unge i flere år. Vi ser at mange i større grad snakker om de negative sidene ved sosiale medier, som kroppspress og ikke minst tidsbruk. Mange unge forteller at de vil logge av, men synes det er vanskelig, sier hun.

Hva mener foreldrene?

Om lag like mange foreldre er for å øke aldersgrensen som totalbefolkningen i Norge. Blant foreldre til barn på grunnskolen svarer 51 prosent at de er for å øke aldersgrensen, mens 42 prosent er imot. Resten svarer at de ikke vet.

–  Flertallet av foreldre ønsker å øke aldersgrensen på sosiale medier tyder på at en del foreldre er urolig for påvirkningen sosiale medier har på livet til de unge. Dette kan handle om tidsbruk på mobilen, stillesitting, private bilder på avveier eller at de blir eksponert profiler som skaper press eller annet innhold som barn ikke bør se, sier Botnen.

Skolen som mobilfri sone

Den siste tiden har unges mobilbruk i skoletiden vært diskutert. Nicolai Astrup har blant annet tatt til orde for at skolen bør være en mobilfri sone. Blant foreldre som barn i grunnskolen mener mange at det bør innføres forbud mot å bruke mobiltelefon i skoletiden.

8 av 10 (81 prosent) foreldre mener det bør innføres forbud mot å bruke mobiltelefon hele skoledagen for elever i barneskolen.  Bare 12 prosent mener ikke det, og resten svarer vet ikke. 6 av 10 (59 prosent) foreldre mener det et bør innføres forbud mot å bruke mobiltelefon hele skoledagen for elever i ungdomsskolen. 34 prosent mener ikke det, og resten svarer vet ikke.

– Det er altså flere foreldre som ønsker forbud mot bruk av mobiltelefonen på skolen, enn foreldre som ønsker å øke aldersgrensen på sosiale medier, sier Botnen.

Tove Botnen
Tove Botnen er markedsdirektør og ansvarlig for Opinions Samfunnsmonitor.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1053 personer i uke 8 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

Kontaktperson i Opinion: Markedsdirektør Tove Botnen, tove@opinion.no, 991 06 513

En av tre er positive til tre kjønn

Hver tredje nordmann er for å innføre en tredje kjønnskategori i Norge, men annenhver er uenig.

34 prosent av befolkningen er enig i at Norge bør innføre et tredje juridisk kjønn, altså en tredje kjønnskategori som er likestilt med mann og kvinne. Et knapt flertall på 53 prosent er uenig, mens 12 prosent vet ikke. Det viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

– Et lite flertall av befolkningen mener at det ikke bør innføres et tredje juridisk kjønn, det gjelder spesielt blant menn. Kvinner er mer delt på midten i dette spørsmålet, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Den yngre delen av befolkningen er mer positive til en tredje kjønnskategori enn de eldre, men i alle aldergrupper er overvekt imot å innføre et tredje juridisk kjønn. Oslo er den eneste delen av landet hvor overvekt er for å innføre et tredje kjønn.

Saken om et tredje kjønn er under utredning og resultatet av utredningen forventes å bli klart i løpet av våren. Da vil regjeringen vurdere å fremme lovforslag om å innføre dette.

Velgerne til MDG er mest positive til å innføre et tredje kjønn (74 %), fulgt av SV (55 %), Ap (46 %) og Venstre (40 %). I alle disse partiene er flere enig enn uenig i at det bør innføres et tredje kjønn. For de øvrige stortingspartiene er flertallet av velgerne uenig.

Både MDG, SV og Venstre har fremmet forslag om dette i Stortinget som er blitt stemt ned.

Rom for ulike legninger

Selv om mindretallet i befolkningen synes at det er bør innføres et tredje kjønn, mener samtidig de fleste at det er stor aksept for ulike seksuelle legninger i Norge. 76 prosent er enig i dette, mot 19 prosent som er uenig, resten vet ikke.

– Tre av fire nordmenn mener det er stor aksept for seksuelle legninger i Norge. Få er uenig i dette, sier Clausen.

Åtte av ti menn og syv av ti kvinner er enig i dette.

Kvinner positive til kvotering

Undersøkelsen har også spurt om holdninger til kjønnskvotering i arbeidslivet. Litt flere er positive enn negative til kjønnskvotering som virkemiddel for å øke kvinneandelen i lederstillinger arbeidslivet (49 mot 44 prosent, resten vet ikke). Dette gjelder i alle aldergrupper.

– Selv om det er forholdsvis dødt løp i synet på kvotering, så er støtten godt forankret blant kvinner, sier Clausen. 

Mens flertallet av kvinner er positive til kvotering og fortrinnsrett for kvinnelige søkere når en mann og en kvinne står tilnærmet likt, så gjelder dette et mindretall av menn (60 mot 38 prosent).

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1053 personer i februar 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

En av tre nordmenn tror Ukraina vinner krigen

Nordmenn er ikke overbevist om at Ukraina vil gå seirende ut av krigen mot Russland. Samtidig er det nesten ingen som tror på russisk seier, viser Opinions samfunnsmonitor.

Denne uken er det et år siden Russland invaderte Ukraina.

På spørsmål om hvilket land som til syvende og sist vinner krigen, svarer 35 prosent Ukraina. Kun 5 prosent svarer Russland, mens hele 46 prosent sier at ingen av dem vinner. Resten vet ikke.

– Selv om klart flere tror på ukrainsk enn russisk seier, antar nærmere annenhver nordmann at ingen av dem vinner denne krigen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Tror krigen blir langvarig

Uansett hva utfallet av krigen blir, så tror nordmenn at krigen blir langvarig.

I gjennomsnitt tror nordmenn at krigen vil vare i 27 måneder til. Det betyr i så fall at krigen først er ferdig rundt mai 2025.

– Ingenting tyder på at nordmenn tror krigen i Ukraina er ferdig med det første. Samtidig som det markeres et år med krig i Ukraina, tror kun en av ti nordmenn at krigen er slutt et år frem i tid, sier Clausen.

Hver fjerde frykter at krigen eskalerer

På spørsmål om man tror at krigen vil utvides til å foregå i flere land eller regioner utover Ukraina, svarer 27 prosent ja, 42 prosent nei og 31 prosent vet ikke.

– Nordmenn flest forventer at krigen trekker ut i tid, mange er usikre på om noen vil ende opp som vinner og mange holder åpent om krigen kan eskalere. Summen av usikkerhet er et tegn på at man kan se for seg mange scenarier, men at Russland vinner krigen er strengt tatt ikke blant dem, sier Clausen.

Godt håndtert av Norge og NATO

Nordmenn er i overveiende grad positive til Norges håndtering av krigen så langt. Over syv av ti (72 %) synes at Norge har håndtert krigen på en god måte, mot 16 prosent som synes at Norge har håndtert krigen på en dårlig måte. Resten vet ikke.

Like mange synes at NATO har håndtert krigen på en god måte (72 prosent, mot 15 prosent som sier dårlig). Mens 59 prosent synes at EU har håndtert krigen godt (mot 19 prosent som sier dårlig).

– Man kunne jo sett for seg at folk mente at Norge, NATO og EU ikke har gjort nok, i lys av at mange tror at krigen blir langvarig og med uklar utgang. Men tallene tyder på en temmelig klar støtte til norske myndigheter og vestens håndtering så langt, sier Clausen.

Den positive holdningen til Norges håndtering gjelder på tvers av aldersgrupper, kjønn og landsdeler. Velgerne til Sp og Ap er mest positive til Norges håndtering av krigen (hvor henholdsvis kun 6 og 8 prosent sier håndteringen har vært dårlig). Velgerne til FrP og Rødt er mest kritiske, hvor 23 prosent sier dårlig.

Positive til flere ukrainske flyktninger

Opinions samfunnsmonitor viste i desember at hele syv av ti (72 prosent) nordmenn er positive til at Norge tar imot flere flyktninger fra Ukraina enn det Norge allerede har gjort. Bare 7 prosent er negative, mens resten sier verken eller, eller vet ikke.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1050 personer i februar 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Nordmenn vil ikke oppheve sexkjøp-forbudet

Flertallet i befolkningen er imot å oppheve forbudet mot sexkjøp.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor svarer 55 prosent av befolkningen at de er imot å oppheve forbudet mot sexkjøp. 23 prosent er for, mens resten vet ikke.

I 2009 ble det forbudt å kjøpe sex i Norge. Nylig kom rapporten til det regjeringsutnevnte Straffelovrådet hvor de anbefaler å avkriminalisere sexkjøp. Rapporten er nå på høring.

– Det å avkriminalisere sexkjøp har liten støtte i befolkningen, og dette gjelder spesielt blant kvinner, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion. 

Kun en av ti kvinner (11 prosent) oppgir at de er for å oppheve forbudet, 69 prosent er mot, resten vet ikke. Menn er mer delt på midten, hvor 35 prosent støtter å oppheve forbudet, mens 40 prosent er mot.

I alle aldersgrupper er det flere som er mot enn for å oppheve sexkjøp-forbudet.

Motstand i alle partier

Fremskrittspartiets velgere er mest positive til å oppheve forbudet mot sexkjøp (39 prosent), tett fulgt av velgerne til Venstre (35 prosent), men i begge partiene er det også her overvekt som er imot å oppheve forbudet, hvor henholdsvis 48 og 41 prosent svarer dette. Resten svarer vet ikke.

Både Fremskrittspartiet og Venstre har programfestet å oppheve sexkjøpsloven.

Motstanden mot å oppheve forbudet er størst blant KrFs velgere (92 %), fulgt av SV (69 %) og Rødt (62 %).

Vil ikke senke seksuell lavalder

Straffelovrådet foreslår også å senke den seksuelle lavalderen i Norge fra 16 til 15 år. Dette har i enda mindre grad støtte i befolkningen, enn å oppheve sexkjøp-forbudet. Kun 15 prosent er for, mens 73 prosent mot, resten vet ikke.

– Nesten tre av fire nordmenn er imot å senke den seksuelle lavalderen til 15 år. Motstanden er også stor blant de yngre, sier Clausen.

Blant de under tretti år er 70 prosent mot å senke lavalderen, 10 prosent er for, mens resten vet ikke. Den samme tendensen gjelder i all hovedsak for andre aldersgrupper, men de over 60 år skiller seg ut som noe mer positive, hvor 24 prosent er for.

17 prosent av menn og 12 prosent av kvinner er positive til å senke lavalderen til 15 år. Venstres velgere er mest positive (30 %), fulgt av Ap (22 %), Frp og Sv (begge 20 %).

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1003 personer i januar 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Nei til russisk deltagelse i internasjonale konkurranser

Av Tove Botnen

6 av 10 nordmenn (58 prosent) svarer nei på spørsmål om utøvere fra Russland bør få delta i internasjonale konkurranser. 14 prosent svarer «Ja, uansett», mens 2 av 10 (19 prosent) svarer «Ja, men under nøytralt flagg». 8 prosent svarer at de ikke vet. Det viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

– Utestengelse av russiske utøvere har støtte i befolkningen. Flertallet mener at russiske utøvere ikke bør få delta på internasjonale idrettsarrangementer, sier Tove Botnen som er ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.

Tove Botnen er ansvarlig for Opinions Samfunnsmonitor. Foto: Jojo Studio.

Samtidig synes en av tre nordmenn at russiske utøvere bør får delta, og det er særlig de yngre som mener dette.

– At én av tre nordmenn mener russiske utøvere bør få delta, kan tyde på at en del nordmenn mener utestengelse ikke er riktig virkemiddel. Det er særlig to grupper som er mer positive til russiske deltagelse, det er unge og folk som bor i Nord-Norge, sier Tove Botnen.

Blant de under 30 år mener flertallet at utøvere fra Russland bør få delta.

Nærmere 6 av 10 (56 prosent) som er i alderen 18-29 år mener russiske utøvere bør få delta, hvorav 27 prosent svarer «Ja, uansett» og 29 prosent svarer «Ja, men under nøytralt flagg». 36 prosent svarer nei, mens 8 prosent svarer at de ikke vet.

Folk i Nord-Norge er mest positive til russisk deltagelse.

4 av 10 (40 prosent) som bor i Nord-Norge mener russiske utøvere bør få delta, 5 av 10 sier nei, og resten svarer at de ikke vet.

4 av 10 nordmenn mener at Norge bør boikotte idrettsbegivenheter hvor idrettsutøvere fra Russland får delta.

42 prosent mener Norge ikke bør boikotte, mens 14 prosent svarer at de ikke vet.

– Nordmenn er mer delt i synet på om Norge bør boikotte idrettsbegivenheter hvor russere deltar, med en liten overvekt er for boikott, sier Botnen.

Flere menn enn kvinner mener vi bør boikotte idrettsbegivenheter hvor russiske utøvere deltar.

Halvparten av norske menn (51 prosent) mener Norge bør boikotte idrettsbegivenheter hvor idrettsutøvere fra Russland får delt. Mot 37 prosent av kvinnene.

Færre unge mener vi bør boikotte

32 prosent i alderen 18 – 29 år er for å boikotte, mens 69 prosent er imot. 9 prosent svarer at de ikke vet.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1003 personer i uke 5 (23.-29. jan) 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

—-

Spørsmålsformulering

  1. Bør utøvere fra Russland få lov til å delta i internasjonale konkurranser?
  • Ja, uansett
  • Ja, men under nøytralt flagg
  • Nei
  • Vet ikke
  • Bør Norge boikotte idrettsbegivenheter hvor idrettsutøvere fra Russland får delta?
  • Ja
  • Nei
  • Vet ikke
3 av 4 tror matvarekjedene har økt prisene mer enn de trenger

3 av 4 tror matvarekjedene har økt prisene mer enn de trenger

3 av 4 nordmenn (74 prosent) svarer at de tror matvarekjedene har økt prisene mer enn de trenger det siste året for å dekke de økte kostnadene. 17 prosent tror de har økt prisene like mye som de trenger, mens kun 2 prosent tror prisene er økt mindre enn matvarekjedene behøver for å dekke kostnadene.

– Dette tyder på at en del nordmenn har lav tillitt til prisingen hos matvarekjedene. Det har vært diskutert mye at prisene øker, mens produktene blir mindre. Språkrådet kåret jo krympflasjon til årets ord i 2022. I tillegg har priser på en del enkeltvarer økt svært mye, som kan gjøre det krevende for forbrukerne å orientere seg, sier Tove Botnen, som er ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.

Det er noen variasjoner i oppfatning avhengig av hvor folk bor. I Nord-Norge oppgir 66 prosent at de tror matvarekjedene har økt prisene mer enn kostandene. På Vestlandet oppgir 8 av 10 (80 prosent) at de tror det samme.

Flere blant de på venstresiden i politikken tror matvareprisene har vært økt mer enn nødvendig, sammenligner med de som stemmer på partiene på høyresiden. 86 prosent blant de som stemte Arbeiderpartiet ved forrige valg tror prisene er økt mer enn kostnadene.

halvparten av nordmenn handler mindre og rimeligere

52 prosent oppgir at de handler færre eller rimeligere varer enn de pleier å gjøre, på grunn av økte matpriser.

– Vi forventer at dette tallet vil øke fremover, nå som prisene har økt ytterligere. Dette vil nok føre til at folk vil handle mindre av varene som har økt mest i pris, mindre av luksusvarer og premiumprodukter. Vi dropper gjerne parmesanen på lørdagspizzaen. Vi forventer også at enda flere vil kjøpe kjedenes egne merkevarer som First price etc, varer som er nedsatt pga dato og tilbudsvarer, sier Tove Botnen.

– I samtaler med forbrukerne opplever vi også at folk er blitt mer opptatt av å kaste mindre mat. En av de mest nedlastede appene i kategorien «mat og drikke» er appen «Sulten». Denne appen hjelper nordmenn med å redusere matsvinnen, og en kan få anbefalinger til oppskrifter basert på hvilken mat en har i kjøleskapet. De økte prisene påvirker altså både hvordan vi handler, men også hvordan vi bruker den maten vi har handlet inn, fortsetter Botnen.

.

Nordmenn flest bruker mer penger på mat

7 av 10 (69 prosent) svarer at de bruker mer penger på mat i dag sammenlignet med for ett år siden. 22 prosent bruker like mye. 9 prosent bruker mindre.


«Særlig de yngste bruker mer på mat nå, sammenlignet med for ett år siden. Blant de under 40 år oppgir 80 prosent at de bruker mer på mat nå.» Sier Tove Botnen.

Tove Botnen
Tove Botnen er ansvarlig for Opinions Samfunnsmonitor.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1003 personer i uke 4 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Markedsdirektør Tove Botnen, tove@opinion.no, 991 06 513

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer