De fire siste månedene, fra august til november, har gjennomsnittet av CCI vært minus 29,0 poeng. De foregående fire månedene, fra april til juli, var gjennomsnittet 19,4 poeng.
– Det forteller noe om den økende usikkerheten som mange har følt på utover sommeren og høsten, sier Høidahl.
I november er det særlig optimismen knyttet til egen og landets økonomi fremover som øker. Samtidig er trenden motsatt når det gjelder synet på egen økonomi i dag, sammenlignet med for ett år siden.
Undersøkelsen er gjennomført 8.-16. oktober i et landsrepresentativt utvalg på 1052 personer over 18 år.Neste CCI-måling publiseres fredag 16. desember.
Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.
For sjette måned på rad faller optimismen blant norske forbrukere.
I oktober faller forbrukertillitsindeksen (CCI) til minus 32 poeng, en nedgang på 2,6 poeng fra september. Forbrukertillitsindeksen når dermed et nytt historisk bunnivå.
– Alle de fire indikatorene som inngår i indeksen faller i oktober, slik de også gjorde i september, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.
Hele 62 prosent av husholdningene oppgir at deres økonomiske situasjon er dårligere i dag, enn for ett år siden. Nesten like mange tror den vil bli dårligere fremover (51 %).
– At privatøkonomien er rammet nå, er en viktig forklaringsfaktor på det betydelige fallet i den samlede forbrukertilliten det siste året, sier Høidahl.
Stadig færre tror at de kommer til å spare de kommende 12 månedene. Samtidig antar stadig flere at de vil bruke mindre penger på større innkjøp neste året.
– Nordmenns økonomi er under press, og det er stadig flere pessimister blant oss, sier Høidahl.
Undersøkelsen er gjennomført 11.-28. september i et landsrepresentativt utvalg på 1051 personer over 18 år.Neste CCI-måling publiseres fredag 25. november.
Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.
Til tross for at både Venstre og KrF er under sperregrensen, er det igjen borgerlig flertall på Opinions partibarometer.
Denne målingen er tatt opp i perioden 4. til 10. oktober. Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 6. oktober, og de fleste intervjuene er tatt opp etter dette. Om man skal lese resultatene i lys av budsjettet, ønsker velgerne at det var et borgerlig budsjett som ble lagt frem.
Høyre bikker 30-tallet
Høyre befester sin posisjon som det klart største partiet med en oppslutning på 30,2 prosent. De har høyest lojalitet av alle partiene og de henter velgere fra særlig Ap og Sp, men også de andre borgerlige partiene.
Høyre har fått kritikk fra kommentatorer og sine politiske motstandere fordi de vokser på misnøye, og ikke på grunn av egen politikk. Den siste uken har partiet gått hardt ut mot regjeringens skatteøkninger. Det skal derfor bli spennende å se hvordan de fronter sitt eget alternative statsbudsjett og hvordan de finner inndekning for sine politiske prioriteringer.
Fremgang er det også for Frp, som får en oppslutning på 13,6 prosent. Til tross for at nedgangen på forrige måling var signifikant, er det mye som tyder på at september-målingen var et tilfeldig utslag. Det var ingenting i den politiske situasjonen eller nyhetsbildet som skulle tilsi tilbakegang, og på snittet av målingene i september lå Frp stabilt.
Partiet er altså tilbake på samme nivå som i sommer-månedene, og sammen med Høyre er de kun to mandater unna flertall.
Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Regjeringspartiene ligger stabilt lavt
Den økonomiske situasjon er preget av inflasjon, og regjeringen har i flere uker forsøkt å dempe forventingene til statsbudsjettet. Den siste uken har det også gått inflasjon i utrykket «stramt budsjett». På denne målingen er det hverken tegn på at velgerne lar seg begeistre, eller er spesielt misfornøyde med budsjettet.
Ap var nede på 19-tallet i juni og august, og selv om 22,6 er godt under valgresultatet, kan partiet notere fremgang på de to siste målingene. Siden valget har mange velgere forlatt Ap til fordel for Høyre. 1 av 4 Ap-velgere er dessuten usikre på hva de skal stemme. En betydelig andel, men litt lavere enn september-målingen.
Sp fikk noen rene distriktspolitiske gjennomslag i budsjettet, blant annet gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, samt gratis ferje til alle steder uten fastlandsforbindelse. Partiet blir ikke premiert for dette. Sp har en lojalitet på lave 30 prosent, som betyr at 7 av 10 Sp-velgere har forlatt partiet siden valget. Av de andre partiene er det Høyre som henter flest Sp-velgere. Trøsten for Sp får være at de fleste velgerne har satt seg på gjerdet.
Rødt går tilbake
Den enste signifikante endringen i denne målingen er tilbakegangen til Rødt. De er nå på samme nivå som de var i august- og juni-målingen. Partiet har vært relativ mild i sin kritikk av statsbudsjettet. På målinger der Rødt har gjort det bra, har fremgangen vært størst når partiet har ytret krass kritikk mot regjeringen, særlig i forbindelse med håndteringen av strømkrisen.
Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner
Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse.
Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 647 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 4. oktober til 10. oktober.
For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med
Forbrukertilliten faller til rekordlave minus 29,4 poeng i september, en nedgang på 2,6 poeng fra august.
Dette er femte måned på rad med historisk dårlig optimisme blant norske forbrukere, viser forbrukertillitsindeksen (CCI) fra Opinion.
– Lag på lag med kriser og bekymringer gir tydelig utslag i den rekordlave forbrukertilliten i den norske befolkningen, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.
Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av nordmenns vurderinger av egen økonomi og landets økonomi, samt kjøpsplaner fremover. På alle disse områdene går forventningene markant ned i september.
– Ikke bare er den samlede hovedindeksen rekordlav, også de fire enkeltindikatorene som utgjør indeksen ender på historisk lave nivåer. Det understreker alvoret og bekrefter bekymringen og usikkerheten som mange føler på, sier Høidahl.
Det er særlig forventningene til fremtidig forbruk som faller. Andelen som planlegger større innkjøp, slik som bil og bolig, har falt i fem måneder på rad.
– Det er god grunn til å anta at den økende usikkerheten og fallet i kjøpekraften også vil påvirke forbruket, sier Høidahl.
Undersøkelsen er gjennomført 13.-20. september i et landsrepresentativt utvalg på 1018 personer over 18 år.Neste CCI-måling publiseres fredag 28. oktober.
Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.
Hva mener egentlig naboene til Sofienbergparken om Piknik i Parken? Hvordan ser folk på bruk av offentlige arealer til kommersielle arrangementer?
Bildet er lånt fra pipfest.no
Under Oslo-frokosten torsdag 15. september hadde vi glede av å høre vår rådgiver Henrik F. Hanssen svare på spørsmål over. Han holdt en engasjerende presentasjon av rykende ferske resultater fra en nabolagsundersøkelse om Piknik i Parken. I tillegg deltok Henrik i debatt med Tonje Kaada, Peer Osmundsvaag, Lars Tefre Baade og Omar Samy Gamal.
Naboene er positive til at Sofienbergparken stenges én gang årlig
Hele to av tre av naboer er positive til at Sofienbergparken stenges én gang årlig. Hele 44 prosent oppgir at de er svært positive, mens kun en liten andel på 13 prosent er negative.
Dette var likevel ikke nok til å konkludere, for naboene kan jo være positive til at parken stenges for å arrangere musikkfestival, men negative til selve Piknik i Parken. Kanskje de synes musikken er feil, noe i programmet, inngangsprisen eller omfanget?
Det vi fant i undersøkelsene er at naboene faktisk har et positivt inntrykk av festivalen. Syv av ti melder om at de har et positivt inntrykk, og andelen som svarer «svært positiv» er høy.
Vi vet fra tidligere studier at mange ønsker å bosette seg i nærheten av et levende sentrum og med et godt kulturtilbud. Grünerløkka har et rikt kulturliv med flere scener og man kan anta at de som bosetter seg her har et ekstra ønske om et godt kulturtilbud.
Mange unge bor på Grünerløkka
En tredjedel av befolkningen i bydel Grünerløkka er mellom 15-30 år. Og vi vet fra Opinions egen UNG-rapport at halvparten av alle unge har musikk som interesse – noe som samsvarer godt med en musikkfestival i nabolaget. Det kan også tenkes at Piknik i Parken har gjennomført tiltak med suksess; soft rigg slik at parken ikke er stengt lenge eller gratisbilletter til nærmeste naboer.
Henrik avsluttet sin presentasjon med å si at dette ikke er en fasit, men for Oslo som kulturby svært interessant å undersøke nærmere. Nabolaget er positive til bruk av offentlig rom til kommersielle arrangementer. Det er ikke et omdømmeproblem, det må bare forvaltes på en god måte.
De rødgrønne går frem på Opinions september-måling, og de borgerlige mister flertallet de har hatt siden mai.
Både Ap, SV og Sp har fremgang, men det er Rødt som går mest frem til 8,6 prosent. Fremgangen fra august-målingen er statistisk signifikant.
Rødt sikrer et knapt flertall til venstresiden
Rødt hadde flere rekordmålinger i vinter, mye på grunn av eskalerende strømpriser, og i februar passerte de 10 prosent på Opinions partibarometer. Oppslutningen gikk imidlertid ned da forsvarspolitikk og Nato-medlemskap ble aktualisert i forbindelse med krigen i Ukraina. Disse sakene er det mindre diskusjon om nå, og partiet er flinke på å kommunisere sine løsninger på strømkrisen. Bakgrunnstallene viser at Rødt henter flest velgere fra Sp, MDG og AP.
Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Ap går også frem på denne målingen til 21,5. En måling nede på 20-tallet er fortsatt en svak måling, og fremgangen er innenfor feilmarginen. Det gjenstår å se om Ap greier å håndtere prisveksten og samtidig legge fram et statsbudsjett velgerne er tilfredse med. Støre har den siste tiden forsøkt å senke forventningene til statsbudsjettet, noe som kan vise seg å være klokt for å dempe potensielt høylytte protester i mediene.
Høyre fortsatt største parti
Høyre flyr fortsatt høyt og er oppe på 28,3 prosent, riktignok med en marginal nedgang siden august. Det er mange som undrer seg hvorfor velgerne flokker seg om Høyre. En forklaringsfaktor som er mye brukt, er at Erna Solberg var en populær statsminister som håndterte flere kriser i sin regjeringsperiode.
Deler av dette kan underbygges ved at over at halvparten av innbyggerne har tillit til Erna Solberg, mens kun 3 av 10 har tillit til statsminister Jonas Gahr Støre. I tillegg er nok Høyres fremgang i stor grad et resultat av innbyggere som er misfornøyde med regjeringen. Bakgrunnstallene viser at Høyre henter flest velgere fra Sp og gruppen som ikke stemte ved forrige valg.
I tillegg til endringen for Rødt, er tilbakegangen for Frp signifikant. Det er vanskelig å peke på politiske hendelser den siste tiden som skulle tilsi at brått fall for Frp, men bakgrunnstallene viser at mange av partiets velgere har satt seg på gjerdet. Dette viser at en del Frp-velgere er usikre på partivalget for tiden, og det blir interessant å se om partiet henter ned disse velgerne igjen i oktober-målingen.
Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner
***
Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se Dagsavisens omtale her.
Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 661 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 6. september til 12. september 2022.
Vi har vært vitne til et svært jevnt valg i nabolandet vårt. Opinionsmålinger har som vanlig fått stor plass i mediene.
Kritikere har pekt på at dekningen i for stor grad preges av hvilke partier som går opp og ned og aktuelle regjeringsalternativer, og at saksfokuset og samfunnsutfordringene havner i bakgrunnen.
Vi i Opinion er enige i at det er problematisk når dekning av politiske målinger går på bekostning av saksfokus og partienes standpunkter. Samtidig mener vi at målinger korrekt utført også fungerer som en løpende tilbakemelding til partiene og velgerne.
Oppslutningen om et parti kan bidra til å endre styrkeforholdet i og mellom en blokk, politikken til en ny regjering og dernest samfunnsutviklingen.
Analysebyråene traff godt
Vi vil påpeke at de store svenske analysebyråene i sum traff godt på valgresultatet. De fanget opp framgangen til Liberalerna (L) og Miljöpartiet (MP) og deres ferd over sperregrensen, og at Sverigedemokraterna (SD) i løpet av august passerte Moderaterna (M) i oppslutning. Det ble derfor satt fokus på disse partienes betydning for hvem som skulle få regjeringsmakten, og følgelig hvordan de ville påvirke politikken til en ny regjering.
Opinionsmålinger som publiseres fyller en viktig rolle ved at vi som velgere skal kunne ta velinformerte valg. De er en forutsetning for å kunne opplyse om hvordan partienes styrkeforhold påvirker politikken som blir ført, og hvordan samfunnet vil endre seg som konsekvens av dette.
Innlegget ble også delt i Dagsavisen 16.09.22.
For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med
Lov og orden er den klart viktigste saken blant svenske innbyggere. 42 prosent oppgir dette som det viktigste politiske spørsmålet.
Til sammenligning er det kun 8 prosent av norske velgere som mener at lov og orden er den viktigste saken. I tillegg viser resultatene at svenskene er mer opptatt av innvandring av flyktninger (18 % mot 9 %) og integrering (13 % mot 4 %) enn det nordmenn er.
Figur 1. Topp 6 viktigste saker i Sverige. «Hvilke politiske spørsmål er viktigst for deg i dag?»
Helsevesenet er den klart viktigste saken for norske innbyggere (43 %). Dette er også en viktig sak i Sverige, men i mindre grad (34 %) enn i Norge.
Økende renter, energipriser og matvarepriser er gjeldende i begge land. Nordmenn ser imidlertid ut til å være mer opptatt av økonomiske spørsmål sammenlignet med svenskene: 23 prosent av nordmenn oppgir den norske økonomien som viktigste sak, mens tilsvarende andel som er opptatt av den svenske økonomien er 14 prosent. Forskjellen er mindre når det gjelder personlig økonomi, men også her er andelen større i Norge enn i Sverige (13 % mot 9 %).
I tillegg er både skatter og avgifter[1] (20 % mot 10 %) og klasseskiller og økonomiske forskjeller (20 % mot 14 %) viktigere for nordmenn enn for svensker.
Figur 2. Topp 6 viktigste saker i Norge «Hvilke politiske spørsmål er viktigst for deg i dag?»
Strømkrisen er en dominerende sak i begge land, men svenskene virker å være mer opptatt av energipolitikk[2]. En må imidlertid merke seg at man har spurt om energipolitikk i Norge og energi/kjernekraft i Sverige. Kjernekraftspørsmålet har blitt aktualisert av at opposisjonspartiene i Sverige (M, SD, KD og L) har løftet dette som løsning for å øke energiproduksjonen og for å få kontroll over strømprisene.
2 av 3 i Sverige mener landet går i feil retning
På spørsmål om utviklingen i Norge går mest i riktig eller feil retning, oppgir 40 prosent at det går mest i riktig retning, mens 60 prosent oppgir at det går mest feil retning. Andelen som mener landet går i feil retning har økt i løpet av sommermånedene: I juni var det 53 prosent som oppga at det går mest i feil retning og 47 prosent som oppga riktig retning
Andelen blant svenskene som mener Sverige går i feil retning er høyere: 2 av 3 svensker mener utviklingen går mest i feil retning mens 1 av 3 oppgir at det går i riktig retning.
Sverige har de siste årene hatt omfattende problemer med vold og gjengkriminalitet. Bare i 2021 var det 344 skyteepisoder og 158 bombesituasjoner (forberedelse/forsøk/detonasjoner).
Sett i lys av at lov og orden er viktigste sak i Sverige, er det sannsynligvis kriminalitetsbildet som bidrar mest til at svenskene, i større grad enn nordmenn, mener at landet går i feil retning.
Figur 3. «Går utviklingen i Norge/Sverige mest i riktig retning, eller går den i feil retning.»
Tillit til sittende statsminister er høyere i Sverige enn i Norge
Jonas Gahr Støre har snart vært statsminister i ett år. Oppslutningen om Ap har vært synkende siden årsskiftet, og innbyggernes tillit til Støre har vært fallende gjennom sommermånedene. Andelen av innbyggerne som har tillit til statsministeren var 37 prosent i juni, 33 prosent i juli og 29 prosent i august. Til sammenligning oppgir 49 prosent av innbyggerne at de har stor/ganske stor tillit til Erna Solberg (i august).
Støre har måttet håndtere flere kriser i innledningen av sin statsministerperiode, og det er lett å peke på at det er vanskelig å være populær i en periode hvor folk flest får dårligere råd. Her er det imidlertid interessant å sammenligne med tall fra Sverige.
Både Støre og Magdalena Andersson er ledere av sosialdemokratiske partier og styrer mindretallsregjeringer. Begge har også styrt sine respektive land i omtrent samme tidsperiode. Både korona/omikron-bølgen og høy prisvekst har vært gjeldende for begge land.
Svenskene har imidlertid langt høyere tillit til sin statsminister enn det nordmenn har: Over halvparten (53 %) har stor/ganske stor tillit til Magdalena Andersson. Andersson har dessuten markant høyere tillit (40 %) enn det statsministerkandidat hos Moderaterna, Ulf Kristersson.
En kan derfor stille spørsmål om svenske velgere opplever at Andersson har håndtert disse krisene bedre enn det Støre har gjort. En annen tolkning er at økonomi er viktigere i Norge enn i Sverige, og at dette derfor har større påvirkning på tilliten til sittende statsminister.
Figur 4. «Hvor stor tillit har du til …» Andel med stor/ganske stor tillit til statsministerkandidatene.
Interesse for politikk i nabolandet
Det er under tre uker til valget i Sverige og erfaringsmessig blir det svenske valget godt dekt i norske medier. Nordmenn er imidlertid i liten grad interessert i svensk politikk, kun 19 prosent oppgir at de er ganske/svært interessert, mens 78 prosent oppgir at de er lite interessert/ikke interessert i det hele tatt. Samtidig er svenskene i enda mindre grad interessert i norsk politikk: Kun 11 prosent av svenske innbyggere oppgir at de er ganske/svært interessert i norsk politikk.
Figur 5. «Hvor interessert vil du si at du er i svensk/norsk politikk?» Andel som er ganske/svært interessert i svensk/norsk politikk.
Ulik formulering i Norge og Sverige kan ha påvirket svarfordelingen. Svaralternativet for den norske undersøkelsen var «skatter og avgifter», mens svaralternativet i Sverige var «skatter».
Svaralternativ i Norge «Energipolitikk». Sverige: «Energi og kärnkraft»
30. august arrangerer Opinion et frokostseminar om Riksdagsvalget i Sverige 2022. Her vil du høre mer fra Martin og andre spennende gjester. Les mer og meld deg på her.
Alle enkeltindikatorene som inngår i forbrukertillitsindeksen, går markant ned i august.
– Vi har aldri registrert lavere verdier for de to indikatorene som er knyttet til nordmenns privatøkonomi. Og vi må tilbake til månedene etter oljepriskrisen i 2015 for å finne lavere forventning til landets økonomi, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.
Over halve befolkningen (56 prosent) oppgir at de har dårligere økonomi nå, enn for tolv måneder siden. Nesten like mange (49 prosent) forventer at den økonomiske situasjonen deres vil bli dårligere fremover. For et år siden var tilsvarende andeler henholdsvis 19 og 16 prosent.
– Dette sier noe om hvilket ekstraordinært år 2022 har vært. Norske forbrukere må grave stadig dypere i lommeboka for å dekke høye strøm- og drivstoffutgifter, økte matpriser og høyere rentekostnader, sier Høidahl.
Også indikatoren for innkjøp av større forbruksgoder de kommende tolv månedene går tilbake for fjerde måned på rad, og har vært rekordlav de siste månedene.
Undersøkelsen er gjennomført 9.-16 august i et landsrepresentativt utvalg på 1053personer over 18 år.Neste CCI-måling publiseres fredag 30. september.
Forbrukertillitsindeksen (Consumer Confidence Index – CCI) er et internasjonalt mål på forbrukernes tillit, og brukes i alle EU-land. Forbrukertillitsindeksen er et gjennomsnitt av forbrukernes vurdering av egen og landets økonomi og forventninger til kjøp av større forbruksgoder.
Til venstre: Rasmus Malmborg, Senior Innovation Adviser Nordic Innovation. Til høyre: Anne-Sofie Åmodt, Seniorrådgiver Opinion
Rapporten «Nordic e-health barometer» viser at norden er klar for digitale helsetjenester og samarbeid på tvers av grenser.
Tirsdag 16. august tok lanseringen plass, under Nordic Innovation sitt arrangement «Den involverte pasient – Nordens mulighet for bærekraftig helsetjeneste til 2030» på Arendalsuka. Her handlet diskusjonen om hvordan vi kan gå fra tradisjonelle helsetjenester til forebyggende helse ved involvering av pasienten.
Opp med hånden alle som har en aktivitetsklokke
Har du aktivitetsklokke i dag er du ikke alene, og nordmenn er på toppen av statistikken. Hele 45 prosent av nordmenn bruker i dag apper eller andre digitale verktøy for å logge trening og fysisk aktivitet. Disse verktøyene blir stadig mer sofistikert og lar innbyggerne være involvert i egen helse.
Dataen som hentes inn fra aktivitetsklokkene gir oss tips til hvordan vi kan forbedre helsen vår, men den deles også med store tech selskaper i USA. Dette gjør at vi stiller spørsmålet: er folk villig til å dele sine helsedata med legen, forskere eller helsemyndighetene eller andre mer seriøse aktører på tvers av Norden?
Rapporten Nordic E-Health Barometer viser at 6 til 8 av 10 nordiske innbyggere ønsker mulighet til å dele sine helsedata på tvers av Norden for å kunne motta akutt helsehjelp på nordiske sykehus, for å kunne hente ut resepter på tvers av de norske landene, eller for å bidra til bedre forskning og behandling. Selv når fordelene for en selv er ganske indirekte, som å bidra til bedre forskning, ønsker de aller fleste mulighet til å kunne dele data
Bilde 1: 6-8 vil dele helsedata på tvers av Norden. Bildet viser fordelingen av hva man ønsker at dataen skal brukes til.
Bruk av e-helsetjenester
Under pandemien var det mange som tok i bruk flere digitale tjenester for første gang. I Nordic E-Health Barometer ser vi at 1 av 3 nordmenn oppgir at de har hatt digital kontakt med det norske helsesystemet i løpet av de siste 12 månedene. For de fleste er dette digital kontakt med legen, men det kan også være sykehus, legevakt, sykehjem og andre helsetjenester.
Under lanseringen hørte vi Anne-Sofie fortelle om en 60 år gammel dame som vi i Opinion har intervjuet. Hun led av flere kroniske sykdommer og nettopp under pandemien tok hun for aller første gang i bruk videokonsultasjon med sin fastlege. Hun fortalte at videokonsultasjon var helt utenkelig for henne før pandemien – hun synes det virket stress å logge på, finne ut av det tekniske oppsettet og ikke minst å snakke med legen gjennom en skjerm. Men siden hun var i risikogruppen for å få alvorlig sykdom av covid valgte hun likevel å trosse sin egen skepsis og teste videokonsultasjon. Og hun sa «det er helt genialt!».
Bilde 2: Bruk av ulike digitale helsetjenester i Norge
Om Nordic E-Health Barometer
Og det er nettopp dette, altså innbyggernes i Nordens syn på og bruk av digitale helstjenester, rapporten Nordic e-health barometer handler om. Den aller første rapporten ble lansert på Arendalsuka i år, og bygger på en undersøkelse gjennomført i hele Norden med 1000-800 intervju per land. Planen er å fortsette målingen av Nordens holdninger og bruk av digitale helsetjenester frem mot 2030.
Har du innspill eller tanker om hvilke spørsmål og områder denne studien bør dekke, eller vil vite mer om studien, ta kontakt!
Opinion takker for muligheten til å bidra på arrangementet og gleder oss til neste Arendalsuke! Takk også til Mina Gerhardsen, Nasim Farrokhnia, Karl Vestli og Monica Larsen som deltok i debatten under møtet.
Henrik Høidahl på 
Martin Stubban på 
