fbpx

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Venstresidens flertall krymper

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten grad nyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Rødt er tredje største parti på Opinions februar-måling

Rødt når tosifret for første gang på Opinions målinger. Partiet har vært i fremgang siden november og ser ut til å profitere på velgernes frustrasjon over høye strømpriser.

Den siste uken har det dessuten vært fokus på enkeltpersoner med store formuer som flytter til utlandet. Dette er en debatt Rødt trives godt i, da det får fokus på sosiale forskjeller, som er en av partiets hovedsaker. Rødt har en svært høy velgerlojalitet (86 %), samtidig som de henter et stort antall velgere fra Ap, SV og Sp.

Ap løfter seg fra en svak måling i januar, men er 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september. Partiet har en velgerlojalitet på 61 prosent, mens nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme. Partiet lekker flest velgere til Høyre og Rødt.

Sp har ikke klart å løfte seg fra januar-målingen og er stadig under 10 prosent. Reversering av region- og domstolsreformen har vært i medienes søkelys de siste ukene. Dette er viktige saker for partiet, men det ser ikke ut til at fokuset på disse sakene har gitt tilsig av velgere. Sp har en lojalitet på 58 prosent, mens 17 prosent av de som stemte Sp ved valget nå er usikre. Når det gjelder overganger til andre partier, mister Sp flest velgere til Rødt og Frp.

Begge regjeringspartiene begynte å falle på målingene i desember. Dette var tidspunktet hvor strømprisene steg kraftig, samtidig som det ble iverksatte strenge smittevernstiltak. Tross støtte til strømutgifter og gjenåpning av samfunnet, ser det ut til at oppslutningen har bitt seg fast på et lavt nivå. Det har også vært flere vanskelige saker for regjeringen som kan ha påvirket oppslutningen, blant annet tendenser til intern strid om regionreformen og ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Tidsserie for målingene etter valget

Høyre er landets største parti for andre måling på rad, selv med en svak tilbakegang fra 26,6 prosent til 25,8 prosent. Partiets oppslutning ligger 5,4 prosentpoeng over valgresultatet i september. Velgerlojaliteten på 88 prosent har vært stabilt høy siden stortingsvalget.

Frp har signifikant tilbakegang sammenlignet med januar og får en oppslutning på 9,8 prosent. Kun 54 prosent av de som stemte Frp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. Mer enn 1 av 4 Frp-velgere fra september har satt seg på gjerdet, og Frp har dermed den høyeste andelen gjerdesittere av partiene.

De rødgrønne partiene (Ap, Sp og SV) får 74 mandater basert på denne målingen og er med det et godt stykke unna flertall. Tar man med Rødt og MDG har venstresiden et solid flertall med 94 mandater. De borgerlige partiene (H, Frp, V og Krf) oppnår til sammen 75 mandater.

Mandatfordeling til de ulike regjeringsalternativene

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for februar er basert på 968 telefonintervjuer hvor 700 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Pandemien minutt for minutt

Selv om folk flest forventer smitteøkning, og er sykere «enn aldri før», tyder mye på at befolkningen deler myndighetenes holdning til at tiden er inne for å åpne mer opp. Men flertallet tror ikke pandemien er over i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 160.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I februar oppgir to av tre nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 15 prosent forventet reduksjon, mens 18 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som i februar forventet smitteøkning falt med 3 prosentpoeng fra januar, samt viser ytterligere fallende tendens denne uken.

– Pandemien har vart i én million minutter og slår følgelig alle rekorder for «sakte-TV». Folk flest tror smitten blir med oss en stund til, selv om tiltakene ikke gjør det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi nettopp også passerte 100 uker med pandemi, eller 700 hundre dager om man vil, før myndighetene trolig varsler mer eller mindre full åpning.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

Lite bekymret

Under tre av ti nordmenn (27 %) sier i februar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er laveste nivå målt under pandemien. 38 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet – også dette er laveste nivå målt i pandemien. 

30 prosent synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er 4 prosentpoeng under januar. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men 20 prosent svarer verken eller.

Trolig moderat feiring

Regjeringen holdt pressekonferanse 1. februar hvor de fleste tiltakene ble fjernet, og ga samtidig inntrykk av at de resterende tiltakene trolig fjernes innen to uker deretter. Sverige opphevet denne uken alle restriksjoner, noe Danmark allerede har gjort.

– Det er en forskjell på å åpne samfunnet når smitten er lav i samfunnet eller om det åpnes samtidig med at smittenivåene er høye, sier Clausen.

Hun tror at både utelivet og kulturlivet nok vil merke at det fortsatt vil ta litt tid før alle gjester og publikum oppfører seg helt som normalt. De fleste forsøker å unngå å oppsøke omikron.

I februar sier 65 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 24 prosent sier nei, mens 11 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, økte med 5 prosentpoeng fra januar.

Ekstremt sykt

Denne uken oppgir 33 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn forrige rekord fra nedstengningen i mars 2020.

– Aldri i pandemien har vi sett så høye tall, selv ikke da Norge stengte ned for snart to år siden, sier Clausen.

Rekordmange en av tre (35 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

22 prosent sier at de selv eller noen i deres husstand er i formell karantene eller isolasjon for tiden. Dette er også rekord under pandemien, og ett prosentpoeng over mars 2020 da Norge stengte ned.

Gjenåpning, men ikke slutt

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer så langt i februar 32 prosent ja, et flertall nei (53 %), mens 15 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 9 prosentpoeng over januar og hele 20 prosentpoeng over desember.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

De yngre og de eldre etter gjenåpningen

Halve Norge har gitt hverandre en klem. Folk flest tror de yngre har det best, men gjenåpningen er ikke kun en stor fest.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 28.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i husstanden. I tillegg er nordmenn spurt om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Annenhver i befolkningen (48 %) sier at de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Blant de yngre under 30 år sier seks av ti ja (58 %).

– Norge opplever for tiden klemmerekord under pandemien. Men tatt i betraktning at det meste nå er lov, er det kanskje mer oppsiktsvekkende at halve Norge dropper å klemme på hverandre, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Sist uke oppga 21 prosent av befolkningen at de følte seg ensom for tiden som følge av pandemien. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra uken før Norge åpnet opp. De yngre er fortsatt mest ensom, men aldersforskjellene minker.

Folk flest forventer «ungdoms»-fest

I uken etter at Norge åpnet opp sier 55 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 22 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 40 prosent av befolkningen at de tror at de eldre i har det bra for tiden. 30 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Samfunnet tror nå på ny at de yngre for tiden har det best, men fullt så enkelt er det nok ikke. Gjenåpningen er ikke kun en stor fest, sier Clausen.

Hun sier at i pandemiens første fase var oppmerksomheten rettet mot de eldres utfordringer, men i februar kom et trendskifte med mer fokus på de yngre, men nå står vi overfor et mulig nytt trendskifte.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.
Preges fortsatt av pandemi

Under hele koronapandemien har Norsk koronamonitor spurt til sammen 137.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

Denne uken sier 76 prosent bra, 7 prosent dårlig og 17 prosent verken eller. Andelen som sier det går bra, har ikke vært høyere siden august i fjor. Andelen som sier dårlig, er den samme som gjennomsnittet for hele pandemien.

– Selv om Norge er åpnet opp og det bidrar positivt på stemningen, må vi nok regne med at vi preges av pandemi en stund til, sier Clausen.

De som i størst grad sier at de har det dårlig, er de yngre under 30 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for de over 60 år er 3 prosent.

Opinion har publisert 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Kulturlivet etter koronalivet

Fire av ti nordmenn planlegger å delta på kulturtilbud den kommende måneden. Men så langt har gjenåpningen av Norge endret lite på kulturbruken.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i september spurt 3.000 nordmenn om de har deltatt fysisk på kulturtilbud slik som konserter eller teater siste måneden, samt deres planer for kommende måned.

Denne uken sier en av fire nordmenn (24 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med for to uker siden og før gjenåpningen.

38 prosent sier de har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn for to uker siden.

– Så langt har gjenåpningen i liten grad endret kulturlivet og publikum, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tallene indikerer at både kulturlivet og publikum trenger mer tid for å normaliseres, samt at pandemien preger oss selv om landet formelt er åpnet. I tillegg må kulturlivet over natten bygges opp igjen og deler av kulturlivet er også i streik.

– Få har opplevd pandemien tøffere enn de som jobber i kulturlivet. Både kulturlivet og publikum har drømt om en normal hverdag, men det kan fortsatt ta litt tid, sier Clausen.

Digitalt kulturliv døde hen

Gjennom pandemien har Norsk koronamonitor spurt over 26.000 nordmenn om deltagelse på digitale kulturopplevelser og i hvilken grad man betaler for disse.

I september sier kun 8 prosent at de i løpet av den siste måneden har deltatt på en digital kulturopplevelse, for eksempel en live-konsert, standup eller teaterforestilling på internett.

– Digitalt kulturkonsum har vist en fallende trend gjennom hele pandemien og ligger nå på en fjerdedel av hva det var i mai i fjor, sier Clausen.

I mai i fjor oppga en av tre nordmenn at de hadde deltatt på en digital kulturopplevelse (32 %). I mai i år var tallet 11 prosent og har deretter falt ytterligere.

Nora Clausen sier at digitalisering preget mange sektorer under pandemien, men det gjaldt i stadig mindre grad kulturlivet, som nok primært satset på å gjenskape en normalisert hverdag med fysiske og sosiale opplevelser.

Nordmenns villighet til å betale for å delta på digitale kulturopplevelser har i liten grad endret seg under pandemien. En av fire (25 %) sier i september ja til å betale for dette, som kun er 4 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele pandemien.

– Digitale produksjoner er ressurskrevende og erstatter ikke fysiske opplevelser. Alle savner å være sosiale og oppleve noe sammen, men pandemien kan nok prege oss en stund til, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Flertallet dropper utenlandsturer

Tre av ti nordmenn kommer til å reise til utlandet før utgangen av året. Flertallet støtter regjeringens beslutning om å åpne Norge opp, men langt ifra alle.

Norsk koronamonitor fra Opinion har denne uken spurt 1.132 nordmenn om de kommer til å reise til utlandet før utgangen av året 2021.

En av ti nordmenn (29 %) kommer til å reise til utlandet i løpet av året. Dobbelt så mange sier nei (59 %), mens 11 prosent vet ikke. Andelen som planlegger utenlandstur er dobbelt så høy i Oslo (41 %) som i Nord-Norge (18 %), men i alle landsdeler sier flertallet nei.

– Åpningen av Norge og nye reiseråd vil tvilsomt medføre en folkevandring til utlandet, men klart flere i år enn i fjor satser på en utenlandstur, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I fjor på samme tid sa henholdsvis 8 prosent at de kom til å reise til utlandet i løpet av 2020, mens hele 84 prosent sa nei og 8 prosent svarte vet ikke.

Fra og med 1. oktober fjernes UDs globale reiseråd, og ingen land får nytt reiseråd kun på grunn av smittesituasjonen. Dermed er også råd om å unngå reiser som ikke er strengt tatt nødvendig blitt historie inntil videre.

Flertallet støtter åpningen

Norsk koronamonitor har også spurt følgende: «Regjeringen besluttet å åpne Norge 25. september og fjernet da de aller fleste smitteverntiltakene. Støtter du denne beslutningen?». Til dette svarer 59 prosent ja, 28 prosent nei og 13 prosent vet ikke.

Omtrent to av tre menn sier ja (65 %) mot i overkant av halvparten blant kvinner (52 %).

– Åpningen av Norge har støtte i befolkningen, men langt ifra alle er overbevist. Samtidig tyder mer på at skillet mellom før og etter åpning ikke bør overdrives, sier Clausen.

Hun sier at det har vært noen dager med litt «berg og dalbane-målinger» etter at Norge åpnet opp, men på mange områder ser folk heller ut til å vende mer tilbake til hverdagen og adferden slik den var før åpning, noe som krever mer tid for å fastslå.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Julebordtesten på folkefesten

Denne uken sier fire av ti at de kommer til å delta på julebord i år. En av tre sier nei, mens resten vet ikke. Men mye kan forandre seg fremover, for i morgen er det full åpning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har totalt spurt 12.000 nordmenn om de kommer til å delta på julebord i år, samt om de tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen.

Fire av ti nordmenn (40 %) sier denne uken at de kommer til å delta på julebord i år. 36 prosent sier nei til dette, mens 24 prosent svarer vet ikke. 

I fjor på samme tid, svarte henholdsvis kun 18 prosent ja, 53 prosent nei og 29 prosent vet ikke.

– I dag er det akkurat tre måneder til jul, men klokken 16:00 i morgen kan fort endre mange av planene våre fremover, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Adjø meteren

I dag holdt regjeringen med statsministeren i spissen pressekonferansen som varslet at Norge åpner opp i morgen kl. 16:00. Det som formelt kalles en normal hverdag med økt beredskap betyr at de fleste smitteverntiltakene fjernes, herunder meteren.

Statsministeren sa at «selv om hverdagen nå blir som normal for de fleste, er ikke pandemien over», men helseministeren understreket hovedbudskapet ved å si «Velkommen tilbake til hverdagen» og pakket sammen meterstokken sin.

– En viss skepsis til en normal hverdag kan nok bestå selv om det meste nå er lov. Julebordsesongen blir kanskje testen på om folk er klar for den store folkefesten. I tillegg en øvelse i ustø dansetrinn i litt trange og gamle finklær, sier Clausen.

Og snart er det jul igjen

Denne uken sier 18 prosent at de tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Hele 69 prosent tror ikke det, mens 13 prosent svarer vet ikke.

I fjor på samme tid, sa henholdsvis 39 prosent ja til det samme, mens 50 prosent sa nei og 11 prosent svarte vet ikke.

– Utover høsten i fjor sa stadig flere at de forventet en koronapreget jul. Vi får håpe det motsatte skjer i år, at pandemi er tilbakelagt og at oppfølgeren Alene hjemme 2 kun blir på TV, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Føles tryggere å sende barn på skolen

Tre av fire foreldre synes det er trygt å sende barna på skolen. Foreldre flest er fornøyd med læringssituasjonen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i september spurt ca. 1.000 foreldre med skolebarn om de opplever at det er trygt å sende deres barn på skolen for tiden.

Den siste halvannen uken sier tre av fire foreldre (74 %) at de opplever at det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Resten sier nei eller vet ikke. Andelen av foreldre som ikke opplever det som trygt, har vist klart fallende trend igjennom september.

– Stadig mer tyder på at foreldre faller til ro med barnas skolehverdag, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mødre er mer bekymret enn fedre for en koronapreget skolehverdag for barna, men uansett kjønn er foreldre flest ikke bekymret.

Skolehverdagen fungerer

I underkant av 10.000 foreldre er gjennom pandemien spurt om de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. 

Etter skolestart i høst på grønt nivå, oppgir i gjennomsnitt i overkant av fire av fem foreldre (83 %) at de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. Dette er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Selv om enkelte foreldre har vært engstelige for smitteutbrudd på skoler, har fysisk undervisning en klar verdi, sier Clausen.

Åpner plutselig opp

Denne uken varslet myndighetene landets kommuner om å forberede eventuelle lokale forskrifter ved overgang til fasen «En normal hverdag med økt beredskap». Frist for klargjøring er allerede i morgen, fredag. Det er forventet at regjeringen når som helst varsler gjenåpning og at nasjonale tiltak opphører.

– At de nasjonale reglene forsvinner, og skjer med kort varsel, vil bety en større oppgave for kommunene og deres evne til å håndtere pandemien lokalt fremover, sier Clausen.

I september sier tre av fire nordmenn (74 %) at de er fornøyde med hvordan deres kommune håndterer koronasituasjonen. 18 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tid for tillit

Tilliten til myndighetene, samt tilliten mellom folk flest øker kraftig. Færre frykter smitte eller smitteøkning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 135.000 nordmenn om deres bekymringer for at de selv eller noen i familien blir koronasmittet.

Så langt i september sier tre av ti nordmenn (31 %) at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra august og er laveste måling siden juni i fjor.

47 prosent er bekymret for at noen i familien vil bli smittet. Det er 5 prosentpoeng lavere enn i august og er laveste nivå under hele pandemien.

– Folks bekymring for å bli smittet faller, og trenden forsterkes særlig siste to uker. Økt vaksinering og fallende smittetall påvirker folk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Bråstans i smitteforventninger

Denne uken sier 30 prosent av befolkningen at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke. 40 prosent forventer reduksjon, mens 30 prosent tror antallet forblir uendret.

Andelen som forventer økning i smitte, har falt med hele 22 prosentpoeng siden forrige uke og hele 37 prosentpoeng siden uken før det.

– Gjennom sommeren og frem til september forventet stadig flere økt smitte, men det fikk en bråstans etter at smittetallene begynte å falle, sier Clausen.

Hun sier at den kraftige smitteutviklingen etter sommeren og mot valgkampen nok gjorde mange bekymret for om myndighetenes kontroll glapp. Kraftig smitteøkning var tvilsomt en del av planen, men stadig mer tyder på at åpning i tråd med myndighetenes plan er mulig.

Økt tillit til myndighetene

Denne uken økte tilliten til informasjon som gis av regjeringen med hele 8 prosentpoeng.

– Kanskje er dette også et uttrykk for en liten dose takknemmelighet til en regjering som går av i en pandemi, som stort sett er håndtert temmelig godt, sier Clausen.

Dagens pressekonferanse, i likhet med den forrige, bar preg av å tydeliggjøre kommunikasjon, fremfor å slippe nyheter. Nettopp det bør heller ikke undervurderes og settes trolig pris på av mange i denne fasen av pandemien, tror Clausen.

Tilliten folk flest imellom øker

Denne uken sier 47 prosent av befolkningen at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra forrige uke og hele 14 prosentpoeng fra uken før det.

– Økt tillit mellom folk flest, er nok mer et uttrykk for at smittetall går ned, fremfor at folk eller myndigheter strammer inn på adferden, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen