fbpx

Opinion presenterte innsikt på NHO sin årskonferanse

Tove Botnen under NHOs årskonferanse 12. mai 2022. Foto: NTB Kommunikasjon.

Tove Botnen, seniorrådgiver i Opinion, presenterte nye tall om unges tanker om fremtiden på NHOs årskonferanse 2022. Hun kunne fortelle at krig og uro i verden, klimaendringer og ødeleggelse av natur er områder som bekymrer mest.

Botnen snakket om unges psykiske helse med H.K.H Kronprinsen

Botnen fikk også æren av å bli invitert på lunsj med selveste H.K.H Kronprinsen sammen med Yaras konsersjef Svein Tore Holsether, administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, Åse Kleven i Kongsberg Gruppen og Aksel Halvorsen i Rørlegger sentralen AS. Kronprinsen ønsket å høre mer om Opinions UNG2022-undersøkelse, og de snakket blant annet om de unges refleksjoner rundt arbeid, psykisk helse og fremtidens utfordringer og bekymringer.

Foto: NTB Kommunikasjon.

Krig og uro bekymrer mest

For første gang ser vi at krig og uro i verden er den saken som bekymrer de unge aller mest.  Klimaendringer og miljøkrisen har over flere år vært deres største bekymring, og ligger fremdeles på et høyt nivå. Men med en krig i Europa har de unge fått enda en ting å bekymre seg over, forteller Botnen. 

Flere unge bekymret seg over at deres generasjon får det verre enn den forrige. Dagens unge har på få år tatt innover seg den store klimakrisen, de har levd under en pandemi og nå får de nærbilder fra krig i Europa inn på telefonen daglig, forteller Botnen.

Du kan se hele paneldebatten med programleder Sofie Høgestøl her: https://youtu.be/32yygawtWjc

Foto: NTB Kommunikasjon.

Unge positive til internasjonalt samarbeid

Likevel er det ikke bare pessimisme blant unge. Mange har tro på at vi skal klare å løse de store krisene, forteller Botnen. De unge mener internasjonalt samarbeid er viktig for å kunne løse fremtidens utfordringer. Vi ser også at flere enn tidligere ser viktigheten av demokratiet. Det er mer fokus på demokrati blant unge. Kanskje nettopp fordi de ser at dette ikke er noe vi kan ta for gitt.

Tove Botnen i samtale med programleder Sofie Høgestøl, Åse Kleven og Aksel Halvorsen. Foto: NTB Kommunikasjon


Borgerlig flertall for første gang på fire år

Høyre og Frp går mest frem på partibarometeret for mai. Dette er første gang på fire år at det er borgerlig flertall på Opinions målinger.

De borgerlige partiene oppnår 85 mandater og ville med det fått et knapt flertall dersom det hadde vært valg i dag. De borgerlige partiene har ikke hatt flertall på Opinion sine målinger siden mai 2018. Høyre og Frp har styrket seg de siste månedene, samtidig som KrF hever seg over sperregrensen i mai. Til tross for at Venstre havner under 4 prosent, er det altså nok til at høyresiden har flertall.

Frp i medvind

Frp får en oppslutning på 13,9 prosent, og partiet har steget jevnt siden februar. I en periode med høye energipriser har Frp vært aktive med å kritisere regjeringen, og særlig finansminister Vedums håndtering av situasjonen.

Frp hadde landsmøte helgen før målingen ble tatt opp, og Sylvi Listhaugs budskap om at det er «vanlige folks tur til å bli flådd» ser ut til å gå hjem hos Frps kjernevelgere. Landsmøtene til partiene generer ofte mye oppmerksomhet og bidrar nok til Frps vekst på mai-målingen. Bakgrunnstallene viser at Frp har en bunnsolid lojalitet på 82 prosent, samtidig som de henter en stor andel velgere som stemte Sp ved valget i september.

Høyre ble passert av Ap som største parti i forrige måned, men er igjen størst på mai-målingen. Høyre har ligget jevnt høyt på målingene i 2022, og det ser ut til at Høyre ses på som et trygt alternativ nå som regjeringspartiene opplever utfordrende tider. Høyre taper få velgere til de andre partiene og er også det partiet som mobiliserer klart flest blant gruppen som ikke stemte ved valget. 

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.

Svak måling for Ap

Ap har vært inne i en god stim siden januar 2022 og var største parti på Opinions april-måling. Partiet gjør imidlertid en svak måling i mai og får en oppslutning på 22,8 prosent, et godt stykke unna valgresultatet på 26,3 prosent. I andre europeiske land ser man at de ledende regjeringspartiene styrker seg i forbindelse med krigen i Ukraina, mens Støres parti ikke får et tilsvarende styringstillegg. Mange velgere opplever nok at Ap ikke leverer politikk til «vanlige folk» nå som renta stiger og det er høyere strøm- og drivstoffpriser. Bakgrunnstallene viser at Ap lekker velgere til Høyre og Rødt, samtidig som nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget nå er usikre på hva de skal stemme.

Selv om det er Ap som opplever størst nedgang på mai-målingen, er det Sp som opplever den største velgerflukten sammenlignet med valget. Til tross for at regjeringen har levert et rekordhøyt tilbud i jordbruksoppgjøret, er det ingen tegn til velgergevinst for partiet. Kun 4 av 10 Sp-velgere fra valget oppgir at de vil stemme på partiet igjen. Sp er også det partiet som har den høyeste andelen velgere som har satt seg på gjerdet: Nær 3 av 10 Sp-velgere er nå usikre på hva de vil stemme. I tillegg lekker partiet velgere i alle retninger, og lekkasjen er størst til Høyre og Frp.

SV ligger stabilt

SV opplevde nedgang på målingene etter Russlands invasjon i Ukraina, noe som må ses i sammenheng med partiets NATO-motstand. På denne målingen går de noe frem til 7,9 prosent. Selv om dette bare er marginalt høyere enn partiets valgresultat, ligger SV nå høyere enn Sp. Dette bidrar til å forrykke maktbalansen på rødgrønn side, da Sp var klart større enn SV ved valget. SV kan derfor gå inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett med høy selvtillit. Bakgrunnstallene viser at SV har brukbare lojalitetstall (73 prosent), men at de lekker en del velgere til Ap. Samtidig henter SV velgere fra MDG og gruppen med «andre partier».

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mai er basert på 967 telefonintervjuer hvor 687 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Telefonintervjuene er gjennomført 3. – 9. mai 2022. Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Forbrukertilliten styrker seg i april

Alle indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen øker fra bunnoteringen i mars, men fortsatt er tilliten på et historisk lavt nivå.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) for april viser en markant økning fra det rekordlave nivået i mars, opp fra minus 20,0 poeng til minus 14,9 poeng. Likevel er den historisk lav.

– Forbrukertillitsindeksen har hatt noen markante utslag siden omikronvarianten for alvor fikk konsekvenser i desember. Samtidig økte strømprisene kraftig. Etter ni måneder på plussiden, gikk forbrukertillitsindeksen over på minussiden, noe som innebærer at flere venter en negativ enn en positiv endring i egen og landets økonomi, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Forbrukertillitsindeksen har nå vært negativ i seks måneder på rad. Den er lavere enn i mars og april 2020, rett etter nedstengningen som følge av korona. Den er også lavere enn under finanskrisen i 2008 og oljepriskrisen i 2015-2016.

– Russlands invasjon av Ukraina og all usikkerheten det har ført med seg, forklarte i mars det kraftigste fallet i forbrukertilliten på én måned i tidsserien fra 2007. Det lave nivået må også ses i sammenheng med de høye strøm- og drivstoffprisene, økte priser på matvarer, samt varsler om flere rentehevinger, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 12.-19. aprili et landsrepresentativt utvalg på 1051 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 27. mai.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Rekordlav forbrukertillit i mars

Forbrukertilliten faller til et historisk bunnivå i mars.

Forbrukertillitsindeksen  (CCI) faller til rekordlave minus 20,0 poeng i mars, som er en nedgang på 13,5 poeng fra februar. Forbrukertilliten har aldri før falt så mye på én måned.

Forrige bunnotering kom i april 2020, måneden etter at Norge stengte ned som følge av koronapandemien. Da var CCI på minus 13,3 poeng.

– Russlands invasjon av Ukraina 24. februar sendte sjokkbølger i alle retninger. Alle indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen faller, og de to som er knyttet til egen økonomi er rekordlave, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Kraftigst er nedgangen for troen på den økonomiske situasjonen for Norge om 12 måneder.

– 55 prosent tror den økonomiske situasjonen for Norge vil være litt eller mye dårligere om ett år, sier Høidahl.

Høye strøm- og drivstoffpriser, samt varsler om rentehevinger, bidrar også til å forklare det markante fallet.

– Indikatoren for husholdningens økonomiske situasjon i dag, sammenlignet med for 12 måneder siden, er negativ for fjerde måned på rad, noe som også påvirker sannsynligheten for kjøp av større forbruksvarer i negativ retning, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 8.-15. mars i et landsrepresentativt utvalg på 1048 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 29. april.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Tilliten til myndighetene etter to koronaår

I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har falt gjennom vinteren, men viser tegn på å øke samtidig som vi går inn i vårt tredje pandemiår.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 165.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra myndighetene.

I mars sier seks av ti nordmenn (62 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 22 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten har økt med 5 prosentpoeng siden februar, som sammen med januar var bunnotering i pandemien.

– I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har vært fallende igjennom vinteren, men viser nå tegn til å snu, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tilliten hovedsakelig falt siden oktober. Noe skyldes utviklingen i pandemien og myndighetenes håndtering generelt, men perioden har også vært preget av at mange uttrykte misnøye med at åpningsfasen gikk for sakte, men andre uttrykte misnøye med at åpningen gikk for fort. I sum betyr det mer misnøye i befolkningen totalt sett.

– Hovedkonklusjonen etter to år med pandemi, er tross alt at tilliten har vært temmelig stabil og høy, samt at tilliten har vært viktig i Norges håndtering av pandemien, sier Clausen.

Tillit til informasjon fra helsemyndighetene, regjeringen og kommunen – over tid

Informasjon fra helsemyndighetene

I mars, sier 66 prosent at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det er 3 prosentpoeng økning fra februar.

– Tilliten til informasjon fra helsemyndighetene har vært ganske stabil under hele pandemien. Det gjelder også nå i vinter, men vi helt tilbake til årsskiftet 2020-2021 for å finne toppmålinger, sier Clausen.

Hun sier at tilliten til helsemyndighetenes smitteverntiltak hadde en bunnotering i desember, men har økt nå i mars. Dette er trolig et uttrykk for at flere opplever at tiltaksnivået er riktig proporsjonert med smittesituasjonen og forventninger til mindre smitte fremover.

Andel nordmenn som forventer smitteøkning fremover har falt i seks strake uker på rad, gjennom hele februar og mars. Denne uken er det flere som forventer reduksjon (35 %) fremfor økning (33 %) i smitten fremover.

Tillit til folk flest

I mars sier et flertall på 54 prosent at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 31 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som har tillit økte med 5 prosentpoeng fra februar, og er nå på sitt høyeste nivå under hele pandemien.

– Tilliten folk imellom er nå på sitt høyeste nivå i pandemien. Forsiktighet og moderat feiring etter full gjenåpning, samt økt tro på at pandemien utvikler seg riktig vei, kan ha medvirket til det, sier Clausen.

Dårlig beredt sier to av tre

I mars sier to av tre nordmenn (65 %) nei til at de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. 28 prosent sier ja, mens resten vet. Andelen som sier ja, er likevel 9 prosentpoeng høyere sammenlignet med mars i fjor og høyest på over ett år.

Opinion har publisert 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Venstresidens flertall krymper

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten grad nyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Tro på smittereduksjon etter to år med korona

Denne uken er det to år siden Norge stengte ned. Mange har korona for tiden, men stadig flere forventer reduksjon i smitte fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 162.500 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mars sier fire av ti nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 31 prosent forventet reduksjon, mens 30 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som så langt i mars forventet smitteøkning har falt med hele 23 prosentpoeng fra februar.

– Denne uken passeres to år siden Norge først stengte ned. Smitten florer og mange har også vært forsiktig i åpningsfasen, men nå øker troen på litt lysere koronatider, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Stadig mindre koronabekymring

Kun 21 prosent sier i mars at de er bekymret for å bli smittet – en nedgang på 7 prosentpoeng fra februar. 33 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er en nedgang på 5 prosentpoeng. Begge tallene er laveste nivå målt i pandemien. 

– Mange har gjennomgått korona, og enkelte også mer enn en gang. Vaksinegraden er høy, og folk begynner for alvor å tro på bedre koronatider utover våren, sier Clausen.  

I mars sier 48 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år, mens 33 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 86 prosent kun norgesferie.

Så langt i mars oppgir to av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %). I februar oppga tre av ti det samme.

Sykt mye korona

Nesten annenhver nordmann (47 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra februar og hele 19 prosentpoeng fra januar.

I uken som gikk oppgir 39 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er mer enn dobbelt så høyt som for gjennomsnittet i pandemien (18 %) og er nær rekord.

– Vi er langt ifra friskmeldte idet Norge passerer toårsdagen for nedstengningen 12. mars 2020, sier Clausen.

Hun sier at selv om de fleste ikke blir alvorlig syke av korona, er innleggelsestallene høye for tiden. Halvparten av de koronarelaterte dødsfallene i pandemien har kommet i perioden fra gjenåpning i slutten av september 2021 og frem til nå.

Tvil rundt immunitet
Nærmere to av tre nordmenn (65 %) oppga i februar at de ikke tror man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet, som er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien. 24 prosent tror man blir immun, mens resten vet ikke. Aldri under pandemien har et flertall i befolkningen trodd at koronasmitte gir immunitet.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Svekket tro på egen økonomi

Forbrukertillitsindeksen (CCI) faller til minus 6,5 poeng i februar, en nedgang på 0,9 poeng fra januar.

Dette er fjerde måling på rad hvor forbrukertillitsindeksen er negativ.

– For fjerde måned på rad er det er flere som er pessimistiske enn optimistiske på vegne av egen og Norges økonomi. Vi må tilbake til 2020 for å finne en lengre periode med en negativ indeks, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

Det er særlig troen på egen økonomi om 12 måneder som faller og bidrar til nedjusteringen av CCI i februar.

– Utsikter til vedvarende høye strømpriser, men også inflasjon og varsler om høyere boliglånsrenter, bidrar nok langt på vei til å forklare nedgangen, sier Høidahl.

Samtidig er vurderingen av egen økonomi i dag, sammenlignet med for 12 måneder siden, nesten på et rekordlavt nivå.

Troen på landets økonomi om 12 måneder får derimot et lite oppsving i februar.

– Dette har trolig sammenheng med at koronarestriksjonene er fjernet, og forventninger til at en normalisert hverdag vil sette fart på økonomien igjen, sier Høidahl.

Undersøkelsen er gjennomført 8.-16. februar i et landsrepresentativt utvalg på 1022 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 25. mars.

Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.

Tidligere målinger:

Fortsatt mange på hjemmekontor

Tross gjenåpning, unngår mange å forlate huset og klemmer sitter ikke særlig løst. Fortsatt har tre av ti arbeidstakere hjemmekontor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 91.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I forrige uke oppgir tre av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (30 %). Dette er uendret fra uken før.

– Gjenåpningen har så langt ikke medført en folkevandring tilbake til kontorene. Og hjemmekontor er nok uansett kommet for å bli for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at andelen av arbeidsstyrken som har hjemmekontor er den samme i uken før og etter at myndighetene på ny gjenåpnet landet. I befolkningen for øvrig har det heller vært en økning blant de som holder seg hovedsakelig hjemme.

Lørdag 12. februar fjernet myndighetene alle forskriftsfestede koronatiltak, inkludert krav om munnbind, en meter avstand og plikt til isolasjon ved sykdom. Allerede 1. februar ble krav om å legge til rette for hjemmekontor fjernet.

Høyt sykefravær

I uken som gikk oppgir 35 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er ny rekord.

Rekordmange fire av ti (39 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

Ikke helt normalt ennå

I uken som gikk oppgir en av fem nordmenn (21 %) at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra januar.

– Selv om Norge har åpnet opp og mange er glade for det, er det oppsiktsvekkende mange som fortsatt holder seg hjemme, sier Clausen.

Hun sier at det er en høyere andel nå som hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset på grunn av pandemien sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien. Hun tror generelt høyt smittetrykk, mange syke for tiden, bekymring for underliggende sykdom, samt både økonomiske og sosiale grunner spiller inn.

Forsiktig med klemming

Fire av ti nordmenn (40 %) har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Dette er 5 prosentpoeng økning fra uken før, da meteren fortsatt gjaldt.

– Seks av ti nordmenn begrenser klemming, tross gjenåpning, sier Clausen.

Nesten seks av ti nordmenn (57 %) sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra uken før gjenåpningen. Andelen som sier at de føler seg ensom for tiden økte fra 27 til 29 prosent fra uken før og etter full gjenåpning.

Nora Clausen tror at mange fortsatt er forsiktige og at mange kanskje også er litt uvant med sosial kontakt etter en lang pandemi. Inntrykket av at andre har et normalt liv, kan også forsterke opplevelsen av ensomhet for enkelte.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen