fbpx

Slik opplever dagens unge å være pårørende

Foto: Pexels, Tirachard Kumtanom

Opinion har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført en nasjonal pårørendeundersøkelse for å bidra til mer kunnskap om hvordan unge pårørende lever sine liv, opplever sin situasjon og hvilke behov de har.

I Norge finnes det rundt 800 000 pårørende i alle aldre som gjør en stor innsats for sine nærmeste. Totalt har Opinion gjennomført tre kartlegginger av pårørendes livssituasjon for Helsedirektoratet, i perioden 2020 til 2022. Denne undersøkelsen skiller seg fra de tidligere ved å ha fokus på unge pårørende i alderen 16-25 år.

Om undersøkelsen

Formålet var å undersøke hvordan unge pårørende håndterer og balanserer sin rolle i spagat mellom ansvar og frihet, mellom forpliktelse til familien og utvikling av selvstendighet. Vi kartla hvilket omsorgsansvar unge pårørende har og hvordan de opplever sin rolle, hvordan pårørenderollen påvirker livskvalitet og psykisk helse og hvilke tiltak som kan bidra til at unge pårørende kan leve gode liv, oppleve livskvalitet og forebygge utenforskap.

Undersøkelsen omfattet to spørreundersøkelser blant unge i alderen 16-25 år: en blant unge pårørende og en blant ungdomsbefolkningen. I tillegg ble det gjennomført 42 dybdeintervjuer og en workshop i digital historiefortelling, der unge pårørende produserte filmer om sin egen historie. Innsikten er samlet i en omfattende rapport som presenterer og diskuterer funnene, samt peker mot behov og tiltak som kan bedre situasjonen til denne gruppen.

Stress og dårlig samvittighet

Noen av hovedfunnene i rapporten viser at de største negative konsekvensene av at en nær person er syk, er de sosiale, som å la være å ta med venner hjem, droppe fester og ferieturer og gjøre mindre skolearbeid enn man ønsker. Det er også en betydelig andel som opplever stress og dårlig samvittighet.

Rapporten viser også at unge pårørende vurderer sin psykiske helse som nokså mye dårligere enn ungdom generelt, og vurderer sjansene sine til å få et godt og lykkelig liv som dårligere enn ungdom flest.

Mestring og verdifull livserfaring

Funnene viser samtidig at det å være ung pårørende og bidra med omsorg og ta ansvar i situasjonen kan være en mestringsstrategi i seg selv. Potensielle positive konsekvenser er blant annet at de får en erfaring de vokser på gjennom å oppleve økt selvstendighet og egenverdi, større forståelse for andre og at de kjenner at til tross for påkjenninger så kan de mestre og lære av situasjonen.

Veien videre

I disse dager er vi i gang med oppstart for nok en pårørendekartlegging. Her skal vi blant annet ha fokus på pårørende til eldre hjemmeboende, også pårørende til personer med innvandrerbakgrunn.

Takk for oppdraget og takk til sentrale bidragsytere 

Opinion er glade for å ha kunnet bidra til økt kunnskap om unge pårørende. Vi håper rapporten vil bidra til en positiv endring for denne viktige gruppen.

Vi ønsker å takke Helsedirektoratet, bruker- og pårørendeorganisasjoner og fag- og ressurspersoner på feltet for et nært og godt samarbeid i prosjektet.

I tillegg retter vi en stor takk til dyktige Simon Strömberg og Kristoffer Limi Pahle som bidro med fasilitering, produksjon og utforming av den digitale historiefortellingen.

Og til slutt uttrykker vi en stor takk, ikke minst, til alle de unge som har bidratt ved å svare på undersøkelsen, delta i dybdeintervju og dele sin historie på film. Det har vært sterke møter vi er takknemlige for å ha fått ta del i og som har bidratt til verdifull innsikt! 


Lenke til undersøkelsen blant unge pårørende

Lenke til de tidligere rappporter


Ønsker du å vite mer om undersøkelsen?

Ansvarlig for prosjektet var Sara Thorvik Andersson (i permisjon), og med seg på teamet hadde hun Lene Dieserud og Alexandra Palm.

Ta gjerne kontakt med Lene for mer informasjon eller en prat rundt andre problemstillinger.


Positive forventninger til egen økonomi

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er på minus 22,3 poeng i april. Troen på egen økonomi fortsetter å styrke seg.

Forbrukertilliten styrket seg kraftig i mars, og holder seg på samme nivå i april.

– Husholdningenes forventninger til egen økonomi om 12 måneder, sammenlignet med i dag, har gradvis styrket seg. I april er denne indikatoren på sitt høyeste nivå på et år, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Forbrukertilliten har økt betydelig siden høsten 2022. Gjennomsnittet for de fire siste månedene er på minus 24,7 poeng, mot minus 29,1 de fire forutgående månedene.

–  Særlig de to siste månedene er det blitt færre pessimister å spore, sier Høidahl.

Likevel er forbrukertilliten fortsatt på et lavt nivå, og pessimistene er stadig i overtall, hvor flere forventer dårligere, fremfor bedre, økonomi fremover (36 mot 22 prosent).

Undersøkelsen er gjennomført 11.-18. april i et landsrepresentativt utvalg på 1015 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 26. mai.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Høyeste forbrukertillit på nesten et år

Forbrukertillitsindeksen (CCI) øker med 4,3 poeng i mars og er nå på minus 22,2 poeng.

Forbrukertilliten øker markant i mars, og til det høyeste nivået som er målt siden juni i fjor.

– Ikke siden våren i fjor er det blitt målt en så tydelig endring i positiv retning, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Det er særlig folks forventninger til egen økonomi fremover som styrker seg.

– Vi ser også en økt optimisme på vegne av egen lommebok og at flere planlegger større innkjøp de kommende 12 månedene, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 14.-21. februar i et landsrepresentativt utvalg på 1011 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 28. april.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Forbrukertilliten stiger svakt, men er fortsatt lav

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er på minus 26,5 poeng i februar, opp 1,2 poeng fra januar.

Det er positive utslag fra januar til februar på alle indikatorene som inngår i forbrukertillitsmålingen.

– I likhet med forrige måling, er det troen på landets økonomi i dag, sammenlignet med for 12 måneder siden, som har størst positiv endring, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Selv om forbrukertilliten har hatt en svakt stigende trend de siste månedene, er fortsatt pessimistene i klart overtall.

I februar tror 46 prosent av befolkningen at den norske økonomien vil være dårligere om 12 måneder, mot 19 prosent som tror at den vil være bedre.

– Det er også langt flere som tror at egen økonomi vil være dårligere enn bedre ett år frem i tid, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 7.-14. februar i et landsrepresentativt utvalg på 1050 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 31. mars.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Fortsatt lav forbrukertillit

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er på minus 27,6 poeng i januar, som er uendret fra desember.

Forbrukertilliten ligger på omtrent samme nivå i januar, som i desember og november. Dette er et historisk lavt nivå.

Det er særlig privatøkonomien som bekymrer nordmenn for tiden. Nesten to av tre (64 %) oppgir at de har dårligere økonomi nå, enn for et år siden.

– Husholdningenes økonomi er under press. Mange opplever at økte renter og prisvekst gir dårligere kjøpekraft og mindre sparing, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Folks forventning til egen økonomi fremover, er også mer pessimistisk nå, enn den var i desember.

Derimot er det en økende optimisme når det gjelder Norges økonomi de neste 12 måneder.

– Forventningen til Norges økonomi får et lite oppsving i januar. Den har ikke vært målt så høy som nå siden april i fjor, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 10.-16. januar i et landsrepresentativt utvalg på 1052 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 24. februar.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Svak økning i forbrukertilliten i desember

Forbrukertillitsindeksen (CCI) ender på minus 27,3 poeng i desember, en økning på 0,4 poeng fra november.

Selv om forbrukertilliten øker noe i årets to siste måneder, er den fortsatt på et historisk lavt nivå.

– Økningen kan blant annet skyldes forventninger om at rentetoppen snart er nådd og at strømprisene ikke blir så høye i vinter som først fryktet, men usikkerheten er fortsatt stor, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Forbrukertillitsindeksen har nå vært negativ i 14 måneder på rad, som betyr at flere er pessimister enn optimister på vegne av økonomien.

– Opinion har registrert flere pessimister enn optimister over et lengre tidsrom tidligere, men aldri med så lave verdier, sier Høidahl.

Verken under koronakrisen, oljepriskrisen eller finanskrisen har nordmenn hatt så liten tro på økonomien som det siste året.

– Det sier en del om hvor dypt de ulike krisene vi er inne i nå stikker, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 29. november-6. desember i et landsrepresentativt utvalg på 1026 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 27. januar.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Forbrukertilliten øker for første gang siden april

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er på minus 27,7 poeng i november. Det er en oppgang på 4,3 poeng fra oktober.

– Tross oppgangen i november, er forbrukertilliten fortsatt på et historisk lavt nivå, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

De fire siste månedene, fra august til november, har gjennomsnittet av CCI vært minus 29,0 poeng. De foregående fire månedene, fra april til juli, var gjennomsnittet 19,4 poeng.

– Det forteller noe om den økende usikkerheten som mange har følt på utover sommeren og høsten, sier Høidahl.

I november er det særlig optimismen knyttet til egen og landets økonomi fremover som øker. Samtidig er trenden motsatt når det gjelder synet på egen økonomi i dag, sammenlignet med for ett år siden.

Undersøkelsen er gjennomført 8.-16. oktober i et landsrepresentativt utvalg på 1052 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 16. desember.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Rekordlav forbrukertillit

For sjette måned på rad faller optimismen blant norske forbrukere.

I oktober faller forbrukertillitsindeksen (CCI) til minus 32 poeng, en nedgang på 2,6 poeng fra september. Forbrukertillitsindeksen når dermed et nytt historisk bunnivå.

– Alle de fire indikatorene som inngår i indeksen faller i oktober, slik de også gjorde i september, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Hele 62 prosent av husholdningene oppgir at deres økonomiske situasjon er dårligere i dag, enn for ett år siden. Nesten like mange tror den vil bli dårligere fremover (51 %).

– At privatøkonomien er rammet nå, er en viktig forklaringsfaktor på det betydelige fallet i den samlede forbrukertilliten det siste året, sier Høidahl.

Stadig færre tror at de kommer til å spare de kommende 12 månedene. Samtidig antar stadig flere at de vil bruke mindre penger på større innkjøp neste året.

– Nordmenns økonomi er under press, og det er stadig flere pessimister blant oss, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 11.-28. september i et landsrepresentativt utvalg på 1051 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 25. november.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

7 av 10 SP-velgere har forlatt partiet

Til tross for at både Venstre og KrF er under sperregrensen, er det igjen borgerlig flertall på Opinions partibarometer.

Denne målingen er tatt opp i perioden 4. til 10. oktober. Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 6. oktober, og de fleste intervjuene er tatt opp etter dette. Om man skal lese resultatene i lys av budsjettet, ønsker velgerne at det var et borgerlig budsjett som ble lagt frem.

Høyre bikker 30-tallet

Høyre befester sin posisjon som det klart største partiet med en oppslutning på 30,2 prosent. De har høyest lojalitet av alle partiene og de henter velgere fra særlig Ap og Sp, men også de andre borgerlige partiene.

Høyre har fått kritikk fra kommentatorer og sine politiske motstandere fordi de vokser på misnøye, og ikke på grunn av egen politikk. Den siste uken har partiet gått hardt ut mot regjeringens skatteøkninger. Det skal derfor bli spennende å se hvordan de fronter sitt eget alternative statsbudsjett og hvordan de finner inndekning for sine politiske prioriteringer.

Fremgang er det også for Frp, som får en oppslutning på 13,6 prosent. Til tross for at nedgangen på forrige måling var signifikant, er det mye som tyder på at september-målingen var et tilfeldig utslag. Det var ingenting i den politiske situasjonen eller nyhetsbildet som skulle tilsi tilbakegang, og på snittet av målingene i september lå Frp stabilt

Partiet er altså tilbake på samme nivå som i sommer-månedene, og sammen med Høyre er de kun to mandater unna flertall.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Regjeringspartiene ligger stabilt lavt

Den økonomiske situasjon er preget av inflasjon, og regjeringen har i flere uker forsøkt å dempe forventingene til statsbudsjettet. Den siste uken har det også gått inflasjon i utrykket «stramt budsjett». På denne målingen er det hverken tegn på at velgerne lar seg begeistre, eller er spesielt misfornøyde med budsjettet.

Ap var nede på 19-tallet i juni og august, og selv om 22,6 er godt under valgresultatet, kan partiet notere fremgang på de to siste målingene. Siden valget har mange velgere forlatt Ap til fordel for Høyre. 1 av 4 Ap-velgere er dessuten usikre på hva de skal stemme. En betydelig andel, men litt lavere enn september-målingen.  

Sp fikk noen rene distriktspolitiske gjennomslag i budsjettet, blant annet gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, samt gratis ferje til alle steder uten fastlandsforbindelse. Partiet blir ikke premiert for dette. Sp har en lojalitet på lave 30 prosent, som betyr at 7 av 10 Sp-velgere har forlatt partiet siden valget. Av de andre partiene er det Høyre som henter flest Sp-velgere. Trøsten for Sp får være at de fleste velgerne har satt seg på gjerdet.

Rødt går tilbake

Den enste signifikante endringen i denne målingen er tilbakegangen til Rødt. De er nå på samme nivå som de var i august- og juni-målingen. Partiet har vært relativ mild i sin kritikk av statsbudsjettet. På målinger der Rødt har gjort det bra, har fremgangen vært størst når partiet har ytret krass kritikk mot regjeringen, særlig i forbindelse med håndteringen av strømkrisen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 647 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 4. oktober til 10. oktober.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Forbrukertilliten faller til nytt bunnivå

Forbrukertilliten faller til rekordlave minus 29,4 poeng i september, en nedgang på 2,6 poeng fra august.

Dette er femte måned på rad med historisk dårlig optimisme blant norske forbrukere, viser forbrukertillitsindeksen (CCI) fra Opinion.

– Lag på lag med kriser og bekymringer gir tydelig utslag i den rekordlave forbrukertilliten i den norske befolkningen, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av nordmenns vurderinger av egen økonomi og landets økonomi, samt kjøpsplaner fremover. På alle disse områdene går forventningene markant ned i september.

– Ikke bare er den samlede hovedindeksen rekordlav, også de fire enkeltindikatorene som utgjør indeksen ender på historisk lave nivåer. Det understreker alvoret og bekrefter bekymringen og usikkerheten som mange føler på, sier Høidahl.

Det er særlig forventningene til fremtidig forbruk som faller. Andelen som planlegger større innkjøp, slik som bil og bolig, har falt i fem måneder på rad.

– Det er god grunn til å anta at den økende usikkerheten og fallet i kjøpekraften også vil påvirke forbruket, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 13.-20. september i et landsrepresentativt utvalg på 1018 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 28. oktober.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen