fbpx

Tusen og en korona-natt

Nordmenn forventer på ny mer koronasmitte i samfunnet, samtidig med at Norge er i ferd med å runde tusen dager med korona. Men særlig engstelige er vi ikke.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 174.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.
 
I november sier et flertall i befolkningen at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (53 %). Kun 15 prosent forventet reduksjon, mens resten tror det forblir uendret.
 
Andelen som forventer smitteøkning har økt med 14 prosentpoeng siden oktober. Tallene har ikke vært høyere siden februar i år.
 
– Stadig flere stålsetter seg for en mulig vinterbølge av korona. Men til november å være, er tallene likevel lavere enn for samme årstid tidligere i pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
 
I november i fjor forventet 65 prosent smitteøkning, mot 56 prosent i november 2020.

Begrenset smittefrykt

I november sier en av fem nordmenn at de er bekymret for å bli smittet (21 %). Sammenlignet med samme periode i fjor og forfjor sa henholdsvis 32 og 44 prosent det samme.

– Bekymringen for koronasmitte er fortsatt lav for tiden. Noe som har vært tilfelle helt siden mars i år, sier Clausen.

Nordmenns bekymring for at noen i egen familie blir smittet (33 %) har likevel økt med 5 prosentpoeng siste måned, men også dette er betydelig lavere enn november i fjor og forfjor, hvor henholdsvis 53 og 67 prosent oppga det samme.

Ja takk til mer kultur

I november sier hele 56 prosent at de har planer om å delta på kulturtilbud den kommende måneden. Dette er ny rekord i pandemien, og en økning på 4 prosentpoeng fra måneden før. 45 prosent sier at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden.

God jul

Et flertall sier at de kommer til å delta på julebord i år (56 %). 34 prosent sier nei til dette, mens resten vet ikke. På samme tid i fjor sa 45 prosent ja til julebord og året før kun 9 prosent.

– I motsetning til de to siste julebordsesongene, er dette første gang at interessen for julebord øker i november. Utviklingen i pandemien i fjor og i forfjor ble en festbrems på julebordsesongen, sier Clausen.

Kun 8 prosent tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra oktober. De to foregående årene økte derimot andelen kraftig i november. Henholdsvis 21 prosent i november i fjor og hele 64 prosent i november i forfjor forventet til sammenligning en koronapreget jul.

Det er nå omtrent ett år siden omikron-varianten ble oppdaget på et julebord i Norge, en nyhet som gikk verden rundt. Det er omtrent tre år siden det første tilfellet av koronaviruset ble konstatert på verdensbasis i Wuhan i Kina. Norge passerer snart 1.000 dager siden Norge stengte ned 12. mars 2020.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Venstresidens flertall krymper

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten grad nyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Tro på smittereduksjon etter to år med korona

Denne uken er det to år siden Norge stengte ned. Mange har korona for tiden, men stadig flere forventer reduksjon i smitte fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 162.500 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mars sier fire av ti nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 31 prosent forventet reduksjon, mens 30 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som så langt i mars forventet smitteøkning har falt med hele 23 prosentpoeng fra februar.

– Denne uken passeres to år siden Norge først stengte ned. Smitten florer og mange har også vært forsiktig i åpningsfasen, men nå øker troen på litt lysere koronatider, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Stadig mindre koronabekymring

Kun 21 prosent sier i mars at de er bekymret for å bli smittet – en nedgang på 7 prosentpoeng fra februar. 33 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er en nedgang på 5 prosentpoeng. Begge tallene er laveste nivå målt i pandemien. 

– Mange har gjennomgått korona, og enkelte også mer enn en gang. Vaksinegraden er høy, og folk begynner for alvor å tro på bedre koronatider utover våren, sier Clausen.  

I mars sier 48 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år, mens 33 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 86 prosent kun norgesferie.

Så langt i mars oppgir to av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %). I februar oppga tre av ti det samme.

Sykt mye korona

Nesten annenhver nordmann (47 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra februar og hele 19 prosentpoeng fra januar.

I uken som gikk oppgir 39 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er mer enn dobbelt så høyt som for gjennomsnittet i pandemien (18 %) og er nær rekord.

– Vi er langt ifra friskmeldte idet Norge passerer toårsdagen for nedstengningen 12. mars 2020, sier Clausen.

Hun sier at selv om de fleste ikke blir alvorlig syke av korona, er innleggelsestallene høye for tiden. Halvparten av de koronarelaterte dødsfallene i pandemien har kommet i perioden fra gjenåpning i slutten av september 2021 og frem til nå.

Tvil rundt immunitet
Nærmere to av tre nordmenn (65 %) oppga i februar at de ikke tror man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet, som er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien. 24 prosent tror man blir immun, mens resten vet ikke. Aldri under pandemien har et flertall i befolkningen trodd at koronasmitte gir immunitet.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Rødt er tredje største parti på Opinions februar-måling

Rødt når tosifret for første gang på Opinions målinger. Partiet har vært i fremgang siden november og ser ut til å profitere på velgernes frustrasjon over høye strømpriser.

Den siste uken har det dessuten vært fokus på enkeltpersoner med store formuer som flytter til utlandet. Dette er en debatt Rødt trives godt i, da det får fokus på sosiale forskjeller, som er en av partiets hovedsaker. Rødt har en svært høy velgerlojalitet (86 %), samtidig som de henter et stort antall velgere fra Ap, SV og Sp.

Ap løfter seg fra en svak måling i januar, men er 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september. Partiet har en velgerlojalitet på 61 prosent, mens nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme. Partiet lekker flest velgere til Høyre og Rødt.

Sp har ikke klart å løfte seg fra januar-målingen og er stadig under 10 prosent. Reversering av region- og domstolsreformen har vært i medienes søkelys de siste ukene. Dette er viktige saker for partiet, men det ser ikke ut til at fokuset på disse sakene har gitt tilsig av velgere. Sp har en lojalitet på 58 prosent, mens 17 prosent av de som stemte Sp ved valget nå er usikre. Når det gjelder overganger til andre partier, mister Sp flest velgere til Rødt og Frp.

Begge regjeringspartiene begynte å falle på målingene i desember. Dette var tidspunktet hvor strømprisene steg kraftig, samtidig som det ble iverksatte strenge smittevernstiltak. Tross støtte til strømutgifter og gjenåpning av samfunnet, ser det ut til at oppslutningen har bitt seg fast på et lavt nivå. Det har også vært flere vanskelige saker for regjeringen som kan ha påvirket oppslutningen, blant annet tendenser til intern strid om regionreformen og ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Tidsserie for målingene etter valget

Høyre er landets største parti for andre måling på rad, selv med en svak tilbakegang fra 26,6 prosent til 25,8 prosent. Partiets oppslutning ligger 5,4 prosentpoeng over valgresultatet i september. Velgerlojaliteten på 88 prosent har vært stabilt høy siden stortingsvalget.

Frp har signifikant tilbakegang sammenlignet med januar og får en oppslutning på 9,8 prosent. Kun 54 prosent av de som stemte Frp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. Mer enn 1 av 4 Frp-velgere fra september har satt seg på gjerdet, og Frp har dermed den høyeste andelen gjerdesittere av partiene.

De rødgrønne partiene (Ap, Sp og SV) får 74 mandater basert på denne målingen og er med det et godt stykke unna flertall. Tar man med Rødt og MDG har venstresiden et solid flertall med 94 mandater. De borgerlige partiene (H, Frp, V og Krf) oppnår til sammen 75 mandater.

Mandatfordeling til de ulike regjeringsalternativene

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for februar er basert på 968 telefonintervjuer hvor 700 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Pandemien minutt for minutt

Selv om folk flest forventer smitteøkning, og er sykere «enn aldri før», tyder mye på at befolkningen deler myndighetenes holdning til at tiden er inne for å åpne mer opp. Men flertallet tror ikke pandemien er over i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 160.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I februar oppgir to av tre nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 15 prosent forventet reduksjon, mens 18 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som i februar forventet smitteøkning falt med 3 prosentpoeng fra januar, samt viser ytterligere fallende tendens denne uken.

– Pandemien har vart i én million minutter og slår følgelig alle rekorder for «sakte-TV». Folk flest tror smitten blir med oss en stund til, selv om tiltakene ikke gjør det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi nettopp også passerte 100 uker med pandemi, eller 700 hundre dager om man vil, før myndighetene trolig varsler mer eller mindre full åpning.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

Lite bekymret

Under tre av ti nordmenn (27 %) sier i februar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er laveste nivå målt under pandemien. 38 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet – også dette er laveste nivå målt i pandemien. 

30 prosent synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er 4 prosentpoeng under januar. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men 20 prosent svarer verken eller.

Trolig moderat feiring

Regjeringen holdt pressekonferanse 1. februar hvor de fleste tiltakene ble fjernet, og ga samtidig inntrykk av at de resterende tiltakene trolig fjernes innen to uker deretter. Sverige opphevet denne uken alle restriksjoner, noe Danmark allerede har gjort.

– Det er en forskjell på å åpne samfunnet når smitten er lav i samfunnet eller om det åpnes samtidig med at smittenivåene er høye, sier Clausen.

Hun tror at både utelivet og kulturlivet nok vil merke at det fortsatt vil ta litt tid før alle gjester og publikum oppfører seg helt som normalt. De fleste forsøker å unngå å oppsøke omikron.

I februar sier 65 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 24 prosent sier nei, mens 11 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, økte med 5 prosentpoeng fra januar.

Ekstremt sykt

Denne uken oppgir 33 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn forrige rekord fra nedstengningen i mars 2020.

– Aldri i pandemien har vi sett så høye tall, selv ikke da Norge stengte ned for snart to år siden, sier Clausen.

Rekordmange en av tre (35 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

22 prosent sier at de selv eller noen i deres husstand er i formell karantene eller isolasjon for tiden. Dette er også rekord under pandemien, og ett prosentpoeng over mars 2020 da Norge stengte ned.

Gjenåpning, men ikke slutt

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer så langt i februar 32 prosent ja, et flertall nei (53 %), mens 15 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 9 prosentpoeng over januar og hele 20 prosentpoeng over desember.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Økonomien bekymrer

Kun én av ti nordmenn tror på lysere tider for økonomien. Tilliten til økonomiske tiltak er historisk lav.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 118.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I januar tror 10 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 34 prosent tror den blir dårligere, mens flertallet (56 %) tror den forblir uendret.

– Det er lite optimisme å spore i Norge for tiden, men vi er ikke i nærheten av å være så pessimistiske som vi var i desember, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Et negativt trendskifte kom i november, og ble kraftig forsterket i desember hvor nesten halve befolkningen (48 %) forventet at den økonomiske situasjonen i Norge ville bli dårligere.

En av fire bekymret for egen økonomi

En av fire nordmenn (25 %) sier i januar at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er omtrent som i desember (26 %), men man må ellers helt tilbake til året 2020 for å finne tilsvarende høye andeler.

I januar sier 39 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra desember.

Laveste tillit til økonomiske tiltak

I januar sier 35 prosent av befolkningen at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er laveste nivå målt under hele pandemien, men er omtrent som i desember (36 %).

– Historisk lav tillit til økonomiske tiltak må nok sees i lys av både strømkrise, at det har tatt tid å få krisepakker på plass, og at smitteverntiltak rammer mange, sier Clausen.

Fredag kveld meldte regjeringspartiene og SV om enighet om nye økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter.

Flere synes gjenåpningen går for sakte

I uken som gikk sier annenhver nordmann (49 %) at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 30 prosent sier for sakte, mens 20 prosent sier for fort.

– Det typiske i pandemien er at folk flest støtter åpningstempoet til myndighetene, og at de som ikke gjør det heller synes det går for fort enn for sakte. Men for første gang er det nå flere som synes gjenåpningen går for sakte enn for fort, sier Clausen.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nedgiring av økonomien

Forsvinnende få tror på bedre økonomiske tider fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 113.500 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I forrige uke sa kun 7 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 38 prosent tror den blir dårligere, mens 55 prosent tror den forblir uendret.

– Dette er ikke krisetall i pandemien sett under ett, men klart blant de mest pessimistiske målingene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det store trendskiftet kom egentlig allerede i november da de som forventet bedre tider ble mer enn halvert fra måneden før. Desember starter med en ytterligere halvering.

Økt økonomisk bekymring

En av tre nordmenn (36 %) sier den siste uken at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden juni i år.

En av fire nordmenn (24 %) oppgir siste uke at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden mars i år.

I forrige uke var det ikke særlig endring i antallet som oppga å ha blitt permittert, men det var en klar økning i antallet som sier å ha mistet jobben.

Tillit til økonomiske tiltak

I forrige uke sa 41 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng fra uken før.

– Nasjonale og lokale restriksjoner kommer hyppig for tiden. Hvilke konsekvenser de får og hvilke økonomiske tiltak som vil gjelde er nok uklart for folk flest, sier Clausen.

Myndighetene har varslet nye innstramninger i morgen.

“One day – it’s like a miracle – it will disappear”

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajiks første pressemelding etter regjeringsskiftet, levnet ingen tvil. «For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer» sa hun, og slo samtidig langt på vei fast at krisen varer ut 2021, fordi «etter denne forlengelsen vil vi være nærmere en normaltilstand».

– Pandemien er langt ifra over og krisen kan både bli langvarig og dyr for staten, sier Clausen.

Hun sier at den nye regjeringen kanskje tok utgangspunkt i at pandemien egentlig var over, men burde sluttføres på deres vakt. Nyere pressemeldinger er mindre offensive på å garantere krisepenger.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen