Lov og orden er den klart viktigste saken blant svenske innbyggere. 42 prosent oppgir dette som det viktigste politiske spørsmålet.
Til sammenligning er det kun 8 prosent av norske velgere som mener at lov og orden er den viktigste saken. I tillegg viser resultatene at svenskene er mer opptatt av innvandring av flyktninger (18 % mot 9 %) og integrering (13 % mot 4 %) enn det nordmenn er.
Helsevesenet er den klart viktigste saken for norske innbyggere (43 %). Dette er også en viktig sak i Sverige, men i mindre grad (34 %) enn i Norge.
Økende renter, energipriser og matvarepriser er gjeldende i begge land. Nordmenn ser imidlertid ut til å være mer opptatt av økonomiske spørsmål sammenlignet med svenskene: 23 prosent av nordmenn oppgir den norske økonomien som viktigste sak, mens tilsvarende andel som er opptatt av den svenske økonomien er 14 prosent. Forskjellen er mindre når det gjelder personlig økonomi, men også her er andelen større i Norge enn i Sverige (13 % mot 9 %).
I tillegg er både skatter og avgifter[1] (20 % mot 10 %) og klasseskiller og økonomiske forskjeller (20 % mot 14 %) viktigere for nordmenn enn for svensker.
Strømkrisen er en dominerende sak i begge land, men svenskene virker å være mer opptatt av energipolitikk[2]. En må imidlertid merke seg at man har spurt om energipolitikk i Norge og energi/kjernekraft i Sverige. Kjernekraftspørsmålet har blitt aktualisert av at opposisjonspartiene i Sverige (M, SD, KD og L) har løftet dette som løsning for å øke energiproduksjonen og for å få kontroll over strømprisene.
2 av 3 i Sverige mener landet går i feil retning
På spørsmål om utviklingen i Norge går mest i riktig eller feil retning, oppgir 40 prosent at det går mest i riktig retning, mens 60 prosent oppgir at det går mest feil retning. Andelen som mener landet går i feil retning har økt i løpet av sommermånedene: I juni var det 53 prosent som oppga at det går mest i feil retning og 47 prosent som oppga riktig retning
Andelen blant svenskene som mener Sverige går i feil retning er høyere: 2 av 3 svensker mener utviklingen går mest i feil retning mens 1 av 3 oppgir at det går i riktig retning.
Sverige har de siste årene hatt omfattende problemer med vold og gjengkriminalitet. Bare i 2021 var det 344 skyteepisoder og 158 bombesituasjoner (forberedelse/forsøk/detonasjoner).
Sett i lys av at lov og orden er viktigste sak i Sverige, er det sannsynligvis kriminalitetsbildet som bidrar mest til at svenskene, i større grad enn nordmenn, mener at landet går i feil retning.
Tillit til sittende statsminister er høyere i Sverige enn i Norge
Jonas Gahr Støre har snart vært statsminister i ett år. Oppslutningen om Ap har vært synkende siden årsskiftet, og innbyggernes tillit til Støre har vært fallende gjennom sommermånedene. Andelen av innbyggerne som har tillit til statsministeren var 37 prosent i juni, 33 prosent i juli og 29 prosent i august. Til sammenligning oppgir 49 prosent av innbyggerne at de har stor/ganske stor tillit til Erna Solberg (i august).
Støre har måttet håndtere flere kriser i innledningen av sin statsministerperiode, og det er lett å peke på at det er vanskelig å være populær i en periode hvor folk flest får dårligere råd. Her er det imidlertid interessant å sammenligne med tall fra Sverige.
Både Støre og Magdalena Andersson er ledere av sosialdemokratiske partier og styrer mindretallsregjeringer. Begge har også styrt sine respektive land i omtrent samme tidsperiode. Både korona/omikron-bølgen og høy prisvekst har vært gjeldende for begge land.
Svenskene har imidlertid langt høyere tillit til sin statsminister enn det nordmenn har: Over halvparten (53 %) har stor/ganske stor tillit til Magdalena Andersson. Andersson har dessuten markant høyere tillit (40 %) enn det statsministerkandidat hos Moderaterna, Ulf Kristersson.
En kan derfor stille spørsmål om svenske velgere opplever at Andersson har håndtert disse krisene bedre enn det Støre har gjort. En annen tolkning er at økonomi er viktigere i Norge enn i Sverige, og at dette derfor har større påvirkning på tilliten til sittende statsminister.
Interesse for politikk i nabolandet
Det er under tre uker til valget i Sverige og erfaringsmessig blir det svenske valget godt dekt i norske medier. Nordmenn er imidlertid i liten grad interessert i svensk politikk, kun 19 prosent oppgir at de er ganske/svært interessert, mens 78 prosent oppgir at de er lite interessert/ikke interessert i det hele tatt. Samtidig er svenskene i enda mindre grad interessert i norsk politikk: Kun 11 prosent av svenske innbyggere oppgir at de er ganske/svært interessert i norsk politikk.
-
Ulik formulering i Norge og Sverige kan ha påvirket svarfordelingen. Svaralternativet for den norske undersøkelsen var «skatter og avgifter», mens svaralternativet i Sverige var «skatter».
-
Svaralternativ i Norge «Energipolitikk». Sverige: «Energi og kärnkraft»
Ta kontakt med:
Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no
30. august arrangerer Opinion et frokostseminar om Riksdagsvalget i Sverige 2022. Her vil du høre mer fra Martin og andre spennende gjester. Les mer og meld deg på her.
Ta gjerne kontakt med 
Thom’s career in international brand marketing and business consultancy has involved senior roles in FMCG, Media, Entertainment, Leisure & Technology. He’s worked at GSK, Diageo and Disney and advised many others including Universal Studios, Unilever, PepsiCo, Red Bull & Tesco.
