fbpx

Tro på smittereduksjon etter to år med korona

Denne uken er det to år siden Norge stengte ned. Mange har korona for tiden, men stadig flere forventer reduksjon i smitte fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 162.500 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I mars sier fire av ti nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (39 %). 31 prosent forventet reduksjon, mens 30 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som så langt i mars forventet smitteøkning har falt med hele 23 prosentpoeng fra februar.

– Denne uken passeres to år siden Norge først stengte ned. Smitten florer og mange har også vært forsiktig i åpningsfasen, men nå øker troen på litt lysere koronatider, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Stadig mindre koronabekymring

Kun 21 prosent sier i mars at de er bekymret for å bli smittet – en nedgang på 7 prosentpoeng fra februar. 33 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er en nedgang på 5 prosentpoeng. Begge tallene er laveste nivå målt i pandemien. 

– Mange har gjennomgått korona, og enkelte også mer enn en gang. Vaksinegraden er høy, og folk begynner for alvor å tro på bedre koronatider utover våren, sier Clausen.  

I mars sier 48 prosent at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år, mens 33 prosent sier nei til dette, og resten svarer vet ikke. På samme tid i fjor antok hele 86 prosent kun norgesferie.

Så langt i mars oppgir to av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %). I februar oppga tre av ti det samme.

Sykt mye korona

Nesten annenhver nordmann (47 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra februar og hele 19 prosentpoeng fra januar.

I uken som gikk oppgir 39 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er mer enn dobbelt så høyt som for gjennomsnittet i pandemien (18 %) og er nær rekord.

– Vi er langt ifra friskmeldte idet Norge passerer toårsdagen for nedstengningen 12. mars 2020, sier Clausen.

Hun sier at selv om de fleste ikke blir alvorlig syke av korona, er innleggelsestallene høye for tiden. Halvparten av de koronarelaterte dødsfallene i pandemien har kommet i perioden fra gjenåpning i slutten av september 2021 og frem til nå.

Tvil rundt immunitet
Nærmere to av tre nordmenn (65 %) oppga i februar at de ikke tror man blir immun mot koronaviruset dersom man blir smittet, som er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien. 24 prosent tror man blir immun, mens resten vet ikke. Aldri under pandemien har et flertall i befolkningen trodd at koronasmitte gir immunitet.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fortsatt mange på hjemmekontor

Tross gjenåpning, unngår mange å forlate huset og klemmer sitter ikke særlig løst. Fortsatt har tre av ti arbeidstakere hjemmekontor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 91.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I forrige uke oppgir tre av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (30 %). Dette er uendret fra uken før.

– Gjenåpningen har så langt ikke medført en folkevandring tilbake til kontorene. Og hjemmekontor er nok uansett kommet for å bli for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at andelen av arbeidsstyrken som har hjemmekontor er den samme i uken før og etter at myndighetene på ny gjenåpnet landet. I befolkningen for øvrig har det heller vært en økning blant de som holder seg hovedsakelig hjemme.

Lørdag 12. februar fjernet myndighetene alle forskriftsfestede koronatiltak, inkludert krav om munnbind, en meter avstand og plikt til isolasjon ved sykdom. Allerede 1. februar ble krav om å legge til rette for hjemmekontor fjernet.

Høyt sykefravær

I uken som gikk oppgir 35 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er ny rekord.

Rekordmange fire av ti (39 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

Ikke helt normalt ennå

I uken som gikk oppgir en av fem nordmenn (21 %) at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra januar.

– Selv om Norge har åpnet opp og mange er glade for det, er det oppsiktsvekkende mange som fortsatt holder seg hjemme, sier Clausen.

Hun sier at det er en høyere andel nå som hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset på grunn av pandemien sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien. Hun tror generelt høyt smittetrykk, mange syke for tiden, bekymring for underliggende sykdom, samt både økonomiske og sosiale grunner spiller inn.

Forsiktig med klemming

Fire av ti nordmenn (40 %) har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Dette er 5 prosentpoeng økning fra uken før, da meteren fortsatt gjaldt.

– Seks av ti nordmenn begrenser klemming, tross gjenåpning, sier Clausen.

Nesten seks av ti nordmenn (57 %) sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra uken før gjenåpningen. Andelen som sier at de føler seg ensom for tiden økte fra 27 til 29 prosent fra uken før og etter full gjenåpning.

Nora Clausen tror at mange fortsatt er forsiktige og at mange kanskje også er litt uvant med sosial kontakt etter en lang pandemi. Inntrykket av at andre har et normalt liv, kan også forsterke opplevelsen av ensomhet for enkelte.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Rødt er tredje største parti på Opinions februar-måling

Rødt når tosifret for første gang på Opinions målinger. Partiet har vært i fremgang siden november og ser ut til å profitere på velgernes frustrasjon over høye strømpriser.

Den siste uken har det dessuten vært fokus på enkeltpersoner med store formuer som flytter til utlandet. Dette er en debatt Rødt trives godt i, da det får fokus på sosiale forskjeller, som er en av partiets hovedsaker. Rødt har en svært høy velgerlojalitet (86 %), samtidig som de henter et stort antall velgere fra Ap, SV og Sp.

Ap løfter seg fra en svak måling i januar, men er 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september. Partiet har en velgerlojalitet på 61 prosent, mens nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme. Partiet lekker flest velgere til Høyre og Rødt.

Sp har ikke klart å løfte seg fra januar-målingen og er stadig under 10 prosent. Reversering av region- og domstolsreformen har vært i medienes søkelys de siste ukene. Dette er viktige saker for partiet, men det ser ikke ut til at fokuset på disse sakene har gitt tilsig av velgere. Sp har en lojalitet på 58 prosent, mens 17 prosent av de som stemte Sp ved valget nå er usikre. Når det gjelder overganger til andre partier, mister Sp flest velgere til Rødt og Frp.

Begge regjeringspartiene begynte å falle på målingene i desember. Dette var tidspunktet hvor strømprisene steg kraftig, samtidig som det ble iverksatte strenge smittevernstiltak. Tross støtte til strømutgifter og gjenåpning av samfunnet, ser det ut til at oppslutningen har bitt seg fast på et lavt nivå. Det har også vært flere vanskelige saker for regjeringen som kan ha påvirket oppslutningen, blant annet tendenser til intern strid om regionreformen og ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Tidsserie for målingene etter valget

Høyre er landets største parti for andre måling på rad, selv med en svak tilbakegang fra 26,6 prosent til 25,8 prosent. Partiets oppslutning ligger 5,4 prosentpoeng over valgresultatet i september. Velgerlojaliteten på 88 prosent har vært stabilt høy siden stortingsvalget.

Frp har signifikant tilbakegang sammenlignet med januar og får en oppslutning på 9,8 prosent. Kun 54 prosent av de som stemte Frp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. Mer enn 1 av 4 Frp-velgere fra september har satt seg på gjerdet, og Frp har dermed den høyeste andelen gjerdesittere av partiene.

De rødgrønne partiene (Ap, Sp og SV) får 74 mandater basert på denne målingen og er med det et godt stykke unna flertall. Tar man med Rødt og MDG har venstresiden et solid flertall med 94 mandater. De borgerlige partiene (H, Frp, V og Krf) oppnår til sammen 75 mandater.

Mandatfordeling til de ulike regjeringsalternativene

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for februar er basert på 968 telefonintervjuer hvor 700 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Pandemien minutt for minutt

Selv om folk flest forventer smitteøkning, og er sykere «enn aldri før», tyder mye på at befolkningen deler myndighetenes holdning til at tiden er inne for å åpne mer opp. Men flertallet tror ikke pandemien er over i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 160.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I februar oppgir to av tre nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 15 prosent forventet reduksjon, mens 18 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som i februar forventet smitteøkning falt med 3 prosentpoeng fra januar, samt viser ytterligere fallende tendens denne uken.

– Pandemien har vart i én million minutter og slår følgelig alle rekorder for «sakte-TV». Folk flest tror smitten blir med oss en stund til, selv om tiltakene ikke gjør det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi nettopp også passerte 100 uker med pandemi, eller 700 hundre dager om man vil, før myndighetene trolig varsler mer eller mindre full åpning.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

Lite bekymret

Under tre av ti nordmenn (27 %) sier i februar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er laveste nivå målt under pandemien. 38 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet – også dette er laveste nivå målt i pandemien. 

30 prosent synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er 4 prosentpoeng under januar. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men 20 prosent svarer verken eller.

Trolig moderat feiring

Regjeringen holdt pressekonferanse 1. februar hvor de fleste tiltakene ble fjernet, og ga samtidig inntrykk av at de resterende tiltakene trolig fjernes innen to uker deretter. Sverige opphevet denne uken alle restriksjoner, noe Danmark allerede har gjort.

– Det er en forskjell på å åpne samfunnet når smitten er lav i samfunnet eller om det åpnes samtidig med at smittenivåene er høye, sier Clausen.

Hun tror at både utelivet og kulturlivet nok vil merke at det fortsatt vil ta litt tid før alle gjester og publikum oppfører seg helt som normalt. De fleste forsøker å unngå å oppsøke omikron.

I februar sier 65 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 24 prosent sier nei, mens 11 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, økte med 5 prosentpoeng fra januar.

Ekstremt sykt

Denne uken oppgir 33 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn forrige rekord fra nedstengningen i mars 2020.

– Aldri i pandemien har vi sett så høye tall, selv ikke da Norge stengte ned for snart to år siden, sier Clausen.

Rekordmange en av tre (35 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

22 prosent sier at de selv eller noen i deres husstand er i formell karantene eller isolasjon for tiden. Dette er også rekord under pandemien, og ett prosentpoeng over mars 2020 da Norge stengte ned.

Gjenåpning, men ikke slutt

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer så langt i februar 32 prosent ja, et flertall nei (53 %), mens 15 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 9 prosentpoeng over januar og hele 20 prosentpoeng over desember.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Få tror andre har det bra for tiden

Hver tredje nordmann er ensom. Folk flest tror hverken de yngre eller eldre har det bra for tiden, men lettelser i tiltak har nok gjort situasjonen bedre.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 32.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Så langt i januar sier 25 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 48 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 30 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 37 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

–  Få tror noen har det bra for tiden. At det ble lettet litt på tiltak, har nok vært nødvendig for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nordmenn flest ikke har endret seg mye før og etter at myndighetene lettet på tiltak i forrige uke. Dette skyldes nok at mange tiltak fortsatt består og at smitten øker i samfunnet. Mange er litt avventende og har nok behov for å se an situasjonen.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.

To av tre smittet etter gjenåpning

To av tre registrerte smittede i pandemien, og nesten fire av ti koronadødsfall, har kommet i tiden etter full gjenåpning i slutten av september i fjor.

– To av tre nordmenn som så langt har fått påvist korona ble smittet etter gjenåpningen for knappe fire måneder siden. Også det setter nok preg på folk flest, sier Clausen.

Det siste døgnet ble det registrert over 15.000 smittede i Norge, som er ny rekord, men smitten øker ikke like raskt som myndighetene har forventet. I tillegg er omikron lite sykdomsfremkallende.

En av tre er ensom

Hver tredje nordmann (33 %) føler seg ensom for tiden som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå siden mai i fjor, men likefult 4 prosentpoeng lavere enn i januar i fjor.

– En av de tøffeste periodene i pandemien startet på nyåret i fjor. Fullt så ille er det ikke nå, men heller ikke langt unna, sier Clausen.

Andelen som føler seg ensom, har i liten grad endret seg før og etter forrige ukes justeringer av tiltak.

Går det bra med deg?

Under pandemien har Norsk koronamonitor spurt totalt 155.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

I januar sier 67 prosent av befolkningen bra, 9 prosent dårlig og 24 prosent verken bra eller dårlig.

Blant de yngre under 30 år sier kun halvparten bra (51 %), mens åtte av ti over 60 år sier det samme (79 %).

– Fortsatt er det de yngre som har det tøffest under pandemien, men myndighetenes endringer i tiltak har utjevnet aldersbyrden i samfunnet noe, sier Clausen. 

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Stemningsskifte

Folk flest forventer smitteøkning, men til tross for stadige smitterekorder er et stemningsskifte på gang i befolkningen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt ca. 155.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret. I tillegg er det spurt om deres syn på koronatiltak.

Så langt i januar sier to av tre nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 16 prosent forventet reduksjon, mens 17 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som nå forventer smitteøkning har økt med 6 prosentpoeng siden desember, og ligger hele 22 prosentpoeng over januar i fjor.

– Vi preges av smitterekorder for tiden, og få forventer at rekordenes tid er forbi. Samtidig er nordmenn mindre redd for smitte, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

En av tre nordmenn (32 %) sier i januar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra desember. 51 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er 6 prosentpoeng under desember.

Hun tror at mange preges av å ha fått påfyll av vaksine og at omikron fremstår mindre farlig. I tillegg har samfunnsdebatten de siste ukene om tiltaksnivå nok bidratt til at mange opplever situasjonen som annerledes og kanskje mindre kritisk.

Selv om risikoen for sykehusinnleggelser er lavere, som FHI estimerer å være 69 prosent lavere enn delta-varianten, så er omikron også svært smittsom. Norge hadde smitterekord på nesten 10.000 registrert smittede siste døgn. WHO forventer at mer enn halvparten i Europa vil bli smittet nærmeste 6-8 uker.

For strengt, sier flere enn før

Så langt i januar sier rekordmange 32 prosent at de synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er hele 9 prosentpoeng økning fra desember. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men dette er samtidig uvanlig lave tall i pandemien.

– Folk flest har i pandemien heller stått på bremsen enn gassen når lettelser vurderes i møte med økt smitte, men dette er ikke lengre like selvfølgelig, sier Clausen.

Rekordmange 31 prosent sier at påkjenningen på det norske folk er blitt for stor til at myndighetenes tiltak for å begrense koronasmitte kan forsvares. 43 prosent er uenig, mens resten svarer verken eller.

I januar sier 16 prosent at de synes at omfanget på koronatiltak i deres kommune bør økes. 29 prosent sier de bør reduseres, mens halvparten sier bestå som i dag (50 %).

En halvliter omikron, takk

Norsk koronamonitor har i snart en måned spurt over 5.000 nordmenn om de synes det var en riktig beslutning at det er innført full skjenkestopp i hele landet.

I januar sier 36 prosent ja til dette. Et flertall på 52 prosent sier nei, mens 12 prosent svarer vet ikke. Andelen som sier ja, har falt med hele 13 prosentpoeng siden desember.

– Frem til julaften var det flertall i befolkningen for skjenkestopp. Flertallet har nå snudd, sier Clausen.

Regjeringen innførte nasjonal skjenkestopp 13. desember og vil trolig presentere flere endringer i nasjonale tiltak på en pressekonferanse i morgen.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer delt i synet på skjenkestopp

Befolkningen støtter full skjenkestopp i hele landet, men er stadig mer delt i synet.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 3.628 nordmenn om de synes at det er en riktig beslutning at det er innført full skjenkestopp i hele landet.

Målingene startet umiddelbart da regjeringen innførte nasjonal skjenkestopp 13. desember og har løpt ukentlig frem til nå.

Totalt i perioden sier 48 prosent ja til at det var riktig å innføre full skjenkestopp i hele landet. 42 prosent sier nei, mens 10 prosent vet ikke.

I alle landsdeler sier flere ja enn nei til at beslutningen var riktig, med unntak av Oslo hvor flere sier nei (35 % ja, mot 51 % nei).

Frem til julaften mente flertallet i befolkningen at full skjenkestopp var riktig, men ja-andelen ble redusert til 46 prosent i romjulen (mot 43 % nei). I gårsdagens måling svingte pendelen motsatt vei hvor henholdsvis 41 prosent sa ja og 48 prosent nei (resten vet ikke).

– Debatten om skjenkestopp raser i media og folk påvirkes. Men det kan også nye smitterekorder gjøre fremover, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Det siste døgnet hadde Norge smitterekord med nesten 8.000 registrerte smittede. Klar smitterekord var det også i Oslo med nær 1.800 smittede og blant annet i Trondheim med over 250 smittede.

Omikron kan gi bakrus

– Selv om mange savner skjenking, samt unner utelivsbransjen alt godt, ser mange at skjenkebegrensninger kan være nødvendig. En hardt utsatt utelivsbransje er heller ikke tjent med full fest noen dager dersom fare for ny nedstengning uken etter, sier Clausen.

I januar i fjor var det ikke flertall i befolkningen for å oppheve det nasjonale forbudet mot skjenking av alkohol, selv om Stortinget nettopp gjorde det, og få dager før ny lockdown av Østlandet. Det var også bred støtte i befolkningen i alle landsdeler da regjeringen tidligere innførte skjenkestopp fra midnatt i hele landet den 7. august 2020.

Hun sier at skjenkedebatter under pandemien nærmest kan fremstå som forvarsel på smitteeksplosjon.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre alkohol med mer smitte

Alkoholkonsumet blant folk flest faller mens koronasmitten øker. I underkant av én av ti nordmenn drikker mer alkohol enn før pandemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 131.000 nordmenn gjennom hele pandemien om alkoholkonsumet er høyere, lavere eller uendret den siste uken, sammenlignet med en normal uke før koronautbruddet.

Så langt i desember oppgir 8 prosent av befolkningen at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien, mens 23 prosent har et lavere konsum. 69 prosent sier at konsumet er uendret. Dette er omtrent uendret fra november.

Alkoholkonsumet endret seg lite i høst og vinter etter at Norge åpnet opp i september, og har heller vist noe fallende tendens samtidig med at smitten har økt.

– Smittesituasjonen har nok minst like mye å si for folks faktiske alkoholvaner, som de til enhver tid gjeldende regler for hva som er lov og ikke lov, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at i det store og hele har alkoholbruken endret seg lite gjennom pandemien. Og flere oppgir redusert enn økt alkoholkonsum i pandemien, noe som ikke er så rart gitt at korona begrenser våre sosiale liv som igjen er et utgangpunkt for å drikke alkohol for mange.

Men noen drikker stadig mer

Flertallet av de som har endret alkoholkonsumet i pandemien anser endringene som ubetydelige.

I desember er det likevel mer enn fire ganger så mange av de som oppgir høyere alkoholkonsum, som vurderer endringen i konsumet som betydelig (42 %), sammenlignet med de som oppgir å ha fått et lavere konsum, hvor kun 10 prosent vurderer endringene som betydelige.

– I høst og vinter er det en økende tendens til at de som drikker mer alkohol beskriver endringen i alkoholkonsum som betydelig. Mens trenden heller er motsatt blant de som oppgir lavere alkoholkonsum, sier Clausen.

Mindre trygt å omgås

Mandag holdt myndighetene pressekonferanse og gikk langt i å stenge landet uten å stenge ned. Nasjonalt skjenkeforbud ble innført og julebordsesongen således parkert.

– Smitterekordene har kommet hyppig i det siste, som har bidratt til et stemningsskifte blant folk flest. Skjenkestopp på toppen medfører at alkoholkonsumet som alt annet flyttes hjem, sier Clausen.

Kun annenhver nordmann (49 %) sier i desember at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, med tanke på koronasmitte. Dette er en nedgang på henholdsvis 15 prosentpoeng fra november og hele 29 prosentpoeng fra oktober.

Seks av ti (61 %) føler det er trygt å handle på kjøpesentre for tiden, med tanke på koronasmitte. Her er nedgangen på henholdsvis 8 prosentpoeng fra november og 21 prosentpoeng fra oktober.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nedgiring av økonomien

Forsvinnende få tror på bedre økonomiske tider fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 113.500 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I forrige uke sa kun 7 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 38 prosent tror den blir dårligere, mens 55 prosent tror den forblir uendret.

– Dette er ikke krisetall i pandemien sett under ett, men klart blant de mest pessimistiske målingene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det store trendskiftet kom egentlig allerede i november da de som forventet bedre tider ble mer enn halvert fra måneden før. Desember starter med en ytterligere halvering.

Økt økonomisk bekymring

En av tre nordmenn (36 %) sier den siste uken at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden juni i år.

En av fire nordmenn (24 %) oppgir siste uke at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden mars i år.

I forrige uke var det ikke særlig endring i antallet som oppga å ha blitt permittert, men det var en klar økning i antallet som sier å ha mistet jobben.

Tillit til økonomiske tiltak

I forrige uke sa 41 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng fra uken før.

– Nasjonale og lokale restriksjoner kommer hyppig for tiden. Hvilke konsekvenser de får og hvilke økonomiske tiltak som vil gjelde er nok uklart for folk flest, sier Clausen.

Myndighetene har varslet nye innstramninger i morgen.

“One day – it’s like a miracle – it will disappear”

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajiks første pressemelding etter regjeringsskiftet, levnet ingen tvil. «For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer» sa hun, og slo samtidig langt på vei fast at krisen varer ut 2021, fordi «etter denne forlengelsen vil vi være nærmere en normaltilstand».

– Pandemien er langt ifra over og krisen kan både bli langvarig og dyr for staten, sier Clausen.

Hun sier at den nye regjeringen kanskje tok utgangspunkt i at pandemien egentlig var over, men burde sluttføres på deres vakt. Nyere pressemeldinger er mindre offensive på å garantere krisepenger.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Gjenåpningen fikk ikke nordmenn i bedre form

Trening og vår fysiske form er omtrent uberørt av gjenåpningen av Norge.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 70.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I november sier 15 prosent av befolkningen at de har fått bedre fysisk form etter koronautbruddet, mens dobbelt så mange har fått dårligere form (30 %). Resten, omtrent annenhver nordmann, sier at formen er uendret (54 %). Disse tallene har vært overraskende stabile siden august og endret seg ikke etter gjenåpningen av Norge i slutten av september.

– Vår fysiske form virker rett og slett uberørt av at Norge åpnet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som nå i november oppgir å ha fått dårligere fysisk form, er også identisk med gjennomsnittet for hele pandemien (30 %), og ligger 1 prosentpoeng over november i fjor.

Uendret trening

I november sier syv av ti nordmenn (70 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Heller ikke her er det økning etter gjenåpningen, og andelen ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Blir hva man spiser

Over 40.000 nordmenn er gjennom pandemien blitt spurt om de spiser mer sunn mat, mindre sunn mat eller om det er uendret nå, sammenlignet med før koronautbruddet.

I november sier 15 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før korona, 17 prosent spiser mindre sunt, mens flertallet (68 %) sier at matvanene er uendret.

– Med en god slump godvilje kan man til nød si at matvanene våre er en smule bedre nå enn tidligere i pandemien, men fortsatt preger pandemien matvanene, sier Clausen.

Andelen som spiser mer sunn mat, er 2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor og enn gjennomsnittet for pandemien.

20 måneder med røykesug

Gjennom pandemien sier i gjennomsnitt 22 prosent av befolkningen ja til at de har røyket sigaretter eller tobakk det siste året. Blant disse, sier 26 prosent at forbruket av røyk har blitt lavere, og 20 prosent at det har blitt høyere, sammenlignet med tiden før koronautbruddet.

Røyking i pandemien er mest utbredt blant de som bor alene. I tillegg er aleneboere omtrent eneste gruppe, i tillegg til de som er i 30-årene, hvor det er like mange som oppgir at forbruket er blitt høyere som lavere under pandemien. For øvrige grupper oppgir flere lavere forbruk.

– Hovedbildet er at røyking har vært temmelig stabilt under pandemien, sier Clausen.

Hun sier at pandemien har vært preget av nyheter om at røykere både er mer og mindre utsatt ved koronasmitte, billig tobakk har vært mindre tilgjengelig, sosialt festliv har vært begrenset og enkelte kan ha hatt behov for å «trøsterøyke», men røyking gjennom pandemien er likevel ganske stabil.

Basert på tall fra SSB anslås daglige røykere å være omtrent en av ti nordmenn, og er mer typisk i aldersgrupper over 45 år. Nesten like mange røyker av og til, som er mer typisk for yngre aldersgrupper.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen