fbpx

Rødgrønn fremgang

De rødgrønne går frem på Opinions september-måling, og de borgerlige mister flertallet de har hatt siden mai.

Både Ap, SV og Sp har fremgang, men det er Rødt som går mest frem til 8,6 prosent. Fremgangen fra august-målingen er statistisk signifikant.

Rødt sikrer et knapt flertall til venstresiden

Rødt hadde flere rekordmålinger i vinter, mye på grunn av eskalerende strømpriser, og i februar passerte de 10 prosent på Opinions partibarometer. Oppslutningen gikk imidlertid ned da forsvarspolitikk og Nato-medlemskap ble aktualisert i forbindelse med krigen i Ukraina. Disse sakene er det mindre diskusjon om nå, og partiet er flinke på å kommunisere sine løsninger på strømkrisen. Bakgrunnstallene viser at Rødt henter flest velgere fra Sp, MDG og AP.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Ap går også frem på denne målingen til 21,5. En måling nede på 20-tallet er fortsatt en svak måling, og fremgangen er innenfor feilmarginen. Det gjenstår å se om Ap greier å håndtere prisveksten og samtidig legge fram et statsbudsjett velgerne er tilfredse med. Støre har den siste tiden forsøkt å senke forventningene til statsbudsjettet, noe som kan vise seg å være klokt for å dempe potensielt høylytte protester i mediene.

Høyre fortsatt største parti

Høyre flyr fortsatt høyt og er oppe på 28,3 prosent, riktignok med en marginal nedgang siden august. Det er mange som undrer seg hvorfor velgerne flokker seg om Høyre. En forklaringsfaktor som er mye brukt, er at Erna Solberg var en populær statsminister som håndterte flere kriser i sin regjeringsperiode.

Deler av dette kan underbygges ved at over at halvparten av innbyggerne har tillit til Erna Solberg, mens kun 3 av 10 har tillit til statsminister Jonas Gahr Støre. I tillegg er nok Høyres fremgang i stor grad et resultat av innbyggere som er misfornøyde med regjeringen. Bakgrunnstallene viser at Høyre henter flest velgere fra Sp og gruppen som ikke stemte ved forrige valg.

I tillegg til endringen for Rødt, er tilbakegangen for Frp signifikant. Det er vanskelig å peke på politiske hendelser den siste tiden som skulle tilsi at brått fall for Frp, men bakgrunnstallene viser at mange av partiets velgere har satt seg på gjerdet.  Dette viser at en del Frp-velgere er usikre på partivalget for tiden, og det blir interessant å se om partiet henter ned disse velgerne igjen i oktober-målingen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 661 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 6. september til 12. september 2022.


For mer informasjon kan du ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Alt med måte, men folkeviljen er viktig

Vi har vært vitne til et svært jevnt valg i nabolandet vårt. Opinionsmålinger har som vanlig fått stor plass i mediene.
Kritikere har pekt på at dekningen i for stor grad preges av hvilke partier som går opp og ned og aktuelle regjeringsalternativer, og at saksfokuset og samfunnsutfordringene havner i bakgrunnen.

Vi i Opinion er enige i at det er problematisk når dekning av politiske målinger går på bekostning av saksfokus og partienes standpunkter. Samtidig mener vi at målinger korrekt utført også fungerer som en løpende tilbakemelding til partiene og velgerne.

Oppslutningen om et parti kan bidra til å endre styrkeforholdet i og mellom en blokk, politikken til en ny regjering og dernest samfunnsutviklingen.

Analysebyråene traff godt

Vi vil påpeke at de store svenske analysebyråene i sum traff godt på valgresultatet. De fanget opp framgangen til Liberalerna (L) og Miljöpartiet (MP) og deres ferd over sperregrensen, og at Sverigedemokraterna (SD) i løpet av august passerte Moderaterna (M) i oppslutning. Det ble derfor satt fokus på disse partienes betydning for hvem som skulle få regjeringsmakten, og følgelig hvordan de ville påvirke politikken til en ny regjering.

Opinionsmålinger som publiseres fyller en viktig rolle ved at vi som velgere skal kunne ta velinformerte valg. De er en forutsetning for å kunne opplyse om hvordan partienes styrkeforhold påvirker politikken som blir ført, og hvordan samfunnet vil endre seg som konsekvens av dette.

Innlegget ble også delt i Dagsavisen 16.09.22.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Velgerne ønsker regjeringsskifte

Oppslutningen om de borgerlige partiene fortsetter å øke, og for tredje måling på rad er det borgerlig flertall.

Høyre, Frp, Venstre og KrF får 92 mandater. Det borgerlige flertallet har økt fra 86 mandater i juni og 85 mandater i mai.

Høyres beste måling på fire år

Høyre er klart største parti med en oppslutning på 29,1 prosent. Målingen er partiets beste siden februar 2018, og avstanden mellom Høyre og Ap (9,8 prosentpoeng) har aldri vært større på Opinions målinger.

Høyre henter mange velgere fra regjeringspartiene, og det er tydelig at velgerne per dags dato mener at en regjering ledet av Erna Solberg ville gjort en bedre jobb enn dagens regjering. Nye tall Opinion har innhentet viser at befolkningen har langt større tillit til Erna Solberg enn til Jonas Gahr Støre: 49 prosent har tillit til Solberg, mens tilsvarende tall for Støre er 33 prosent.

Også Frp fortsetter den gode trenden fra før sommeren og får en oppslutning på 14,8 prosent. De to blå partiene har 81 mandater til sammen og nærmer seg flertall uten KrF og Venstre. 

Utvikling for H+Frp og Ap+Sp

Tøffe sommermåneder for regjeringen

Ap får en oppslutning på 19,3 prosent, og får med det nok en måling under 20-tallet. Sp på sin side faller 3,2 prosentpoeng til 6,0 prosent, og den lille fremgangen de hadde på juni-målingen viser seg å være et blaff. Mange av de som stemte på Ap og Sp har enten gått til Høyre/Frp eller satt seg på gjerdet. Situasjonen er mest prekær for Sp når man ser på tallene: 2 av 3 velgere som stemte på Sp ved valget har nå forlatt partiet. For Ap sin del har omtrent halvparten av velgerne fra valget gått til andre partier/satt seg på gjerdet.

I løpet av sommeren har vi sett en regjering som har blitt drevet fra skanse til skanse i håndteringen av strømkrisen. Opposisjonspartiene både på venstresiden og høyresiden har krevd at Støre og Vedum må levere bedre løsninger. I tillegg har både LO, NHO og innbyggerne selv vært ute med krav om bedre støtteordninger.

Støres regjering har fått en tøff start på sin periode med koronahåndtering, krig i Ukraina og økende priser på blant annet strøm og drivstoff. Regjeringspartiene selv peker på de ulike krisene som årsak til den fallende oppslutningen. De ser ut til å glemme at de også blir målt på håndteringen av krisene. Nye tall fra Opinion viser at kun 26 prosent av velgerne har tillit til jobben som regjeringen gjør, mens over halvparten (53 %) mener utviklingen i Norge går i feil retning. Disse tallene, sammen med velgerflukt fra Ap og Sp, gir en tydelig indikasjon på at velgerne er misfornøyde med hvordan regjeringen håndterer de ulike krisene.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Økt oppslutning om «andre partier»

Til tross for en liten fremgang for både KrF og MDG ligger de to partiene stadig under sperregrensen. KrF virker å ha forsvunnet ut av medienes søkelys og sliter med å få oppmerksomhet. MDG på sin side har ikke greid å mobilisere velgere på den utfordrende energisituasjonen og tørken som har vært i Sør-Europa.

Gruppen med andre partier går frem til 5,9 prosent. De største partiene i denne gruppen er Pensjonistpartiet (1,7 %), Demokratene (1,2 %) og Industri- og næringspartiet (0,7 %). Det er nærliggende å tro at folk søker mot Demokratene og Industri- og næringspartiet på grunn av de økende strømprisene.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 971 telefonintervjuer hvor 675 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 2. august til 8 august 2022.

 


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

 

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Blåblå medvind i juni

De borgerlige partiene har flertall for andre måned på rad. Ap faller mest, mens Sp får en etterlengtet opptur på Opinions partibarometer for juni.

Til tross for at KrF faller under sperregrensen, øker de borgerlige partiene flertallet fra 85 mandater i mai til 86 mandater i juni. Venstre ligger stabilt rundt sperregrensen, mens Høyre og Frp har funnet formen i opposisjon og går frem til henholdsvis 28 og 14,1 prosent.

Etterlengtet opptur for Sp

Sp har nærmest vært i fritt fall på målingen siden desember, men det virker nå som oppslutningen om partiet har stabilisert seg. På denne målingen er de faktisk det partiet som går mest fram, fra 6,9 prosent i mai til 9,2 prosent i juni.

En ser tegn på at partiet har kommet litt mer på offensiven enn tidligere. Blant annet har regjeringen levert et historisk godt jordbruksoppgjør, mens utdanningsminister Ola Borten Moe har fått mye oppmerksomhet for sin pågående ryddejobb i Forskningsrådet. I tillegg har partileder Vedum profilert seg på å redusere kostandene for statlige byggeprosjekter, samtidig som han var rask med å avfeie LO-lederens oppfordring om å ta SV inn i regjering. Dette skaper oppmerksomhet og er nok populære budskap blant Sps velgere.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Sammenlignet med mai-målingen, har Sp redusert velgerlekkasjen til Rødt, i tillegg til at de henter flere velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget. Sp hadde svært lav lojalitet i mai (39 %), mens nå sier 53 prosent av de som stemte Sp ved valget at de vil stemme på partiet igjen. Sp lekker imidlertid fortsatt mange velgere til gjerdet. 21 prosent av de som stemte Sp ved valget er nå usikre, og det er bare regjeringspartner Ap som har høyere andel usikre.

Avstanden mellom Ap og Høyre øker

Ap på sin side faller og er nede på 19,7 prosent. I tillegg til at mange Ap-velgere har satt seg på gjerdet, er det stor velgerlekkasje til Høyre. Det har vært mange vanskelige saker for Ap å håndtere den siste tiden. Økte kostnader for Fornebubanen har bidratt til spenninger mellom Aps lokallag i Oslo og Viken, og den foreslåtte utsettelsen av Ocean Space Centre har bidratt til intern kritikk fra Trøndelag Ap. Partiet står også i vanskelige forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett og må bidra til å senke forventningene til fremtidig pengebruk.

Samtidig har befolkningen siden desember opplevd høy prisvekst. Innbyggernes økte kostnader når det gjelder drivstoff, mat, strøm og boliglån bidrar til misnøye med regjeringen. Opinions forbrukertillitsindeks viser at folk i løpet av vinteren og våren har fått stadig mindre tro på forbedringer i egen og landets økonomi. Tallene begynte å gå ned i desember, og dette korresponderer med Ap og Sps fall på meningsmålingene.

Utvikling for Ap+Sp

Når forventninger til økonomien går ned, er det også naturlig at velgerne ser mot det ledende opposisjonspartiet, Høyre, som har sakseierskap på økonomi og stabil styring. Høyre går ytterligere frem på juni-målingen og får en oppslutning på 28 prosent. Partiet har bunnsolid lojalitet (89 %), samtidig som de henter mange velgere fra regjeringspartiene. Avstanden i oppslutning mellom Ap og Høyre har ikke vært større siden januar 2018. Den gangen var det krisetilstander i Ap knyttet til bråket rundt daværende nestleder Trond Giske.

Frp vinner på lavere kjøpekraft

Også Frp har fått vind i seilene og kapitaliserer på misnøyen blant folks økonomiske situasjon. Partiet har i løpet av våren sakte, men sikkert steget på målingene. I februar hadde de en oppslutning på 9,8 prosent, og siden den gang har de økt 4,3 prosentpoeng til 14,1 prosent på juni-målingen. Partiets profilering på avgiftskutt på blant annet strøm og drivstoff har gitt mye medieoppmerksomhet. Frp er det partiet som henter flest velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget. Dette tyder på at partiet har klart å mobilisere på prisveksten og lavere kjøpekraft blant folk flest.

På motsatt side av den politiske aksen gjør også SV en god måling. Partiet får en oppslutning på 9,3 prosent, opp 1,3 prosentpoeng siden mai. I motsetning til Rødt, som har opplevd synkende oppslutning etter Nato-debatt i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, har SV greid å snu skuta etter at også de gikk tilbake på målingene i mars og april. SV har på mange måter fått en drømmeposisjon, hvor de ikke har ansvar for regjeringens politikk, samtidig som de har makt og innflytelse ved at regjeringspartiene er avhengig av deres støtte. Dette bidrar til at partiet kan profilere seg på saker som bistand, klima og miljø. Sammenlignet med mai-målingen har SV redusert velgerlekkasjen til Ap, samtidig som de henter et betydelig antall velgere fra Rødt.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 965 telefonintervjuer hvor 690 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 31. mai 5. juni 2022.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Borgerlig flertall for første gang på fire år

Høyre og Frp går mest frem på partibarometeret for mai. Dette er første gang på fire år at det er borgerlig flertall på Opinions målinger.

De borgerlige partiene oppnår 85 mandater og ville med det fått et knapt flertall dersom det hadde vært valg i dag. De borgerlige partiene har ikke hatt flertall på Opinion sine målinger siden mai 2018. Høyre og Frp har styrket seg de siste månedene, samtidig som KrF hever seg over sperregrensen i mai. Til tross for at Venstre havner under 4 prosent, er det altså nok til at høyresiden har flertall.

Frp i medvind

Frp får en oppslutning på 13,9 prosent, og partiet har steget jevnt siden februar. I en periode med høye energipriser har Frp vært aktive med å kritisere regjeringen, og særlig finansminister Vedums håndtering av situasjonen.

Frp hadde landsmøte helgen før målingen ble tatt opp, og Sylvi Listhaugs budskap om at det er «vanlige folks tur til å bli flådd» ser ut til å gå hjem hos Frps kjernevelgere. Landsmøtene til partiene generer ofte mye oppmerksomhet og bidrar nok til Frps vekst på mai-målingen. Bakgrunnstallene viser at Frp har en bunnsolid lojalitet på 82 prosent, samtidig som de henter en stor andel velgere som stemte Sp ved valget i september.

Høyre ble passert av Ap som største parti i forrige måned, men er igjen størst på mai-målingen. Høyre har ligget jevnt høyt på målingene i 2022, og det ser ut til at Høyre ses på som et trygt alternativ nå som regjeringspartiene opplever utfordrende tider. Høyre taper få velgere til de andre partiene og er også det partiet som mobiliserer klart flest blant gruppen som ikke stemte ved valget. 

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Svak måling for Ap

Ap har vært inne i en god stim siden januar 2022 og var største parti på Opinions april-måling. Partiet gjør imidlertid en svak måling i mai og får en oppslutning på 22,8 prosent, et godt stykke unna valgresultatet på 26,3 prosent. I andre europeiske land ser man at de ledende regjeringspartiene styrker seg i forbindelse med krigen i Ukraina, mens Støres parti ikke får et tilsvarende styringstillegg. Mange velgere opplever nok at Ap ikke leverer politikk til «vanlige folk» nå som renta stiger og det er høyere strøm- og drivstoffpriser. Bakgrunnstallene viser at Ap lekker velgere til Høyre og Rødt, samtidig som nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget nå er usikre på hva de skal stemme.

Selv om det er Ap som opplever størst nedgang på mai-målingen, er det Sp som opplever den største velgerflukten sammenlignet med valget. Til tross for at regjeringen har levert et rekordhøyt tilbud i jordbruksoppgjøret, er det ingen tegn til velgergevinst for partiet. Kun 4 av 10 Sp-velgere fra valget oppgir at de vil stemme på partiet igjen. Sp er også det partiet som har den høyeste andelen velgere som har satt seg på gjerdet: Nær 3 av 10 Sp-velgere er nå usikre på hva de vil stemme. I tillegg lekker partiet velgere i alle retninger, og lekkasjen er størst til Høyre og Frp.

SV ligger stabilt

SV opplevde nedgang på målingene etter Russlands invasjon i Ukraina, noe som må ses i sammenheng med partiets NATO-motstand. På denne målingen går de noe frem til 7,9 prosent. Selv om dette bare er marginalt høyere enn partiets valgresultat, ligger SV nå høyere enn Sp. Dette bidrar til å forrykke maktbalansen på rødgrønn side, da Sp var klart større enn SV ved valget. SV kan derfor gå inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett med høy selvtillit. Bakgrunnstallene viser at SV har brukbare lojalitetstall (73 prosent), men at de lekker en del velgere til Ap. Samtidig henter SV velgere fra MDG og gruppen med «andre partier».

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mai er basert på 967 telefonintervjuer hvor 687 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Telefonintervjuene er gjennomført 3. – 9. mai 2022. Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Venstresidens flertall krymper

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten grad nyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Rødt er tredje største parti på Opinions februar-måling

Rødt når tosifret for første gang på Opinions målinger. Partiet har vært i fremgang siden november og ser ut til å profitere på velgernes frustrasjon over høye strømpriser.

Den siste uken har det dessuten vært fokus på enkeltpersoner med store formuer som flytter til utlandet. Dette er en debatt Rødt trives godt i, da det får fokus på sosiale forskjeller, som er en av partiets hovedsaker. Rødt har en svært høy velgerlojalitet (86 %), samtidig som de henter et stort antall velgere fra Ap, SV og Sp.

Ap løfter seg fra en svak måling i januar, men er 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september. Partiet har en velgerlojalitet på 61 prosent, mens nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme. Partiet lekker flest velgere til Høyre og Rødt.

Sp har ikke klart å løfte seg fra januar-målingen og er stadig under 10 prosent. Reversering av region- og domstolsreformen har vært i medienes søkelys de siste ukene. Dette er viktige saker for partiet, men det ser ikke ut til at fokuset på disse sakene har gitt tilsig av velgere. Sp har en lojalitet på 58 prosent, mens 17 prosent av de som stemte Sp ved valget nå er usikre. Når det gjelder overganger til andre partier, mister Sp flest velgere til Rødt og Frp.

Begge regjeringspartiene begynte å falle på målingene i desember. Dette var tidspunktet hvor strømprisene steg kraftig, samtidig som det ble iverksatte strenge smittevernstiltak. Tross støtte til strømutgifter og gjenåpning av samfunnet, ser det ut til at oppslutningen har bitt seg fast på et lavt nivå. Det har også vært flere vanskelige saker for regjeringen som kan ha påvirket oppslutningen, blant annet tendenser til intern strid om regionreformen og ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Tidsserie for målingene etter valget

Høyre er landets største parti for andre måling på rad, selv med en svak tilbakegang fra 26,6 prosent til 25,8 prosent. Partiets oppslutning ligger 5,4 prosentpoeng over valgresultatet i september. Velgerlojaliteten på 88 prosent har vært stabilt høy siden stortingsvalget.

Frp har signifikant tilbakegang sammenlignet med januar og får en oppslutning på 9,8 prosent. Kun 54 prosent av de som stemte Frp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. Mer enn 1 av 4 Frp-velgere fra september har satt seg på gjerdet, og Frp har dermed den høyeste andelen gjerdesittere av partiene.

De rødgrønne partiene (Ap, Sp og SV) får 74 mandater basert på denne målingen og er med det et godt stykke unna flertall. Tar man med Rødt og MDG har venstresiden et solid flertall med 94 mandater. De borgerlige partiene (H, Frp, V og Krf) oppnår til sammen 75 mandater.

Mandatfordeling til de ulike regjeringsalternativene

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for februar er basert på 968 telefonintervjuer hvor 700 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen