fbpx

7 av 10 SP-velgere har forlatt partiet

Til tross for at både Venstre og KrF er under sperregrensen, er det igjen borgerlig flertall på Opinions partibarometer.

Denne målingen er tatt opp i perioden 4. til 10. oktober. Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 6. oktober, og de fleste intervjuene er tatt opp etter dette. Om man skal lese resultatene i lys av budsjettet, ønsker velgerne at det var et borgerlig budsjett som ble lagt frem.

Høyre bikker 30-tallet

Høyre befester sin posisjon som det klart største partiet med en oppslutning på 30,2 prosent. De har høyest lojalitet av alle partiene og de henter velgere fra særlig Ap og Sp, men også de andre borgerlige partiene.

Høyre har fått kritikk fra kommentatorer og sine politiske motstandere fordi de vokser på misnøye, og ikke på grunn av egen politikk. Den siste uken har partiet gått hardt ut mot regjeringens skatteøkninger. Det skal derfor bli spennende å se hvordan de fronter sitt eget alternative statsbudsjett og hvordan de finner inndekning for sine politiske prioriteringer.

Fremgang er det også for Frp, som får en oppslutning på 13,6 prosent. Til tross for at nedgangen på forrige måling var signifikant, er det mye som tyder på at september-målingen var et tilfeldig utslag. Det var ingenting i den politiske situasjonen eller nyhetsbildet som skulle tilsi tilbakegang, og på snittet av målingene i september lå Frp stabilt

Partiet er altså tilbake på samme nivå som i sommer-månedene, og sammen med Høyre er de kun to mandater unna flertall.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Regjeringspartiene ligger stabilt lavt

Den økonomiske situasjon er preget av inflasjon, og regjeringen har i flere uker forsøkt å dempe forventingene til statsbudsjettet. Den siste uken har det også gått inflasjon i utrykket «stramt budsjett». På denne målingen er det hverken tegn på at velgerne lar seg begeistre, eller er spesielt misfornøyde med budsjettet.

Ap var nede på 19-tallet i juni og august, og selv om 22,6 er godt under valgresultatet, kan partiet notere fremgang på de to siste målingene. Siden valget har mange velgere forlatt Ap til fordel for Høyre. 1 av 4 Ap-velgere er dessuten usikre på hva de skal stemme. En betydelig andel, men litt lavere enn september-målingen.  

Sp fikk noen rene distriktspolitiske gjennomslag i budsjettet, blant annet gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, samt gratis ferje til alle steder uten fastlandsforbindelse. Partiet blir ikke premiert for dette. Sp har en lojalitet på lave 30 prosent, som betyr at 7 av 10 Sp-velgere har forlatt partiet siden valget. Av de andre partiene er det Høyre som henter flest Sp-velgere. Trøsten for Sp får være at de fleste velgerne har satt seg på gjerdet.

Rødt går tilbake

Den enste signifikante endringen i denne målingen er tilbakegangen til Rødt. De er nå på samme nivå som de var i august- og juni-målingen. Partiet har vært relativ mild i sin kritikk av statsbudsjettet. På målinger der Rødt har gjort det bra, har fremgangen vært størst når partiet har ytret krass kritikk mot regjeringen, særlig i forbindelse med håndteringen av strømkrisen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 647 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 4. oktober til 10. oktober.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Alt med måte, men folkeviljen er viktig

Vi har vært vitne til et svært jevnt valg i nabolandet vårt. Opinionsmålinger har som vanlig fått stor plass i mediene.
Kritikere har pekt på at dekningen i for stor grad preges av hvilke partier som går opp og ned og aktuelle regjeringsalternativer, og at saksfokuset og samfunnsutfordringene havner i bakgrunnen.

Vi i Opinion er enige i at det er problematisk når dekning av politiske målinger går på bekostning av saksfokus og partienes standpunkter. Samtidig mener vi at målinger korrekt utført også fungerer som en løpende tilbakemelding til partiene og velgerne.

Oppslutningen om et parti kan bidra til å endre styrkeforholdet i og mellom en blokk, politikken til en ny regjering og dernest samfunnsutviklingen.

Analysebyråene traff godt

Vi vil påpeke at de store svenske analysebyråene i sum traff godt på valgresultatet. De fanget opp framgangen til Liberalerna (L) og Miljöpartiet (MP) og deres ferd over sperregrensen, og at Sverigedemokraterna (SD) i løpet av august passerte Moderaterna (M) i oppslutning. Det ble derfor satt fokus på disse partienes betydning for hvem som skulle få regjeringsmakten, og følgelig hvordan de ville påvirke politikken til en ny regjering.

Opinionsmålinger som publiseres fyller en viktig rolle ved at vi som velgere skal kunne ta velinformerte valg. De er en forutsetning for å kunne opplyse om hvordan partienes styrkeforhold påvirker politikken som blir ført, og hvordan samfunnet vil endre seg som konsekvens av dette.

Innlegget ble også delt i Dagsavisen 16.09.22.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen