fbpx
Befolkningen er i dag mer positiv til at det bygges mer vindkraft i Norge.

Vindkraft i medvind

Befolkningen er i dag mer positiv til at det bygges mer vindkraft i Norge, både til havs og på land, sammenlignet med en måling i februar i år.

«Putins energikrig, gasskrise på kontinentet og eskalerende strømpriser i Norge gjør at flere nordmenn er positive til å bygge ut mer vindkraft», sier Sunneva Kilsti, som er seniorrådgiver og ansvarlig for Opinions Forbruker og Bærekraft studie.

«Det har skjedd mye i verden siden februar. Blant annet har FNs klimapanel og en rekke forskere forsterket budskapet om at vi ikke klarer å nå målet om å stoppe global oppvarming ved 1,5 grader hvis vi fortsetter som i dag. En del nordmenn har feriert i Europa under sommerens hetebølge, noe som også kan forklare at flere er blitt mer positive til vindkraft siden sist måling», fortsetter Kilsti.

Sunneva Kilsti er seniorrådgiver og partner i Opinion og er ansvarlig for studien Forbruker og Bærekraft

Havvind

Befolkningen er mest positive til utbygging av havvind. Hele 7 av 10 er enige i at Norge bør bygge ut mer vindkraft på havet. I februar svarte litt flere enn 6 av 10 det samme, altså en økning på nesten 10 prosentpoeng.

Geografi har liten betydning for nordmenns holdninger til havvind. Det er heller ikke store variasjoner basert på alder. Men det er én gruppe som er mest positive til havvind, nemlig de med 4 års høyere utdanning eller mer. I denne gruppen er 8 av 10 positive til utbygging av mer havvind.

Vindkraft på land

Vi ser også at flere nordmenn har blitt positive til landbasert vindkraft. 46 prosent er enige i at Norge bør bygge mer vindkraft på land i oktober 2022, mot 37 prosent i februar. Altså en økning på 9 prosentpoeng.

I motsetning til havvind ser vi at holdninger til landbasert vindkraft varierer avhengig av hvor man bor. Vestlendingene er mer negative enn folk på Østlandet. På Vestlandet mener 39 prosent at Norge bør bygge mer vindkraft på land, mens 51 % av innbyggerne på Østlandet mener vi bør gjøre dette.

I likhet med havvind er folk med høyere utdanning også mer positive til utbygging av landbasert vindkraft. Blant de som har 4 års høyere utdanning eller mer oppgir 55 prosent i oktobermålingen at de mener Norge bør bygge ut mer vindkraft på land.

Tallene er hentet inn i forbindelse med Opinions Forbruker og Bærekraft studie. Vi henter inn tall i februar hvert år, samt i slutten av oktober 2022. Spørsmålene er helt like, og undersøkelsen er gjennomført på samme måte, slik at vi kan si noe om utviklingen i befolkningen.

Tallene fra februar er landsrepresentativ og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1500 respondenter. Undersøkelsen fra oktober er landsrepresentativ og vektet på kjønn, alder og bosted, og har 1065 respondenter. Målgruppen i begge undersøkelse er 15 år og oppover.

Har du spørsmål til artikkelen? Ta kontakt med Sunneva på sunneva@opinon.no

Mindre vilje til å møte klima med «koronatiltak»

Færre vil at myndighetene skal bruke like kraftige tiltak i klimakrisen som mot korona og færre tror pandemien gir klimaeffekt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 19.000 nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

I oktober sier 27 prosent ja, mens halvparten sier nei til dette (50 %) Resten svarer vet ikke (23 %). Andelen som sier ja, har ikke vært lavere det siste året.

– Fokus på klimaet svekket seg i høst gjennom valgkampen og i gjenåpningsfasen av Norge. Klimatoppmøtet som nå starter kan fort endre på det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I august, og parallelt med at FN varslet «kode rød» med sin klimarapport, mente 10 prosentpoeng flere (37 %) at myndighetene burde innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som koronakrisen. Klimatoppmøtet i Glasgow (COP21) har nå startet og vil vare frem til 12. november.

Den siste uken er kjønnsforskjellene betydelige. 34 prosent av kvinnene ønsker kraftigere klimatiltak velkommen, mot kun 22 prosent blant menn. Dette er henholdsvis en økning på 1 prosentpoeng for kvinner og en reduksjon på 6 prosentpoeng for menn, sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien.

Tviler på drahjelp av pandemi

En av tre nordmenn (33 %) sier i oktober at de tror at koronapandemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort sikt. 36 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Andelen som sier ja, ligger 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

– Færre tror pandemien gir klimaeffekt, og spesielt nå i åpningsfasen, sier Clausen.

På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier kun 15 prosent ja til at de tror det, mens 55 prosent sier nei. Resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Færre tror pandemien gir klimaeffekt

Stadig færre tror pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på både kort og lang sikt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 13.000 nordmenn om de tror at koronaepidemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort og lang sikt.

I mai tror annenhver (49 %) at korona har positiv klimaeffekt på kort sikt. 21 prosent svarer nei. 30 prosent vet ikke. Andelen som sier ja til dette har falt med 15 prosentpoeng siden mai i fjor.

– Pandemien har demonstrert at en hel verden raskt kan omstilles dersom vi må. Likevel tror stadig færre at pandemien blir et tilsvarende veiskille i håndteringen av klimautfordringene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Få tror på langsiktig effekt

På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier enda færre ja. Kun 14 prosent tror på langsiktig effekt. 55 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 8 prosentpoeng under mai i fjor.

– Få og stadig færre tror pandemien bidrar til en grønn omstilling, sier Clausen.

Like kraftige tiltak

Norsk koronamonitor har også spurt nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

I mai sier 29 prosent ja og 49 prosent nei, mens resten svarer vet ikke. Dette er omtrent som gjennomsnittet for pandemien, men nei-andelen øker svakt over tid.

– De yngre sier i størst grad ja. Det samme gjelder befolkningen i Oslo, samt de med innvandrerbakgrunn. Interessant nok er også dette grupper som heller har hatt størst påkjenning av pandemien over tid, sier Clausen.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen