fbpx

Veien videre etter 800 dager med pandemi

Hele 800 dager med pandemi er tilbakelagt og snart er det sommer. Nordmenn ser lyst på smittesituasjonen, men flertallet tror ikke vi er ferdig med korona i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 168.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mai sier en av fire nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (23 %). 33 prosent forventet reduksjon, mens 45 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventet smitteøkning er på sitt nest laveste nivå i pandemien, men er likefullt 2 prosentpoeng høyere enn april, som hittil er laveste nivå målt.

– Det er ingen tvil om at folk flest opplever at vi i Norge har god kontroll på pandemien for tiden, og at bekymringene for korona er lave, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at mai likevel er første måned så langt i år som signaliserer et lite trendskifte ved at færre enn i måned før tror på fortsatt smittereduksjon.

Lite koronabekymring

I mai er mer enn seks av ti nordmenn ikke bekymret for å bli smittet av korona (63 %). Kun 19 prosent er bekymret for å bli smittet, mens resten sier verken eller.

Litt flere, 27 prosent, er bekymret for at noen i familien blir smittet. Både bekymringen for å bli smittet selv eller at noen i familien smittes, er nå på sitt laveste nivå målt gjennom pandemien.

– Det er lenge siden Norge åpnet opp fullt og helt. Folk flest er vaksinert og mange i tillegg smittet minst en gang. Likevel har det nok tatt tid for mange å venne seg til en normal hverdag, men det er i ferd med å skje, sier Clausen.  

I mai sier rekordmange ni av ti nordmenn (87 %) at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. Hele 95 prosent av foreldrene opplever det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Også det klar ny rekord.

Hva med sommerferien?

I mai sier annenhver nordmann at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år (49 %), mens 35 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 84 prosent kun norgesferie og 87 prosent i mai 2020.

– Halve Norge blir i Norge i sommer. Sommeren ligger an til å bli en mellomting mellom pandemisommer og helt normal sommer når det gjelder utenlandsreiser, sier Clausen.

Hun sier at pandemien fortsatt preger oss, i tillegg har vi fått krig i Europa, høy inflasjon og prisstigning, samt kanskje også apekopper på toppen.

Økende økonomisk uro

En av fire nordmenn er i mai bekymret for sin personlige økonomi (26 %). Dette er høyeste nivå siden desember (samme nivå) og man må helt tilbake til nedstengningen i 2020 for å finne høyere tall.

– Selv om arbeidsmarkedet er positivt, merkes renteheving, prisstigning og strømregninger. Noen har spart penger i pandemien, men mange har også tapt mye, sier Clausen.

Fortsatt pandemi

Seks av ti nordmenn tror ikke at Norge blir ferdig med pandemien i 2022 (57 %). 28 prosent tror det, mens resten svarer vet ikke. Andelen som tror vi blir ferdig har likevel økt med 7 prosentpoeng siden april.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Klemming er normalt igjen

Syv av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem. Det er koronarekord.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 46.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i husstanden.

Syv av ti nordmenn har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand (70 %). Dette er hele 22 prosentpoeng økning fra mars, samt en dobling og 35 prosentpoeng økning fra februar.

– Klemming er blitt helt vanlig igjen. Slike klemmetall har vi ikke vært i nærheten av i Norge under pandemien, ei heller i tidligere åpningsfaser, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at selv om også påsken kan ha bidratt til ekstra klemming, så er dette et klart tegn på at stadig flere venner seg til mer sosial og fysisk kontakt.

På topp er de yngre under 30 år hvor 83 prosent ga en klem, mens andelen reduseres med alder og er lavest blant de over 60 år (59 %).

Mer kulturliv og tryggere uteliv

I april sier 81 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 15 prosent sier nei, mens 5 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, er rekordhøy og økte med 6 prosentpoeng fra mars og 15 prosentpoeng fra februar.

– Folk flest vender tilbake til både utelivsbransjen og kulturlivet, men det har tatt tid, sier Clausen.

I april sier flere enn en av tre nordmenn (36 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra mars og 21 prosentpoeng fra februar.

Nær annenhver nordmann (48 %) har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er henholdsvis 11 og 17 prosentpoeng høyere enn i mars og februar.

I april sier 47 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. På samme tid i fjor sa 82 prosent det samme, og året før, i april 2020, var andelen 86 prosent.

Men ikke slutt på pandemien

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer kun 21 prosent ja, et klart flertall nei (64 %), mens resten vet ikke. Andelen som sier ja, er 8 prosentpoeng lavere enn måneden før og laveste målt så langt i år.

– Tross vaksinering og gjennomgått korona for svært mange, er folk flest forberedt på mulige nye mutasjoner og vinterbølger, sier Clausen.

Koronakommisjonens andre rapport klar

Koronakommisjonens første rapport i april i fjor kom omtrent samtidig med at Solberg-regjeringen startet første trinn av gjenåpningsplanen. På dette tidspunktet antok likevel folk flest at pandemien ville bli langvarig.

I dag overleverte Koronakommisjonen sin andre rapport, til statsminister Jonas Gahr Støre. Et hovedfunn er at «landets befolkning og norske myndigheter har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet».

  • Norsk koronamonitor inngikk også som vedlegg til Koronakommisjonens første rapport som ble presentert 14. april 2021. Se vedlegg 6 her.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Tilliten til myndighetene etter to koronaår

I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har falt gjennom vinteren, men viser tegn på å øke samtidig som vi går inn i vårt tredje pandemiår.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 165.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra myndighetene.

I mars sier seks av ti nordmenn (62 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 22 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten har økt med 5 prosentpoeng siden februar, som sammen med januar var bunnotering i pandemien.

– I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har vært fallende igjennom vinteren, men viser nå tegn til å snu, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tilliten hovedsakelig falt siden oktober. Noe skyldes utviklingen i pandemien og myndighetenes håndtering generelt, men perioden har også vært preget av at mange uttrykte misnøye med at åpningsfasen gikk for sakte, men andre uttrykte misnøye med at åpningen gikk for fort. I sum betyr det mer misnøye i befolkningen totalt sett.

– Hovedkonklusjonen etter to år med pandemi, er tross alt at tilliten har vært temmelig stabil og høy, samt at tilliten har vært viktig i Norges håndtering av pandemien, sier Clausen.

Tillit til informasjon fra helsemyndighetene, regjeringen og kommunen – over tid

Informasjon fra helsemyndighetene

I mars, sier 66 prosent at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det er 3 prosentpoeng økning fra februar.

– Tilliten til informasjon fra helsemyndighetene har vært ganske stabil under hele pandemien. Det gjelder også nå i vinter, men vi helt tilbake til årsskiftet 2020-2021 for å finne toppmålinger, sier Clausen.

Hun sier at tilliten til helsemyndighetenes smitteverntiltak hadde en bunnotering i desember, men har økt nå i mars. Dette er trolig et uttrykk for at flere opplever at tiltaksnivået er riktig proporsjonert med smittesituasjonen og forventninger til mindre smitte fremover.

Andel nordmenn som forventer smitteøkning fremover har falt i seks strake uker på rad, gjennom hele februar og mars. Denne uken er det flere som forventer reduksjon (35 %) fremfor økning (33 %) i smitten fremover.

Tillit til folk flest

I mars sier et flertall på 54 prosent at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 31 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som har tillit økte med 5 prosentpoeng fra februar, og er nå på sitt høyeste nivå under hele pandemien.

– Tilliten folk imellom er nå på sitt høyeste nivå i pandemien. Forsiktighet og moderat feiring etter full gjenåpning, samt økt tro på at pandemien utvikler seg riktig vei, kan ha medvirket til det, sier Clausen.

Dårlig beredt sier to av tre

I mars sier to av tre nordmenn (65 %) nei til at de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. 28 prosent sier ja, mens resten vet. Andelen som sier ja, er likevel 9 prosentpoeng høyere sammenlignet med mars i fjor og høyest på over ett år.

Opinion har publisert 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Venstresidens flertall krymper

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten grad nyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Tro på smittereduksjon etter to år med korona

Denne uken er det to år siden Norge stengte ned. Mange har korona for tiden, men stadig flere forventer reduksjon i smitte fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 162.500 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mars sier fire av ti nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 31 prosent forventet reduksjon, mens 30 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som så langt i mars forventet smitteøkning har falt med hele 23 prosentpoeng fra februar.

– Denne uken passeres to år siden Norge først stengte ned. Smitten florer og mange har også vært forsiktig i åpningsfasen, men nå øker troen på litt lysere koronatider, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Stadig mindre koronabekymring

Kun 21 prosent sier i mars at de er bekymret for å bli smittet – en nedgang på 7 prosentpoeng fra februar. 33 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er en nedgang på 5 prosentpoeng. Begge tallene er laveste nivå målt i pandemien. 

– Mange har gjennomgått korona, og enkelte også mer enn en gang. Vaksinegraden er høy, og folk begynner for alvor å tro på bedre koronatider utover våren, sier Clausen.  

I mars sier 48 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år, mens 33 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 86 prosent kun norgesferie.

Så langt i mars oppgir to av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %). I februar oppga tre av ti det samme.

Sykt mye korona

Nesten annenhver nordmann (47 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra februar og hele 19 prosentpoeng fra januar.

I uken som gikk oppgir 39 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er mer enn dobbelt så høyt som for gjennomsnittet i pandemien (18 %) og er nær rekord.

– Vi er langt ifra friskmeldte idet Norge passerer toårsdagen for nedstengningen 12. mars 2020, sier Clausen.

Hun sier at selv om de fleste ikke blir alvorlig syke av korona, er innleggelsestallene høye for tiden. Halvparten av de koronarelaterte dødsfallene i pandemien har kommet i perioden fra gjenåpning i slutten av september 2021 og frem til nå.

Tvil rundt immunitet
Nærmere to av tre nordmenn (65 %) oppga i februar at de ikke tror man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet, som er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien. 24 prosent tror man blir immun, mens resten vet ikke. Aldri under pandemien har et flertall i befolkningen trodd at koronasmitte gir immunitet.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fortsatt mange på hjemmekontor

Tross gjenåpning, unngår mange å forlate huset og klemmer sitter ikke særlig løst. Fortsatt har tre av ti arbeidstakere hjemmekontor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 91.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I forrige uke oppgir tre av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (30 %). Dette er uendret fra uken før.

– Gjenåpningen har så langt ikke medført en folkevandring tilbake til kontorene. Og hjemmekontor er nok uansett kommet for å bli for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at andelen av arbeidsstyrken som har hjemmekontor er den samme i uken før og etter at myndighetene på ny gjenåpnet landet. I befolkningen for øvrig har det heller vært en økning blant de som holder seg hovedsakelig hjemme.

Lørdag 12. februar fjernet myndighetene alle forskriftsfestede koronatiltak, inkludert krav om munnbind, en meter avstand og plikt til isolasjon ved sykdom. Allerede 1. februar ble krav om å legge til rette for hjemmekontor fjernet.

Høyt sykefravær

I uken som gikk oppgir 35 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er ny rekord.

Rekordmange fire av ti (39 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

Ikke helt normalt ennå

I uken som gikk oppgir en av fem nordmenn (21 %) at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra januar.

– Selv om Norge har åpnet opp og mange er glade for det, er det oppsiktsvekkende mange som fortsatt holder seg hjemme, sier Clausen.

Hun sier at det er en høyere andel nå som hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset på grunn av pandemien sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien. Hun tror generelt høyt smittetrykk, mange syke for tiden, bekymring for underliggende sykdom, samt både økonomiske og sosiale grunner spiller inn.

Forsiktig med klemming

Fire av ti nordmenn (40 %) har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Dette er 5 prosentpoeng økning fra uken før, da meteren fortsatt gjaldt.

– Seks av ti nordmenn begrenser klemming, tross gjenåpning, sier Clausen.

Nesten seks av ti nordmenn (57 %) sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra uken før gjenåpningen. Andelen som sier at de føler seg ensom for tiden økte fra 27 til 29 prosent fra uken før og etter full gjenåpning.

Nora Clausen tror at mange fortsatt er forsiktige og at mange kanskje også er litt uvant med sosial kontakt etter en lang pandemi. Inntrykket av at andre har et normalt liv, kan også forsterke opplevelsen av ensomhet for enkelte.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Rødt er tredje største parti på Opinions februar-måling

Rødt når tosifret for første gang på Opinions målinger. Partiet har vært i fremgang siden november og ser ut til å profitere på velgernes frustrasjon over høye strømpriser.

Den siste uken har det dessuten vært fokus på enkeltpersoner med store formuer som flytter til utlandet. Dette er en debatt Rødt trives godt i, da det får fokus på sosiale forskjeller, som er en av partiets hovedsaker. Rødt har en svært høy velgerlojalitet (86 %), samtidig som de henter et stort antall velgere fra Ap, SV og Sp.

Ap løfter seg fra en svak måling i januar, men er 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september. Partiet har en velgerlojalitet på 61 prosent, mens nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme. Partiet lekker flest velgere til Høyre og Rødt.

Sp har ikke klart å løfte seg fra januar-målingen og er stadig under 10 prosent. Reversering av region- og domstolsreformen har vært i medienes søkelys de siste ukene. Dette er viktige saker for partiet, men det ser ikke ut til at fokuset på disse sakene har gitt tilsig av velgere. Sp har en lojalitet på 58 prosent, mens 17 prosent av de som stemte Sp ved valget nå er usikre. Når det gjelder overganger til andre partier, mister Sp flest velgere til Rødt og Frp.

Begge regjeringspartiene begynte å falle på målingene i desember. Dette var tidspunktet hvor strømprisene steg kraftig, samtidig som det ble iverksatte strenge smittevernstiltak. Tross støtte til strømutgifter og gjenåpning av samfunnet, ser det ut til at oppslutningen har bitt seg fast på et lavt nivå. Det har også vært flere vanskelige saker for regjeringen som kan ha påvirket oppslutningen, blant annet tendenser til intern strid om regionreformen og ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Tidsserie for målingene etter valget

Høyre er landets største parti for andre måling på rad, selv med en svak tilbakegang fra 26,6 prosent til 25,8 prosent. Partiets oppslutning ligger 5,4 prosentpoeng over valgresultatet i september. Velgerlojaliteten på 88 prosent har vært stabilt høy siden stortingsvalget.

Frp har signifikant tilbakegang sammenlignet med januar og får en oppslutning på 9,8 prosent. Kun 54 prosent av de som stemte Frp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. Mer enn 1 av 4 Frp-velgere fra september har satt seg på gjerdet, og Frp har dermed den høyeste andelen gjerdesittere av partiene.

De rødgrønne partiene (Ap, Sp og SV) får 74 mandater basert på denne målingen og er med det et godt stykke unna flertall. Tar man med Rødt og MDG har venstresiden et solid flertall med 94 mandater. De borgerlige partiene (H, Frp, V og Krf) oppnår til sammen 75 mandater.

Mandatfordeling til de ulike regjeringsalternativene

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for februar er basert på 968 telefonintervjuer hvor 700 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Pandemien minutt for minutt

Selv om folk flest forventer smitteøkning, og er sykere «enn aldri før», tyder mye på at befolkningen deler myndighetenes holdning til at tiden er inne for å åpne mer opp. Men flertallet tror ikke pandemien er over i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 160.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I februar oppgir to av tre nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 15 prosent forventet reduksjon, mens 18 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som i februar forventet smitteøkning falt med 3 prosentpoeng fra januar, samt viser ytterligere fallende tendens denne uken.

– Pandemien har vart i én million minutter og slår følgelig alle rekorder for «sakte-TV». Folk flest tror smitten blir med oss en stund til, selv om tiltakene ikke gjør det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi nettopp også passerte 100 uker med pandemi, eller 700 hundre dager om man vil, før myndighetene trolig varsler mer eller mindre full åpning.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

Lite bekymret

Under tre av ti nordmenn (27 %) sier i februar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er laveste nivå målt under pandemien. 38 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet – også dette er laveste nivå målt i pandemien. 

30 prosent synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er 4 prosentpoeng under januar. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men 20 prosent svarer verken eller.

Trolig moderat feiring

Regjeringen holdt pressekonferanse 1. februar hvor de fleste tiltakene ble fjernet, og ga samtidig inntrykk av at de resterende tiltakene trolig fjernes innen to uker deretter. Sverige opphevet denne uken alle restriksjoner, noe Danmark allerede har gjort.

– Det er en forskjell på å åpne samfunnet når smitten er lav i samfunnet eller om det åpnes samtidig med at smittenivåene er høye, sier Clausen.

Hun tror at både utelivet og kulturlivet nok vil merke at det fortsatt vil ta litt tid før alle gjester og publikum oppfører seg helt som normalt. De fleste forsøker å unngå å oppsøke omikron.

I februar sier 65 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 24 prosent sier nei, mens 11 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, økte med 5 prosentpoeng fra januar.

Ekstremt sykt

Denne uken oppgir 33 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn forrige rekord fra nedstengningen i mars 2020.

– Aldri i pandemien har vi sett så høye tall, selv ikke da Norge stengte ned for snart to år siden, sier Clausen.

Rekordmange en av tre (35 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

22 prosent sier at de selv eller noen i deres husstand er i formell karantene eller isolasjon for tiden. Dette er også rekord under pandemien, og ett prosentpoeng over mars 2020 da Norge stengte ned.

Gjenåpning, men ikke slutt

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer så langt i februar 32 prosent ja, et flertall nei (53 %), mens 15 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 9 prosentpoeng over januar og hele 20 prosentpoeng over desember.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Få tror andre har det bra for tiden

Hver tredje nordmann er ensom. Folk flest tror hverken de yngre eller eldre har det bra for tiden, men lettelser i tiltak har nok gjort situasjonen bedre.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 32.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Så langt i januar sier 25 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 48 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 30 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 37 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

–  Få tror noen har det bra for tiden. At det ble lettet litt på tiltak, har nok vært nødvendig for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nordmenn flest ikke har endret seg mye før og etter at myndighetene lettet på tiltak i forrige uke. Dette skyldes nok at mange tiltak fortsatt består og at smitten øker i samfunnet. Mange er litt avventende og har nok behov for å se an situasjonen.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.

To av tre smittet etter gjenåpning

To av tre registrerte smittede i pandemien, og nesten fire av ti koronadødsfall, har kommet i tiden etter full gjenåpning i slutten av september i fjor.

– To av tre nordmenn som så langt har fått påvist korona ble smittet etter gjenåpningen for knappe fire måneder siden. Også det setter nok preg på folk flest, sier Clausen.

Det siste døgnet ble det registrert over 15.000 smittede i Norge, som er ny rekord, men smitten øker ikke like raskt som myndighetene har forventet. I tillegg er omikron lite sykdomsfremkallende.

En av tre er ensom

Hver tredje nordmann (33 %) føler seg ensom for tiden som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå siden mai i fjor, men likefult 4 prosentpoeng lavere enn i januar i fjor.

– En av de tøffeste periodene i pandemien startet på nyåret i fjor. Fullt så ille er det ikke nå, men heller ikke langt unna, sier Clausen.

Andelen som føler seg ensom, har i liten grad endret seg før og etter forrige ukes justeringer av tiltak.

Går det bra med deg?

Under pandemien har Norsk koronamonitor spurt totalt 155.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

I januar sier 67 prosent av befolkningen bra, 9 prosent dårlig og 24 prosent verken bra eller dårlig.

Blant de yngre under 30 år sier kun halvparten bra (51 %), mens åtte av ti over 60 år sier det samme (79 %).

– Fortsatt er det de yngre som har det tøffest under pandemien, men myndighetenes endringer i tiltak har utjevnet aldersbyrden i samfunnet noe, sier Clausen. 

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen