fbpx

Forbrukertilliten faller til nytt bunnivå

Forbrukertilliten faller til rekordlave minus 29,4 poeng i september, en nedgang på 2,6 poeng fra august.

Dette er femte måned på rad med historisk dårlig optimisme blant norske forbrukere, viser forbrukertillitsindeksen (CCI) fra Opinion.

– Lag på lag med kriser og bekymringer gir tydelig utslag i den rekordlave forbrukertilliten i den norske befolkningen, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av nordmenns vurderinger av egen økonomi og landets økonomi, samt kjøpsplaner fremover. På alle disse områdene går forventningene markant ned i september.

– Ikke bare er den samlede hovedindeksen rekordlav, også de fire enkeltindikatorene som utgjør indeksen ender på historisk lave nivåer. Det understreker alvoret og bekrefter bekymringen og usikkerheten som mange føler på, sier Høidahl.

Det er særlig forventningene til fremtidig forbruk som faller. Andelen som planlegger større innkjøp, slik som bil og bolig, har falt i fem måneder på rad.

– Det er god grunn til å anta at den økende usikkerheten og fallet i kjøpekraften også vil påvirke forbruket, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 13.-20. september i et landsrepresentativt utvalg på 1018 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 28. oktober.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Ikke nødvendig å slå alarmen for Piknik i Parken

Hva mener egentlig naboene til Sofienbergparken om Piknik i Parken? Hvordan ser folk på bruk av offentlige arealer til kommersielle arrangementer?

Bildet er lånt fra pipfest.no

Under Oslo-frokosten torsdag 15. september hadde vi glede av å høre vår rådgiver Henrik F. Hanssen svare på spørsmål over. Han holdt en engasjerende presentasjon av rykende ferske resultater fra en nabolagsundersøkelse om Piknik i Parken. I tillegg deltok Henrik i debatt med Tonje Kaada, Peer Osmundsvaag, Lars Tefre Baade og Omar Samy Gamal.

Naboene er positive til at Sofienbergparken stenges én gang årlig

Hele to av tre av naboer er positive til at Sofienbergparken stenges én gang årlig. Hele 44 prosent oppgir at de er svært positive, mens kun en liten andel på 13 prosent er negative.

Dette var likevel ikke nok til å konkludere, for naboene kan jo være positive til at parken stenges for å arrangere musikkfestival, men negative til selve Piknik i Parken. Kanskje de synes musikken er feil, noe i programmet, inngangsprisen eller omfanget?

Det vi fant i undersøkelsene er at naboene faktisk har et positivt inntrykk av festivalen. Syv av ti melder om at de har et positivt inntrykk, og andelen som svarer «svært positiv» er høy.

Vi vet fra tidligere studier at mange ønsker å bosette seg i nærheten av et levende sentrum og med et godt kulturtilbud. Grünerløkka har et rikt kulturliv med flere scener og man kan anta at de som bosetter seg her har et ekstra ønske om et godt kulturtilbud.

Mange unge bor på Grünerløkka

En tredjedel av befolkningen i bydel Grünerløkka er mellom 15-30 år. Og vi vet fra Opinions egen UNG-rapport at halvparten av alle unge har musikk som interesse – noe som samsvarer godt med en musikkfestival i nabolaget. Det kan også tenkes at Piknik i Parken har gjennomført tiltak med suksess; soft rigg slik at parken ikke er stengt lenge eller gratisbilletter til nærmeste naboer.

Henrik avsluttet sin presentasjon med å si at dette ikke er en fasit, men for Oslo som kulturby svært interessant å undersøke nærmere. Nabolaget er positive til bruk av offentlig rom til kommersielle arrangementer. Det er ikke et omdømmeproblem, det må bare forvaltes på en god måte.



Takk til STIFTELSEN BYLARM, kulturbyråd Omar Samy Gamal og MUSIKKBYEN OSLO for at Opinion fikk delta.


Ønsker du å vite mer om denne undersøkelsen?

Ta kontakt med Henrik Ferdinand Hanssen for en hyggelig prat og mer informasjon rundt temaet.

Rødgrønn fremgang

De rødgrønne går frem på Opinions september-måling, og de borgerlige mister flertallet de har hatt siden mai.

Både Ap, SV og Sp har fremgang, men det er Rødt som går mest frem til 8,6 prosent. Fremgangen fra august-målingen er statistisk signifikant.

Rødt sikrer et knapt flertall til venstresiden

Rødt hadde flere rekordmålinger i vinter, mye på grunn av eskalerende strømpriser, og i februar passerte de 10 prosent på Opinions partibarometer. Oppslutningen gikk imidlertid ned da forsvarspolitikk og Nato-medlemskap ble aktualisert i forbindelse med krigen i Ukraina. Disse sakene er det mindre diskusjon om nå, og partiet er flinke på å kommunisere sine løsninger på strømkrisen. Bakgrunnstallene viser at Rødt henter flest velgere fra Sp, MDG og AP.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Ap går også frem på denne målingen til 21,5. En måling nede på 20-tallet er fortsatt en svak måling, og fremgangen er innenfor feilmarginen. Det gjenstår å se om Ap greier å håndtere prisveksten og samtidig legge fram et statsbudsjett velgerne er tilfredse med. Støre har den siste tiden forsøkt å senke forventningene til statsbudsjettet, noe som kan vise seg å være klokt for å dempe potensielt høylytte protester i mediene.

Høyre fortsatt største parti

Høyre flyr fortsatt høyt og er oppe på 28,3 prosent, riktignok med en marginal nedgang siden august. Det er mange som undrer seg hvorfor velgerne flokker seg om Høyre. En forklaringsfaktor som er mye brukt, er at Erna Solberg var en populær statsminister som håndterte flere kriser i sin regjeringsperiode.

Deler av dette kan underbygges ved at over at halvparten av innbyggerne har tillit til Erna Solberg, mens kun 3 av 10 har tillit til statsminister Jonas Gahr Støre. I tillegg er nok Høyres fremgang i stor grad et resultat av innbyggere som er misfornøyde med regjeringen. Bakgrunnstallene viser at Høyre henter flest velgere fra Sp og gruppen som ikke stemte ved forrige valg.

I tillegg til endringen for Rødt, er tilbakegangen for Frp signifikant. Det er vanskelig å peke på politiske hendelser den siste tiden som skulle tilsi at brått fall for Frp, men bakgrunnstallene viser at mange av partiets velgere har satt seg på gjerdet.  Dette viser at en del Frp-velgere er usikre på partivalget for tiden, og det blir interessant å se om partiet henter ned disse velgerne igjen i oktober-målingen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 661 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 6. september til 12. september 2022.


For mer informasjon kan du ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Alt med måte, men folkeviljen er viktig

Vi har vært vitne til et svært jevnt valg i nabolandet vårt. Opinionsmålinger har som vanlig fått stor plass i mediene.
Kritikere har pekt på at dekningen i for stor grad preges av hvilke partier som går opp og ned og aktuelle regjeringsalternativer, og at saksfokuset og samfunnsutfordringene havner i bakgrunnen.

Vi i Opinion er enige i at det er problematisk når dekning av politiske målinger går på bekostning av saksfokus og partienes standpunkter. Samtidig mener vi at målinger korrekt utført også fungerer som en løpende tilbakemelding til partiene og velgerne.

Oppslutningen om et parti kan bidra til å endre styrkeforholdet i og mellom en blokk, politikken til en ny regjering og dernest samfunnsutviklingen.

Analysebyråene traff godt

Vi vil påpeke at de store svenske analysebyråene i sum traff godt på valgresultatet. De fanget opp framgangen til Liberalerna (L) og Miljöpartiet (MP) og deres ferd over sperregrensen, og at Sverigedemokraterna (SD) i løpet av august passerte Moderaterna (M) i oppslutning. Det ble derfor satt fokus på disse partienes betydning for hvem som skulle få regjeringsmakten, og følgelig hvordan de ville påvirke politikken til en ny regjering.

Opinionsmålinger som publiseres fyller en viktig rolle ved at vi som velgere skal kunne ta velinformerte valg. De er en forutsetning for å kunne opplyse om hvordan partienes styrkeforhold påvirker politikken som blir ført, og hvordan samfunnet vil endre seg som konsekvens av dette.

Innlegget ble også delt i Dagsavisen 16.09.22.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Lov og orden er klart viktigere i Sverige enn i Norge

Lov og orden er den klart viktigste saken blant svenske innbyggere. 42 prosent oppgir dette som det viktigste politiske spørsmålet.

Til sammenligning er det kun 8 prosent av norske velgere som mener at lov og orden er den viktigste saken. I tillegg viser resultatene at svenskene er mer opptatt av innvandring av flyktninger (18 % mot 9 %) og integrering (13 % mot 4 %) enn det nordmenn er.

Figur 1. Topp 6 viktigste saker i Sverige. «Hvilke politiske spørsmål er viktigst for deg i dag?»

Helsevesenet er den klart viktigste saken for norske innbyggere (43 %). Dette er også en viktig sak i Sverige, men i mindre grad (34 %) enn i Norge.

Økende renter, energipriser og matvarepriser er gjeldende i begge land. Nordmenn ser imidlertid ut til å være mer opptatt av økonomiske spørsmål sammenlignet med svenskene: 23 prosent av nordmenn oppgir den norske økonomien som viktigste sak, mens tilsvarende andel som er opptatt av den svenske økonomien er 14 prosent. Forskjellen er mindre når det gjelder personlig økonomi, men også her er andelen større i Norge enn i Sverige (13 % mot 9 %).

I tillegg er både skatter og avgifter[1] (20 % mot 10 %) og klasseskiller og økonomiske forskjeller (20 % mot 14 %) viktigere for nordmenn enn for svensker.

Figur 2. Topp 6 viktigste saker i Norge «Hvilke politiske spørsmål er viktigst for deg i dag?»

Strømkrisen er en dominerende sak i begge land, men svenskene virker å være mer opptatt av energipolitikk[2]. En må imidlertid merke seg at man har spurt om energipolitikk i Norge og energi/kjernekraft i Sverige. Kjernekraftspørsmålet har blitt aktualisert av at opposisjonspartiene i Sverige (M, SD, KD og L) har løftet dette som løsning for å øke energiproduksjonen og for å få kontroll over strømprisene. 

2 av 3 i Sverige mener landet går i feil retning

På spørsmål om utviklingen i Norge går mest i riktig eller feil retning, oppgir 40 prosent at det går mest i riktig retning, mens 60 prosent oppgir at det går mest feil retning. Andelen som mener landet går i feil retning har økt i løpet av sommermånedene: I juni var det 53 prosent som oppga at det går mest i feil retning og 47 prosent som oppga riktig retning

Andelen blant svenskene som mener Sverige går i feil retning er høyere: 2 av 3 svensker mener utviklingen går mest i feil retning mens 1 av 3 oppgir at det går i riktig retning.

Sverige har de siste årene hatt omfattende problemer med vold og gjengkriminalitet. Bare i 2021 var det 344 skyteepisoder og 158 bombesituasjoner (forberedelse/forsøk/detonasjoner).

Sett i lys av at lov og orden er viktigste sak i Sverige, er det sannsynligvis kriminalitetsbildet som bidrar mest til at svenskene, i større grad enn nordmenn, mener at landet går i feil retning.

Figur 3. «Går utviklingen i Norge/Sverige mest i riktig retning, eller går den i feil retning.»

Tillit til sittende statsminister er høyere i Sverige enn i Norge

Jonas Gahr Støre har snart vært statsminister i ett år. Oppslutningen om Ap har vært synkende siden årsskiftet, og innbyggernes tillit til Støre har vært fallende gjennom sommermånedene. Andelen av innbyggerne som har tillit til statsministeren var 37 prosent i juni, 33 prosent i juli og 29 prosent i august. Til sammenligning oppgir 49 prosent av innbyggerne at de har stor/ganske stor tillit til Erna Solberg (i august).

Støre har måttet håndtere flere kriser i innledningen av sin statsministerperiode, og det er lett å peke på at det er vanskelig å være populær i en periode hvor folk flest får dårligere råd. Her er det imidlertid interessant å sammenligne med tall fra Sverige.

Både Støre og Magdalena Andersson er ledere av sosialdemokratiske partier og styrer mindretallsregjeringer. Begge har også styrt sine respektive land i omtrent samme tidsperiode. Både korona/omikron-bølgen og høy prisvekst har vært gjeldende for begge land.

Svenskene har imidlertid langt høyere tillit til sin statsminister enn det nordmenn har: Over halvparten (53 %) har stor/ganske stor tillit til Magdalena Andersson. Andersson har dessuten markant høyere tillit (40 %) enn det statsministerkandidat hos Moderaterna, Ulf Kristersson.

En kan derfor stille spørsmål om svenske velgere opplever at Andersson har håndtert disse krisene bedre enn det Støre har gjort. En annen tolkning er at økonomi er viktigere i Norge enn i Sverige, og at dette derfor har større påvirkning på tilliten til sittende statsminister.

Figur 4. «Hvor stor tillit har du til …» Andel med stor/ganske stor tillit til statsministerkandidatene.

 
Interesse for politikk i nabolandet

Det er under tre uker til valget i Sverige og erfaringsmessig blir det svenske valget godt dekt i norske medier. Nordmenn er imidlertid i liten grad interessert i svensk politikk, kun 19 prosent oppgir at de er ganske/svært interessert, mens 78 prosent oppgir at de er lite interessert/ikke interessert i det hele tatt. Samtidig er svenskene i enda mindre grad interessert i norsk politikk: Kun 11 prosent av svenske innbyggere oppgir at de er ganske/svært interessert i norsk politikk.

Figur 5. «Hvor interessert vil du si at du er i svensk/norsk politikk?» Andel som er ganske/svært interessert i svensk/norsk politikk.

  1. Ulik formulering i Norge og Sverige kan ha påvirket svarfordelingen. Svaralternativet for den norske undersøkelsen var «skatter og avgifter», mens svaralternativet i Sverige var «skatter».

  2. Svaralternativ i Norge «Energipolitikk». Sverige: «Energi og kärnkraft»


Ta kontakt med:

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

30. august arrangerer Opinion et frokostseminar om Riksdagsvalget i Sverige 2022. Her vil du høre mer fra Martin og andre spennende gjester. Les mer og meld deg på her.

Rekordlav forbrukertillit

For fjerde måned på rad faller forbrukertilliten til et historisk bunnivå.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) ender på minus 26,8 poeng i august, som er et nytt historisk bunnivå.

Helt siden mars har tillitsindeksen ligget lavere enn den gjorde gjennom koronavåren 2020, som da var rekordlavt nivå.

Alle enkeltindikatorene som inngår i forbrukertillitsindeksen, går markant ned i august.

– Vi har aldri registrert lavere verdier for de to indikatorene som er knyttet til nordmenns privatøkonomi. Og vi må tilbake til månedene etter oljepriskrisen i 2015 for å finne lavere forventning til landets økonomi, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Over halve befolkningen (56 prosent) oppgir at de har dårligere økonomi nå, enn for tolv måneder siden. Nesten like mange (49 prosent) forventer at den økonomiske situasjonen deres vil bli dårligere fremover. For et år siden var tilsvarende andeler henholdsvis 19 og 16 prosent.

– Dette sier noe om hvilket ekstraordinært år 2022 har vært. Norske forbrukere må grave stadig dypere i lommeboka for å dekke høye strøm- og drivstoffutgifter, økte matpriser og høyere rentekostnader, sier Høidahl.

Også indikatoren for innkjøp av større forbruksgoder de kommende tolv månedene går tilbake for fjerde måned på rad, og har vært rekordlav de siste månedene.  

Undersøkelsen er gjennomført 9.-16 august i et landsrepresentativt utvalg på 1053 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 30. september.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Opinion lanserte Nordic E-heath Barometer på Arendalsuka

 

Til venstre: Rasmus Malmborg, Senior Innovation Adviser Nordic Innovation. Til høyre: Anne-Sofie Åmodt, Seniorrådgiver Opinion

Rapporten «Nordic e-health barometer» viser at norden er klar for digitale helsetjenester og samarbeid på tvers av grenser.

Tirsdag 16. august tok lanseringen plass, under Nordic Innovation sitt arrangement «Den involverte pasient – Nordens mulighet for bærekraftig helsetjeneste til 2030» på Arendalsuka. Her handlet diskusjonen om hvordan vi kan gå fra tradisjonelle helsetjenester til forebyggende helse ved involvering av pasienten.

 

Opp med hånden alle som har en aktivitetsklokke

Har du aktivitetsklokke i dag er du ikke alene, og nordmenn er på toppen av statistikken. Hele 45 prosent av nordmenn bruker i dag apper eller andre digitale verktøy for å logge trening og fysisk aktivitet. Disse verktøyene blir stadig mer sofistikert og lar innbyggerne være involvert i egen helse.

Dataen som hentes inn fra aktivitetsklokkene gir oss tips til hvordan vi kan forbedre helsen vår, men den deles også med store tech selskaper i USA. Dette gjør at vi stiller spørsmålet: er folk villig til å dele sine helsedata med legen, forskere eller helsemyndighetene eller andre mer seriøse aktører på tvers av Norden?

Rapporten Nordic E-Health Barometer viser at 6 til 8 av 10 nordiske innbyggere ønsker mulighet til å dele sine helsedata på tvers av Norden for å kunne motta akutt helsehjelp på nordiske sykehus, for å kunne hente ut resepter på tvers av de norske landene, eller for å bidra til bedre forskning og behandling. Selv når fordelene for en selv er ganske indirekte, som å bidra til bedre forskning, ønsker de aller fleste mulighet til å kunne dele data

 

 

Bilde 1: 6-8 vil dele helsedata på tvers av Norden. Bildet viser fordelingen av hva man ønsker at dataen skal brukes til.

Bruk av e-helsetjenester

Under pandemien var det mange som tok i bruk flere digitale tjenester for første gang. I Nordic E-Health Barometer ser vi at 1 av 3 nordmenn oppgir at de har hatt digital kontakt med det norske helsesystemet i løpet av de siste 12 månedene. For de fleste er dette digital kontakt med legen, men det kan også være sykehus, legevakt, sykehjem og andre helsetjenester.

Under lanseringen hørte vi Anne-Sofie fortelle om en 60 år gammel dame som vi i Opinion har intervjuet. Hun led av flere kroniske sykdommer og nettopp under pandemien tok hun for aller første gang i bruk videokonsultasjon med sin fastlege. Hun fortalte at videokonsultasjon var helt utenkelig for henne før pandemien – hun synes det virket stress å logge på, finne ut av det tekniske oppsettet og ikke minst å snakke med legen gjennom en skjerm. Men siden hun var i risikogruppen for å få alvorlig sykdom av covid valgte hun likevel å trosse sin egen skepsis og teste videokonsultasjon. Og hun sa «det er helt genialt!».

 

 

Bilde 2: Bruk av ulike digitale helsetjenester i Norge

Om Nordic E-Health Barometer

Og det er nettopp dette, altså innbyggernes i Nordens syn på og bruk av digitale helstjenester, rapporten Nordic e-health barometer handler om. Den aller første rapporten ble lansert på Arendalsuka i år, og bygger på en undersøkelse gjennomført i hele Norden med 1000-800 intervju per land. Planen er å fortsette målingen av Nordens holdninger og bruk av digitale helsetjenester frem mot 2030.

Har du innspill eller tanker om hvilke spørsmål og områder denne studien bør dekke, eller vil vite mer om studien, ta kontakt!

Opinion takker for muligheten til å bidra på arrangementet og gleder oss til neste Arendalsuke! Takk også til Mina Gerhardsen, Nasim Farrokhnia, Karl Vestli og Monica Larsen som deltok i debatten under møtet.

 


For mer informasjon om rapporten ta kontakt med:

Anne-Sofie Aamot
Anne-Sofie Åmodt på 930 68 202 eller anne-sofie@opinion.no

Velgerne ønsker regjeringsskifte

Oppslutningen om de borgerlige partiene fortsetter å øke, og for tredje måling på rad er det borgerlig flertall.

Høyre, Frp, Venstre og KrF får 92 mandater. Det borgerlige flertallet har økt fra 86 mandater i juni og 85 mandater i mai.

Høyres beste måling på fire år

Høyre er klart største parti med en oppslutning på 29,1 prosent. Målingen er partiets beste siden februar 2018, og avstanden mellom Høyre og Ap (9,8 prosentpoeng) har aldri vært større på Opinions målinger.

Høyre henter mange velgere fra regjeringspartiene, og det er tydelig at velgerne per dags dato mener at en regjering ledet av Erna Solberg ville gjort en bedre jobb enn dagens regjering. Nye tall Opinion har innhentet viser at befolkningen har langt større tillit til Erna Solberg enn til Jonas Gahr Støre: 49 prosent har tillit til Solberg, mens tilsvarende tall for Støre er 33 prosent.

Også Frp fortsetter den gode trenden fra før sommeren og får en oppslutning på 14,8 prosent. De to blå partiene har 81 mandater til sammen og nærmer seg flertall uten KrF og Venstre. 

Utvikling for H+Frp og Ap+Sp

Tøffe sommermåneder for regjeringen

Ap får en oppslutning på 19,3 prosent, og får med det nok en måling under 20-tallet. Sp på sin side faller 3,2 prosentpoeng til 6,0 prosent, og den lille fremgangen de hadde på juni-målingen viser seg å være et blaff. Mange av de som stemte på Ap og Sp har enten gått til Høyre/Frp eller satt seg på gjerdet. Situasjonen er mest prekær for Sp når man ser på tallene: 2 av 3 velgere som stemte på Sp ved valget har nå forlatt partiet. For Ap sin del har omtrent halvparten av velgerne fra valget gått til andre partier/satt seg på gjerdet.

I løpet av sommeren har vi sett en regjering som har blitt drevet fra skanse til skanse i håndteringen av strømkrisen. Opposisjonspartiene både på venstresiden og høyresiden har krevd at Støre og Vedum må levere bedre løsninger. I tillegg har både LO, NHO og innbyggerne selv vært ute med krav om bedre støtteordninger.

Støres regjering har fått en tøff start på sin periode med koronahåndtering, krig i Ukraina og økende priser på blant annet strøm og drivstoff. Regjeringspartiene selv peker på de ulike krisene som årsak til den fallende oppslutningen. De ser ut til å glemme at de også blir målt på håndteringen av krisene. Nye tall fra Opinion viser at kun 26 prosent av velgerne har tillit til jobben som regjeringen gjør, mens over halvparten (53 %) mener utviklingen i Norge går i feil retning. Disse tallene, sammen med velgerflukt fra Ap og Sp, gir en tydelig indikasjon på at velgerne er misfornøyde med hvordan regjeringen håndterer de ulike krisene.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Økt oppslutning om «andre partier»

Til tross for en liten fremgang for både KrF og MDG ligger de to partiene stadig under sperregrensen. KrF virker å ha forsvunnet ut av medienes søkelys og sliter med å få oppmerksomhet. MDG på sin side har ikke greid å mobilisere velgere på den utfordrende energisituasjonen og tørken som har vært i Sør-Europa.

Gruppen med andre partier går frem til 5,9 prosent. De største partiene i denne gruppen er Pensjonistpartiet (1,7 %), Demokratene (1,2 %) og Industri- og næringspartiet (0,7 %). Det er nærliggende å tro at folk søker mot Demokratene og Industri- og næringspartiet på grunn av de økende strømprisene.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

***

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 971 telefonintervjuer hvor 675 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 2. august til 8 august 2022.

 


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

 

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Forbrukertilliten faller videre i juni

Forbrukertilliten (CCI) faller ytterligere i juni og er nå på -20,1 poeng. Aldri før har forbrukertilliten holdt seg så lav over så lang tid som nå.  

Tre av de fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen (CCI) går markert tilbake fra mai til juni.

– Tiden vi er inne i er kjennetegnet av en rekke kriser, som i sum skaper stor usikkerhet, uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer for mange, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Blant annet høye priser på strøm og drivstoff, høyere boliglånsrenter, samt varsel om flere rentehevinger er med og forklarer folks lave forventninger til egen økonomi.

– Lavere forventninger til egen økonomi får i sin tur konsekvenser for sannsynligheten for å gjøre større innkjøp, sier Høidahl.

Kjøpssannsynligheten er aldri målt lavere enn i juni, og har de siste månedene ligget vesentlig lavere enn under koronapandemien.

Undersøkelsen er gjennomført 7.-13 juni i et landsrepresentativt utvalg på 1026 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 26. august.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Opinion deltok i samtale om unges forhold til demokrati

Opinions rådgiver Martin Stubban deltok og presenterte innsikt fra UNG-undersøkelsen på Agendas frokostseminar om unges deltakelse i demokratiet.

Frokostseminaret ble arrangert i forbindelse med lanseringen av notatet «Fredrikstadmodellen». Både ved stortingsvalg og lokalvalg er valgdeltakelsen blant unge lavere enn blant befolkningen for øvrig. Fredrikstadmodellen er et prosjekt i regi av Fredrikstad kommune, hvor såkalte demokratiguider jobber med å spre informasjon og øke motivasjonen til unge om å bruke stemmeretten. Fredrikstad kommune satte i gang prosjektet etter at de så at valgdeltakelsen var spesielt lav i enkelte bydeler.


Gir unge blaffen i demokratiet
?

Tittelen på frokostseminaret var «Gir unge blaffen i demokratiet?». Stubban la frem tall som viser at ungdom tvert imot er opptatt av demokratiet, og at de er engasjert i mange ulike saker: 9 av 10 unge sier det er viktig for dem å bo i et demokrati. De er også engasjert i saker som klima og miljø, krig og uro i verden, antirasisme, likestilling, ytringsfrihet og mental helse.

Paneldiskusjon

I paneldiskusjonen deltok Stubban sammen med Maren Grøthe, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, og Øyvind Kleven, seniorrådgiver i SSB.

Kleven påpekte at sosioøkonomiske faktorer har stor betydning for valgdeltakelse, og at førstegangsvelgere er flinke til å bruke stemmeretten sin. Andelen som bruker stemmeretten faller deretter når man kommer i 20-årene, for så å øke mot slutten av 20-årene.

Unge stemmer basert på enkeltsaker

Grøthe la fram sine erfaringer med å møte ungdom på debattarrangementer i forbindelse med valgkampen. Hennes erfaring er at ungdom er veldig engasjerte i samfunnsspørsmål, men da gjerne i enkeltsaker. Unge synes imidlertid det er vanskelig å velge et politisk parti basert på sakene de er engasjerte i.

Tall fra Opinions undersøkelser viser også at unge stemmer basert på enkeltsaker. Den viktigste enkeltsaken blant unge ved valget i 2021 var klima og miljø. Andre viktige saker var skole, skatter og avgifter, sosiale forskjeller og psykisk helse.

 

Informasjonen oppleves utilgjengelig for unge

I løpet av diskusjonen kom man inn på behovet for at det må bli enklere å sette seg inn i hva partiene mener. Stubban argumenterte for at mye av informasjonen som er viktig for å bestemme seg for parti, enten det er nyhetssaker på nett eller partiprogrammer, oppleves som utilgjengelige for de unge. Her har både mediene og partiene mer å gå på når det gjelder å lage kortfattet og relevant informasjon.


I august arrangerer vi i Opinion vårt neste frokostseminar, denne gangen skal det handle om valg og politiske meningsmålinger. Her får du høre enda mer fra Stubban, i tillegg får vi besøk fra mange spennende gjester. Les mer og meld deg på frokostseminaret her.

Notatet til Agenda finner du her

Du kan se hele panelsamtalen her



Ta kontakt med:

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

 

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen