fbpx

Hvem er de som ikke vil ta vaksine?

Nordmenn strømmer til vaksinelokalene. Men noen vil ikke, hvem er de?

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 50.000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot koronaviruset, samt har sett nærmere på hvem som ikke vil vaksineres.

Nå oppgir totalt hele 95 prosent at de vil ta, eller allerede har tatt, vaksine. Kun 4 prosent sier nei til å ta vaksine, og kun 2 prosent svarer vet ikke. Andelen som vil ta vaksine er rekordhøy.

– De som tidligere var usikre faller ned på å si ja til vaksine, sier Nora Clausen, seniorrådgiver i Opinion.

Hun sier at økt vilje blant tvilerne til å vaksineres, trolig skyldes den fjerde smittebølgen og kunnskapen om at man enten lar seg vaksinere eller smittes.

Norge har nå gitt ca. 90 prosent av den voksne befolkningen første dose, og over 70 prosent er fullvaksinert.

Temposkifte

I august sier rekordmange 61 prosent at de har tillit til at tempoet i vaksineringen i Norge er effektivt. En økning på 11 prosentpoeng fra juli som var forrige rekordmåned. Tilliten har nesten tredoblet seg fra bunnivået i mars.

Nora Clausen sier likevel at tilliten falt de helt siste dagene, trolig fordi smitteøkningen gjør at vaksinering haster, myndighetene sier de yngre ikke vaksineres like raskt, samt at vaksinasjonshastigheten i kommunene langt ifra øker i takt med tilgangen på vaksiner.

Siste døgn hadde både Norge og Oslo smitterekord, med 1.796 smittede, hvorav 677 i hovedstaden. Inntil videre tyder mye på at Norge fortsetter å klatre raskt på listen over land i verden med økende smitte.

– Vi har blitt vant til å se oss selv som nærmest verdensmestre i pandemihåndtering med lite smitte. I øyeblikket er vi ikke best i klassen, sier Clausen.

Hvem vil ikke vaksineres?

Norsk koronamonitor har analysert tall for de siste månedene for å se nærmere på hvem det er som ikke vil vaksineres. De utgjør en liten andel av befolkningen og finnes overalt i samfunnet, men har flere kjennetrekk.

– Folk som sier nei til vaksine finnes blant oss alle og er ikke en enhetlig gruppe, men kort fortalt har de mindre tillit til myndighetene, er mer bekymret for bivirkninger av vaksinen og synes åpningsfasen går for sakte, sier Clausen.

De som sier nei til vaksine, har omtrentlig samme utdanningsnivå som befolkningen ellers, men har i litt mindre grad universitetsutdanning. 56 prosent av de som ikke vil ta vaksine er menn og 44 prosent kvinner. De er noe overrepresentert i aldre under 50 år.

De hører hjemme i alle partier, men har en noe større andel på høyresiden i politikken, herunder ytterst på høyresiden. Samtidig er innvandrere svakt overrepresentert i gruppen. De er å finne i alle landsdeler omtrent som befolkningsstrukturen generelt, men har en svak overrepresentasjon i Agder, Vestfold og Telemark og svak underrepresentasjon i Oslo.

Har mindre tillit

Kun 40 prosent av de som ikke vil ta vaksine, sier at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene, mot 74 prosent i resten av befolkningen. 38 prosent har tillit til informasjon som gis av regjeringen mot 70 prosent i resten av befolkningen. 35 prosent har tillit til informasjon som kommer via de landsdekkende mediene, mot 62 prosent av resten av befolkningen.

Bekymret for bivirkninger

Hele 86 prosent (av de som ikke vil ta vaksine) sier at de er bekymret for at en koronavaksine kan ha uheldige bivirkninger, mot 44 prosent i resten av befolkningen. Andelen som synes det er vanskelig å vurdere hvor farlig koronaviruset er for folk flest, er omtrent den samme som i resten av befolkningen.

Åpnes for sakte

49 prosent synes at åpningsfasen går for sakte, mot 13 prosent i resten av befolkningen.

Andre kjennetegn:

  • Andelen som er i jobb er omtrent som befolkningen ellers, men i litt større grad har de mistet jobben, blitt permittert og/eller frykter dette som følge av korona.
  • Hele 49 prosent tror korona er menneskeskapt, mot 19 prosent i befolkningen ellers.
  • De har i litt større grad hjemmeboende barn som går på skole og er overrepresentert i større husstander med fire eller flere personer. De opplever i mindre grad at læringssituasjonen for barna deres er akseptabel for tiden. Kun 3 prosent er villig til å vaksinere barna sine (mot 73 % i resten av befolkningen).
  • De er i mindre grad opptatt av hvordan pandemien sprer seg i verden. Og synes i klart mindre grad at rike land skal frigi patenter til andre land.
  • De er i langt mindre grad villig til å ta i bruk Smittestopp-appen
  • Kun 9 prosent synes de fullvaksinerte bør få koronasertifikat, mot 67 prosent i resten av befolkningen.
  • Flertallet har kjøpt og brukt munnbind, men de er i langt mindre grad positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (46 mot 77 %).
  • De er hverken mer eller mindre ensomme enn befolkningen ellers.
  • De sier i hverken mer eller i mindre grad at det er vanskelig å følge retningslinjer, men de synes i dobbelt så stor grad at retningslinjene myndighetene har innfør for å begrense smitte er for strenge (41 mot 20 %).

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Forventer økt smittetrykk

Juli ligger an til å bli et trendskifte, hvor nordmenn på ny forventer økning fremfor reduksjon i smitten fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt totalt 120.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

Så langt i juli tror i overkant av fire av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (42 %). Færre tror på reduksjon (30 %), mens 28 prosent tror antallet forblir uendret.

Andelen som tror på økning har økt med hele 15 prosentpoeng siden juni, som var måneden under pandemien hvor færrest forventet økt smitte. Det betyr også at nordmenn på ny, etter tre «unntaksmåneder», igjen forventer økning fremfor reduksjon i smitten fremover.

– Åpningsfasen av Norge med åpnere grenser, samt fare for en deltabølge, gjør nordmenn mindre optimistiske for smittesituasjonen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at i de siste fire ukene har trenden vært at stadig flere forventer økt smitte fremover. Men nordmenn er ikke mer engstelige av den grunn, tvert imot er folk flest mindre bekymret nå for å selv å bli smittet, som trolig skyldes at flere vaksineres.

Økt tillit til vaksinefarten

Så langt i juli sier halve befolkningen (50 %) at de har tillit til at tempoet i vaksineringen i Norge er effektivt, mens en av tre sier nei (34 %). Resten vet ikke. Andelen som har tillit til dette, har økt med 8 prosentpoeng siden juni og har aldri vært høyere.

– Det er liten tvil om at stadig flere nordmenn er fornøyde med tempoet i vaksineringen, sier Clausen.

Tidligere i år har tilliten til tempoet vært ganske laber. Andelen som hadde tillit i januar, var 31 prosent, som deretter falt til lave 21 prosent i «bunnmåneden» mars. Deretter har tilliten vist økende trend. 22.800 nordmenn er spurt om dette under pandemien.

Opinion har publisert over 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre smittefrykt

Nordmenns bekymring for å bli koronasmittet minker, og spesielt frykten for at noen i familien smittes.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 120.000 nordmenn om deres bekymringer for selv å bli koronasmittet, eller at noen i familien blir smittet.

I juni oppga én av tre nordmenn (33 %) at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra mai og er laveste måling på ett år.

– Norge åpnes opp etter 16 måneder med pandemi og stadig flere vaksineres. Selv om smitten kan øke, er færre redd for seg selv og familien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I juni oppga annenhver nordmann (50 %) at de er bekymret for at noen i familien vil bli smittet av koronaviruset. Dette er 8 prosentpoeng lavere enn i mai i fjor, og lavest så langt i pandemien.

– Nordmenns bekymring for at noen i familien blir smittet har aldri vært lavere, noe som rimeligvis skyldes at stadig flere blir vaksinert, sier Clausen.

Hun sier at selv om færre er bekymret for seg selv og sin familie, er i all hovedsak folk flest fortsatt flinke til å følge smitteverntiltak, men folk forventer i økende grad at åpningsfasen medfører økt smitte fremover.

Litt verre å holde avstand

I juni, samt så langt i juli, sier nærmere tre av ti nordmenn (28 %) at de den siste uken har vært i situasjoner hvor mange var samlet uten at det var mulig å holde en meters avstand til andre. Dette er 6 prosentpoeng økning fra i mai.

– Få tar med seg tommestokken på ferien. Det er lettere å glemme pandemi mens Norge åpner opp, sier Clausen.

Pandemien er likevel langt ifra over. Siste døgn passerte verden 4 millioner koronadødsfall. 

Opinion har publisert over 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

En tikkende smittebombe

Selv om befolkningen i liten grad legger opp til utenlandsreiser i sommer, gjelder dette i mindre grad for befolkningen med innvandrerbakgrunn.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 24.000 nordmenn om de antar at sommerferien kun blir i Norge i år.

Forskjellene i befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn er betydelig. Så langt i år sier i gjennomsnitt 85 prosent av befolkningen uten innvandrerbakgrunn at ferien kun blir i Norge, 64 prosent blant de med innvandrerbakgrunn sier det samme. Forskjellen er hele 21 prosentpoeng.

Siste uke bekreftes tallene. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn sier 85 % at ferien kun blir i Norge, 8 % sier nei til det, mens resten ikke vet. Blant de med innvandrerbakgrunn svarer 65 prosent kun i Norge, 19 % nei og resten vet ikke.

– Sannsynligheten for å reise til utlandet i sommer øker med to til tre ganger dersom man har innvandrerbakgrunn. Reising medfører alltid økt smittefare, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at en utenlandsferie lett skaper assosiasjoner til syden- eller europeisk storbyferie, en hytte i Sverige eller sommerhus i Spania. Kanskje er det det som også er tanken bak de nye reiserådene 5. juli og som medieoppslag gjerne fokuserer på. Men for mange med innvandrerbakgrunn, blir utenlandsreiser og destinasjon noe annet.

– Folk med innvandrerbakgrunn utgjør én million mennesker med høyst ulike reisemål og reiseformål, sier Clausen.

Hun sier at arbeidsinnvandrere fra Polen eller Litauen trolig reiser hjem til familie, svensker reiser til Sverige eller eventuelt en liten ferie i Europa. Personer fra Syria og Somalia reiser trolig mindre og dropper uansett krigsherjede hjemland. De med pakistansk bakgrunn reiser til familie og har kanskje hus i Pakistan. Landbakgrunn sier en god del og reisemønstre og reiseformål er sammensatt.

Deltar i spredning av Delta

I fjor var befolkningen svært skeptiske til grenseåpning, men noe mindre i år. Likevel truer deltavarianten av korona i bakgrunnen, tross vaksinering.

– I fjor sommer var korona nær utryddet i Norge og vi kunne teoretisk sett ha levd et normalt liv siste året, men grenseåpning og importsmitte innebærer alltid risiko for nye nedstenginger, sier Clausen.

Nylig leverte en ekspertgruppe sin rapport om innvandrerbefolkningen under koronapandemien. Rapporten viser at innvandrerbefolkningen har vært uforholdsmessig hardt rammet gjennom pandemien, at kunnskapsgrunnlaget er svakt og at datagrunnlaget­ for smitte i forbindelse med uten­landsreiser er svært mangelfullt.

Åpningsfase

Fra og med mandag 5. juli oppheves det globale reiserådet for EØS/Schengen samt for enkelte land utenfor EU med tilstrekkelig lav smitte, EUs såkalte tredjelandsliste. Myndighetene har også varslet pressekonferanse og hvordan videre åpningsplan forløper.

I uken som gikk oppga 59 prosent at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 28 prosent synes det går for fort og 13 prosent for sakte. Totalt 35.500 er spurt om dette.

Opinion har publisert over 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer belastende for innvandrere

Bekymringen for smitte og etterlevelse av tiltak er nokså lik i befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn, men innvandrere opplever pandemien mer belastende både økonomisk og psykisk.

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende i 2021 spurt 2.000 innvandrere om hvordan de opplever pandemien.  

Så langt i år er det små forskjeller mellom befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn når det kommer til om man er bekymret for å bli koronasmittet eller at noen i familien blir smittet.

Det heller ingen store forskjeller når det gjelder etterlevelse av smitteverntiltakene.

Som gjennomsnitt for 2021 er innvandrere 16 prosentpoeng mer bekymret for egen økonomi som følge av korona, enn befolkningen ellers (38 % mot 22 %).

I tillegg sier 16 prosentpoeng flere at de har fått dårligere økonomi (34 % mot 18 %) og en høyere andel har mistet jobben, blitt permittert eller frykter dette.

– Pandemien har nok vært vel så tøff for befolkningen med innvandrerbakgrunn, ikke minst økonomisk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at det alltid er viktig å huske at gjennomsnittsberegninger skjuler variasjoner og at innvandrere langt ifra er en enhetlig gruppe. Blant annet er det forskjell mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger, eller landbakgrunn, demografi og botid, for å nevne noe.

Pandemiens påkjenning

Innvandrere opplever pandemien mer psykisk belastende, og hele 11 prosentpoeng mer enn befolkningen ellers. I tillegg oppgir 11 prosentpoeng flere at de for tiden føler seg ensom som følge av pandemien.

– Vi vet at storfamilien ofte står mer sentralt i mange innvandreres liv, og at eksempelvis mangelen på besøk av barn og barnebarn nærmest oppleves som et liv ikke verdt å leve for enkelte, sier senioranalytiker Lykke Bjørnøy i Opinion,

Hun er sosialantropolog og gjennomfører løpende studier blant innvandrergrupper under pandemien.

Når det gjelder endring i fysisk form og trening er det mer likt. Kostholdsmessig ser det heller ut til at innvandrere har kommet bedre ut av pandemien enn resten av befolkningen.

– Et godt kosthold og sunne matvarer kan nok være vanligere for å aktivt forhindre sykdom blant enkelte innvandrergrupper, enn det som tradisjonelt er typisk norsk, sier Bjørnøy.

Tillit til informasjon

Innvandrere har 8 prosentpoeng lavere tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det samme gjelder informasjon som gis av regjeringen.

Når det gjelder tillit til informasjon som kommer via de landsdekkende mediene, ligger tilliten hele 12 prosent under resten av befolkningen.

Innvandrere har 6 prosentpoeng lavere tillit til informasjon fra kommunen, men her var det omtrent ikke forskjeller tidligere i år.

– Selv om både befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn hovedsakelig har høy tillit til informasjon fra myndighetene, ligger tilliten gjennomgående noe lavere blant innvandrere, sier Nora Clausen.  

Befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn har omtrent lik tillit til både smitteverntiltakene og de økonomiske tiltakene som er iverksatt under pandemien.

Det er heller ingen forskjeller i vurderingen om retningslinjene er vanskelig å forstå eller følge, men litt flere innvandrere mener de er for strenge og ikke minst at påkjenningen er blitt for stor.

Det er heller ikke forskjeller knyttet til hvorvidt man har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Lykke BjørnøyLykke Bjørnøy på 938 92 464 eller lykke@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen