Partibarometer

Høyre fortsetter å vokse og gjør sin beste måling siden februar 2013.

Med en oppslutning på 33,5 prosent er Høyre større enn Ap, Sp og SV til sammen. Partiet har en bunnsolid velgerlojalitet: 9 av 10 som stemte Høyre ved valget i 2021 ville stemt på partiet igjen.

Erna Solberg annonserte tidligere i januar at hun stiller som statsministerkandidat i 2025, dersom partiet ønsker det. Et klart borgerlig flertall på januar-målingen, selv med Venstre og KrF under sperregrensen, viser at hun har gode muligheter til å bli statsminister igjen.

Stor velgerlekkasje fra regjeringspartiene

Ap går svakt frem til 18,5 prosent. Ap fikk 784 394 stemmer i 2021. Bakgrunnstallene viser at 400 000 av disse har forlatt partiet. Av overganger til de andre partiene går flest Ap-velgere til Høyre (133 000), mens 137 000 er usikre og har satt seg på gjerdet.

Sp går frem til 7,1 prosent. Dette er partiets beste måling siden juni i fjor, men de er fortsatt godt under valgresultatet i 2021 (13,5 %). Av Sp-velgerne fra 2021 har 112 000 satt seg på gjerdet. I likhet med Ap taper Sp flest velgere til Høyre (59 000).

Lav tillit til regjerings strømtiltak

Debatten om energikrisen og regjeringens håndtering av særlig strømprisene har dominert dagsorden det siste året. Håndteringen av strømkrisen har i stor grad blitt brukt som forklaringsfaktor for regjeringspartienes fallende oppslutning.

I forbindelse med Opinions Samfunnsmonitor, har vi målt befolkningens tillit til regjerings strømtiltak og støtteordninger. Resultatene viser at kun 35 prosent av innbyggerne har tillit til regjeringen på dette området. Hvis vi ser på velgerne til partiene er det, ikke overraskende, størst tillit blant de som oppgir at de vil stemme Ap. Blant SV- og Sp-velgerne er man delt på midten med like stor andel som har tillit som ikke har tillit.

Det er velgerne til Høyre, Rødt og særlig FrP som har minst tillit til regjeringens strømtiltak og støtteordninger. Det er også disse partiene som regjeringen mister flest velgere til: Regjeringspartiene har et nettotap på 188 000 velgere til Høyre, 27 000 til Rødt og 23 000 til Frp.

SV går tilbake etter god desember-måling

SV får en oppslutning på 7,6 prosent, tilbake fra 9,5 prosent i desember. Den gang hadde SV fått en del positiv omtale i forbindelse med budsjettforliket med regjeringen. Velgerlojaliteten er klart lavere i januar enn i desember (59 % mot 72 %). På målingene siden valget har det som regel vært lekkasje fra Ap til SV.  På denne målingen har imidlertid SV et netto-tap til Ap på 15 000 velgere. I tillegg går 9000 velgere til Rødt. På den andre siden henter SV 23 000 velgere fra MDG.

Venstre går også tilbake til 3,4 prosent etter en solid desember-måling (5,8 %). Dette er den eneste endringen fra desember-målingen som er statistisk signifikant. Venstre-velgerne går i hovedsak til Høyre og til gjerdet.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for januar er basert på 1000 telefonintervjuer hvor 699 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 3. januar til 9. januar 2023.

Les mer…1 av 3 velgere vil nå stemme Høyre

Borgerlig side har fortsatt flertall, men nå er Høyre og Frp avhengig av støtte fra Venstre

Ap hever seg noe sammenlignet med krisemålingen på 16,9 prosent i november, men er fortsatt under 20 prosent. Det er Venstre som har størst fremgang av partiene, og endringen på 2,7 prosent er den eneste signifikante endringen sammenlignet med november-målingen. Høyre er med en oppslutning på 32,7 prosent nesten like store som Ap, Sp og SV til sammen (33 %).

Ap fortsatt i trøbbel, SV i siget etter budsjettenighet

Målingen er gjennomført i perioden 29. november til 5. desember. Man har derfor fanget opp reaksjoner på budsjettenigheten mellom regjeringen og SV som ble lagt fram 29. november.

Mønsteret for Ap er likt som ved forrige måling, selv om de øker litt til 18,1 prosent. Mer enn halvparten som stemte Ap ved valget, oppgir enten at de er usikre eller at de vil stemme på et annet parti. 1 av 4 Ap-velgere er usikre, mens 13 prosent går til Høyre, tilsvarende andeler som i november-målingen. Bakgrunnstallene viser imidlertid at velger-lekkasjen til SV har økt sammenlignet med november (5 % går fra Ap til SV).

Mens regjeringspartiene opplever velgerflukt, ligger SV stabilt høyt på målingene. Det virker som at velgerne er fornøyde med jobben de gjør i forhandlinger med regjeringen, og det er heller ikke unaturlig å se for seg at de som var misfornøyde med regjeringens opprinnelige forslag til budsjett, ser mot SV. Velgerne på venstresiden legger nok merke til at partiet fikk forhandlet inn økte bevilgninger til sosiale tiltak. Partiet har også fått en del positiv oppmerksomhet om utsettingen av 26. konsesjonsrunde.

Målingene i 2022 viser at SV vinner på å stå utenfor regjering. Mens regjeringspartiene har opplevd velgerflukt siden valget, har SV stort sett vært over valgresultatet på 7,6 prosent. Oppslutningen på 9,5 prosent i desember tyder på at SV blir premiert når de får gjennomslag i statsbudsjettet for blant annet økt studiestøtte, økt minstepensjon og økt barnetrygd til enslige forsørgere, sier rådgiver i Opinion Martin Stubban.

Høyre og Frp er avhengig av Venstre

Høyre ligger stabilt høyt, mens Frp går tilbake sammenlignet med november. Prisvekst og fortsatt høye strøm- og drivstoffpriser burde vært gode områder for Frp å profilere seg på, men det virker som at partiet ikke har nådd ut med sakene sine de siste ukene. I mediene har det vært størst fokus på grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen og utfordrende tider for økonomisk vanskeligstilte.

Høyre henter som nevnt mange velgere fra Ap (13 %), men de henter en større andel velgere fra Frp (18 %) og Sp (14 %). I tillegg er Høyre det partiet som mobiliserer klart flest fra gruppen som ikke stemte ved sist valg (17 %).

I november hadde Høyre og Frp flertall talene. Hadde desember-målingen vært valgresultatet, ville Erna Solberg og Sylvi Listhaug vært avhengig av Venstre for å få flertall. Fremgangen skyldes at Venstre holder godt på velgerne sine: 8 av 10 som stemte Venstre ved valget i 2021 oppgir at de fortsatt vil stemme på partiet. Det er bare Rødt som har høyere lojalitestall på denne målingen. Ellers henter Venstre velgere fra regjeringspartiene, MDG og gruppen som ikke hadde stemmerett i 2021.

Om innsikten

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for desember er basert på 967 telefonintervjuer hvor 654 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 29. november til 5. desember.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her: https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/12/07/krisa-fortsetter-for-ap-store-og-regjeringa-far-ingen-julegave-av-velgerne/.

For første gang etter valget har Høyre og Frp flertall alene, mens Ap faller kraftig på Opinions november-måling.

Om denne målingen hadde vært valgresultatet, kunne Erna Solberg og Sylvi Listhaug dannet regjering uten å være avhengig av Venstre og KrF.

Høyre har en lojalitet som nærmer seg 90 prosent, i tillegg til at de henter svært mange velgere fra særlig Ap, men også Sp. Høyres oppslutning må ses i lys av prisveksten og misnøye-bølgen som preger innbyggerne for tiden. Partiet henter dessuten mange velgere fra gruppen som ikke stemte ved forrige valg. Dette er imidlertid en gruppe som erfaringsmessig sitter hjemme også ved fremtidige valg. Like fullt er dette en ekstraordinær måling for partiet.

Frp har også gode lojalitetstall (72 %), og også de henter mange velgere fra regjeringspartiene. Men i motsetning til Høyre, henter FrP flest velgere fra Sp.

Kraftig fall for Ap

Ap får en rekordlav oppslutning på 16,9 prosent. I tillegg til den generelle situasjonen knyttet til prisstigning, har nok reaksjonene på statsbudsjettet bidratt til fallende oppslutning. Selv om flere på venstresiden ga tommel opp for et omfordelende budsjett, har det i ettertid kommet kritikk fra lokalsamfunn og ordførere om innføringen av grunnrenteskatt på oppdrett og kutt i investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. I tillegg kommer det kritikk knyttet til endringer i opptjeningstiden på dagpenger. Med andre ord har Ap og regjeringen gjort seg sårbare for kritikk fra flere hold, og på saker som er viktige for deres kjernevelgere.

Ap har en lojalitet på 44 prosent, og 1 av 4 som stemte Ap ved valget er usikre på hva de vil stemme. Dette er en gruppe som et Ap i valgkampmodus vil greie å mobilisere. Mer bekymringsfullt er det at partiet taper store velgermengder til Høyre, da det er vanskeligere å hente tilbake misfornøyde velgere som har byttet parti.

Endringen i oppslutning for Ap er stor sammenlignet med forrige måned, og det gjenstår å se på kommende målinger om Ap ligger så lavt som 16,9 prosent. Det er verd å nevne feilmarginen på +/- 3 prosentpoeng. Trenden har imidlertid vært nedadgående i lang tid og bør bekymre samtlige i partiorganisasjonen.

Rødt på offensiven

Rødt går frem fra forrige måling. Den nevnte innstrammingen i opptjeningstid for dagpenger er en lissepasning til partiet, da det er nettopp slike kutt folk i fagbevegelsen og på venstresiden blir provosert over. Vi så en tilsvarende reaksjon da regjeringen ikke hadde lagt inn feriepenger for dagpengemottakere for 2022-budsjettet.

Sammenlignet med forrige måling har Rødt økt sin lojalitet, mens de henter flere velgere fra Sp, samtidig som de har redusert overgangene til SV.

KrF over sperregrensen

Venstre er inne i en dårlig stim om dagen. Siden valget i fjor har Guri Melbys parti stort sett vært over sperregrensen. Krf på sin side har for det meste vært under sperregrensen siden valget. Partiet har i flere år vært ute av stand til å hente nye velgere, som også er tilfellet på denne målingen. For KrF handler alt derfor om å aktivisere eksisterende KrF-velgere. En lojalitetsandel på 72 prosent viser at partiet på denne målingen har lyktes med akkurat det.

MDG er stadig under sperregrensen. Denne uken startet klimatoppmøtet og miljøsaken vil komme på agendaen i større grad. Utfordringen for MDG er å nå ut med sine løsninger som kutter utslipp i en tid hvor velgerne er svært opptatt av prisstigning og egen økonomi.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for november er basert på 967 telefonintervjuer hvor 655 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 1. november til 7. november.

Les mer…Historisk lav oppslutning for Ap