fbpx

Tusen og en korona-natt

Nordmenn forventer på ny mer koronasmitte i samfunnet, samtidig med at Norge er i ferd med å runde tusen dager med korona. Men særlig engstelige er vi ikke.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 174.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.
 
I november sier et flertall i befolkningen at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (53 %). Kun 15 prosent forventet reduksjon, mens resten tror det forblir uendret.
 
Andelen som forventer smitteøkning har økt med 14 prosentpoeng siden oktober. Tallene har ikke vært høyere siden februar i år.
 
– Stadig flere stålsetter seg for en mulig vinterbølge av korona. Men til november å være, er tallene likevel lavere enn for samme årstid tidligere i pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.
 
I november i fjor forventet 65 prosent smitteøkning, mot 56 prosent i november 2020.

Begrenset smittefrykt

I november sier en av fem nordmenn at de er bekymret for å bli smittet (21 %). Sammenlignet med samme periode i fjor og forfjor sa henholdsvis 32 og 44 prosent det samme.

– Bekymringen for koronasmitte er fortsatt lav for tiden. Noe som har vært tilfelle helt siden mars i år, sier Clausen.

Nordmenns bekymring for at noen i egen familie blir smittet (33 %) har likevel økt med 5 prosentpoeng siste måned, men også dette er betydelig lavere enn november i fjor og forfjor, hvor henholdsvis 53 og 67 prosent oppga det samme.

Ja takk til mer kultur

I november sier hele 56 prosent at de har planer om å delta på kulturtilbud den kommende måneden. Dette er ny rekord i pandemien, og en økning på 4 prosentpoeng fra måneden før. 45 prosent sier at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden.

God jul

Et flertall sier at de kommer til å delta på julebord i år (56 %). 34 prosent sier nei til dette, mens resten vet ikke. På samme tid i fjor sa 45 prosent ja til julebord og året før kun 9 prosent.

– I motsetning til de to siste julebordsesongene, er dette første gang at interessen for julebord øker i november. Utviklingen i pandemien i fjor og i forfjor ble en festbrems på julebordsesongen, sier Clausen.

Kun 8 prosent tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, som er en nedgang på 2 prosentpoeng fra oktober. De to foregående årene økte derimot andelen kraftig i november. Henholdsvis 21 prosent i november i fjor og hele 64 prosent i november i forfjor forventet til sammenligning en koronapreget jul.

Det er nå omtrent ett år siden omikron-varianten ble oppdaget på et julebord i Norge, en nyhet som gikk verden rundt. Det er omtrent tre år siden det første tilfellet av koronaviruset ble konstatert på verdensbasis i Wuhan i Kina. Norge passerer snart 1.000 dager siden Norge stengte ned 12. mars 2020.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

De yngre og de eldre etter gjenåpningen

Halve Norge har gitt hverandre en klem. Folk flest tror de yngre har det best, men gjenåpningen er ikke kun en stor fest.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 28.000 nordmenn om de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i husstanden. I tillegg er nordmenn spurt om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Annenhver i befolkningen (48 %) sier at de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Blant de yngre under 30 år sier seks av ti ja (58 %).

– Norge opplever for tiden klemmerekord under pandemien. Men tatt i betraktning at det meste nå er lov, er det kanskje mer oppsiktsvekkende at halve Norge dropper å klemme på hverandre, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Sist uke oppga 21 prosent av befolkningen at de følte seg ensom for tiden som følge av pandemien. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra uken før Norge åpnet opp. De yngre er fortsatt mest ensom, men aldersforskjellene minker.

Folk flest forventer «ungdoms»-fest

I uken etter at Norge åpnet opp sier 55 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 22 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 40 prosent av befolkningen at de tror at de eldre i har det bra for tiden. 30 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Samfunnet tror nå på ny at de yngre for tiden har det best, men fullt så enkelt er det nok ikke. Gjenåpningen er ikke kun en stor fest, sier Clausen.

Hun sier at i pandemiens første fase var oppmerksomheten rettet mot de eldres utfordringer, men i februar kom et trendskifte med mer fokus på de yngre, men nå står vi overfor et mulig nytt trendskifte.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.
Preges fortsatt av pandemi

Under hele koronapandemien har Norsk koronamonitor spurt til sammen 137.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

Denne uken sier 76 prosent bra, 7 prosent dårlig og 17 prosent verken eller. Andelen som sier det går bra, har ikke vært høyere siden august i fjor. Andelen som sier dårlig, er den samme som gjennomsnittet for hele pandemien.

– Selv om Norge er åpnet opp og det bidrar positivt på stemningen, må vi nok regne med at vi preges av pandemi en stund til, sier Clausen.

De som i størst grad sier at de har det dårlig, er de yngre under 30 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for de over 60 år er 3 prosent.

Opinion har publisert 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Kulturlivet etter koronalivet

Fire av ti nordmenn planlegger å delta på kulturtilbud den kommende måneden. Men så langt har gjenåpningen av Norge endret lite på kulturbruken.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i september spurt 3.000 nordmenn om de har deltatt fysisk på kulturtilbud slik som konserter eller teater siste måneden, samt deres planer for kommende måned.

Denne uken sier en av fire nordmenn (24 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med for to uker siden og før gjenåpningen.

38 prosent sier de har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn for to uker siden.

– Så langt har gjenåpningen i liten grad endret kulturlivet og publikum, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tallene indikerer at både kulturlivet og publikum trenger mer tid for å normaliseres, samt at pandemien preger oss selv om landet formelt er åpnet. I tillegg må kulturlivet over natten bygges opp igjen og deler av kulturlivet er også i streik.

– Få har opplevd pandemien tøffere enn de som jobber i kulturlivet. Både kulturlivet og publikum har drømt om en normal hverdag, men det kan fortsatt ta litt tid, sier Clausen.

Digitalt kulturliv døde hen

Gjennom pandemien har Norsk koronamonitor spurt over 26.000 nordmenn om deltagelse på digitale kulturopplevelser og i hvilken grad man betaler for disse.

I september sier kun 8 prosent at de i løpet av den siste måneden har deltatt på en digital kulturopplevelse, for eksempel en live-konsert, standup eller teaterforestilling på internett.

– Digitalt kulturkonsum har vist en fallende trend gjennom hele pandemien og ligger nå på en fjerdedel av hva det var i mai i fjor, sier Clausen.

I mai i fjor oppga en av tre nordmenn at de hadde deltatt på en digital kulturopplevelse (32 %). I mai i år var tallet 11 prosent og har deretter falt ytterligere.

Nora Clausen sier at digitalisering preget mange sektorer under pandemien, men det gjaldt i stadig mindre grad kulturlivet, som nok primært satset på å gjenskape en normalisert hverdag med fysiske og sosiale opplevelser.

Nordmenns villighet til å betale for å delta på digitale kulturopplevelser har i liten grad endret seg under pandemien. En av fire (25 %) sier i september ja til å betale for dette, som kun er 4 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele pandemien.

– Digitale produksjoner er ressurskrevende og erstatter ikke fysiske opplevelser. Alle savner å være sosiale og oppleve noe sammen, men pandemien kan nok prege oss en stund til, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen