fbpx

økonomi

Har vi det bra?

Strenge koronatiltak og bekymringer for koronasmitte preger oss ikke lengre, men har vi det bra for tiden?

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 38.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

I oktober sier 45 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 26 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 44 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 26 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På samme tid i fjor, antok henholdsvis 55 prosent at de yngre hadde det bra og 44 prosent at de eldre hadde det bra.

– Tiden etter strenge koronatiltak, har ikke blitt den oppturen mange håpet på. En utrygg verden og usikker økonomi, og fortsatt en del ensomhet preger nok mange, sier

seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I fjor på samme tid hadde Norge åpnet opp for fullt, før omikron stengte landet på ny utover vinteren. En ny regjering måtte da, litt motvillig i starten, innkalle til hyppige koronapressekonferanser igjen.

Selv om folk flest nå både er koronavaksinert og koronasmittet fra før, og influensa har vært nokså fraværende under hele pandemien, anser helsemyndighetene at vi står i en uavklart situasjon hvor en kombinasjonsbølge av influensa og korona kan prege oss i vinter.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.

Fra pandemi til utrygg verden og økonomi

Under koronapandemien har Norsk koronamonitor spurt til sammen 172.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

Nå i oktober sier 68 prosent bra, 9 prosent dårlig og 23 prosent verken eller. Andelen som sier det går bra, ligger 6 prosentpoeng lavere sammenlignet med samme periode i fjor.  

De som i størst grad sier at de har det dårlig nå, er de under 40 år, hvor 13 prosent oppgir dette. Tilsvarende tall for de eldre over 60 år er 3 prosent. Andelen som har det dårlig nå, er likevel lavere enn den var i september.

Spår dårligere økonomi

Hele 60 prosent av befolkningen tror i oktober at den økonomiske situasjonen i Norge blir dårligere den neste måneden. Kun 8 prosent tror den blir bedre, mens 32 prosent tror den forblir uendret.

Andelen som forventer dårligere tider har økt med 4 prosentpoeng siden september.

– September var allerede den mest pessimistiske måneden siden nedstengningen i mars 2020, men den økonomiske pessimismen har forsterket seg ytterligere nå i oktober, sier Clausen.

Fortsatt tro på normal jul

En av ti nordmenn (10 %) tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen, mens hele 83 prosent tror ikke det. Resten vet ikke.

Samtidig sier halve befolkningen i oktober, at de kommer til å delta på julebord i år (52 %). 31 prosent sier nei til dette, mens resten vet ikke. Tallene er fortsatt ganske stabile sammenlignet med september.

– Fortsatt forventer de aller fleste en normal jul i år, og halve Norge planlegger å ta del i julebordsesongen, sier Clausen.

Hun sier at årets julebordsesong ser hverken ut til å bli særlig laber eller historisk god, men virker inntil videre å kunne bli ganske stabil og forutsigbar i år.

Kun en av fem nordmenn sier i oktober at de er bekymret for å bli smittet (20 %). 63 prosent er ikke bekymret, mens resten svarer verken eller. Også dette er omtrent uendret fra september.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer bruk av hjemmekontor

Høsten ser ut til å trekke flere tilbake til hjemmekontor. Samtidig preges nordmenn av tøffe økonomiske tider, men troen på en normal jul uten korona er høy.


Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 98.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I september oppgir i overkant av en av fem arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (22 %).

Andelen av arbeidsstyrken på hjemmekontor falt jevnt og trutt gjennom våren 2022, fra 42 prosent i begynnelsen av januar til 12 prosent i juni. Men september ligger altså 10 prosentpoeng over juni.

– Gjennom våren valgte stadig flere å vende tilbake til arbeidsplassen, men høsten ser så langt ikke ut til å følge samme trend, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Tja til digital møtekultur

Syv av ti nordmenn oppgir gjennom pandemien at de har deltatt på digitale møter (68 %). Ser man utelukkende på arbeidsstyrken, er tallet 82 prosent.

I september sier 35 prosent av de som har brukt digitale møter at dette er mer effektivt enn fysiske møter. Litt flere, 39 prosent, sier at det er mindre effektivt, mens 21 prosent mener digitale og fysiske møter er like effektive. Resten vet ikke. 

Økonomien tynger

I september sier 31 prosent av befolkningen at de har fått dårligere økonomi etter koronapandemien, som er hele 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien.

Hele 56 prosent av befolkningen tror at den økonomiske situasjonen i Norge blir dårligere den neste måneden. Kun 9 prosent tror den blir bedre, mens 36 prosent tror den forblir uendret.

– Andelen som forventer dårligere økonomiske tider, har ikke vært høyere siden nedstengningen i mars 2020. Men koronakrisen er nå nærmest erstattet med en Pandoras eske av kriser, sier Clausen.

Hun sier at det er liten tvil om at mange sliter økonomisk med renter, strømregninger og prisstigning. I tillegg kommer krig, klimakrise og andre bekymringer etter en lang pandemi.  Andelen som for tiden sier at det totalt sett går dårlig med dem, er nå på sitt høyeste nivå.

Satser på normal jul i år

Et knapt flertall av befolkningen (51 %) sier i september at de kommer til å delta på julebord i år. 30 prosent sier nei til dette, mens 20 prosent vet ikke. 

På samme tid i fjor var andelen som satset på julebord 40 prosent, mens i september 2020 var det kun 16 prosent som sa de kom til å delta på julebord.

I underkant av en av ti nordmenn (9 %) tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Dette er en halvering sammenlignet med september i fjor (18 %) og hele 29 prosentpoeng ned fra september 2020 (38 %).

– Utover høsten i fjor og forfjor så vi at stadig flere antok at julen ble koronapreget jo nærmere julen nærmet seg. Men la oss håpe at vi slipper det i år, sier Clausen.

I september tror tre av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (31 %). 27 prosent forventer reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer smitteøkning, er redusert med 8 prosentpoeng siden august.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nedtur for økonomien og opptur for koronaviruset

Nordmenn forventer ny smitteøkning og økonomien bekymrer. Folk flest sier ja takk til både en ny vaksinedose og ny runde med norgesferie.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 125.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I juni tror kun 7 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. Flertallet med 51 prosent tror den blir dårligere, mens 42 prosent tror den forblir uendret.

– Folk flest er pessimistiske for tiden når det gjelder økonomi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi ikke har sett så negative tall siden det første pandemiåret 2020, men tror korona denne gangen deler ansvar med renteheving, prisstigning og konsekvenser av krig.

Økt bekymring for økonomien

Nær tre av ti nordmenn (27 %) sier i juni at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå målt helt siden april 2020.

Videre sier 36 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra mai.

Stadig flere velger norgesferie

I juni sier nå nesten seks av ti nordmenn at sommerferien kun blir i Norge i år (57 %). Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra mai.

– Trenden inn mot sommeren ser ut til å gå i favør av norgesferie i år. Flystreik vil nok forsterke den trenden, sier Clausen.

Forventer økt koronasmitte

I juni sier fire av ti nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (41 %). Kun 24 prosent forventet reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer smitteøkning har økt med hele 18 prosentpoeng siden mai.

– Selv om vi så et lite trendskifte allerede i mai, så er juni et kraftig signal om at nordmenn forventer mer koronasmitte fremover, sier Clausen.

Totalt er ca. 170.000 nordmenn spurt om dette gjennom pandemien.

Klar for fjerde vaksinedose

Blant nordmenn som allerede har tatt tre vaksinedoser, hvorav én såkalt boosterdose, svarer hele syv av ti (71 %) at de vil takke ja til en fjerde vaksinedose, altså boosterdose nummer to, dersom myndighetene velger å tilby dette. Interessen for å ta en fjerde dose øker med alderen.

– Alt tyder på at folk flest vil takke ja til en fjerde vaksinedose dersom myndighetene velger å tilby det, sier Clausen. 

I juni sier 64 prosent av befolkningen at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Det er 7 prosentpoeng nedgang fra mai og laveste måling så langt i år.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Økonomien bekymrer

Kun én av ti nordmenn tror på lysere tider for økonomien. Tilliten til økonomiske tiltak er historisk lav.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 118.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I januar tror 10 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 34 prosent tror den blir dårligere, mens flertallet (56 %) tror den forblir uendret.

– Det er lite optimisme å spore i Norge for tiden, men vi er ikke i nærheten av å være så pessimistiske som vi var i desember, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Et negativt trendskifte kom i november, og ble kraftig forsterket i desember hvor nesten halve befolkningen (48 %) forventet at den økonomiske situasjonen i Norge ville bli dårligere.

En av fire bekymret for egen økonomi

En av fire nordmenn (25 %) sier i januar at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er omtrent som i desember (26 %), men man må ellers helt tilbake til året 2020 for å finne tilsvarende høye andeler.

I januar sier 39 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra desember.

Laveste tillit til økonomiske tiltak

I januar sier 35 prosent av befolkningen at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er laveste nivå målt under hele pandemien, men er omtrent som i desember (36 %).

– Historisk lav tillit til økonomiske tiltak må nok sees i lys av både strømkrise, at det har tatt tid å få krisepakker på plass, og at smitteverntiltak rammer mange, sier Clausen.

Fredag kveld meldte regjeringspartiene og SV om enighet om nye økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter.

Flere synes gjenåpningen går for sakte

I uken som gikk sier annenhver nordmann (49 %) at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 30 prosent sier for sakte, mens 20 prosent sier for fort.

– Det typiske i pandemien er at folk flest støtter åpningstempoet til myndighetene, og at de som ikke gjør det heller synes det går for fort enn for sakte. Men for første gang er det nå flere som synes gjenåpningen går for sakte enn for fort, sier Clausen.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nedgiring av økonomien

Forsvinnende få tror på bedre økonomiske tider fremover.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 113.500 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I forrige uke sa kun 7 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 38 prosent tror den blir dårligere, mens 55 prosent tror den forblir uendret.

– Dette er ikke krisetall i pandemien sett under ett, men klart blant de mest pessimistiske målingene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det store trendskiftet kom egentlig allerede i november da de som forventet bedre tider ble mer enn halvert fra måneden før. Desember starter med en ytterligere halvering.

Økt økonomisk bekymring

En av tre nordmenn (36 %) sier den siste uken at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden juni i år.

En av fire nordmenn (24 %) oppgir siste uke at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste måling siden mars i år.

I forrige uke var det ikke særlig endring i antallet som oppga å ha blitt permittert, men det var en klar økning i antallet som sier å ha mistet jobben.

Tillit til økonomiske tiltak

I forrige uke sa 41 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en nedgang på 10 prosentpoeng fra uken før.

– Nasjonale og lokale restriksjoner kommer hyppig for tiden. Hvilke konsekvenser de får og hvilke økonomiske tiltak som vil gjelde er nok uklart for folk flest, sier Clausen.

Myndighetene har varslet nye innstramninger i morgen.

“One day – it’s like a miracle – it will disappear”

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajiks første pressemelding etter regjeringsskiftet, levnet ingen tvil. «For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer» sa hun, og slo samtidig langt på vei fast at krisen varer ut 2021, fordi «etter denne forlengelsen vil vi være nærmere en normaltilstand».

– Pandemien er langt ifra over og krisen kan både bli langvarig og dyr for staten, sier Clausen.

Hun sier at den nye regjeringen kanskje tok utgangspunkt i at pandemien egentlig var over, men burde sluttføres på deres vakt. Nyere pressemeldinger er mindre offensive på å garantere krisepenger.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tror på økonomien, men ikke bonanza

Etter gjenåpningsfasen og en innholdsrik uke med både statsbudsjett og regjeringsskifte, er nordmenn positive til økonomien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 109.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

Så langt i oktober tror 36 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 12 prosent tror den blir dårligere, mens 52 prosent tror den forblir uendret. Andelen som tror økonomien blir bedre, er sammen med juni i år på sitt høyeste nivå.

– Forventningene til økonomien økte etter at Norge åpnet opp. Men folk flest forventer ikke de helt store endringene eller økonomisk bonanza med det første, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Uken som gikk

En begivenhetsrik uke er tilbakelagt med både statsbudsjett, nytt storting og hvor Solberg-regjerningen takket av og en ny Støre-regjering er på plass. Avtroppende regjeringen forventer at privat forbruk neste år skal øke med hele 11 prosent, som er historisk høyt.

I oktober (frem til regjeringsskiftet) sier 58 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra september og høyeste nivå helt siden april i fjor.

– Norge har gjort det bra både helsemessig og økonomisk under pandemien, men helt friskmeldt er vi nok fortsatt ikke, sier Clausen.

Tror staten gjør det bra

41 prosent tror at verdien på det norske Oljefondet vil være høyere om et halvt år, sammenlignet med i dag. 21 prosent tror verdien blir lavere, mens 38 prosent forventer uendret verdi. Andelen som sier høyere, er på sitt høyeste nivå under pandemien.

Rekordlave 28 prosent av befolkningen sier i oktober at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er hele 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien og laveste nivå målt. 

En av fem nordmenn (21 %) oppgir at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for pandemien og er omtrent uendret mange måneder på rad.

– Det er nesten typisk norsk å være mer bekymret for landets økonomi enn personlig økonomi i denne pandemien. Men over tid faller heller bekymringene for førstnevnte mer enn sistnevnte, sier Clausen.

Privat forbruk og sparing

I oktober oppgir 12 prosent at de har et høyere pengeforbruk sammenlignet med en normal uke før pandemien (gjennomsnittet for pandemien er også 12 %), 21 prosent oppgir lavere pengeforbruk (gjennomsnitt 31 %), mens resten oppgir uendret pengeforbruk.

24 prosent sier at sparing i husstanden vil øke det neste halvåret, mens 11 prosent sier reduseres. Resten sier dette forblir uendret eller vet ikke. Dette er omtrent som gjennomsnittet i pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tror på økonomien tross smitteøkning

Selv om smitten i landet stiger, har folk flest solid tro på den norske økonomien, ikke minst Oljefondet. Rekordfå frykter for egen økonomi.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 103.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret. I tillegg er det spurt om forventninger til Oljefondet og egen økonomi.

Så langt i august tror 23 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 16 prosent tror den blir dårligere, mens hele 61 prosent tror den vil forbli uendret.

Andelen som tror økonomien blir bedre har vist fallende trend siden toppmålingen i juni, men ligger likevel hele 15 prosentpoeng høyere sammenlignet med august i fjor.

– I år som i fjor ser vi at forventningene til økonomien faller noe når det blir tydeligere at smitten øker på ny mot høsten. Men stemningen er langt bedre i år, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Tror Oljefondet øker

I august tror 36 prosent at verdien på det norske Oljefondet vil være høyere om et halvt år, sammenlignet med i dag. 26 prosent tror verdien blir lavere, mens 38 prosent forventer uendret verdi.

–  Nordmenns tro på at Oljefondet øker i verdi fremover, har aldri vært høyere under pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andel som forventer at Oljefondets verdi øker neste halvår, ligger hele 14 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien. Totalt 14.000 nordmenn er spurt om dette.

Oljefondet, som feirer 25 år, har nå en verdi på over 12.000 milliarder kroner. Avkastningen første halvår i år var på nesten 1000 milliarder.

Lite bekymringer

Rekordlave 32 prosent av befolkningen sier i august at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er 15 prosentpoeng færre enn gjennomsnittet for pandemien og laveste nivå målt. 

En av fem nordmenn (20 %) oppgir at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er 4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for pandemien og er også laveste nivå målt.

Et klart flertall på syv av ti (68 %) er ikke bekymret for sin egen økonomi, mens resten svarer verken eller. Totalt 129.000 nordmenn er spurt om dette under pandemien.

– Ser vi pandemien under ett, er folk flest lite bekymret for økonomien for tiden, sier Clausen.

Mutasjoner en joker

En utfordring er likevel om nye nedstengninger blir nødvendig fremover, enten fordi smitten øker for kraftig eller at vaksiner ikke har god nok effekt på nye muterte virusvarianter.

– Som vi vet, kan ingen med sikkerhet si hvordan pandemien vil forløpe, og en joker er mutasjon. Nye varianter vil komme, men om de er mer smittsomme og sykdomsframkallende, eller hvilke varianter vi vil stå igjen med på sikt, er høyst uklart, sier Clausen.

En variant som ikke har fått et gresk navn, er B.1.621 som av FHI er kategorisert som en interessevariant. Ett tilfelle ble i juli påvist i Norge i Agder. Varianten ble først oppdaget i Colombia i januar, og har medført dødsfall blant fullvaksinerte på et sykehjem i Belgia. EU har registrert varianten sporadisk og reiserelatert.

Opinion har publisert over 230 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Åtte av ti tror norsk økonomi blir dårligere

Hele 83 prosent av befolkningen tror at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli dårligere den neste måneden. Ti prosent tror den vil forbli uendret og kun syv prosent bedre.

Det viser Norsk koronamonitor gjennomført av Opinion. Målingene oppdateres fortløpende og vil vise nordmenns forventninger til økonomien fremover.

– Dette er et konjunkturspørsmål som forventes å svinge mye fra dag til dag, basert på egenopplevd situasjon, nyhetsbildet, regjeringens tiltak og markedssituasjonen i Norge, sier Ola Gaute Aas Askheim i Opinion.

Det er liten forskjell mellom kjønn, alder og geografi knyttet til dette, samt om man er i jobb eller ikke, utdanningsnivå eller antall personer i husstanden.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor vil offentliggjøre en rekke nye tall om hvordan nordmenn håndterer koronaviruset.

Opinion har etablert norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion vil også etablere et nasjonalt befolkningspanel for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media med flere.

Ta gjerne kontakt med

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no 

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer