fbpx

Ny knekk for forbrukertilliten

Forbrukertilliten faller videre og når et nytt, historisk bunnpunkt på minus 11,4 poeng.

 

– Forbrukertilliten er dermed lavere enn under finanskrisen i 2008, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

 

Opinion har ikke målt lavere forbrukertillit siden vi begynte den månedlige målingen i 2007.

 

 

Samtidig som forbrukttilliten faller, er det også en nedgang i kjøpsindeksen, som viser folks planer om kjøp av bolig, bil og andre kostbare varer.

 

– Også kjøpsindeksen er på sitt laveste nivå så langt i år, og vesentlig lavere enn for ett år siden, sier Høidahl.

 

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et mål på forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene.

 

Neste måling publiseres fredag 18. desember.

 

For mer informasjon, kontakt Henrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no.

 

Rekordlav forbrukertillit

– Ikke siden vi startet målingen i 2007 har forbrukernes forventninger til landets økonomi vært lavere, sier Henrik Høidahl, seniorrådgiver i Opinion.

 

Forbrukertillitsindeksen (CCI) er et mål på forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene.

 

– Norske forbrukere tror i stadig større grad at den økonomiske situasjonen for Norge om 12 måneder vil være dårligere. CCI er svekket kvartal for kvartal gjennom hele 2015, og er betydelig svakere nå enn for ett år siden, sier Høidahl.

 

Forbrukertillitsindeksen er nå på rekordlave minus 9,4 poeng, ned 0,1 poeng fra september, og har vært negativ i 13 måneder på rad. Indeksen er på sitt laveste nivå siden Opinion startet den kvartalsvise målingen i 2007.

Opinion-måling viser fremgang for KrF

Kristelig Folkeparti går frem 2,1 prosentpoeng til 6,9% oppslutning i befolkningen. Det viser Opinions siste politiske meningsmåling som vi gjennomfører for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

 

Partileder Knut Arild Hareide forklarer til Nettavisen at fremgangen mest sannsynlig handler om KrF´s tydelige standpunkter i den aktuelle flyktningsaken og den nylig aktuelle saken om søndagsåpne butikker.

 

For alle øvrige partier er endringene innenfor feilmarginen, og det er derfor ingen store bevegelser for disse. AP er fortsatt størst med 36,2% oppslutning, etterfulgt av Høyre med 22,7% og FrP med 11%. Miljøpartiet de Grønne ligger relativt stabilt på 4,8,%.

Gudbrands- og romsdalinger sier sitt om kommunesammenslåing

Lillehamringer vil gjerne slå seg sammen med sine naboer i Gausdal, Ringebu og Øyer mens folk på Aukra i Møre og Romsdal mener de vil klare seg best på egen hånd. Dette er bare to av mange kommuner og regioner vi har gjennomført innbyggerundersøkelser i den siste tiden.

 

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet anbefaler alle norske kommuner som er aktuelle for sammenslåinger å gjennomføre innbyggerhøringer for å avdekke innbyggernes holdninger til dette ofte følelsesladde temaet. Opinion er hovedleverandør av disse innbyggerundersøkelsene til norske kommuner.

 

Lillehammer kommune melder at «Undersøkelsen viser at det er flere innbyggere i Lillehammer enn i Gausdal, Ringebu og Øyer som er positive til å danne en ny kommune av de fire kommunene. Nær to av tre innbyggere i Lillehammer er positive, mens innbyggere i hver av de øvrige tre kommunene er langt mer negative til det samme spørsmålet. De spurte i undersøkelsen mener ellers at økt kvalitet på tjenestene er det viktigste målet med å danne en ny kommune.». Det ble gjennomført 2369 telefonintervjuer med innbyggere i de fire kommunene av Norstat på oppdrag fra Opinion.

 

 

Romsdals Budstikke melder at to av tre innbyggere i Aukra mener kommunen godt kan stå på egne bein inn i framtida. Mens én av tre mener kommunen, som består av øydelen Gossen og fastlandsdelen Julsundet, godt kan deles om det skulle bli ei kommunesammenslåing. Kun 2% ønsker en storkommune i Molde-regionen. Det ble gjennomført intervjuer med 300 innbyggere, noe som utgjør rundt 10% av befolkningen.

Slik er dagens unge arbeidstagere

Dagens unge arbeidstakere er kunnskapsrike, effektive og hardtarbeidende. Og kravstore, men vet at de må gi noe tilbake. Dagens ledere i dag har mye å tjene på å forstå generasjon Y.

 

Det er budskapet til ekspert på forbrukerinnsikt og trender, og partner i analyse- og rådgivingsselskapet Opinion, Ole Petter Nyhaug. Dette skriver Oda Louise Toven i en artikkel for Manpower Groups kundemagasiner.

 

Barn født på 1980- tallet og frem til 1996 betegnes gjerne som generasjon Y. De er opptatt av å gjøre fornuftige valg, oppleve mestring og er opptatt av trivsel forteller Nyhaug.

­
– Og mens sjefer tidligere kunne be sine ansatte om å hoppe, og faktisk se dem gjøre det, kommuniserer generasjon Y på en helt annen måte, forklarer Nyhaug.

 

Han omtaler den nye generasjonen unge arbeidstakere som en visuell generasjon, som kommuniserer på en annen, og mer implisitt, måte enn tidligere, gjerne ved bruk av visuelle medier. Dagens unge er i større grad enn tidligere opptatt av utviklingsmuligheter. Hva betyr det for ledere som vil tiltrekke, og beholde, de beste kandidatene?

 

– Generasjon Y er redde for å begrense egne muligheter. De smarteste hodene, de som har mulighet til det, velger bort jobbene med tilsynelatende dårlige utviklingsmuligheter, sier Nyhaug.

 

Ved rekruttering er praktisk øving nøkkelen, ifølge Nyhaug. Rekrutteringsprosessen bør fokusere på å skape gode relasjoner, som viser både bedriftskulturen og fokus på hvert enkelt individ.

 

– Å sette de rette kandidatene i kontakt med gode representanter for bedriften er verdt mye mer enn det å bruke penger på fancy corporate stæsj. Vær ”en ekte person”, en arbeidsgiver som bryr seg, oppfordrer Nyhaug.

 

Hvordan holde på unge arbeidstakere? Gullklokka blir stadig mindre vanlig. Dagens arbeidstakere er først og fremst tro mot seg selv. Nyhaug viser blant annet til de unges fokus på et godt sosialt miljø og interessante og utviklende arbeidsoppgaver som nøkkelelementer for arbeidsgivere som ønsker å holde på de kloke hodene sine lengst mulig.

 

–By på deg selv og vær åpen for dialog. De unge forventer frihet og fleksibilitet fra sin arbeidsgiver, men er også innstilt på å gi det samme tilbake. Gir du kontinuerlige, løpende tilbakemeldinger på det arbeidet de gjør, er mye av jobben gjort. Da føler de at de blir sett og verdsatt- samtidig som de lærer og utvikler seg.

 

Var alt mye bedre før? Og til tross for at dagens unge arbeidsstokk kanskje for noen oppleves som mer enn en håndfull å skulle hanskes med, er Nyhaug positiv til de endringene den nye generasjonen representerer.

 

–De kommuniserer på en annen måte, men behersker du dette nye ”arbeidslivsspråket” er de en bra gjeng arbeidstakere å ha med på laget avslutter Nyhaug.

Negativ forbrukertillit: Flere pessimister enn optimister

Fallende oljepris, økende arbeidsledighet i deler av landet og meldinger om krevende tider for deler av norsk industri har i flere måneder ført til fallende forbrukertillit. I august var forbrukertillitsindeksen (CCI) negativ for ellevte måned på rad. Selv ikke under finanskrisen i 2008 ble det målt en så lang sammenhengende periode med svake forventninger som vi ser nå. Siden oktober i fjor har det vært flere som i overveiende grad har hatt en svakere enn en sterkere tillit til landets og egen økonomi samlet sett.

 

Opinion har målt den norske forbrukertilliten siden 2007. Hver måned kartlegger vi forbrukernes forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsledigheten og deres muligheter til å spare de kommende 12 månedene. Tallenes tale er tydelig: Forbrukerne har blitt mer pessimistiske det siste året. I august var indeksen på minus 6,1 poeng, det nest laveste nivået i 2015. I tillegg til svekket tillit til landets økonomi og egen økonomi det kommende året, er det stadig flere som tror at arbeidsledigheten vil være høyere om ett år. Nå er det 71 prosent i det landsrepresentative utvalget som tror at arbeidsledigheten vil være litt eller mye høyere om 12 måneder. Kun syv prosent tror den vil være litt eller mye lavere.

 

Selv om tilliten til landets økonomi faller sterkere, og er på sitt laveste nivå siden september 2008, er også tilliten til egen økonomi betydelig svekket det siste året. Det påvirker også forbrukernes kjøpsplaner – vilje til større innkjøp og investeringer som bil, bolig/fritidsbolig og oppussing. I august registrerte vi den laveste kjøpsindeksen så langt i år. Jo lavere CCI, desto mindre villige vil forbrukerne være til å bruke penger på større innkjøp og investeringer som bil, bolig og fritidsbolig. Det knytter seg stor spenning til resultatene fra målingen i september, både når det gjelder forbrukertilliten og kjøpsplanene. Opinion publiserer forbrukertillitsindeksen (CCI) siste fredag i hver måned.

 

For mer informasjon om målingen, ta kontakt med seniorrådgiver Henrik Høidahl på telefon 99261015 eller mail hh@opinion.no.

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen