Tre år etter at koronapandemien kom til Norge, har de fleste vært smittet av korona. Mange sliter fortsatt med å bli helt friske.
I dag, 12. mars, er det tre år siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.
I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor sier tre av fire nordmenn at de har vært smittet av korona (74 prosent). 24 prosent sier nei, og 2 prosent vet ikke.
– Selv om de fleste er både koronavaksinerte og koronasmittet minst en gang, er det nok også mange som har vært smittet uten at de selv er klar over det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Blir ikke frisk
Selv om de fleste blir friske av korona etter noen uker, tar sykdommen lang tid for enkelte.
En av syv nordmenn (14 prosent), som har vært smittet tidligere i pandemien, men ikke de siste fire ukene, opplever i dag ettervirkninger av koronasmitten, også omtalt som long-covid.
– Selv om de færreste blir alvorlig syke av korona, er det liten tvil om at mange opplever plager over lang tid, og for enkelte kan dette være alvorlig, sier Clausen.
Det er smittede personer i 50-årene som i størst grad oppgir at de har ettervirkning av koronasmitte, såkalt long-covid (22 %).
Smittet flere ganger
En av fire som har vært smittet gjennom pandemien, oppgir at de har vært smittet flere ganger (26 %). Dette gjelder spesielt de yngre, hvor mer enn en av tre under 30 år oppgir at de har vært smittet flere ganger gjennom pandemien (36%).
– Vi passerer nå tre år med korona, men alt tyder på at korona har kommet for å bli og mange vil nok også oppleve flere runder med koronasmitte fremover, sier Clausen.
Fem prosent av befolkningen oppgir at de har vært smittet i år, altså i 2023.
En annen undersøkelse gjennomført av Opinion i desember viser at omtrent to av tre nordmenn tror at pandemien vil vare i flere år til (se koronamonitor.no).
Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.
Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i mars 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.
Vi går inn i ett nytt år og har vent oss til en ganske normal hverdag. Samtidig er mange syke, Kina preger på ny koronanyhetene, og nordmenn avviser ikke helt munnbindet.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 77.000 nordmenn om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.
I desember sier 45 prosent av befolkningen at de er positive til at vi skal bruke munnbind. 29 prosent er negative, mens resten svarer verken eller.
– For mange er munnbind ikke brukt på lenge og noe som heller dukker opp i gamle klær og vesker. Likevel er det fortsatt flere som er positive enn negative til et munnbind-gjensyn om situasjonen krever det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Hun sier at munnbind-brenning aldri ble en stor folkesport i Norge under pandemien. Nordmenn valgte heller å bruke munnbind før myndighetene selv anbefalte det. Likevel håper nok de fleste at munnbind er et tilbakelagt kapittel.
I samme periode året før (desember 2021) var hele 80 prosent av befolkningen positive til å bruke munnbind.
Helsemyndighetene har fortsatt som råd å benytte munnbind i enkelte situasjoner dersom man har nyoppståtte luftveissymptomer og må ferdes ute eller for å redusere korona og influensa ved besøk hos risikogrupper.
Pandemiens varighet
Rekordmange 38 prosent av befolkningen oppga i desember at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er henholdsvis 16 og 24 prosentpoeng høyere enn i desember 2021 og 2020.
– Vi går inn i et nytt år hostende og harkende, men hvor det er uklart om det er korona, influensa, andre luftveisinfeksjoner eller omgangssyke som er utfordringen, sier Clausen.
I desember tror kun 14 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 19 prosent sier opptil ett år. 23 prosent sier opptil 2 år, mens hele 44 prosent sier lengre enn det.
Mens rekordmange 44 prosent nå tror at koronautbruddet i Norge vil vare i mer enn 2 år til, antok 28 prosent det samme året før (desember 2021) og kun 5 prosent i desember 2020.
– Jo lengre pandemien varer, desto flere konkluderer med at korona er noe vi ikke blir kvitt på lenge og må leve med, sier Clausen.
Mer enn tre år har gått siden det første tilfellet av koronaviruset ble konstatert på verdensbasis i Wuhan, og Kina opplever nå koronaeksplosjon etter å ha gitt opp sin null-visjon. Så mange som ca. 250 millioner kinesere antas å ha blitt smittet de første 20 dagene i desember og det samtidig med at reiserestriksjoner globalt oppheves.
I desember tror nærmere annenhver nordmann at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (47 %). 18 prosent forventer reduksjon, mens resten tror antallet forblir uendret. Andelen som forventer smitteøkning, er likevel 6 prosentpoeng lavere enn i november.
Tilliten etter 1000 koronadøgn
Syv av ti nordmenn (69 %) har tillit til at de vil få tilstrekkelig behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset. 17 prosent har ikke tillit til dette, mens resten svarer verken eller. Selv om tilliten er høy, ligger den nå 7 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele pandemien.
I desember sier 60 prosent at de har tillit til informasjonen som gis av helsemyndighetene, 25 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Sammen med september i år, og generelt lave tillitsmålinger i høst, er dette laveste tillitsnivå målt under hele pandemien.
Kun 54 prosent sier at de har tillit til informasjonen som gis av regjeringen. 29 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten er ikke målt lavere i pandemien.
– Selv om Norge har klart seg relativt bra under pandemien og tilliten til myndighetene har vært gjennomgående høy, har nok folk flest sett og erfart så mye i disse koronaårene, at tillit over tid ikke lengre kommer like uforbeholdent, sier Clausen.
I mer enn tusen dager har nordmenn levd med koronaviruset siden Norge første gang stengte ned 12. mars 2020. På spørsmål om Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona, svarer nær to av tre nordmenn i desember nei til dette (64 %). 27 prosent sier ja, mens resten svarer vet ikke.
Trening og fysisk form
Seks av ti nordmenn (61 %) sier i desember at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er identisk med samme periode i 2021, men 7 prosentpoeng lavere enn i desember 2020.
16 prosent sier at de har fått bedre fysisk form etter koronautbruddet, mens mer enn dobbelt så mange har fått dårligere form (34 %), resten sier at formen er uendret (50 %).
– Selv om det nå er flere år siden korona kom til Norge, er det fortsatt mange som ikke har funnet tilbake til gode treningsvaner. Trening er og bør bli et godt nyttårsforsett, sier Clausen.
I desember sier 14 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet, omtrent like mange spiser mindre sunt (13 %), mens flertallet sier at matvanene er uendret (73 %). 2022 ble første gang i pandemien at flere oppgir å spise sunn mat fremfor mindre sunn mat.
Trygge nordmenn
Hele 80 prosent føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, med tanke på koronasmitte. Dette er en økning på hele 31 prosentpoeng fra samme tid året før.
60 prosent sier i desember at de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i samme husstand, dette er en økning på henholdsvis 25 og 44 prosentpoeng fra samme periode i 2021 og 2020.
I desember sier en av fem nordmenn at de er bekymret for å bli smittet av koronaviruset (20 %). Dette er omtrent en halvering fra samme periode året før (37 % i desember 2021).
Totalt 176.500 nordmenn er spurt om dette igjennom pandemien.
Opinion har publisert 290 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn, se: Norsk koronamonitor.
Nordmenn forventer på ny mer koronasmitte i samfunnet, samtidig med at Norge er i ferd med å runde tusen dager med korona. Men særlig engstelige er vi ikke.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 174.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.
I november sier et flertall i befolkningen at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (53 %). Kun 15 prosent forventet reduksjon, mens resten tror det forblir uendret.
Andelen som forventer smitteøkning har økt med 14 prosentpoeng siden oktober. Tallene har ikke vært høyere siden februar i år.
– Stadig flere stålsetter seg for en mulig vinterbølge av korona. Men til november å være, er tallene likevel lavere enn for samme årstid tidligere i pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
I november i fjor forventet 65 prosent smitteøkning, mot 56 prosent i november 2020.
Begrenset smittefrykt
I november sier en av fem nordmenn at de er bekymret for å bli smittet (21 %). Sammenlignet med samme periode i fjor og forfjor sa henholdsvis 32 og 44 prosent det samme.
– Bekymringen for koronasmitte er fortsatt lav for tiden. Noe som har vært tilfelle helt siden mars i år, sier Clausen.
Nordmenns bekymring for at noen i egen familie blir smittet (33 %) har likevel økt med 5 prosentpoeng siste måned, men også dette er betydelig lavere enn november i fjor og forfjor, hvor henholdsvis 53 og 67 prosent oppga det samme.
Ja takk til mer kultur
I november sier hele 56 prosent at de har planer om å delta på kulturtilbud den kommende måneden. Dette er ny rekord i pandemien, og en økning på 4 prosentpoeng fra måneden før. 45 prosent sier at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden.
God jul
Et flertall sier at de kommer til å delta på julebord i år (56 %). 34 prosent sier nei til dette, mens resten vet ikke. På samme tid i fjor sa 45 prosent ja til julebord og året før kun 9 prosent.
– I motsetning til de to siste julebordsesongene, er dette første gang at interessen for julebord øker i november. Utviklingen i pandemien i fjor og i forfjor ble en festbrems på julebordsesongen, sier Clausen.
Kun 8 prosent tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra oktober. De to foregående årene økte derimot andelen kraftig i november. Henholdsvis 21 prosent i november i fjor og hele 64 prosent i november i forfjor forventet til sammenligning en koronapreget jul.
Det er nå omtrent ett år siden omikron-varianten ble oppdaget på et julebord i Norge, en nyhet som gikk verden rundt. Det er omtrent tre år siden det første tilfellet av koronaviruset ble konstatert på verdensbasis i Wuhan i Kina. Norge passerer snart 1.000 dager siden Norge stengte ned 12. mars 2020.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Strenge koronatiltak og bekymringer for koronasmitte preger oss ikke lengre, men har vi det bra for tiden?
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 38.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.
I oktober sier 45 prosent av befolkningen at de tror at de yngrehar det bra for tiden, mens 26 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.
På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 44 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 26 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.
På samme tid i fjor, antok henholdsvis 55 prosent at de yngre hadde det bra og 44 prosent at de eldre hadde det bra.
– Tiden etter strenge koronatiltak, har ikke blitt den oppturen mange håpet på. En utrygg verden og usikker økonomi, og fortsatt en del ensomhet preger nok mange, sier
seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
I fjor på samme tid hadde Norge åpnet opp for fullt, før omikron stengte landet på ny utover vinteren. En ny regjering måtte da, litt motvillig i starten, innkalle til hyppige koronapressekonferanser igjen.
Selv om folk flest nå både er koronavaksinert og koronasmittet fra før, og influensa har vært nokså fraværende under hele pandemien, anser helsemyndighetene at vi står i en uavklart situasjon hvor en kombinasjonsbølge av influensa og korona kan prege oss i vinter.
Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.
Fra pandemi til utrygg verden og økonomi
Under koronapandemien har Norsk koronamonitor spurt til sammen 172.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?
Nå i oktober sier 68 prosent bra, 9 prosent dårlig og 23 prosent verken eller. Andelen som sier det går bra, ligger 6 prosentpoeng lavere sammenlignet med samme periode i fjor.
De som i størst grad sier at de har det dårlig nå, er de under 40 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for de eldre over 60 år er 3 prosent. Andelen som har det dårlig nå, er likevel lavere enn den var i september.
Spår dårligere økonomi
Hele 60 prosent av befolkningen tror i oktober at den økonomiske situasjonen i Norge blir dårligere den neste måneden. Kun 8 prosent tror den blir bedre, mens 32 prosent tror den forblir uendret.
Andelen som forventer dårligere tider har økt med 4 prosentpoeng siden september.
– September var allerede den mest pessimistiske måneden siden nedstengningen i mars 2020, men den økonomiske pessimismen har forsterket seg ytterligere nå i oktober, sier Clausen.
Fortsatt tro på normal jul
En av ti nordmenn (10 %) tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, mens hele 83 prosent tror ikke det. Resten vet ikke.
Samtidig sier halve befolkningen i oktober, at de kommer til å delta på julebord i år (52 %). 31 prosent sier nei til dette, mens resten vet ikke. Tallene er fortsatt ganske stabile sammenlignet med september.
– Fortsatt forventer de aller fleste en normal jul i år, og halve Norge planlegger å ta del i julebordsesongen, sier Clausen.
Hun sier at årets julebordsesong ser hverken ut til å bli særlig laber eller historisk god, men virker inntil videre å kunne bli ganske stabil og forutsigbar i år.
Kun en av fem nordmenn sier i oktober at de er bekymret for å bli smittet (20 %). 63 prosent er ikke bekymret, mens resten svarer verken eller. Også dette er omtrent uendret fra september.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Høsten ser ut til å trekke flere tilbake til hjemmekontor. Samtidig preges nordmenn av tøffe økonomiske tider, men troen på en normal jul uten korona er høy.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 98.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.
I september oppgir i overkant av en av fem arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %).
Andelen av arbeidsstyrken på hjemmekontor falt jevnt og trutt gjennom våren 2022, fra 42 prosent i begynnelsen av januar til 12 prosent i juni. Men september ligger altså 10 prosentpoeng over juni.
– Gjennom våren valgte stadig flere å vende tilbake til arbeidsplassen, men høsten ser så langt ikke ut til å følge samme trend, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Tja til digital møtekultur
Syv av ti nordmenn oppgir gjennom pandemien at de har deltatt på digitale møter (68 %). Ser man utelukkende på arbeidsstyrken, er tallet 82 prosent.
I september sier 35 prosent av de som har brukt digitale møter at dette er mer effektivt enn fysiske møter. Litt flere, 39 prosent, sier at det er mindre effektivt, mens 21 prosent mener digitale og fysiske møter er like effektive. Resten vet ikke.
Økonomien tynger
I september sier 31 prosent av befolkningen at de har fått dårligere økonomi etter koronapandemien, som er hele 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien.
Hele 56 prosent av befolkningen tror at den økonomiske situasjonen i Norge blir dårligere den neste måneden. Kun 9 prosent tror den blir bedre, mens 36 prosent tror den forblir uendret.
– Andelen som forventer dårligere økonomiske tider, har ikke vært høyere siden nedstengningen i mars 2020. Men koronakrisen er nå nærmest erstattet med en Pandoras eske av kriser, sier Clausen.
Hun sier at det er liten tvil om at mange sliter økonomisk med renter, strømregninger og prisstigning. I tillegg kommer krig, klimakrise og andre bekymringer etter en lang pandemi. Andelen som for tiden sier at det totalt sett går dårlig med dem, er nå på sitt høyeste nivå.
Satser på normal jul i år
Et knapt flertall av befolkningen (51 %) sier i september at de kommer til å delta på julebord i år. 30 prosent sier nei til dette, mens 20 prosent vet ikke.
På samme tid i fjor var andelen som satset på julebord 40 prosent, mens i september 2020 var det kun 16 prosent som sa de kom til å delta på julebord.
I underkant av en av ti nordmenn (9 %) tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Dette er en halvering sammenlignet med september i fjor (18 %) og hele 29 prosentpoeng ned fra september 2020 (38 %).
– Utover høsten i fjor og forfjor så vi at stadig flere antok at julen ble koronapreget jo nærmere julen nærmet seg. Men la oss håpe at vi slipper det i år, sier Clausen.
I september tror tre av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (31 %). 27 prosent forventer reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.
Andelen som forventer smitteøkning, er redusert med 8 prosentpoeng siden august.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Kun en av fem nordmenn er bekymret for å bli smittet av korona, idet vi runder to og et halvt år med pandemi. De fleste tror viruset vil være med oss lenge.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 172.000 nordmenn om de er bekymret for å bli smittet av koronaviruset.
Kun en av fem nordmenn sier i august at de er bekymret for å bli smittet (19 %). 62 prosent er ikke bekymret, mens resten svarer verken eller.
– Folk flest er ikke lengre bekymret for å bli smittet. Mange har nok vent seg til å leve med koronaviruset i samfunnet og få tror vi er kvitt viruset på lenge, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Sammen med mai i år, er dette laveste nivå målt i pandemien. Andelen som er bekymret for å bli smittet ligger henholdsvis 16 og 23 prosentpoeng under samme periode i fjor og forfjor.
Syv av ti nordmenn tror ikke at man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet (70 %).
Samtidig tror kun 12 prosent av befolkningen i august at de har høyere risiko for å få alvorlig sykdom, sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen dersom de blir smittet. Hele 41 prosent oppgir lavere, mens nær halvparten sier samme risiko (47 %).
Vanskelig å bli kvitt korona
En av ti nordmenn tror at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til (10 %), mens 22 prosent sier opptil ett år og 26 prosent sier opptil 2 år. Hele 43 prosent tror lengre enn det.
– Andelen som tror at vi fortsatt vil ha koronavirus i landet i minst to år til, har aldri vært målt høyere tidligere i pandemien, sier Clausen.
I august tror fire av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 23 prosent forventet reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.
Vender tilbake til kulturlivet
I august sier nesten halve befolkningen (45 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er høyeste nivå målt i pandemien. 48 prosent sier de har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned.
– Publikum vender jevnt og trutt tilbake til kulturlivet, og kulturbruken har økt måned for måned så langt i år, sier Clausen.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Nordmenn forventer ny smitteøkning og økonomien bekymrer. Folk flest sier ja takk til både en ny vaksinedose og ny runde med norgesferie.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 125.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.
I juni tror kun 7 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. Flertallet med 51 prosent tror den blir dårligere, mens 42 prosent tror den forblir uendret.
– Folk flest er pessimistiske for tiden når det gjelder økonomi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Hun sier at vi ikke har sett så negative tall siden det første pandemiåret 2020, men tror korona denne gangen deler ansvar med renteheving, prisstigning og konsekvenser av krig.
Økt bekymring for økonomien
Nær tre av ti nordmenn (27 %) sier i juni at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå målt helt siden april 2020.
Videre sier 36 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra mai.
Stadig flere velger norgesferie
I juni sier nå nesten seks av ti nordmenn at sommerferien kun blir i Norge i år (57 %). Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra mai.
– Trenden inn mot sommeren ser ut til å gå i favør av norgesferie i år. Flystreik vil nok forsterke den trenden, sier Clausen.
Forventer økt koronasmitte
I juni sier fire av ti nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (41 %). Kun 24 prosent forventet reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.
Andelen som forventer smitteøkning har økt med hele 18 prosentpoeng siden mai.
– Selv om vi så et lite trendskifte allerede i mai, så er juni et kraftig signal om at nordmenn forventer mer koronasmitte fremover, sier Clausen.
Totalt er ca. 170.000 nordmenn spurt om dette gjennom pandemien.
Klar for fjerde vaksinedose
Blant nordmenn som allerede har tatt tre vaksinedoser, hvorav én såkalt boosterdose, svarer hele syv av ti (71 %) at de vil takke ja til en fjerde vaksinedose, altså boosterdose nummer to, dersom myndighetene velger å tilby dette. Interessen for å ta en fjerde dose øker med alderen.
– Alt tyder på at folk flest vil takke ja til en fjerde vaksinedose dersom myndighetene velger å tilby det, sier Clausen.
I juni sier 64 prosent av befolkningen at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Det er 7 prosentpoeng nedgang fra mai og laveste måling så langt i år.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Hele 800 dager med pandemi er tilbakelagt og snart er det sommer. Nordmenn ser lyst på smittesituasjonen, men flertallet tror ikke vi er ferdig med korona i år.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 168.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.
I mai sier en av fire nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (23 %). 33 prosent forventet reduksjon, mens 45 prosent tror at antallet forblir uendret.
Andelen som forventet smitteøkning er på sitt nest laveste nivå i pandemien, men er likefullt 2 prosentpoeng høyere enn april, som hittil er laveste nivå målt.
– Det er ingen tvil om at folk flest opplever at vi i Norge har god kontroll på pandemien for tiden, og at bekymringene for korona er lave, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Hun sier at mai likevel er første måned så langt i år som signaliserer et lite trendskifte ved at færre enn i måned før tror på fortsatt smittereduksjon.
Lite koronabekymring
I mai er mer enn seks av ti nordmenn ikke bekymret for å bli smittet av korona (63 %). Kun 19 prosent er bekymret for å bli smittet, mens resten sier verken eller.
Litt flere, 27 prosent, er bekymret for at noen i familien blir smittet. Både bekymringen for å bli smittet selv eller at noen i familien smittes, er nå på sitt laveste nivå målt gjennom pandemien.
– Det er lenge siden Norge åpnet opp fullt og helt. Folk flest er vaksinert og mange i tillegg smittet minst en gang. Likevel har det nok tatt tid for mange å venne seg til en normal hverdag, men det er i ferd med å skje, sier Clausen.
I mai sier rekordmange ni av ti nordmenn (87 %) at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. Hele 95 prosent av foreldrene opplever det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Også det klar ny rekord.
Hva med sommerferien?
I mai sier annenhver nordmann at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år (49 %), mens 35 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 84 prosent kun norgesferie og 87 prosent i mai 2020.
– Halve Norge blir i Norge i sommer. Sommeren ligger an til å bli en mellomting mellom pandemisommer og helt normal sommer når det gjelder utenlandsreiser, sier Clausen.
Hun sier at pandemien fortsatt preger oss, i tillegg har vi fått krig i Europa, høy inflasjon og prisstigning, samt kanskje også apekopper på toppen.
Økende økonomisk uro
En av fire nordmenn er i mai bekymret for sin personlige økonomi (26 %). Dette er høyeste nivå siden desember (samme nivå) og man må helt tilbake til nedstengningen i 2020 for å finne høyere tall.
– Selv om arbeidsmarkedet er positivt, merkes renteheving, prisstigning og strømregninger. Noen har spart penger i pandemien, men mange har også tapt mye, sier Clausen.
Fortsatt pandemi
Seks av ti nordmenn tror ikke at Norge blir ferdig med pandemien i 2022 (57 %). 28 prosent tror det, mens resten svarer vet ikke. Andelen som tror vi blir ferdig har likevel økt med 7 prosentpoeng siden april.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Syv av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem. Det er koronarekord.
Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 46.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i husstanden.
Syv av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand (70 %). Dette er hele 22 prosentpoeng økning fra mars, samt en dobling og 35 prosentpoeng økning fra februar.
– Klemming er blitt helt vanlig igjen. Slike klemmetall har vi ikke vært i nærheten av i Norge under pandemien, ei heller i tidligere åpningsfaser, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
Hun sier at selv om også påsken kan ha bidratt til ekstra klemming, så er dette et klart tegn på at stadig flere venner seg til mer sosial og fysisk kontakt.
På topp er de yngre under 30 år hvor 83 prosent ga en klem, mens andelen reduseres med alder og er lavest blant de over 60 år (59 %).
Mer kulturliv og tryggere uteliv
I april sier 81 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 15 prosent sier nei, mens 5 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, er rekordhøy og økte med 6 prosentpoeng fra mars og 15 prosentpoeng fra februar.
– Folk flest vender tilbake til både utelivsbransjen og kulturlivet, men det har tatt tid, sier Clausen.
I april sier flere enn en av tre nordmenn (36 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra mars og 21 prosentpoeng fra februar.
Nær annenhver nordmann (48 %) har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er henholdsvis 11 og 17 prosentpoeng høyere enn i mars og februar.
I april sier 47 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. På samme tid i fjor sa 82 prosent det samme, og året før, i april 2020, var andelen 86 prosent.
Men ikke slutt på pandemien
På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer kun 21 prosent ja, et klart flertall nei (64 %), mens resten vet ikke. Andelen som sier ja, er 8 prosentpoeng lavere enn måneden før og laveste målt så langt i år.
– Tross vaksinering og gjennomgått korona for svært mange, er folk flest forberedt på mulige nye mutasjoner og vinterbølger, sier Clausen.
Koronakommisjonens andre rapport klar
Koronakommisjonens første rapport i april i fjor kom omtrent samtidig med at Solberg-regjeringen startet første trinn av gjenåpningsplanen. På dette tidspunktet antok likevel folk flest at pandemien ville bli langvarig.
I dag overleverte Koronakommisjonen sin andre rapport, til statsminister Jonas Gahr Støre. Et hovedfunn er at «landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet».
Norsk koronamonitor inngikk også som vedlegg til Koronakommisjonens første rapport som ble presentert 14. april 2021. Se vedlegg 6 her.
Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.
Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.
Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.
Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.
Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.
De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.
På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.
Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.
Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.
Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.
Svake tall for Sp
Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.
Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.
I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.
I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.
Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.
Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).
Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.
Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).
Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt
Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.
Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.
Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.
Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.
På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.
Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner
Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.
Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:
Nora Clausen på 984 03 047 eller 
Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller 
Henrik Høidahl på 
Martin Stubban på