fbpx

hjemmekontor

Hjemmekontor forblir populært

Mange jobber fortsatt på hjemmekontor, og svært få ønsker å slutte med det.

Over fire av ti arbeidstakere i Norge har i løpet av den siste måneden hatt hjemmekontor (43 %). Det viser en fersk undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor.

Hjemmekontor er like utbredt blant kvinner som menn, og i alle aldersgrupper. Andelen øker med utdanning hvor over halvparten (57 %) av arbeidstakerne med høyere utdanning oppgir dette.

– Nærmere halvparten av arbeidstakerne i Norge benytter hjemmekontor for tiden, og de fleste har lyst til å fortsette med det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Oslo topper landsstatistikken hvor hele 69 prosent av arbeidstakerne har brukt hjemmekontor i løpet av den siste måneden.

Ny normal?

Nesten to av tre (64 %) av de som benytter hjemmekontor ønsker å ha like mye hjemmekontor fremover som de har nå for tiden. Kun 17 prosent vil ha mindre, mens 12 prosent vil ha mer. 6 prosent ikke vet.

– Det ser ut som bruken av hjemmekontor vil fortsette inn i 2023. Mange setter nok pris på hjemmekontor uavhengig av pandemien og ønsker å fortsette med det, sier Clausen.

Et par dager på hjemmekontor i uka

Arbeidstakere som bruker hjemmekontor har i gjennomsnitt to dager på hjemmekontoret i løpet av en normal arbeidsuke.

Mens 64 prosent av de som har hjemmekontor normalt har 1-2 dager i uken, ligger 24 prosent på 3-5 dager i uken. Resten vet ikke.

– Den nye normalen ser ut til å bli to dager på hjemmekontor i uken, for dem som har jobber som kan utføres hjemmefra, sier Clausen.

Samtidig vil det være en lang rekke jobber som i liten grad kan gjøres hjemmefra, slik som sjåfører, butikkansatte, sykepleiere og håndverkere.

Få har restriksjoner for hjemmekontor

Undersøkelsen viser at de fleste arbeidsgivere ikke har innført retningslinjer/begrensninger for bruk av hjemmekontor.

Hele 61 av arbeidstagerne i Norge sier at arbeidsplassen deres ikke har innført begrensninger for antall dager de kan ha hjemmekontor. Kun 20 prosent svarer ja, mens 19 prosent vet ikke.

– Det vanligste er at arbeidsgiverne ennå ikke har innført begrensninger på bruk av hjemmekontor, sier Clausen.  

Blant de få som har innført retningslinjer for hjemmekontor, oppgir flertallet (60 %) at det er begrensning på to dager i uka. Resten fordeler seg likt på maks en og maks tre dager i uka.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1026 personer i desember 2022. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Mer bruk av hjemmekontor

Høsten ser ut til å trekke flere tilbake til hjemmekontor. Samtidig preges nordmenn av tøffe økonomiske tider, men troen på en normal jul uten korona er høy.


Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 98.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I september oppgir i overkant av en av fem arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %).

Andelen av arbeidsstyrken på hjemmekontor falt jevnt og trutt gjennom våren 2022, fra 42 prosent i begynnelsen av januar til 12 prosent i juni. Men september ligger altså 10 prosentpoeng over juni.

– Gjennom våren valgte stadig flere å vende tilbake til arbeidsplassen, men høsten ser så langt ikke ut til å følge samme trend, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Tja til digital møtekultur

Syv av ti nordmenn oppgir gjennom pandemien at de har deltatt på digitale møter (68 %). Ser man utelukkende på arbeidsstyrken, er tallet 82 prosent.

I september sier 35 prosent av de som har brukt digitale møter at dette er mer effektivt enn fysiske møter. Litt flere, 39 prosent, sier at det er mindre effektivt, mens 21 prosent mener digitale og fysiske møter er like effektive. Resten vet ikke. 

Økonomien tynger

I september sier 31 prosent av befolkningen at de har fått dårligere økonomi etter koronapandemien, som er hele 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien.

Hele 56 prosent av befolkningen tror at den økonomiske situasjonen i Norge blir dårligere den neste måneden. Kun 9 prosent tror den blir bedre, mens 36 prosent tror den forblir uendret.

– Andelen som forventer dårligere økonomiske tider, har ikke vært høyere siden nedstengningen i mars 2020. Men koronakrisen er nå nærmest erstattet med en Pandoras eske av kriser, sier Clausen.

Hun sier at det er liten tvil om at mange sliter økonomisk med renter, strømregninger og prisstigning. I tillegg kommer krig, klimakrise og andre bekymringer etter en lang pandemi.  Andelen som for tiden sier at det totalt sett går dårlig med dem, er nå på sitt høyeste nivå.

Satser på normal jul i år

Et knapt flertall av befolkningen (51 %) sier i september at de kommer til å delta på julebord i år. 30 prosent sier nei til dette, mens 20 prosent vet ikke. 

På samme tid i fjor var andelen som satset på julebord 40 prosent, mens i september 2020 var det kun 16 prosent som sa de kom til å delta på julebord.

I underkant av en av ti nordmenn (9 %) tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Dette er en halvering sammenlignet med september i fjor (18 %) og hele 29 prosentpoeng ned fra september 2020 (38 %).

– Utover høsten i fjor og forfjor så vi at stadig flere antok at julen ble koronapreget jo nærmere julen nærmet seg. Men la oss håpe at vi slipper det i år, sier Clausen.

I september tror tre av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (31 %). 27 prosent forventer reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer smitteøkning, er redusert med 8 prosentpoeng siden august.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fortsatt mange på hjemmekontor

Tross gjenåpning, unngår mange å forlate huset og klemmer sitter ikke særlig løst. Fortsatt har tre av ti arbeidstakere hjemmekontor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 91.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I forrige uke oppgir tre av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (30 %). Dette er uendret fra uken før.

– Gjenåpningen har så langt ikke medført en folkevandring tilbake til kontorene. Og hjemmekontor er nok uansett kommet for å bli for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at andelen av arbeidsstyrken som har hjemmekontor er den samme i uken før og etter at myndighetene på ny gjenåpnet landet. I befolkningen for øvrig har det heller vært en økning blant de som holder seg hovedsakelig hjemme.

Lørdag 12. februar fjernet myndighetene alle forskriftsfestede koronatiltak, inkludert krav om munnbind, en meter avstand og plikt til isolasjon ved sykdom. Allerede 1. februar ble krav om å legge til rette for hjemmekontor fjernet.

Høyt sykefravær

I uken som gikk oppgir 35 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er ny rekord.

Rekordmange fire av ti (39 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

Ikke helt normalt ennå

I uken som gikk oppgir en av fem nordmenn (21 %) at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra januar.

– Selv om Norge har åpnet opp og mange er glade for det, er det oppsiktsvekkende mange som fortsatt holder seg hjemme, sier Clausen.

Hun sier at det er en høyere andel nå som hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset på grunn av pandemien sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien. Hun tror generelt høyt smittetrykk, mange syke for tiden, bekymring for underliggende sykdom, samt både økonomiske og sosiale grunner spiller inn.

Forsiktig med klemming

Fire av ti nordmenn (40 %) har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Dette er 5 prosentpoeng økning fra uken før, da meteren fortsatt gjaldt.

– Seks av ti nordmenn begrenser klemming, tross gjenåpning, sier Clausen.

Nesten seks av ti nordmenn (57 %) sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra uken før gjenåpningen. Andelen som sier at de føler seg ensom for tiden økte fra 27 til 29 prosent fra uken før og etter full gjenåpning.

Nora Clausen tror at mange fortsatt er forsiktige og at mange kanskje også er litt uvant med sosial kontakt etter en lang pandemi. Inntrykket av at andre har et normalt liv, kan også forsterke opplevelsen av ensomhet for enkelte.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer enn fire av fem unngår nærkontakter

I mars unngikk nordmenn familie og venner mer enn på lenge. I påskeuken oppga hele 85 prosent at de klarte å begrense antall nærkontakter til det som er anbefalt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt totalt 103.000 nordmenn om de har unngått sosial omgang med nær familie og venner.

I mars oppga 84 prosent at de hadde unngått sosial omgang med familie og venner. Dette er høyeste nivå siden mai i fjor.

– Det er liten tvil om at nordmenn gjør sitt beste for å komme best mulig i mål på det som forhåpentligvis er sluttfasen på pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Statsminister Erna Solberg skal presentere regjeringens gjenåpningsplan for Stortinget onsdag. Flere land stenger ytterligere ned, mens enkelte land, slik som Storbritannia, har varslet om at de vil åpne opp.

I mars oppga 26 prosent i Norge at de syntes at omfanget på koronatiltak i deres kommune burde økes. 18 prosent mente det burde reduseres, mens flertallet 52 prosent syntes det burde bestå som i dag. Resten vet ikke.

Vasker hender

I påskeuken oppga 84 prosent at de er like oppmerksomme på å vaske hender og holde avstand for tiden, sammenlignet med tidligere i koronaepidemien.

– Selv om vi i all hovedsak er svært flinke til å vaske hender og holde avstand, så har vi hatt en svak nedadgående tendens siden november. Når det er sagt så er folk flest fortsatt svært påpasselige, sier Clausen.

I påskeuken oppga 85 prosent at de klarte å begrense antall nærkontakter til det som er anbefalt.

Svekket tillit til hverandre

Kun en av tre nordmenn sa i påskeuken at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte (32 %). Gjennomsnittet for mars var 38 prosent som er en nedgang på 10 prosentpoeng fra februar.

– Nordmenns tillit til hverandre økte siste halvår, men falt i mars. Det er litt synd, tross alt har folk flest faktisk vært ganske flinke på tiltak, sier Clausen.

Satser på vaksine

Nå oppgir 84 prosent at de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer. Gjennomsnittet for mars måned endte på 82 prosent, som faktisk er høyere enn i februar (81 %), tross vaksinestans på AstraZeneca.

– Bivirkninger ved AstraZeneca-vaksinen svekket folks lyst til å ta vaksine og økte bekymringer for bivirkninger, men like fullt sier folk flest fortsatt ja takk til vaksine, sier Clausen.

I mars oppga kun 21 prosent av befolkningen at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng fra februar og på 10 prosentpoeng fra januar.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Pandemiens påskenøtter

Nesten to av tre nordmenn forventer hjemmepåske, men fortsatt oppgir tre av ti at de er usikre på hva løsningen på påsken blir. I tillegg forvirrer tiltakene stadig flere.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt totalt 6.300 nordmenn i år og i fjor om de antar at de kommer til å være hjemme i egen bolig i påsken. I tillegg er 63.000 nordmenn spurt om deres syn på tiltak.

Nesten to av tre nordmenn antar nå at de kommer til å være hjemme i egen bolig i påsken (63 %). 29 prosent sier nei til dette. Resten vet ikke.

Andelen som tar hjemmepåske har økt i løpet av mars, men ligger godt under fjorårets påske hvor hele ni av ti sa det samme.

– For enkelte er påsken allerede i full gang. Noen er på hytta, mens flere sitter på sofaen hjemme. Litt forvirret er nok mange uansett, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Denne uken oppgir tre av ti nordmenn (30 %) at de fortsatt er usikre på planene for påsken.

Et vanskeligere regelverk

Denne uken oppgir også rekordhøye fire av ti nordmenn (40 %) at de synes det er vanskelig å vite om de til enhver tid følger retningslinjer som gjelder dem. Gjennomsnittet så langt i mars (36 %) ligger 3 prosentpoeng høyere enn mars i fjor (33 %).

– Det er litt underlig at et helt år med nasjonal trening i pandemi og tiltak heller har gjort oss mer usikre på regelverket enn noen gang. Vi er mer usikre nå enn da Norge stengte ned med de mest inngripende tiltak i fredstid, sier Clausen.

Hun sier at vi riktignok har vært igjennom en spesiell tid hvor også statsministeren beklager at hun burde kunnet reglene bedre. I tillegg har råd rundt påskeavvikling endt opp mer uforutsigbart enn det myndighetene først la opp til.

Denne uken oppgir en av fire nordmenn (24 %) at de synes retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er kun 1 prosentpoeng høyere enn i februar.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Snart kvikk lunsj på hjemmekontoret

Fire av ti arbeidstakere har hjemmekontor. Hver tredje nordmann har fått smerter i nakke, rygg eller lignende plager på grunn av mer hjemmekontor og stillesittende tilværelse.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 54.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden. I tillegg er nordmenn spurt om de har fått fysiske plager på grunn av mer hjemmekontor og deres syn på digitale møter.

I mars oppgir fire av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (40 %). Dette er omtrent som gjennomsnittet for pandemien, men lavere enn i mars og april i fjor hvor nærmere seks av ti hadde hjemmekontor.

– Enkelte trives på hjemmekontor, mens andre går på veggen. Etter pandemien vil nok likevel hjemmekontor forbli en ny standard hvor en til to dager i uken blir mer det normale, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.   

Regjeringen innførte tirsdag strengere nasjonale tiltak som trer i kraft torsdag 25. mars, i lys av påsken og en ustabil smittesituasjon. En-meteren blir til to-meteren, i tillegg til skjenkeforbud og forskriftsfestet hjemmekontor.

Tja til digitale møter
Pandemien gjorde at mange mer eller mindre frivillig endte opp med en digital møtekultur. Så langt i år sier syv av ti nordmenn at de i pandemien har deltatt på digitale møter (69 %).

Samlet for pandemien, mener 36 prosent av de som har brukt digitale møter at dette er mer effektivt enn fysiske møter. Like mange, 36 prosent, sier de er mindre effektive, mens 21 prosent mener digitale og fysiske møter er like effektive. Resten vet ikke.

– Trenden de siste månedene er at stadig færre synes digitale møter er effektivt. De yngste mener i minst grad at digitale møter er effektivt, sier Clausen.

Hjemmetilværelsen merkes på kroppen
En av tre nordmenn (34 %) sier nå at de har fått smerter i nakke, rygg eller lignende plager på grunn av mer hjemmekontor og/eller mer stillesittende tilværelse etter koronautbruddet. Dette er 11 prosentpoeng mer enn i mars i fjor.

Hele 40 prosent av alle kvinner og 28 prosent av alle menn merker smerter på grunn av hjemmekontor eller mer stillesittende tilværelse. Så mange som 48 prosent av de under 30 år sier ja til dette. Bor man i tillegg i Oslo er sannsynligheten 50 prosent at man merker slike plager i disse dager.

– En pandemi er langt ifra balsam på rygg og nakke. Økt hjemmetilværelse merkes på kroppen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at eksperter ber oss akseptere at det unormale er det normale, fokusere på pust og å løse opp spenninger i kroppen, samt prøve å fokusere på muligheter fremfor problemer. Endre litt sittestilling, ta noen øvelser og ta en tur ut er sikker heller ikke dumt.

Typisk norsk å være sur
En av tre nordmenn med hjemmeboende barn sier i mars at de opplever økt konfliktnivå, stress eller negativ stemning i familien i disse dager (33 %). Dette er høyeste nivå målt og ligger 5 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Dersom det oppleves at man selv eller noen man bor sammen med har kort lunte – kanskje også at det har vedvart en stund – så sier statistikken at man langt ifra er alene. Påskeplaner som falmer litt dag for dag, gjør heller ikke saken bedre, sier Clausen.

Gjennom pandemien er det lite uenighet mellom kvinner og menn rundt opplevelsen av økt konfliktnivå og negativ stemning. Likevel er det en trend at desto yngre man er desto fler oppgir dette.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer