fbpx

1 av 3 velgere vil nå stemme Høyre

Høyre fortsetter å vokse og gjør sin beste måling siden februar 2013.

Med en oppslutning på 33,5 prosent er Høyre større enn Ap, Sp og SV til sammen. Partiet har en bunnsolid velgerlojalitet: 9 av 10 som stemte Høyre ved valget i 2021 ville stemt på partiet igjen.

Erna Solberg annonserte tidligere i januar at hun stiller som statsministerkandidat i 2025, dersom partiet ønsker det. Et klart borgerlig flertall på januar-målingen, selv med Venstre og KrF under sperregrensen, viser at hun har gode muligheter til å bli statsminister igjen.

Stor velgerlekkasje fra regjeringspartiene

Ap går svakt frem til 18,5 prosent. Ap fikk 784 394 stemmer i 2021. Bakgrunnstallene viser at 400 000 av disse har forlatt partiet. Av overganger til de andre partiene går flest Ap-velgere til Høyre (133 000), mens 137 000 er usikre og har satt seg på gjerdet.

Sp går frem til 7,1 prosent. Dette er partiets beste måling siden juni i fjor, men de er fortsatt godt under valgresultatet i 2021 (13,5 %). Av Sp-velgerne fra 2021 har 112 000 satt seg på gjerdet. I likhet med Ap taper Sp flest velgere til Høyre (59 000).

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Lav tillit til regjerings strømtiltak

Debatten om energikrisen og regjeringens håndtering av særlig strømprisene har dominert dagsorden det siste året. Håndteringen av strømkrisen har i stor grad blitt brukt som forklaringsfaktor for regjeringspartienes fallende oppslutning.

I forbindelse med Opinions Samfunnsmonitor, har vi målt befolkningens tillit til regjerings strømtiltak og støtteordninger. Resultatene viser at kun 35 prosent av innbyggerne har tillit til regjeringen på dette området. Hvis vi ser på velgerne til partiene er det, ikke overraskende, størst tillit blant de som oppgir at de vil stemme Ap. Blant SV- og Sp-velgerne er man delt på midten med like stor andel som har tillit som ikke har tillit.

Andel med tillit til regjeringens strømtiltak og støtteordninger.

Det er velgerne til Høyre, Rødt og særlig FrP som har minst tillit til regjeringens strømtiltak og støtteordninger. Det er også disse partiene som regjeringen mister flest velgere til: Regjeringspartiene har et nettotap på 188 000 velgere til Høyre, 27 000 til Rødt og 23 000 til Frp.

SV går tilbake etter god desember-måling

SV får en oppslutning på 7,6 prosent, tilbake fra 9,5 prosent i desember. Den gang hadde SV fått en del positiv omtale i forbindelse med budsjettforliket med regjeringen. Velgerlojaliteten er klart lavere i januar enn i desember (59 % mot 72 %). På målingene siden valget har det som regel vært lekkasje fra Ap til SV.  På denne målingen har imidlertid SV et netto-tap til Ap på 15 000 velgere. I tillegg går 9000 velgere til Rødt. På den andre siden henter SV 23 000 velgere fra MDG.

Venstre går også tilbake til 3,4 prosent etter en solid desember-måling (5,8 %). Dette er den eneste endringen fra desember-målingen som er statistisk signifikant. Venstre-velgerne går i hovedsak til Høyre og til gjerdet.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for januar er basert på 1000 telefonintervjuer hvor 699 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 3. januar til 9. januar 2023.

Les mer…1 av 3 velgere vil nå stemme Høyre

Høyre like store som Ap, Sp og SV til sammen

Borgerlig side har fortsatt flertall, men nå er Høyre og Frp avhengig av støtte fra Venstre

Ap hever seg noe sammenlignet med krisemålingen på 16,9 prosent i november, men er fortsatt under 20 prosent. Det er Venstre som har størst fremgang av partiene, og endringen på 2,7 prosent er den eneste signifikante endringen sammenlignet med november-målingen. Høyre er med en oppslutning på 32,7 prosent nesten like store som Ap, Sp og SV til sammen (33 %).

Ap fortsatt i trøbbel, SV i siget etter budsjettenighet

Målingen er gjennomført i perioden 29. november til 5. desember. Man har derfor fanget opp reaksjoner på budsjettenigheten mellom regjeringen og SV som ble lagt fram 29. november.

Mønsteret for Ap er likt som ved forrige måling, selv om de øker litt til 18,1 prosent. Mer enn halvparten som stemte Ap ved valget, oppgir enten at de er usikre eller at de vil stemme på et annet parti. 1 av 4 Ap-velgere er usikre, mens 13 prosent går til Høyre, tilsvarende andeler som i november-målingen. Bakgrunnstallene viser imidlertid at velger-lekkasjen til SV har økt sammenlignet med november (5 % går fra Ap til SV).

Mens regjeringspartiene opplever velgerflukt, ligger SV stabilt høyt på målingene. Det virker som at velgerne er fornøyde med jobben de gjør i forhandlinger med regjeringen, og det er heller ikke unaturlig å se for seg at de som var misfornøyde med regjeringens opprinnelige forslag til budsjett, ser mot SV. Velgerne på venstresiden legger nok merke til at partiet fikk forhandlet inn økte bevilgninger til sosiale tiltak. Partiet har også fått en del positiv oppmerksomhet om utsettingen av 26. konsesjonsrunde.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Målingene i 2022 viser at SV vinner på å stå utenfor regjering. Mens regjeringspartiene har opplevd velgerflukt siden valget, har SV stort sett vært over valgresultatet på 7,6 prosent. Oppslutningen på 9,5 prosent i desember tyder på at SV blir premiert når de får gjennomslag i statsbudsjettet for blant annet økt studiestøtte, økt minstepensjon og økt barnetrygd til enslige forsørgere, sier rådgiver i Opinion Martin Stubban.

Martin Stubban er rådgiver og ansvarlig for partibarometeret til Opinion.

Høyre og Frp er avhengig av Venstre

Høyre ligger stabilt høyt, mens Frp går tilbake sammenlignet med november. Prisvekst og fortsatt høye strøm- og drivstoffpriser burde vært gode områder for Frp å profilere seg på, men det virker som at partiet ikke har nådd ut med sakene sine de siste ukene. I mediene har det vært størst fokus på grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen og utfordrende tider for økonomisk vanskeligstilte.

Høyre henter som nevnt mange velgere fra Ap (13 %), men de henter en større andel velgere fra Frp (18 %) og Sp (14 %). I tillegg er Høyre det partiet som mobiliserer klart flest fra gruppen som ikke stemte ved sist valg (17 %).

I november hadde Høyre og Frp flertall talene. Hadde desember-målingen vært valgresultatet, ville Erna Solberg og Sylvi Listhaug vært avhengig av Venstre for å få flertall. Fremgangen skyldes at Venstre holder godt på velgerne sine: 8 av 10 som stemte Venstre ved valget i 2021 oppgir at de fortsatt vil stemme på partiet. Det er bare Rødt som har høyere lojalitestall på denne målingen. Ellers henter Venstre velgere fra regjeringspartiene, MDG og gruppen som ikke hadde stemmerett i 2021.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner.

Om innsikten

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for desember er basert på 967 telefonintervjuer hvor 654 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 29. november til 5. desember.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her: https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/12/07/krisa-fortsetter-for-ap-store-og-regjeringa-far-ingen-julegave-av-velgerne/.

Historisk lav oppslutning for Ap

Historisk lav oppslutning for Ap

For første gang etter valget har Høyre og Frp flertall alene, mens Ap faller kraftig på Opinions november-måling.

Om denne målingen hadde vært valgresultatet, kunne Erna Solberg og Sylvi Listhaug dannet regjering uten å være avhengig av Venstre og KrF.

Høyre har en lojalitet som nærmer seg 90 prosent, i tillegg til at de henter svært mange velgere fra særlig Ap, men også Sp. Høyres oppslutning må ses i lys av prisveksten og misnøye-bølgen som preger innbyggerne for tiden. Partiet henter dessuten mange velgere fra gruppen som ikke stemte ved forrige valg. Dette er imidlertid en gruppe som erfaringsmessig sitter hjemme også ved fremtidige valg. Like fullt er dette en ekstraordinær måling for partiet.

Frp har også gode lojalitetstall (72 %), og også de henter mange velgere fra regjeringspartiene. Men i motsetning til Høyre, henter FrP flest velgere fra Sp.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Kraftig fall for Ap

Ap får en rekordlav oppslutning på 16,9 prosent. I tillegg til den generelle situasjonen knyttet til prisstigning, har nok reaksjonene på statsbudsjettet bidratt til fallende oppslutning. Selv om flere på venstresiden ga tommel opp for et omfordelende budsjett, har det i ettertid kommet kritikk fra lokalsamfunn og ordførere om innføringen av grunnrenteskatt på oppdrett og kutt i investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. I tillegg kommer det kritikk knyttet til endringer i opptjeningstiden på dagpenger. Med andre ord har Ap og regjeringen gjort seg sårbare for kritikk fra flere hold, og på saker som er viktige for deres kjernevelgere.

Ap har en lojalitet på 44 prosent, og 1 av 4 som stemte Ap ved valget er usikre på hva de vil stemme. Dette er en gruppe som et Ap i valgkampmodus vil greie å mobilisere. Mer bekymringsfullt er det at partiet taper store velgermengder til Høyre, da det er vanskeligere å hente tilbake misfornøyde velgere som har byttet parti.

Endringen i oppslutning for Ap er stor sammenlignet med forrige måned, og det gjenstår å se på kommende målinger om Ap ligger så lavt som 16,9 prosent. Det er verd å nevne feilmarginen på +/- 3 prosentpoeng. Trenden har imidlertid vært nedadgående i lang tid og bør bekymre samtlige i partiorganisasjonen.

Utviklingen for sum H+FrP og sum Ap+Sp.

Rødt på offensiven

Rødt går frem fra forrige måling. Den nevnte innstrammingen i opptjeningstid for dagpenger er en lissepasning til partiet, da det er nettopp slike kutt folk i fagbevegelsen og på venstresiden blir provosert over. Vi så en tilsvarende reaksjon da regjeringen ikke hadde lagt inn feriepenger for dagpengemottakere for 2022-budsjettet.

Sammenlignet med forrige måling har Rødt økt sin lojalitet, mens de henter flere velgere fra Sp, samtidig som de har redusert overgangene til SV.

KrF over sperregrensen

Venstre er inne i en dårlig stim om dagen. Siden valget i fjor har Guri Melbys parti stort sett vært over sperregrensen. Krf på sin side har for det meste vært under sperregrensen siden valget. Partiet har i flere år vært ute av stand til å hente nye velgere, som også er tilfellet på denne målingen. For KrF handler alt derfor om å aktivisere eksisterende KrF-velgere. En lojalitetsandel på 72 prosent viser at partiet på denne målingen har lyktes med akkurat det.

MDG er stadig under sperregrensen. Denne uken startet klimatoppmøtet og miljøsaken vil komme på agendaen i større grad. Utfordringen for MDG er å nå ut med sine løsninger som kutter utslipp i en tid hvor velgerne er svært opptatt av prisstigning og egen økonomi.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for november er basert på 967 telefonintervjuer hvor 655 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 1. november til 7. november.

Les mer…Historisk lav oppslutning for Ap

7 av 10 SP-velgere har forlatt partiet

Til tross for at både Venstre og KrF er under sperregrensen, er det igjen borgerlig flertall på Opinions partibarometer.

Denne målingen er tatt opp i perioden 4. til 10. oktober. Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 6. oktober, og de fleste intervjuene er tatt opp etter dette. Om man skal lese resultatene i lys av budsjettet, ønsker velgerne at det var et borgerlig budsjett som ble lagt frem.

Høyre bikker 30-tallet

Høyre befester sin posisjon som det klart største partiet med en oppslutning på 30,2 prosent. De har høyest lojalitet av alle partiene og de henter velgere fra særlig Ap og Sp, men også de andre borgerlige partiene.

Høyre har fått kritikk fra kommentatorer og sine politiske motstandere fordi de vokser på misnøye, og ikke på grunn av egen politikk. Den siste uken har partiet gått hardt ut mot regjeringens skatteøkninger. Det skal derfor bli spennende å se hvordan de fronter sitt eget alternative statsbudsjett og hvordan de finner inndekning for sine politiske prioriteringer.

Fremgang er det også for Frp, som får en oppslutning på 13,6 prosent. Til tross for at nedgangen på forrige måling var signifikant, er det mye som tyder på at september-målingen var et tilfeldig utslag. Det var ingenting i den politiske situasjonen eller nyhetsbildet som skulle tilsi tilbakegang, og på snittet av målingene i september lå Frp stabilt

Partiet er altså tilbake på samme nivå som i sommer-månedene, og sammen med Høyre er de kun to mandater unna flertall.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Regjeringspartiene ligger stabilt lavt

Den økonomiske situasjon er preget av inflasjon, og regjeringen har i flere uker forsøkt å dempe forventingene til statsbudsjettet. Den siste uken har det også gått inflasjon i utrykket «stramt budsjett». På denne målingen er det hverken tegn på at velgerne lar seg begeistre, eller er spesielt misfornøyde med budsjettet.

Ap var nede på 19-tallet i juni og august, og selv om 22,6 er godt under valgresultatet, kan partiet notere fremgang på de to siste målingene. Siden valget har mange velgere forlatt Ap til fordel for Høyre. 1 av 4 Ap-velgere er dessuten usikre på hva de skal stemme. En betydelig andel, men litt lavere enn september-målingen.  

Sp fikk noen rene distriktspolitiske gjennomslag i budsjettet, blant annet gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, samt gratis ferje til alle steder uten fastlandsforbindelse. Partiet blir ikke premiert for dette. Sp har en lojalitet på lave 30 prosent, som betyr at 7 av 10 Sp-velgere har forlatt partiet siden valget. Av de andre partiene er det Høyre som henter flest Sp-velgere. Trøsten for Sp får være at de fleste velgerne har satt seg på gjerdet.

Rødt går tilbake

Den enste signifikante endringen i denne målingen er tilbakegangen til Rødt. De er nå på samme nivå som de var i august- og juni-målingen. Partiet har vært relativ mild i sin kritikk av statsbudsjettet. På målinger der Rødt har gjort det bra, har fremgangen vært størst når partiet har ytret krass kritikk mot regjeringen, særlig i forbindelse med håndteringen av strømkrisen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 647 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 4. oktober til 10. oktober.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Rødgrønn fremgang

De rødgrønne går frem på Opinions september-måling, og de borgerlige mister flertallet de har hatt siden mai.

Både Ap, SV og Sp har fremgang, men det er Rødt som går mest frem til 8,6 prosent. Fremgangen fra august-målingen er statistisk signifikant.

Rødt sikrer et knapt flertall til venstresiden

Rødt hadde flere rekordmålinger i vinter, mye på grunn av eskalerende strømpriser, og i februar passerte de 10 prosent på Opinions partibarometer. Oppslutningen gikk imidlertid ned da forsvarspolitikk og Nato-medlemskap ble aktualisert i forbindelse med krigen i Ukraina. Disse sakene er det mindre diskusjon om nå, og partiet er flinke på å kommunisere sine løsninger på strømkrisen. Bakgrunnstallene viser at Rødt henter flest velgere fra Sp, MDG og AP.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Ap går også frem på denne målingen til 21,5. En måling nede på 20-tallet er fortsatt en svak måling, og fremgangen er innenfor feilmarginen. Det gjenstår å se om Ap greier å håndtere prisveksten og samtidig legge fram et statsbudsjett velgerne er tilfredse med. Støre har den siste tiden forsøkt å senke forventningene til statsbudsjettet, noe som kan vise seg å være klokt for å dempe potensielt høylytte protester i mediene.

Høyre fortsatt største parti

Høyre flyr fortsatt høyt og er oppe på 28,3 prosent, riktignok med en marginal nedgang siden august. Det er mange som undrer seg hvorfor velgerne flokker seg om Høyre. En forklaringsfaktor som er mye brukt, er at Erna Solberg var en populær statsminister som håndterte flere kriser i sin regjeringsperiode.

Deler av dette kan underbygges ved at over at halvparten av innbyggerne har tillit til Erna Solberg, mens kun 3 av 10 har tillit til statsminister Jonas Gahr Støre. I tillegg er nok Høyres fremgang i stor grad et resultat av innbyggere som er misfornøyde med regjeringen. Bakgrunnstallene viser at Høyre henter flest velgere fra Sp og gruppen som ikke stemte ved forrige valg.

I tillegg til endringen for Rødt, er tilbakegangen for Frp signifikant. Det er vanskelig å peke på politiske hendelser den siste tiden som skulle tilsi at brått fall for Frp, men bakgrunnstallene viser at mange av partiets velgere har satt seg på gjerdet.  Dette viser at en del Frp-velgere er usikre på partivalget for tiden, og det blir interessant å se om partiet henter ned disse velgerne igjen i oktober-målingen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 661 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 6. september til 12. september 2022.


For mer informasjon kan du ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Alt med måte, men folkeviljen er viktig

Vi har vært vitne til et svært jevnt valg i nabolandet vårt. Opinionsmålinger har som vanlig fått stor plass i mediene.
Kritikere har pekt på at dekningen i for stor grad preges av hvilke partier som går opp og ned og aktuelle regjeringsalternativer, og at saksfokuset og samfunnsutfordringene havner i bakgrunnen.

Vi i Opinion er enige i at det er problematisk når dekning av politiske målinger går på bekostning av saksfokus og partienes standpunkter. Samtidig mener vi at målinger korrekt utført også fungerer som en løpende tilbakemelding til partiene og velgerne.

Oppslutningen om et parti kan bidra til å endre styrkeforholdet i og mellom en blokk, politikken til en ny regjering og dernest samfunnsutviklingen.

Analysebyråene traff godt

Vi vil påpeke at de store svenske analysebyråene i sum traff godt på valgresultatet. De fanget opp framgangen til Liberalerna (L) og Miljöpartiet (MP) og deres ferd over sperregrensen, og at Sverigedemokraterna (SD) i løpet av august passerte Moderaterna (M) i oppslutning. Det ble derfor satt fokus på disse partienes betydning for hvem som skulle få regjeringsmakten, og følgelig hvordan de ville påvirke politikken til en ny regjering.

Opinionsmålinger som publiseres fyller en viktig rolle ved at vi som velgere skal kunne ta velinformerte valg. De er en forutsetning for å kunne opplyse om hvordan partienes styrkeforhold påvirker politikken som blir ført, og hvordan samfunnet vil endre seg som konsekvens av dette.

Innlegget ble også delt i Dagsavisen 16.09.22.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Velgerne ønsker regjeringsskifte

Oppslutningen om de borgerlige partiene fortsetter å øke, og for tredje måling på rad er det borgerlig flertall.

Høyre, Frp, Venstre og KrF får 92 mandater. Det borgerlige flertallet har økt fra 86 mandater i juni og 85 mandater i mai.

Høyres beste måling på fire år

Høyre er klart største parti med en oppslutning på 29,1 prosent. Målingen er partiets beste siden februar 2018, og avstanden mellom Høyre og Ap (9,8 prosentpoeng) har aldri vært større på Opinions målinger.

Høyre henter mange velgere fra regjeringspartiene, og det er tydelig at velgerne per dags dato mener at en regjering ledet av Erna Solberg ville gjort en bedre jobb enn dagens regjering. Nye tall Opinion har innhentet viser at befolkningen har langt større tillit til Erna Solberg enn til Jonas Gahr Støre: 49 prosent har tillit til Solberg, mens tilsvarende tall for Støre er 33 prosent.

Også Frp fortsetter den gode trenden fra før sommeren og får en oppslutning på 14,8 prosent. De to blå partiene har 81 mandater til sammen og nærmer seg flertall uten KrF og Venstre. 

Utvikling for H+Frp og Ap+Sp

Tøffe sommermåneder for regjeringen

Ap får en oppslutning på 19,3 prosent, og får med det nok en måling under 20-tallet. Sp på sin side faller 3,2 prosentpoeng til 6,0 prosent, og den lille fremgangen de hadde på juni-målingen viser seg å være et blaff. Mange av de som stemte på Ap og Sp har enten gått til Høyre/Frp eller satt seg på gjerdet. Situasjonen er mest prekær for Sp når man ser på tallene: 2 av 3 velgere som stemte på Sp ved valget har nå forlatt partiet. For Ap sin del har omtrent halvparten av velgerne fra valget gått til andre partier/satt seg på gjerdet.

I løpet av sommeren har vi sett en regjering som har blitt drevet fra skanse til skanse i håndteringen av strømkrisen. Opposisjonspartiene både på venstresiden og høyresiden har krevd at Støre og Vedum må levere bedre løsninger. I tillegg har både LO, NHO og innbyggerne selv vært ute med krav om bedre støtteordninger.

Støres regjering har fått en tøff start på sin periode med koronahåndtering, krig i Ukraina og økende priser på blant annet strøm og drivstoff. Regjeringspartiene selv peker på de ulike krisene som årsak til den fallende oppslutningen. De ser ut til å glemme at de også blir målt på håndteringen av krisene. Nye tall fra Opinion viser at kun 26 prosent av velgerne har tillit til jobben som regjeringen gjør, mens over halvparten (53 %) mener utviklingen i Norge går i feil retning. Disse tallene, sammen med velgerflukt fra Ap og Sp, gir en tydelig indikasjon på at velgerne er misfornøyde med hvordan regjeringen håndterer de ulike krisene.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Økt oppslutning om «andre partier»

Til tross for en liten fremgang for både KrF og MDG ligger de to partiene stadig under sperregrensen. KrF virker å ha forsvunnet ut av medienes søkelys og sliter med å få oppmerksomhet. MDG på sin side har ikke greid å mobilisere velgere på den utfordrende energisituasjonen og tørken som har vært i Sør-Europa.

Gruppen med andre partier går frem til 5,9 prosent. De største partiene i denne gruppen er Pensjonistpartiet (1,7 %), Demokratene (1,2 %) og Industri- og næringspartiet (0,7 %). Det er nærliggende å tro at folk søker mot Demokratene og Industri- og næringspartiet på grunn av de økende strømprisene.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 971 telefonintervjuer hvor 675 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 2. august til 8 august 2022.

 


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

 

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Blåblå medvind i juni

De borgerlige partiene har flertall for andre måned på rad. Ap faller mest, mens Sp får en etterlengtet opptur på Opinions partibarometer for juni.

Til tross for at KrF faller under sperregrensen, øker de borgerlige partiene flertallet fra 85 mandater i mai til 86 mandater i juni. Venstre ligger stabilt rundt sperregrensen, mens Høyre og Frp har funnet formen i opposisjon og går frem til henholdsvis 28 og 14,1 prosent.

Etterlengtet opptur for Sp

Sp har nærmest vært i fritt fall på målingen siden desember, men det virker nå som oppslutningen om partiet har stabilisert seg. På denne målingen er de faktisk det partiet som går mest fram, fra 6,9 prosent i mai til 9,2 prosent i juni.

En ser tegn på at partiet har kommet litt mer på offensiven enn tidligere. Blant annet har regjeringen levert et historisk godt jordbruksoppgjør, mens utdanningsminister Ola Borten Moe har fått mye oppmerksomhet for sin pågående ryddejobb i Forskningsrådet. I tillegg har partileder Vedum profilert seg på å redusere kostandene for statlige byggeprosjekter, samtidig som han var rask med å avfeie LO-lederens oppfordring om å ta SV inn i regjering. Dette skaper oppmerksomhet og er nok populære budskap blant Sps velgere.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Sammenlignet med mai-målingen, har Sp redusert velgerlekkasjen til Rødt, i tillegg til at de henter flere velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget. Sp hadde svært lav lojalitet i mai (39 %), mens nå sier 53 prosent av de som stemte Sp ved valget at de vil stemme på partiet igjen. Sp lekker imidlertid fortsatt mange velgere til gjerdet. 21 prosent av de som stemte Sp ved valget er nå usikre, og det er bare regjeringspartner Ap som har høyere andel usikre.

Avstanden mellom Ap og Høyre øker

Ap på sin side faller og er nede på 19,7 prosent. I tillegg til at mange Ap-velgere har satt seg på gjerdet, er det stor velgerlekkasje til Høyre. Det har vært mange vanskelige saker for Ap å håndtere den siste tiden. Økte kostnader for Fornebubanen har bidratt til spenninger mellom Aps lokallag i Oslo og Viken, og den foreslåtte utsettelsen av Ocean Space Centre har bidratt til intern kritikk fra Trøndelag Ap. Partiet står også i vanskelige forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett og må bidra til å senke forventningene til fremtidig pengebruk.

Samtidig har befolkningen siden desember opplevd høy prisvekst. Innbyggernes økte kostnader når det gjelder drivstoff, mat, strøm og boliglån bidrar til misnøye med regjeringen. Opinions forbrukertillitsindeks viser at folk i løpet av vinteren og våren har fått stadig mindre tro på forbedringer i egen og landets økonomi. Tallene begynte å gå ned i desember, og dette korresponderer med Ap og Sps fall på meningsmålingene.

Utvikling for Ap+Sp

Når forventninger til økonomien går ned, er det også naturlig at velgerne ser mot det ledende opposisjonspartiet, Høyre, som har sakseierskap på økonomi og stabil styring. Høyre går ytterligere frem på juni-målingen og får en oppslutning på 28 prosent. Partiet har bunnsolid lojalitet (89 %), samtidig som de henter mange velgere fra regjeringspartiene. Avstanden i oppslutning mellom Ap og Høyre har ikke vært større siden januar 2018. Den gangen var det krisetilstander i Ap knyttet til bråket rundt daværende nestleder Trond Giske.

Frp vinner på lavere kjøpekraft

Også Frp har fått vind i seilene og kapitaliserer på misnøyen blant folks økonomiske situasjon. Partiet har i løpet av våren sakte, men sikkert steget på målingene. I februar hadde de en oppslutning på 9,8 prosent, og siden den gang har de økt 4,3 prosentpoeng til 14,1 prosent på juni-målingen. Partiets profilering på avgiftskutt på blant annet strøm og drivstoff har gitt mye medieoppmerksomhet. Frp er det partiet som henter flest velgere fra gruppen som ikke stemte ved valget. Dette tyder på at partiet har klart å mobilisere på prisveksten og lavere kjøpekraft blant folk flest.

På motsatt side av den politiske aksen gjør også SV en god måling. Partiet får en oppslutning på 9,3 prosent, opp 1,3 prosentpoeng siden mai. I motsetning til Rødt, som har opplevd synkende oppslutning etter Nato-debatt i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, har SV greid å snu skuta etter at også de gikk tilbake på målingene i mars og april. SV har på mange måter fått en drømmeposisjon, hvor de ikke har ansvar for regjeringens politikk, samtidig som de har makt og innflytelse ved at regjeringspartiene er avhengig av deres støtte. Dette bidrar til at partiet kan profilere seg på saker som bistand, klima og miljø. Sammenlignet med mai-målingen har SV redusert velgerlekkasjen til Ap, samtidig som de henter et betydelig antall velgere fra Rødt.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 965 telefonintervjuer hvor 690 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 31. mai 5. juni 2022.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Borgerlig flertall for første gang på fire år

Høyre og Frp går mest frem på partibarometeret for mai. Dette er første gang på fire år at det er borgerlig flertall på Opinions målinger.

De borgerlige partiene oppnår 85 mandater og ville med det fått et knapt flertall dersom det hadde vært valg i dag. De borgerlige partiene har ikke hatt flertall på Opinion sine målinger siden mai 2018. Høyre og Frp har styrket seg de siste månedene, samtidig som KrF hever seg over sperregrensen i mai. Til tross for at Venstre havner under 4 prosent, er det altså nok til at høyresiden har flertall.

Frp i medvind

Frp får en oppslutning på 13,9 prosent, og partiet har steget jevnt siden februar. I en periode med høye energipriser har Frp vært aktive med å kritisere regjeringen, og særlig finansminister Vedums håndtering av situasjonen.

Frp hadde landsmøte helgen før målingen ble tatt opp, og Sylvi Listhaugs budskap om at det er «vanlige folks tur til å bli flådd» ser ut til å gå hjem hos Frps kjernevelgere. Landsmøtene til partiene generer ofte mye oppmerksomhet og bidrar nok til Frps vekst på mai-målingen. Bakgrunnstallene viser at Frp har en bunnsolid lojalitet på 82 prosent, samtidig som de henter en stor andel velgere som stemte Sp ved valget i september.

Høyre ble passert av Ap som største parti i forrige måned, men er igjen størst på mai-målingen. Høyre har ligget jevnt høyt på målingene i 2022, og det ser ut til at Høyre ses på som et trygt alternativ nå som regjeringspartiene opplever utfordrende tider. Høyre taper få velgere til de andre partiene og er også det partiet som mobiliserer klart flest blant gruppen som ikke stemte ved valget. 

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Svak måling for Ap

Ap har vært inne i en god stim siden januar 2022 og var største parti på Opinions april-måling. Partiet gjør imidlertid en svak måling i mai og får en oppslutning på 22,8 prosent, et godt stykke unna valgresultatet på 26,3 prosent. I andre europeiske land ser man at de ledende regjeringspartiene styrker seg i forbindelse med krigen i Ukraina, mens Støres parti ikke får et tilsvarende styringstillegg. Mange velgere opplever nok at Ap ikke leverer politikk til «vanlige folk» nå som renta stiger og det er høyere strøm- og drivstoffpriser. Bakgrunnstallene viser at Ap lekker velgere til Høyre og Rødt, samtidig som nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget nå er usikre på hva de skal stemme.

Selv om det er Ap som opplever størst nedgang på mai-målingen, er det Sp som opplever den største velgerflukten sammenlignet med valget. Til tross for at regjeringen har levert et rekordhøyt tilbud i jordbruksoppgjøret, er det ingen tegn til velgergevinst for partiet. Kun 4 av 10 Sp-velgere fra valget oppgir at de vil stemme på partiet igjen. Sp er også det partiet som har den høyeste andelen velgere som har satt seg på gjerdet: Nær 3 av 10 Sp-velgere er nå usikre på hva de vil stemme. I tillegg lekker partiet velgere i alle retninger, og lekkasjen er størst til Høyre og Frp.

SV ligger stabilt

SV opplevde nedgang på målingene etter Russlands invasjon i Ukraina, noe som må ses i sammenheng med partiets NATO-motstand. På denne målingen går de noe frem til 7,9 prosent. Selv om dette bare er marginalt høyere enn partiets valgresultat, ligger SV nå høyere enn Sp. Dette bidrar til å forrykke maktbalansen på rødgrønn side, da Sp var klart større enn SV ved valget. SV kan derfor gå inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett med høy selvtillit. Bakgrunnstallene viser at SV har brukbare lojalitetstall (73 prosent), men at de lekker en del velgere til Ap. Samtidig henter SV velgere fra MDG og gruppen med «andre partier».

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mai er basert på 967 telefonintervjuer hvor 687 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Telefonintervjuene er gjennomført 3. – 9. mai 2022. Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen