fbpx

koronamonitor

Gjenåpningen fikk ikke nordmenn i bedre form

Trening og vår fysiske form er omtrent uberørt av gjenåpningen av Norge.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 70.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I november sier 15 prosent av befolkningen at de har fått bedre fysisk form etter koronautbruddet, mens dobbelt så mange har fått dårligere form (30 %). Resten, omtrent annenhver nordmann, sier at formen er uendret (54 %). Disse tallene har vært overraskende stabile siden august og endret seg ikke etter gjenåpningen av Norge i slutten av september.

– Vår fysiske form virker rett og slett uberørt av at Norge åpnet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som nå i november oppgir å ha fått dårligere fysisk form, er også identisk med gjennomsnittet for hele pandemien (30 %), og ligger 1 prosentpoeng over november i fjor.

Uendret trening

I november sier syv av ti nordmenn (70 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Heller ikke her er det økning etter gjenåpningen, og andelen ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Blir hva man spiser

Over 40.000 nordmenn er gjennom pandemien blitt spurt om de spiser mer sunn mat, mindre sunn mat eller om det er uendret nå, sammenlignet med før koronautbruddet.

I november sier 15 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før korona, 17 prosent spiser mindre sunt, mens flertallet (68 %) sier at matvanene er uendret.

– Med en god slump godvilje kan man til nød si at matvanene våre er en smule bedre nå enn tidligere i pandemien, men fortsatt preger pandemien matvanene, sier Clausen.

Andelen som spiser mer sunn mat, er 2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor og enn gjennomsnittet for pandemien.

20 måneder med røykesug

Gjennom pandemien sier i gjennomsnitt 22 prosent av befolkningen ja til at de har røyket sigaretter eller tobakk det siste året. Blant disse, sier 26 prosent at forbruket av røyk har blitt lavere, og 20 prosent at det har blitt høyere, sammenlignet med tiden før koronautbruddet.

Røyking i pandemien er mest utbredt blant de som bor alene. I tillegg er aleneboere omtrent eneste gruppe, i tillegg til de som er i 30-årene, hvor det er like mange som oppgir at forbruket er blitt høyere som lavere under pandemien. For øvrige grupper oppgir flere lavere forbruk.

– Hovedbildet er at røyking har vært temmelig stabilt under pandemien, sier Clausen.

Hun sier at pandemien har vært preget av nyheter om at røykere både er mer og mindre utsatt ved koronasmitte, billig tobakk har vært mindre tilgjengelig, sosialt festliv har vært begrenset og enkelte kan ha hatt behov for å «trøsterøyke», men røyking gjennom pandemien er likevel ganske stabil.

Basert på tall fra SSB anslås daglige røykere å være omtrent en av ti nordmenn, og er mer typisk i aldersgrupper over 45 år. Nesten like mange røyker av og til, som er mer typisk for yngre aldersgrupper.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre kyss, klapp og klem

Færre klemmer hverandre, julebordet er mer usikkert og folk flest lurer på om vi har kontroll på pandemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 32.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand.

Denne uken sier 44 prosent at de har gitt en klem til noen de ikke bor sammen med. Det er en nedgang på 9 prosentpoeng fra forrige uke.

– Færre klemmer hverandre for tiden. Høstmørket med smitteøkning er en festbrems, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Denne uka sier 43 prosent at de kommer til å delta på julebord i år. Det er en nedgang på 6 prosentpoeng i forhold til oktober.

Mindre håndvask og tillit til hverandre

På spørsmål om nordmenn er like oppmerksom på å vaske hender og holde avstand for tiden, sammenlignet med tidligere i koronaepidemien, sier 58 prosent i november ja. Dette er omtrent som i oktober, men 16 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Kun 34 prosent sier i november at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. Dette er en nedgang på 14 prosentpoeng fra oktober.

Høstforkjølelse og kanskje mer til?

Så langt i november oppgir en av fire (25 %) at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker at noen kan være smittet av koronaviruset. Dette er høyeste nivå målt under pandemien sammen med nedstengningen i mars i 2020. Andelen er nå hele 11 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

Denne uken falt også tilliten til informasjon som gis av helsemyndighetene og regjeringen, men dette var riktignok før dagens pressekonferanse om koronasituasjonen.

Øvelse gjør mester

I dag holdt myndighetene pressekonferanse, som var den første i rekken for statsminister Jonas Gahr Støre. Sammen med helseminister Ingvild Kjerkol, og flankert med pandemiveteranene Espen Nakstad og Camilla Stoltenberg, varslet myndighetene noen flere nasjonale tiltak, som kommunal bruk av koronasertifikat og tredje vaksine neste år.

– Vi preges av smitterekorder i pandemien og sykehus og helsetjenesten er under press. Myndighetene blåser nå støvet av koronasertifikatet, sier Clausen.

Regjeringen påpekte at de følger situasjonen og ser med alvor på at tallene for smitte og innleggelser øker, noe som tvilsomt er på kollisjonskurs med folk flest. Budskapet i dag var at det er viktig å holde seg hjemme ved sykdom, at folk tester og isolerer seg ved påvist koronasykdom og at folk tar vaksinen.

Opinion har publisert 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se:Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ny boost for koronasmitten

Norge preges av ny rekordsmitte. Bekymring for smitte i familien øker blant folk flest og flere er positive til nye tiltak og mer munnbindbruk fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 145.000 nordmenn om deres bekymringer for at de selv eller noen i familien blir koronasmittet.

Så langt i november sier tre av ti nordmenn (31 %) at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra oktober. 41 prosent er ikke bekymret, mens resten svarer verken eller.

Samtidig oppgir et flertall i befolkningen (51 %) at de er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er 8 prosentpoeng høyere enn i oktober.

– Folks bekymring for å bli smittet øker, men bekymringene øker klart mest for at noen i familien smittes, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I går passerte Norge for første gang 2000 registrerte smittede og satte ny smitterekord under pandemien.

Nye smittetiltak er greit

Så langt i november tror 65 prosent at nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, mens 16 prosent tror det vil reduseres og 19 prosent forventer at antallet forblir uendret.

– Stadig flere kommuner innfører nye koronatiltak og mye tyder på at folk tross alt ønsker dem velkommen, sier Clausen.

Senest i går oppga 30 prosent at de synes at omfanget av koronatiltak i deres kommune bør økes, som er høyest på ett år. Kun 11 prosent sier reduseres. Resten mener det bør bestå som i dag, eller vet ikke.

Seks av ti nordmenn (59 %) sier i november at de er positive til at vi skal bruke munnbind i Norge. Dette er en økning på 13 prosentpoeng fra oktober.

Økt vilje til testing

Så langt i november sier 53 prosent at de ønsker å teste seg fremover, mens 26 prosent sier nei. Resten vet ikke. Nordmenns ønske om å teste seg for koronasmitte har økt med 8 prosentpoeng siden oktober.

– Nordmenns ønske om å teste seg for korona er på ny økende, sier Clausen. 

Hun sier at viljen til koronatesting viste fallende trend i år, men er likevel høyere i år enn tilsvarende periode i fjor, samt øker nå i november.

Regjeringer kommer og går, korona består

Mens nordmenn hoster og harker i høstmørket og koronasmitten viser rekorder, jobber myndighetene på høygir for å vurdere nødvendigheten av nye tiltak.

Myndighetene vurderer trolig boosterdose til flere grupper, nye tiltak og endringer knyttet til testing, innreise, koronasertifikat, TISK-justering og kanskje råd om munnbind der det er folksomt. Men nasjonale tiltak er tvilsomt en ønskesituasjon for en nyvalgt regjering.

– Korona overrasker ofte, men sjeldent i positiv retning, sier Clausen.

Hun sier at den foregående regjeringen passerte 200 pressekonferanser, mens den nye regjeringen har så vidt startet med sin første, men koronasituasjonen og smitterekorder tilsier at det blir flere pressekonferanser også for den nye regjeringen.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fornøyde skoleforeldre

Ni av ti foreldre er fornøyd med læringssituasjonen for barna, som er rekord i pandemien. Men opplevelsen av trygghet er ikke lengre helt på topp.

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt totalt 10.500 foreldre om de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. 

I november sier ni av ti foreldre (89 %) at de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. Dette er så langt rekord i pandemien og en økning på 6 prosentpoeng fra oktober.

– En etterlengtet normal skolehverdag med fysisk undervisning ser ut til å fungere, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Gjennomsnittet for hele pandemien har vært at kun 72 prosent av foreldrene sier ja til at læringssituasjonen er akseptabel.

Tryggheten ikke helt på topp

I november sier tre av fire foreldre (76 %) at de opplever at det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Resten sier nei eller vet ikke. Andelen foreldre som opplever det som trygt, har falt med 8 prosentpoeng siden oktober.

– Foreldre flest synes det er trygt å sende barn på skolen for tiden, men en stigende smittetrend merkes, sier Clausen.

Mindre konflikt

Så langt i november oppgir 23 prosent at noen i husstanden er forkjølet og/eller det mistenkes at

Norsk koronamonitor har også gjennom pandemien spurt ca. 20.000 barnefamilier om de opplever økt konfliktnivå, stress eller negativ stemning i familien i disse dager.

I november sier i overkant av en av fem familier (22 %) ja til dette. Dette er omtrent laveste nivå under pandemien, kun slått av oktober som lå 1 prosentpoeng lavere.

– Konflikt- og stressnivået i familier har i all hovedsak vist en fallende trend siden juni, sier Clausen.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fra fjerde til femte smittebølge?

Nordmenn stålsetter seg på ny for smitteøkning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 142.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

Så langt i november tror to av tre nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (65 %). Kun 16 prosent forventet reduksjon, mens 19 prosent tror at antallet forblir uendret. Andelen som forventer økt smitte, har økt med hele 28 prosentpoeng siden oktober.

– De siste to ukene har folk flest radikalt endret syn på smittesituasjonen. Vi må tilbake til august i fjor for å finne høyere forventning om smitteøkning, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

En femte smittebølge?

Smitten har på ny vist seg å øke kraftig og det er klart at pandemien ikke er over, verken internasjonalt eller i Norge.

– Stadig flere ser ut til å tro at vi er på vei mot en femte smittebølge, sier Clausen.

Spørsmålet mange stiller seg er om vi er i slutten av en fjerde smittebølge eller i begynnelsen av en femte smittebølge som kan vare ut vinteren, ikke minst i land hvor vaksinegraden er lav.

WHO meldte i går at Europa igjen er episenteret for pandemien og frykter en halv million koronarelaterte dødsfall i Europa og Sentral-Asia før februar 2022.

Mange syke

Så langt i november oppgir 23 prosent at noen i husstanden er forkjølet og/eller det mistenkes at noen kan være smittet av koronaviruset. Dette er 9 prosentpoeng over november i fjor og svært høyt under pandemien, men likevel stabilt i forhold til forrige måned.

En tredje vaksinedose

I november sier seks av ti nordmenn (57 %) at de synes at alle nordmenn bør få tilbud om en tredje vaksinedose. Dette er et en økning på 13 prosentpoeng fra oktober.

– Folk flest har nok så langt tenkt at to vaksiner bør holde, ikke minst i en verden hvor mange ikke har fått første vaksine. Samtidig skapes større usikkerhet dersom vaksiner svekker seg over tid, sier Clausen.

Myndighetene meldte torsdag om at helsepersonell får tilbud om en tredje dose koronavaksine.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre vilje til å møte klima med «koronatiltak»

Færre vil at myndighetene skal bruke like kraftige tiltak i klimakrisen som mot korona og færre tror pandemien gir klimaeffekt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 19.000 nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

I oktober sier 27 prosent ja, mens halvparten sier nei til dette (50 %) Resten svarer vet ikke (23 %). Andelen som sier ja, har ikke vært lavere det siste året.

– Fokus på klimaet svekket seg i høst gjennom valgkampen og i gjenåpningsfasen av Norge. Klimatoppmøtet som nå starter kan fort endre på det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I august, og parallelt med at FN varslet «kode rød» med sin klimarapport, mente 10 prosentpoeng flere (37 %) at myndighetene burde innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som koronakrisen. Klimatoppmøtet i Glasgow (COP21) har nå startet og vil vare frem til 12. november.

Den siste uken er kjønnsforskjellene betydelige. 34 prosent av kvinnene ønsker kraftigere klimatiltak velkommen, mot kun 22 prosent blant menn. Dette er henholdsvis en økning på 1 prosentpoeng for kvinner og en reduksjon på 6 prosentpoeng for menn, sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien.

Tviler på drahjelp av pandemi

En av tre nordmenn (33 %) sier i oktober at de tror at koronapandemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort sikt. 36 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Andelen som sier ja, ligger 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

– Færre tror pandemien gir klimaeffekt, og spesielt nå i åpningsfasen, sier Clausen.

På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier kun 15 prosent ja til at de tror det, mens 55 prosent sier nei. Resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer