fbpx

Opinions Samfunnsmonitor

Annenhver låntaker bekymret for økt rente

Annenhver låntaker bekymret for økt rente

Ifølge en ny undersøkelse fra Opinions samfunnmonitor, bekymrer 4 av 10 (42 prosent) i befolkningen seg for økte rentekostnader fremover. 56 prosent er ikke bekymret, mens resten svarte ‘vet ikke’. 6 av 10 i befolkningen oppgir at de har boliglån. Blant de med boliglån er over halvparten (52 prosent) bekymret for økte rentekostnader.

Andelen som er bekymret for virkningene av høyere rente, er større blant kvinner enn blant menn.

– Seks av ti kvinner med boliglån oppgir at de er bekymret for økte rentekostnader. Dette kan skyldes at kvinner tjener noe mindre enn menn. Vi vet også fra andre undersøkelser at kvinner generelt er noe mer bekymret enn menn, sier Tove Botnen som er ansvarlig for  Opinions samfunnmonitor. 

To av tre nordlendinger bekymret

De som er bosatt i Nord-Norge er mest bekymret for økte rentekostnader. To av tre personer med boliglån i landsdelen – 67 prosent – oppgir at de er bekymret for økte rentekostnader. Det er betydelig høyere enn resten av landet.

– Både Tromsø og Bodø har mange boliger som står usolgt, noe som vanligvis indikerer en mulig nedgang i boligprisene i tiden som kommer. Hvis rentekostnadene blir for høye for folk, kan dette resultere i at enkeltpersoner blir nødt til å selge sine boliger i et marked som allerede har overskudd av tilgjengelige boliger. Denne situasjonen kan forklare bekymringen blant innbyggerne i Nord-Norge, sier Tove Botnen.

1 av 10 boliglånskunder har byttet bank i år

Av de som har boliglån, har 1 av 10 boliglånskunder (9 prosent) byttet bank i løpet av året. Samtidig vurderer 23 prosent å bytte bank, mens resten har ingen planer om å bytte bank. Flere blant boliglånskundene som er 60 år eller eldre ønsker ikke å bytte bank. Hele 8 av 10 oppgir at de ikke vil bytte bank.

Tove Botnen
Har du spørsmål til artikkelen? Kontakt Tove Botnen på tove@opinion.no

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon i uke 35 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Tviler på nye koronarestriksjoner, men takker ja til vaksine

Få frykter nye koronarestriksjoner, men flertallet sier ja takk til en ny koronavaksine i en høst preget av mer sykdom.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor sier 18 prosent av befolkningen at de tror at det kan komme nye koronarestriksjoner i løpet av året. 78 prosent svarer nei, mens resten vet ikke.

– Selv om de færreste tror at korona vil prege denne høsten, og fire av fem ikke tror på nye koronarestriksjoner, så er folk flest klar over at vi langt ifra er kvitt korona, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mange er syke

Totalt 23 prosent av befolkningen oppgir at de har vært syke den siste måneden. Omtrent hver tredje som er syk, mistenker at de har korona.

En av tre av de syke, og halvparten av de som mistenker korona, har testet seg.

– Mange er syke for tiden, og sesongen vi nå går inn i preges ofte av luftveissykdommer. De færreste tar koronatest for tiden, og de som gjør det, tester som regel ikke positivt, sier Clausen.

Blant de som har mistenkt korona, har 16 prosent testet positivt og 30 prosent testet negativt, mens flertallet (53 prosent) ikke har testet seg.

Stor vaksinevilje

Et klart flertall i befolkningen (63 prosent) oppgir at de vil ta en koronavaksine i høst, dersom dette blir tilbudt/anbefalt av myndighetene. 32 prosent svarer nei, mens resten vet ikke.

– Folk flest sier gjerne ja takk til påfyll med nye koronavaksiner. I alle aldersgrupper sier et flertall at de vil ta vaksine dersom det anbefales, sier Clausen.

Både blant kvinner og menn, og uansett alder, oppgir flertallet at de er villige til å ta en koronavaksine i høst, dersom myndighetene anbefaler det.

Helsemyndighetene ser ikke bort fra at mer enn halve befolkningen blir smittet av korona i løpet av vinteren. Anbefalingen er fortsatt at eldre fra 65 år og andre i risikogrupper tar koronavaksine denne høsten.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i september 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres løpende og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Seks av ti tror det er trygt å feire Pride

Seks av ti nordmenn har tillit til at politiet evner å sikre en trygg Pride-markering. Innbyggerne i Oslo har minst tillit til sikkerheten, men er samtidig mest positive til Pride.

Lørdag 1. juli går Pride-paraden av stabelen i Oslo. Natten før Pride-paraden i fjor, skjøt en mann vilt rundt seg og drepte to mennesker på et populært utested for skeive i Oslo sentrum.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor oppgir 59 prosent av befolkningen at de har stor tillit til at myndighetene med politiet og PST evner å sikre en trygg Pride-markering i år. 21 prosent har liten tillit til dette, mens 20 prosent har ingen mening eller vet ikke.

– Flertallet i befolkningen har stor tillit til at myndighetene vil sikre en trygg Pride-markering, men samtidig har hver femte liten tillit til dette, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

25. juni-utvalgets evaluering av håndteringen av fjorårets terrorangrep ga politiet og PST kritikk, og mente angrepet muligens kunne vært avverget.

Flertallet er positive til Pride

Samtidig viser undersøkelsen at et klart flertall i befolkningen på 63 prosent er positive til at det gjennomføres Pride-arrangementer i Norge. En av fem (19 %) er negative, mens 18 prosent har ingen mening eller vet ikke.

– Det er liten tvil om at den norske befolkningen stiller seg positiv til Pride. Ikke minst gjelder det i Oslo og blant kvinner generelt, sier Clausen.

Kvinner er klart mer positive til Pride-arrangement enn menn (71 mot 55 prosent). Den yngre delen av befolkningen er mer positive enn de eldre, men i alle aldersgrupper er overvekt positive.

Velgerne til MDG, Venstre og Ap er mest positive til Pride, hvor rundt ni av ti oppgir dette. Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiets velgere er mest negative, og er de eneste partiene hvor overvekt av velgerne er heller negative enn positive til Pride.

Oslo preges av terrorangrepet

Hovedstaden har landets mest positive innbyggere til Pride. Hele 81 prosent av Oslos innbyggere er positive til Pride-arrangementer. Kun 11 prosent er negative, mens 9 prosent svarer vet ikke eller har ingen mening.

Oslos innbyggere er samtidig de som har minst tillit til at myndighetene evner å sikre en trygg Pride-markering i år, hvor en av fire har liten tillit til politiet og PST.

– Hovedstaden preges av solid støtte til Pride. Samtidig er Oslo på landstoppen i mistillit til at politiet og PST evner å sikre en trygg markering. Terrorangrepet i Oslo sentrum fjor har satt preg på hovedstaden, sier Clausen.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i juni 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres cirka annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Nær seks av ti er for å gi (56 prosent) er for å gi økonomisk støtte og insentiver for at nordmenn skal føde flere barn

Flertall for å gi økonomiske insentiver for å få nordmenn til å føde flere barn

Nær seks av ti er for å gi (56 prosent) er for å gi økonomisk støtte og insentiver for at nordmenn skal føde flere barn. 25 prosent er imot og resten svarer at de ikke vet, ifølge en ny undersøkelse fra Opinions samfunnmonitor.

De i 30-årene skiller seg ut som ekstra positive, her oppgir hele sju av ti at de er positive til å gi insentiv.

Fruktbarheten i Norge har aldri vært lavere enn i 2022, viser tall fra SSB. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) åpner for store endringer i familiepolitikken for å få flere barnefødsler i Norge. De har blant annet diskutert å slette studielånet for kvinner som får barn i studietiden og gi økonomisk støtte til familier som får flere enn to barn. 

Velgerne til Kristelig Folkeparti (KFR) er mest positive til å gi økonomisk støtte for å sikre flere barnefødsler, hvor nær 7 av 10 er positive. Bare 1 av 10 er negativ og resten svarer at de ikke vet.

6 av 10 (57 prosent) er for å gi støtte til de som får flere enn to barn

1 av 3 (31 prosent) er imot og resten svarer at de ikke vet.

De som er bosatt i Nord-Norge er mer positive til dette tiltak, mens folk i Oslo skiller seg ut som mer negativ. I Oslo er nesten like mange imot en slik ordning (40 prosent er imot), som de som er positive (46 prosent er positive).

– Det kan være flere forklaringer på dette. I dag har Oslo den laveste fruktbarheten i Norge med en samlet brukbarhet på 1,25 barn per kvinne. Det kan da oppleves som et langt strekk til tre barn, sier Tove Botnen i Opinion.

Velgerne til Kristelig Folkeparti (KFR) og Senterpartiet (SP) er mest positive til å gi økonomisk støtte for å sikre flere barnefødsler.

Blant velgerne til MDG er det flere negative til forslaget, enn positive. Halvparten (49 prosent) er imot at myndighetene gir økonomisk støtte til de som får flere enn to barn, mens 4 av 10 (42 prosent) er for et slik tiltak.

-Selv om det ikke snakkes så mye om, så vet vi jo at det å få mange barn gir økt utslipp av CO2. En studie publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2. De økte klimautslippene ved flere barnefødsler kan kanskje være noe av forklaringen på at velgerne til MDG er noe mindre positiv til å gi økonomisk støtte for å sikre flere barnefødsler, sier Botnen.

Halvparten (49 prosent) for å slette studielån for de som får barn i studietiden. 4 av 10 (38 prosent) imot og resten svarer de ikke vet.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon i uke 22 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Tove Botnen
Har du spørsmål til artikkelen? Kontakt Tove Botnen på tove@opinion.no

Halvparten av foreldre ønsker mindre bruk av skjerm i undervisningen på grunnskolen

FORELDRE ØNSKER MINDRE BRUK AV SKJERM I UNDERVISNINGEN

Halvparten av foreldre ønsker mindre bruk av skjerm i undervisningen på grunnskolen

Blant foreldre til barn i grunnskolen ønsker halvparten (49 prosent) mindre bruk av skjerm i undervisningen. Kun 4 prosent ønsker mer skjermbruk, mens 41 prosent mener bruken er passe. De resterende 6 prosentene svarer at de ikke vet. Dette viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnmonitor.

– Den siste tiden har flere profilerte nordmenn, blant annet skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter Maja Lunde, tatt til orde for mindre skjermbruk i undervisningen på skolen. Disse tallene viser at ønsket om mindre skjermbruk ikke er begrenset til en liten gruppe, men er delt av en betydelig andel foreldre – faktisk så mange som halvparten. Det er også interessant at bare 4 prosent av foreldrene ønsker mer skjermbruk i undervisningen i grunnskolen, sier Tove Botnen som er ansvarlig for Opinions samfunnmonitor.

64 prosent av foreldrene i Oslo oppgir at de ønsker mindre skjermbruk i undervisningen i skolen, mens i Nord-Norge oppgir 38 prosent det samme.

-Dette kan ha flere forklaringer. Kanskje er det mer fokus på dette blant foreldre i Oslo, eller kan det skyldes at det brukes mer skjerm i undervisningen i hovedstaden enn i Nord-Norge, fortsetter Tove Botnen.

Foreldre bekymret for både barnas og egen skjermbruk

7 av 10 (71 prosent) foreldre er bekymret for skjermbruken til barna sine. Bekymringen øker med alderen på foreldrene.

Foreldre er også betydelig mer bekymret for sin egen skjermbruk sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen. Blant foreldre med barn på grunnskolen oppgir hele 44 prosent at de er bekymret for sin egen skjermbruk, mens i den generelle befolkningen i Norge oppgir 3 av 10 (29 prosent) det samme.

Ønske om å bruke mindre tid på skjerm

Hele 7 av 10 (72 prosent) foreldre ønsker å bruke mindre tid på skjerm enn de gjør i dag. Dette er høyere enn i den generelle befolkning, for 55 prosent sier de ønsker å bruke mindre tid på skjerm.

-Foreldre er ikke bare bekymret for barna sine, men mange er også bekymret for egen skjermbruk. Hele 7 av 10 foreldre ønsker å endre seg og redusere tiden de tilbringer foran skjermen. Dette handler nok om at mange foreldre ønsker å være gode rollemodeller for barna sine» sier Tove Botnen.

Flertallet i befolkningen ønsker å bruke mindre tid på skjerm enn de gjør i dag

Flertallet (55 prosent) i befolkningen ønsker å bruke mindre tid på skjerm enn de gjør i dag. 4 av 10 (42 prosent) ønsker ikke det, og resten svarer at de ikke vet.  Flere kvinner enn menn ønsker å bruke mindre tid foran skjermen.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer, hvorav 207 er foreldre til barn i grunnskolen. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon i uke 22 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Les også denne artikkelen fra Opinions samfunnmonitor:

Flertall for å øke aldersgrensen på sosiale medier

Tove Botnen
Har du spørsmål til artikkelen? Kontakt Tove Botnen på tove@opinion.no

To av tre tror Ukrainas motoffensiv lykkes

To av tre nordmenn tror at Ukraina vil lykkes i en ventet motoffensiv, viser Opinions samfunnsmonitor.

Det er ventet at Ukraina snarlig vil igangsette en motoffensiv for å gjenerobre territorier som er okkupert av Russland. To av tre nordmenn tror Ukraina vil lykkes med en slik motoffensiv (64 %). Kun 14 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

– Nordmenn har stor tro på at Ukraina lykkes i en snarlig ventet motoffensiv for å gjenerobre territorier som er okkupert av Russland, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Menn har litt større tro på Ukraina enn kvinner, hvor henholdsvis 68 og 59 prosent oppgir dette. I alle aldersgrupper er det flertall som tror Ukraina lykkes, og troen på dette øker noe med alder.

Tror Ukraina vinner krigen

Samtidig øker nordmenns tro på at Ukraina går seirende ut av hele krigen.

På spørsmål om hvilket land som til syvende og sist vinner krigen, svarer nå 49 prosent Ukraina, som er 14 prosentpoeng økning fra februar, da 35 prosent sa det samme. Kun 5 prosent svarer Russland, som er uendret. 35 prosent sier at ingen av dem vinner (mot 46 prosent i februar). Resten vet ikke.

Men krigen blir langvarig

Uansett hva utfallet av krigen blir, så tror nordmenn at krigen blir langvarig.

I gjennomsnitt tror nordmenn nå at krigen vil vare i 24 måneder til. Det betyr i så fall at krigen er ferdig rundt mai 2025. Det er omtrent identisk med hva nordmenn anslo i februar, da de oppga 27 måneder.

– Nordmenn flest står fast på at krigen sannsynligvis blir langvarig og skal vi tro folk flest blir sluttdatoen på krigen mai 2025, sier Clausen.

En av fire nordmenn (25 %) tror krigen vil utvides til å foregå i flere land eller regioner utover Ukraina. Et klart flertall på 62 prosent tror ikke det skjer (en økning fra 42 prosent i februar), mens resten svarer vet ikke.

– Flertallet tror ikke at krigen vil utvides til andre land og dette gjelder stadig flere, sier Clausen.

Positive til flere ukrainske flyktninger

Over åtte av ti nordmenn (83 prosent) er positive til at Norge tar imot flere flyktninger fra Ukraina enn det Norge allerede har gjort. Bare 5 prosent er negative, mens resten sier verken eller, eller vet ikke. For et halvt år siden (desember 2022) var 72 prosent positive til flere flyktninger fra Ukraina, og 7 prosent var negative, mens resten svarte verken eller, eller vet ikke.

– Nordmenn har hele tiden vært entydig positive til å ta i mot ukrainske flytninger, og viljen til dette, er faktisk også økende, sier Clausen.

Godt håndtert av Norge og NATO

Opinions samfunnsmonitor viste i februar at nordmenn i overveiende grad er positive til Norges håndtering av krigen så langt. Over syv av ti (72 %) synes at Norge har håndtert krigen på en god måte. Like mange synes at NATO har håndtert krigen på en god måte (72 %).

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i mai 2023 (uke 21). Opinions samfunnsmonitor gjennomføres cirka annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Bare 2 av 10 tror Berit Kjøll vinner valget

Berit Kjøll. Foto: Geir Owe Fredheim
Foto: Geir Owe Fredheim

Norges Idrettsforbund står overfor et spennende presidentvalg i juni. Dagens president, Berit Kjøll (67), stiller til gjenvalg, mens Zained Al-Samarai (35) utfordrer henne som ny kandidat. En fersk undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor viser at kun 2 av 10 (19 prosent) tror at Kjøll vil vinne valget, mens 4 av 10 (38 prosent) tror at Al-Samarai vil vinne. Resten svarer at de ikke vet (44 prosent).

Blant de som bor i Oslo tror bare 1 av 10 at Berit Kjøll vil vinne valget. I Oslo er det en større andel som svarer at de ikke vet enn i den totale befolkningen.

Det kan være flere grunner til at så få tror Kjøll vil vinne dette valget. En årsak kan være den negative omtalen Kjøll har fått den siste tiden, spesielt i forbindelse med varslingssaken mot Marco Elsafadi. I tillegg har valgkomiteen ikke klart å enes om en enstemmig innstilling. Et flertall i komiteen har stemt for å innstille Al-Samarai som ny president. Al-Samarai har bred støtte blant idrettskretsene og flere av idrettens 55 særforbund.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor.

Ved forrige valg i 2019, var ikke Berit Kjøll valgkomiteens kandidat. Sven Mollekleiv var den valgkomiteen innstilte som kandidat, men Kjøll vant med et lite flertall.

– Det blir spennende å følge valget mellom Zained Al-Samarai og Berit Kjøll i juni og se om hun vil overraske befolkningen med en seier, selv om bare 2 av 10 tror hun vinner, sier Botnen

Undersøkelsen ble gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer i uke 18, 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon

Halvparten handler færre dagligvarer grunnet høye priser

Bilde: Baona Getty Images

Halvparten (47 prosent) av befolkningen handler færre dagligvarer nå sammenlignet med for ett år siden grunnet de høye prisene. Blant de som tjener minst, oppgir en enda høyere andel at de handler færre varer.

Halvparten (47 prosent) av befolkningen handler færre dagligvarer nå sammenlignet med for ett år siden grunnet de høye prisene. 47 prosent svarer de ikke handler færre, mens resten svarer at de ikke vet. Blant de som tjener minst, oppgir en enda høyere andel at de handler færre varer. 6 av 10 (56 prosent) blant de som tjener under 500 000 oppgir at de i dag handler færre varer grunnet de høye prisene. Det viser en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

Folk flest har det siste året endret måten de handler dagligvarer på. 8 av 10 forteller at de er blitt mer opptatt av pris på dagligvarer. De økte prisene har resultert i at folk nå velger billigere varer og de reduserer rett og slett mengden av dagligvarer de kjøper.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor

 

Hele åtte av ti (83 prosent) svarer at de er mer bevisst på pris når de velger dagligvarer de kjøper i butikk nå sammenlignet med for ett år siden. Kvinner er noe mer prisbevisste enn menn. Hele 86 prosent av kvinnene oppgir å være blitt mer prisbevisste, mens tallet er 79 prosent blant mennene.

Seks av ti (63 prosent) oppgir også at de i større grad handler billige varer nå enn for ett år siden. Andelen her er større blant folk som tjener under 500.000 kroner i året, med en andel på sju av ti.

Fire av ti (40 prosent) svarer at de drar oftere enn før til en annen butikk (enn den jeg normalt ville handlet i) for å benytte meg av pristilbud/-kampanjer.

Tidligere snakket vi om at location var det avgjørende for hvor folk handlet, men nå ser vi et skifte hvor folk er blitt villig til å reise til andre butikker for å handle spesifikke tilbudsvarer. Hele 4 av 10 drar i større grad til andre butikker for å handle tilbudsvarer.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor

Hvordan opplever forbrukeren det å bytte fra sine vanlig merker til rimeligere alternativ? 

Nordmenn er splittet rundt opplevelsen av å bytte fra sine vanlig merker til rimeligere alternativ, som butikkenes egne merkevarer (EMV). 4 av 10 (39 prosent) oppgir at de opplever kvaliteten som dårligere, mens 55 prosent sier den er omtrent lik eller bedre. Resten svarer at de ikke vet. 

Undersøkelsen kartlegger også hvilke varer folk synes det er greit å bytte ut.

Forbrukere oppgir at ikke-spiselige varer, som aluminiumsfolie og dopapir, oppleves som greit å bytte ut. Kanskje mer overraskende er det at mange også oppgir at det er greit å bytte ut mer luksusvarer som kjøttpålegg og ferskvarer, til den rimeligere varianten. Når det ikke oppleves som noe tap å bytte til rimeligere alternativ på en vare, så forventer vi at denne endringen i handlemønsteret blir en varig endring. Når folk er like fornøyd med kjøttdeig fra First Price eller Prima som er billigere og har mindre emballasje, så kommer ikke folk til å gå tilbake til en dyrere variant selv om de får mer å rutte med eller prisene blir billigere igjen.

Tove Botnen, ansvarlig for Opinions samfunnsmonitor

Undersøkelsen ble gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 1000 personer i uke 17 og 18, 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

Har du spørsmål til artikkelen? Ta kontakt med Tove Botnen.

Tove Botnen er ansvarlig for Norsk samfunnsmonitor
1 av 2 har tillit til at Forsvaret vil rydde opp

1 av 2 har tillit til at Forsvaret vil rydde opp

Den siste tiden har det vært økt fokus på mobbing og trakassering i Forsvaret. 1 av 2 har tillit til at Forsvaret vil rydde opp

Den siste tiden har det vært økt fokus på mobbing og trakassering i Forsvaret. Forsvarssjefen Eirik Kristoffersen skrev en kronikk på NRK.no der han påpekte at mobbing og trakassering ikke skal tolereres i Forsvaret.

Tall fra Opinions samfunnsmonitor viser at 1 av 3 (36 prosent) ikke har tillit til at Forsvaret vil klare å rydde opp i situasjonen. Mens 51 prosent har tillit til at forsvaret vil klare å rydde opp, svarer 13 prosent at de ikke vet hva de skal tro.

Flertallet har tillit til forsvaret og forsvarssjefen, men likevel burde det vekke bekymring for forsvarsledelsen at over 1 av 3 ikke har tillit til at forsvaret kan rydde opp. Forsvaret er jo en institusjon som folk i utgangspunktet har høy tillit til.

Sier Martin Stubban, rådgiver i Opinion

Undersøkelsen viser også at tilliten til at Forsvaret kan rydde opp, er høyere blant Ap- og Høyre-velgere enn hos velgere av andre partier. Stubban mener dette skyldes at velgerne til Ap og Høyre generelt sett har høyere tillit til forsvaret, og at dette påvirker resultatene. På samme måte ser vi at tilliten til at forsvaret kan rydde opp ligger lavere blant velgerne til Rødt og SV. Disse velgerne kan ha lavere tillit til forsvaret generelt, men det kan også forklares ved at de er mer opptatt av problemstillinger knyttet til seksuell trakassering.

Undersøkelsen ble gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år på 999 personer i uke 9 2023.

Opinions samfunnsmonitor gjennomføres jevnlig og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet. Undersøkelsen ble gjennomført via telefon.

Martin Stubban, Rådgiver i Opinion
Har du spørsmål til artikkelen? Kontakt Martin Stubban på martin@opinion.no

En av syv sliter med long-covid

Tre år etter at koronapandemien kom til Norge, har de fleste vært smittet av korona. Mange sliter fortsatt med å bli helt friske.

I dag, 12. mars, er det tre år siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor sier tre av fire nordmenn at de har vært smittet av korona (74 prosent). 24 prosent sier nei, og 2 prosent vet ikke.

– Selv om de fleste er både koronavaksinerte og koronasmittet minst en gang, er det nok også mange som har vært smittet uten at de selv er klar over det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Blir ikke frisk

Selv om de fleste blir friske av korona etter noen uker, tar sykdommen lang tid for enkelte.

En av syv nordmenn (14 prosent), som har vært smittet tidligere i pandemien, men ikke de siste fire ukene, opplever i dag ettervirkninger av koronasmitten, også omtalt som long-covid.

– Selv om de færreste blir alvorlig syke av korona, er det liten tvil om at mange opplever plager over lang tid, og for enkelte kan dette være alvorlig, sier Clausen.

Det er smittede personer i 50-årene som i størst grad oppgir at de har ettervirkning av koronasmitte, såkalt long-covid (22 %).

Smittet flere ganger

En av fire som har vært smittet gjennom pandemien, oppgir at de har vært smittet flere ganger (26 %). Dette gjelder spesielt de yngre, hvor mer enn en av tre under 30 år oppgir at de har vært smittet flere ganger gjennom pandemien (36%).

– Vi passerer nå tre år med korona, men alt tyder på at korona har kommet for å bli og mange vil nok også oppleve flere runder med koronasmitte fremover, sier Clausen.

Fem prosent av befolkningen oppgir at de har vært smittet i år, altså i 2023.

En annen undersøkelse gjennomført av Opinion i desember viser at omtrent to av tre nordmenn tror at pandemien vil vare i flere år til (se koronamonitor.no).

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i mars 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer