FORBRUKERTILLITEN FALLER I DESEMBER

Forbrukertilliten (CCI) er nå på minus 4,9 poeng, ned fra minus 3,7 poeng i november.

Dette er 1,9 poeng under gjennomsnittet av alle målingene som er gjennomført i år

– Hele tre av de fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen faller i desember, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

For første gang i år er det flere som oppgir at husholdningens økonomi er blitt dårligere – fremfor bedre – sammenlignet med for 12 måneder siden.

– «Trøsten» er at det er flere som tror at husholdningens økonomi vil være
bedre enn dårligere ett år frem i tid, sier Høidahl.

Les mer: Forbrukertillitsindeksen 20. desember 2019

Målingen er gjennomført i perioden 3. – 9. desember. Neste måling publiseres 31. januar.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger i 2019:

Bærekraft illustrasjon

SÅNN BLIR NORGE BÆREKRAFTIG

Av Mia Harboe og Sunneva Kilsti

Visste du at 4 av 10 nordmenn over 18 år har endret spisevaner eller reisevaner for å bidra til en bærekraftig utvikling, eller har planer om å gjøre det? Det tilsvarer 1 682 281 nordmenn.

For selskaper og aktører som jobber med bærekraft, gjennom utvikling av strategi, tjenester eller produkter, utgjør dette et stort markedspotensial – et potensiale vi mener vil øke i tiden som kommer.

Undersøkelsen datamaterialet kommer fra er første del av et større innsiktsarbeid, som vil være skreddersydd for kunder som ønsker å ta beslutninger i spørsmål rundt bærekraft.

Foto: Pexels

Vi i Opinion har vært nysgjerrige på hvordan nordmenn reagerer på bærekraftdebattene som er reist de siste årene. Vi vet at dagligvarekjedene melder om at salget av vegetarprodukter har økt (1), at melkekonsumet har gått ned (2), men samtidig at nordmenn fortsatt velger klimabelastede flyreiser både innenlands og utenlands (3). Så hvordan står det egentlig til med endringsviljen vår?

I en fersk undersøkelse fra november i år oppgir 28 % at de har endret reisevanene sine og 32 % at de har endret spisevaner, begge deler for å bidra til en bærekraftig utvikling. I tillegg er det 10 % som oppgir at de har planer om å gjøre det samme. I året som har introdusert ord som flyskam og kjøttskam er dette en utvikling som flere har ventet på.

Et annet spørsmål vi stilte er hvorvidt folk har gjort andre tiltak (enn endrede reise- eller spisevaner) for å bidra til en bærekraftig utvikling. Her var andelen enda større, 45 %, som oppgir at de allerede har gjort tiltak. Av tiltakene som er gjennomført nevnes blant annet reduksjon i forbruk, kildesortering, reduksjon av plast og mindre kasting av mat.

1 207 619 nordmenn har planer om en mer bærekraftig livsstil  

Tallet er basert på andelen som sier at de har planer om å endre reisevaner, spisevaner og/eller gjøre andre tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling.

La oss se på hvilket potensial disse menneskene representerer. Tenk deg at alle de 1 207 619 personene som planlegger å gjøre tiltak tar ett av følgende grep:  

  • Dersom alle drar på én mindre flyreise (tur/retur) i året tilsvarer det i overkant av 664 tusen tonn CO2-ekvivalenter lavere utslipp per år (4)
  • Hvis hver person som ønsker å gjøre en endring halverer mengden mat de kaster tilsvarer det en reduksjon på 71,2 tusen tonn CO2-ekvivalenter i utslipp per år (5)

Dette er kun to av mange eksempler som viser hvordan individuelle endringer påvirker det totale bildet.

Selvfølgelig er det ikke alle som gjør de endringene de ønsker å gjøre. Gjennomføring av planlagt tiltak kan påvirkes av indre eller ytre faktorer – for eksempel kan pris eller tilgjengelige alternativer påvirke gjennomføringsevnen hos forbruker.

Myndigheter, næringsliv og andre samfunnsaktører ønsker også å bidra til en bærekraftig utvikling. Her har de en gylden anledning til å hjelpe forbrukere som ikke får det til gjennom å begrense barrierene for å realisere planlagte endringer og få flest mulig til å gjennomføre positive endringer.

De som krever mer omfattende tiltak

Til nå har vi skrevet om de som har gjort eller planlegger å gjøre endringer for å bidra til en bærekraftig utvikling, men hva med de som ikke ønsker å gjøre noen tiltak? Samlet sett er det rundt 2 av 10 nordmenn over 18 år som oppgir at de verken har eller kommer til å gjøre tiltak for å bidra til en bærekraftig utvikling. Menn og personer over 40 år er overrepresentert i denne gruppen. 

Dersom vi som samfunn ønsker at alle skal bidra til en utvikling som også fremtidige generasjoner kan nyte godt av, må vi også få disse 20 prosentene til å bli med på bærekraftdugnaden. Vi tror i stor grad at myndighetene må komme på banen for å både lokke og piske skeptikerne i riktig retning.

Men vet egentlig nordmenn hva bærekraftig utvikling er?

Bærekraftig utvikling er et begrep som defineres av FN som «en utvikling som tilfredsstiller dagens behov, uten å ødelegge muligheter for fremtidige generasjoner. Bærekraftig utvikling er et globalt begrep som er basert på solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag.»(6) Og ja, over 90 % av befolkningen oppgir at de helt eller delvis vet at bærekraftig utvikling handler om akkurat dette.

Samlet sett ser vi at nordmenn flest har kunnskap om hva bærekraftig utvikling er, men i mindre grad gjør endringer for å bidra til dette. Gapet mellom kunnskap, holdninger og handlinger er interessant og Opinion kommer til å dykke videre ned i dette temaet fram mot våren 2020. I prosjektet skal vi i tillegg til å kartlegge status, drivere og barrierer, også bore dypt i hva som faktisk må skje for at vi skal være villige til å gjøre de endringene som er nødvendig for å oppnå et bærekraftig samfunn. Resultatet vil bli vår første syndikerte bærekraftrapport!

For mer informasjon om rapporten kan du klikke her!

Dersom du allerede nå har lyst til å forhåndsbestille rapporten:

Kilder:

Utregning av antall nordmenn er basert på befolkningstall 18 år og oppover fra SSB, hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar

Forbrukertilliten øker

Forbrukertillitsindeksen (CCI) øker med 1,3 poeng i november og er nå på minus 3,7. Det er særlig troen på norsk økonomi som styrker seg.

– I oktober falt tre av de fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen markant, deriblant troen på landets økonomi om 12 måneder. I november er det denne indikatoren som øker mest, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

Gjennom 2019 har flere trodd at økonomien blir dårligere fremfor bedre fremover.

– Selv om det går godt i norsk økonomi, synes norske forbrukere å ta til seg signalene om kutt i vekstanslaget for 2020, og har dermed vært nøkterne i sin tro på norsk økonomi, sier Høidahl.

Målingen er gjennomført i perioden 12.–18. november. Neste måling publiseres 20. desember.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger i 2019:

Forbrukertilliten på sitt laveste så langt i år

Tilliten til landets økonomi har ikke vært lavere siden mai 2016.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) faller kraftig og er nå på minus 5,1 poeng. Det 2,7 poeng lavere enn i september og 3,6 poeng lavere enn for ett år siden. Det viser den siste tillitsmålingen til Opinion.

– Hele tre av de fire indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen faller markant siste måned. Det gjelder troen på egen økonomi, troen på landets økonomi og troen på kjøp av større forbruksgoder fremover, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

Den samlede kjøpsindeksen, som sier noe om sannsynligheten for å kjøpe bil, bolig og større forbruksvarer fremover, har derimot vært relativt stabil de tre siste månedene.

– Samtidig må vi helt tilbake til januar 2018 for å finne en lavere andel som tror at rentene vil være høyere om 12 måneder, sier Høidahl.

Han peker på at internasjonale handelskonflikter, usikkerheten om Storbritannias forhold til EU og fremleggelsen av statsbudsjettet kan være med og påvirke forbrukernes oppfatninger om egen og norsk økonomi.

Historisk sett er det langt vanligere at CCI har falt en økt fra september til oktober.

Målingen er gjennomført i perioden 8.-14. oktober. Neste måling publiseres 29. november.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger i 2019:

Økt tillit til norsk økonomi

Forbrukertillitsindeksen (CCI) øker med 2,7 poeng i september og ligger nå på minus 2,3 poeng. Det er 0,6 poeng høyere enn for ett år siden.

– Mens alle de fire indikatorene som inngår i forbrukertillitsindeksen falt markant fra juli til august, er situasjonen motsatt for tre av fire indikatorer nå, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

Det er fremfor alt tilliten til landets økonomi om 12 måneder som øker markant i september.

Likevel er det fortsatt en overvekt av pessimister her til lands.

– Det er flere som tror at den økonomiske situasjonen for Norge vil være dårligere enn bedre om 12 måneder, sier Henrik Høidahl.

Målingen er gjennomført i perioden 10.-16. september. Neste måling publiseres 25. oktober.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger i 2019:

Ja til vindmøller til havs

Ja til vindmøller til havs

Opinion AS har på vegne av Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Havforskningsinstituttet gjennomført en ny undersøkelse om nordmenns holdninger til havet og havnæringene.

Undersøkelsen ble gjennomført i anledning den nye store havkonferansen The Ocean i Bergen med statsminister Erna Solberg og har fått mye medieoppmerksomhet landet over.

Vindkraft

7 av 10 nordmenn er positive til vindkraft til havs. Kun 1 av 10 er negative. Når det kommer til vindkraftutbygging (vindmøller) til lands, er nordmenn delt i synet på vindkraft.

Undersøkelsen bygger også på en tidsserie med tilsvarende undersøkelser gjennomført med to års mellom rom i 2015, 2017 og nå i 2019, hvor nordmenn blir spurt om hvilken havnæring Norge bør først og fremst satse på. Her fremkommer det at nordmenn utpeker nettopp «Havenergi / vindkraft til havs» som den viktigste havnæringen Norge bør satse på etter matproduksjon. 

Bekymret for plast i havet

En annet funn som også har fått stor oppmerksomhet i media er at 9 av 10 nordmenn er bekymret for plast i havet. Nordmenn er i stor grad bekymret for ulike klimaspørsmål, men plast i havet bekymrer aller mest.

Klipp fra media:

VG: https://www.vg.no/nyheter/i/kJX0Aa/undersoekelse-plast-i-havet-bekymrer-nordmenn-mest

NRK: https://www.nrk.no/hordaland/motstanden-mot-vindkraft-pa-land-aukar-1.14705126

VG kommentar: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/zGX4A4/naa-kommer-vindkraftopproeret

Svak økning i forbrukertilliten

Forbrukertilliten øker med 0,5 poeng i juni, men er fortsatt 2,2 poeng lavere enn for et år siden.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er nå på minus 2,7 poeng.

Det er folks lave tillit til Norges økonomi fremover som bidrar mest til å holde den samlede forbrukertilliten på fortsatt lavt nivå.

– Troen på landets økonomi fremover fortsetter å falle i juni. Den er nå på sitt laveste nivå siden november 2016, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

Samtidig har folk økte forventninger til å kjøpe større forbruksgoder fremover. Det bidrar til at forbrukertillitsindeksen likevel går litt opp fra mai til juni.

– Troen på egen økonomi nå og om 12 måneder er på samme nivå som i mai, sier Høidahl.

Les mer: Forbrukertillitsindeksen 28. juni 2019

Målingen er gjennomført i perioden 11. – 17. juni. Neste måling publiseres 30. august.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger i 2019:

Forbrukertilliten faller i mai

Forbrukertilliten (CCI) faller til minus 3,2 poeng i mai, ned 1,5 poeng fra april, viser siste målingen til Opinion.

Forbrukertilliten er nå 4,6 poeng lavere enn for ett år siden.

– Det er særlig tilliten til landets økonomi om 12 måneder som faller og bidrar til å trekke den samlede forbrukertilliten ned i mai, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

Også forventningene til innkjøp av større forbruksgoder de kommende 12 måneder faller markant, om enn ikke like mye som tilliten til landets økonomi.

– Troen på egen økonomi nå og om 12 måneder holder seg på omtrent samme nivå som i april, sier Høidahl.

Les mer: Forbrukertillitsindeksen 31. mai 2019

Målingen er gjennomført i perioden 14.-20. mai. Neste måling publiseres 28. juni.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger i 2019:

Kraftig økning i forbrukertilliten

Troen på norsk økonomi har ikke vært sterkere siden juli i fjor.

Etter et fall i forbrukertillitindeksen (CCI) i februar og mars i år, øker tilliten markant i april.

Det er særlig tilliten til landets økonomi om 12 måneder som bidrar til å trekke den samlede forbrukertilliten opp i april.

Tilliten er nå på minus 1,7 poeng. Det er 3,1 poeng lavere enn for ett år siden, og 1,2 poeng under gjennomsnittet for 2018.

Kjøpsindeksen, som handler om sannsynligheten for å kjøpe større forbruksgoder, bil og bolig fremover, øker i likhet med CCI i april.

Ny beregningsmetode

EU-kommisjonen har publisert CCI for medlemsland siden 1970-tallet.

Siden januar 2019 har EU-kommisjonen utarbeidet en ny beregningsmetode for CCI («Micro-and-Expectations-Mix»).

Opinion har dermed også gått over til å bruke denne nye metoden for å utarbeide CCI for Norge – sammenlignbar med land i EU/eurosonen.

Til grunn for ny CCI ligger de fire indikatorene landets økonomi om 12 måneder, egen økonomi nå, egen økonomi om 12 måneder og kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Les mer: Forbrukertillitsindeksen 26. april 2019

Målingen er gjennomført i perioden 9.–15. april. Neste måling publiseres 31. mai.

Tidligere målinger i 2019:

Tesla EV SUMMIT

Elbilsalget vil nå nye høyder

Forrige uke var Oslo stedet å være for alle som er opptatt av mobilitet, elbiler og fremtidens transportmidler. Nordic EV Summit 2019 gikk av stabelen på det splitter nye hotellet The Hub, med hele 950 deltagere fra 39 land. Deltagerlisten bestod av en rekke kjente personligheter som selveste Kronprinsen, miljøminister Ola Elvestuen, byråd Lan Marie Nguyen Berg og en drøss med prominente ledere innenfor bilindustrien. Her spankulerte man side ved side med toppsjefer fra en hel bilverden. Elbil er hot, noe vi opplever i Opinion – vi har de siste tre årene gjennomført ca 30-35 prosjekter for internasjonale bilfabrikanter og selskaper i leverandørindustrien, som ønsker å forstå det særnorske elbil-markedet. Ikke siden «mobilboomen» på 90-tallet har det vært større pågang for å forstå norske forbrukere fra internasjonale kunder, noe vi selvsagt synes er gøy!

Nesten halvparten vil være elbil

Midt opp all viraken på The Hub hadde Opinion gleden av å være keynote speaker. Vi presenterte Nordic EV Barometer, som er en nordisk undersøkelse (Norge, Sverige, Danmark, Finlnad og Island), som tar for seg folks planer for sitt neste bilkjøp, samt syn på elbil. Det er andre gangen vi legger frem tall på denne konferansen, og undersøkelsen omfattes av stor interesse for deltagere fra fjern og nær. Årets undersøkelse viste at elbil-salget i Norge er i ferd med å nå nøye høyder – og slår prognosen til, vil nesten halvparten av de nye bilene som selges i Norge i 2019, være elbiler.

Viktig med Bærekraftig batteriproduksjon

Det gjør at Norge fremstår som det mest modne elbil-markedet i verden, og det selges knapt mer elbiler noe sted, uavhengig av innbyggerantall. Kontrastene er imidlertid store i vår region. Elbil-penetrasjonen er langt lavere hos våre nordiske naboer, noe som i stor grad skyldes mangel på incentiver for å stimulere salget. Dette reflekteres i de opplevde barrierene for hvorfor man ikke vil kjøpe elbil neste gang man skal investere. Høy pris er den viktigste enkeltfaktoren i alle land, bortsett fra Norge, hvor den kommer et stykke ned på listen. Det er også interessant å se at norske forbrukere er langt fremme i å tenke bærekraftig produksjon av bilbatterier. Hele 2 av 3 forbrukere mener det er riktig med en sertifiseringsordning som sikrer bærekraftig batteriproduksjon. Dette er spennende for industrien, som nettopp nå er i tøffe diskusjoner om hvordan man kan få bedre kontroll over denne delen av verdikjeden.

For mer informasjon om Nordisk Elbil-barometer og/eller våre erfaringer fra våre mange elbil-prosjekter mot norske forbrukere, ta kontakt med seniorrådgiver Sunneva Kilsti (sunneva@opinion.no) eller seniorrådgiver Dag Andersen (da@opinion.no)