innsikt Arkiver

Bred aksept for alternative finansieringsformer

21/09/2023

Boligprisene i Oslo har nesten doblet seg de siste 10 årene, og denne veksten har skapt betydelige utfordringer for mange, særlig unge, som ønsker å komme inn på boligmarkedet. I en tid med økende boligpriser og begrenset tilgjengelighet av rimelige boliger, har alternative finansieringsformer som leie til eie og deleie begynt å fange oppmerksomheten til boligkjøpere i Stor-Oslo.

En ny Opinion-undersøkelse, kalt «Morgendagens boformer», viser at 37 prosent av befolkningen i Stor-Oslo mener det er aktuelt å kjøpe bolig ved hjelp av alternative finansieringsformer som leie til eie eller deleie. Dette tilsvarer 350.000 personer.

«Det kan være flere forklaringer på at dette er aktuelt for mange. Det har blitt vanskeligere og dyrere å kjøpe bolig. For en del kan alternative finansieringsformer være eneste vei inn på boligmarkedet. For folk i endrede livssituasjoner, for eksempel ved skilsmisse eller fødsel, kan dette være løsningen for at de fortsatt skal kunne eie egen bolig»
Henrik Ferdinand Hanssen i Opinion.

Forklaring – hva er leie til eie?

Man leier boligen en periode, gjerne 3 – 5 år, før man kjøper boligen. Du får kjøpe boligen til den prisen boligen lå på da du inngikk avtalen. Det betyr at den verdistigningen boligen har hatt i mellomtiden blir din «rabatt». Det finnes ulike nyanser av leie til eie, hvor noen leies til markedsleie og noen til en lavere sum.

Forklaring – hva er deleie?

Du kjøper boligen i sameie med utbygger eller boligbyggelag. Den delen utbygger eier, betaler du markedsleie for. Du disponerer til gjengjeld hele boligen selv. Når du skal selge, har utbygger forkjøpsrett.

Ifølge Opinion er interessen noe høyere for leie til eie enn for deleie. Mens 25 prosent mener at leie til eie er aktuelt, mener 20 prosent av deleie er aktuelt.

«Det er lite som skiller interessen for de ulike finansieringsformene. Dette tyder på at folk foreløpig har liten kunnskap om tema. Kommuner og utbyggere står derfor ganske fritt til å velge modell selv, men bør vektlegge boligkjøperne mest i utformingen»
Henrik Ferdinand Hanssen

Ikke overraskende er det høyest interesse for disse nye finansieringsformene blant de yngste. 46 prosent av de under 40 år mener det er aktuelt å kjøpe bolig ved hjelp av alternative finansieringsformer. Samtidig mener 26 prosent av de over 50 år at alternative finansieringsformer kan være aktuelt ved neste boligkjøp.

6 av 10 vil dele takterrasse med naboen

I tillegg til interessen for alternative finansieringsformer, gir «Morgendagens boformer»-studien også innsikt i hvilke fellesfasiliteter folk ønsker seg i nye boligprosjekter. Av totalt 20 fasiliteter er det felles takterrasse som flest i Stor-Oslo ønsker å dele med naboene. 56 prosent sier at de kan tenke seg å dele takterrasse. Dette funnet kan kanskje overraske noen, da det ofte sies at felles takterrasser sjelden blir brukt. En mulig forklaring er at takterrassen kanskje ikke er tilpasset beboernes ønsker.

«Jeg tror takterrassen bør fylles med fasiliteter folk ønsker, for eksempel plantekasser, treningsapparater eller kanskje en badstue.»
Henrik Ferdinand Hanssen

Bak takterrassen kommer fasiliteter som felles treningsrom, gjesteleilighet, selskapslokale og uteareal dedikert til dyrking høyt på ønskelisten. 32 prosent ønsker å dele uteareal for å dyrke frukt og grønnsaker med naboene. Videre viser undersøkelsen at 13 prosent er interessert i å dele en felles badstue med naboene, med spesiell appell blant de yngste.

Undersøkelsen er gjennomført i et representativt befolkningsutvalg i Stor-Oslo. Utvalget består av personer 20 år og eldre. Det er gjennomført totalt 1.021 intervju.

Artikkelen er skrevet av Henrik Ferdinand Hanssen, rådgiver i Opinion

«Dette kan vi stole på»

12/09/202312/09/2023

Bildet er hentet fra Strategi- og analyseforeningen sin nettside.
Artikkelen er skrevet av Reidar Dischler, seniorrådgiver og fagsjef for kvantitative metoder i Opinion.

Fredag 8. september var det klart for valgmøtet til Strategi- og analyseforeningen der flere aktører fikk presentert sine målinger få dager før valgdagen. Vanligvis vil kommunevalg (Stortingsvalgets kjedelige fetter) bli møtt med begrenset spenning. Denne gang er det noen spenningsmomenter som gjør dette valget spesielt interessant for de som driver med målinger.

Bransjens målinger er i større grad satt under lupen etter feilmålinger / vektefeil og målinger som måtte trekkes tilbake. I tillegg er det stort fokus på jevnt løp i de store byene og med velgermasser i bevegelse er det både utfordrende og spennende å følge målingene i innspurten av valgkampen. Eksempelvis kommer det 8. september en måling i Stavanger som viser at det plutselig er jevnt mellom Høyre og Ap. Målingen blir av NRKs Tone Sofie Aglen karakterisert som «spektakulær»!

Det var både meningsmålere og journalister til stede på valgmøtet og disse to yrkesgruppenes ulike forhold til meningsmålinger ble klart av møteleder Veslemøy Hedvig Østrem innrømmelse:

«I en redaksjon er det en liten julaften når en ny meningsmåling kommer inn»
Veslemøy Hedvig Østrem

Thore Gaard Olaussen i Respons har et litt annet ståsted:

«Når vi får målinger med store utslag blir vi nervøse, mens journalistene synes det er gøy»
Thore Gaard Olaussen

Instituttenes syn på målinger inn mot valget

Fire institutter, Norstat, Respons Analyse, Kantar og Opinion, la alle fram sine siste tall. Disse får bred mediedekning og vil være gammelt nytt innen dette leses, så vi henviser til andre kilder for å se disse tallene.

I sin presentasjon understreket Mads Motrøen i Norstat det Olaussen i Respons var inne på med nervøse meningsmålere. Motrøen innledet med et sukk om at det er ikke alltid er gøy å være meningsmåler i et landskap der en hel bransje tar støyten når noen gjør en feil, og der målinger i de store byene ikke gir et klart bilde. Det er derfor et stort behov for å kunne forklare hva som ligger bak overraskende resultater. Det er Norstat som står bak NRKs måling som Aglen kaller sensasjonell.

Respons Analyse presenterte tall som ikke hadde samme sjokkeffekt i Stavanger som det Norstat hadde i sin NRK-måling. Respons måler Ap til 27,2 prosent og Høyre til 31,5 prosent.

Men Respons har også hatt sin måling med overraskelser. I Kristiansand målte Respons Ap til 10 prosent.

«Et Ap på ti prosent er nesten ikke til å tro[..] men jeg må jo tro på en måling som jeg selv har laget»
Thore Gaard Olaussen til VG 6. september.

Olaussen trakk også fram at et ekstra spenningsmoment i valget muligheten for at Ap ikke lenger er det største partiet.

Ole Fredrik Ugland i Kantar poengterte at de har et svært langvarig samarbeid med TV2 og la vekt på problemstillingen hvordan vi får tak i velgerne som er vanskelig å få tak i. Mens det er mye snakk om vi kan stole på målingene, stilte Ugland spørsmålet om vi kan stole på velgerne. «Det vet vi at vi ikke kan», svarte han på sitt eget spørsmål.

Om påstandene om at målingene spriker og spørsmålet om vi kan stole på dem, bemerket Ugland at målingen før forrige valg kom stadig nærmere det endelige resultatet etter hvert som man nærmet seg valget.

«Dette kan vi stole på»
Ole Fredrik Ugland om målingene

Også Martin Stubban i Opinion avslørte at det ikke alltid er like moro med overraskende resultater. Når vi får tall som viser Andre på 11,6 prosent må resultatene sjekkes grundig. Disse partiene tar mange velgere i gruppen som ikke stemte sist. Andre partier mobiliserer 96000 velgere fra de som ikke stemte forrige gang. Det sentrale spørsmålet er da hvor mange av disse som faktisk vil gå og stemme.

Høyre størst eller bom

Lars Nehru Sand kom med utspillet alle som driver med målinger må følge med på:

«Dere tar feil hvis ikke Høyre blir størst!»
Lars Nehru Sand

Nehru Sand poengterte at valgkampen innledningsvis ble overskygget av flommen og at det i denne valgkampen har manglet den store historien, den store saken å strides om.

I panelsamtalen avslutningsvis ble det blant annet tatt opp om det er for mange målinger.

«Vi har ikke mål om å trappe opp antall målinger, men det er noe essensielt å ha meningsmålinger inn mot et valg for det handler jo om hvem som vinner. Det er mange andre flater å presentere politikk og andre vinklinger på. Vi må ha flere målinger som danner grunnlaget for å se trendene, men hvis du leser alle saker om alle målinger blir det selvsagt mye.»
Nehru Sand

Artikkelen er skrevet av Reidar Dischler, seniorrådgiver og fagsjef for kvantitative metoder i Opinion

Artikkelen er tidligere delt på Strategi- og analyseforeningen sin nettside. Les artikkelen på nytt her.

Fem ferske innsikter om norske forbrukertrender 2023-2025

22/05/2023

Skrevet av Ole Petter Nyhaug, partner og kreativ leder i Opinion

Vi rakk knapt å legge pandemien bak oss før nye kriser overtok: Russlands invasjon av Ukraina og standhaftig prisstigning gav norske forbrukere nye bekymringer. Likevel holder landets og husholdningenes økonomi koken. Hvilke trender vil prege norske forbrukere de neste årene? Consumer Stories 2023-2025 gir noen av svarene.

Consumer Stories fra Opinion er det norske markedets mest kjente og mest brukte forbrukertrendrapport. Med kvalitative og kvantitative data i bunn dokumenterer vi syv aktuelle trendhistorier og syv langsiktige metatrender som former norske forbrukere de nærmeste årene. Vi oppsummerer de mest interessante funnene fra årets rapport i form av årets 10 nye innsikter. Her er en kort oversikt over fem av dem.

FOMO til JOMO: Gi slipp og gå glipp

Stadig fler vil sette mobilen og sosiale medier på mute og finne glede i å la være å forholde seg til alt som skjer der. Skjermene stjeler tid, fokus og mental helse. Halvparten av alle nordmenn ønsker å redusere skjermtiden. 1 av 4 sier de unngår sosiale medier for å slippe presset om å få med seg «alt». Men lett er det ikke, mange trenger hjelp. Noen bruker apper for å slutte å bruke apper, andre oppsøker naturen, mediterer eller leser en god gammeldags bok. Folks forhold til mobilen og sosiale medier beveger seg fra nevrotisk FOMO (fear of missing out) til frigjørende JOMO (joy of missing out).

AIkke for alle: AI skaper nye klasseskiller

Generativ AI – tenk Chat GPT og Midjourney – er i vinden. Kunstig intelligens gir mennesker superkrefter. Men ikke alle mennesker. De som evner å utnytte AI til sin fordel vil oppnå dramatisk prestasjonsforbedring i utdanning og arbeidsliv. Resten er bekymret, mange med god grunn. For bare to år siden var nordmenn positive til kunstig intelligens, men nå er skeptikerne i flertall.

Det kommende AI-klasseskillet vil skape vinnere og tapere i utdanning, arbeidsliv og ledelse. Og ingen rammes hardere enn de som trodde de var fremtiden: de kreative, kunnskapsproduserende og byråkratiske klassene. Mange vil oppleve at deres kompetanse blir marginalisert og oppgaver automatisert. AI blir for kunnskapsarbeidere hva automatisering ble for industriarbeidere. Men lastebilsjåføren, frisøren og snekkeren vil fortsatt bestå. Vi spår høyere status for den praktiske kompetansen som ikke lar seg erstatte av AI.

Sportslig sparing: Personlig økonomi er den nye valutaen

Personlig økonomi trer fram som ny kulturell arena og underholdningskategori med bredt nedslagsfelt. Det er ingen ingen skam å handle på salg, tvert i mot: Nå er det trendy. Sosiale medier flommer over av smarte triks for bedret privatøkonomi, og mange gjenoppdager tilfredsstillelsen ved å gjøre smarte kjøp og unngå sløsing. Det går rett og slett sport i det. Personlig økonomi blir underholdning, drevet av inspirerende apper, motiverende influensere og nettsteder som samler gode deals. Naboer konkurrerer om å spare strøm, ungdom investerer i spekulative aksjer med drømmer om tidlig pensjon. Penger er gøy! For de smarte som følger med, er ikke belønningen bare good deals, men også good times.

Stilling Influenser: Bedrifter ansetter egne påvirkere

Utviklingen går fra massemedier mot personlige medier. Vi knytter oss til mennesker, ikke merkevarer. Mange merkevarer jobber med influensere, men noen tar skrittet videre og ansetter sine egne. Se opp for «Påvirker» som egen stillingstittel. Influensere er effektive kanaler for informasjon, inspirasjon og påvirkning, spesielt mot unge. Men det handler ikke lenger bare om «rosabloggere». Influenserne har erobret nye arenaer (arbeidsliv, helse, økonomi) og nye målgrupper (familier, godt voksne). Samtidig er det risikabelt å samabarbeide med influensere. De kan trå feil og skade sponsorens omdømme. Derfor vil flere merkevarer velge å ta kontroll gjennom å utvikle eller ansette egne influensere, og integrere dem i kanal- og kommunikasjonsmiksen.

Sosial resesjon: Vi trenger en sosial bootcamp

Folk er mer hjemme og tilbringer mindre tid sammen enn før pandemien. Noen holder seg hjemme for å spare penger, noen jobber på hjemmekontor, mens andre brukte pandemien til å skaffe seg nye vaner og interesser som erstatter de gamle. 4 av 10 nordmenn tilbringer mer tid alene nå enn før pandemien. Hele 1 av 4 kjenner ofte på sosial angst, ennå fler blant de unge. Mange av oss er rett og slett ute av sosial trening. Det krever innsats å finne tilbake til det sosiale livet slik det var. Likevel, det er ikke bare elendighet: Folk vil være sammen, men trenger hjelp til å komme i gang. Vi kan få en sosial rekyl drevet av konsepter, tjenester, ideer og produkter som hjelper folk å være sammen med folk.

Der har du dem, en kort smakebit av fem av 10 nye innsikter vi beskriver og dokumenterer i årets rapport. De fem siste: Aldri si aldring; Virale vinnere; Mann 3.0; Grønne gulerøtter og Ekte ufiltrert.

Les mer eller bestill rapporten på www.consumerstories.no

Artikkel er skrevet av Ole Petter Nyhaug, partner og kreativ leder i Opinion