fbpx

pandemi

Lite trening tross åpning

Tross full gjenåpning har nordmenns treningsvilje endret seg lite og den fysiske formen preges av det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 75.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I mars sier nesten fire av ti nordmenn at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (37 %), mens 13 prosent har fått bedre form. Halvparten i befolkningen sier at formen er uendret. Andelen som har fått dårligere form er uendret fra februar.

– Treningsnivået på folk flest og nordmenns fysiske form har ikke fått et oppsving av at Norge åpnet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier det er vanskelig å vite om det er litt treghet i befolkningen i å gjenfinne nye vaner etter gjenåpning, eller om en periode med høyt smittetrykk og sykefravær også har litt skyld på manglende trening.

Uberørt treningsnivå

I mars sier syv av ti nordmenn (70 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende.

Andelen som trener er omtrent uendret så langt i år, og endret seg følgelig heller ikke etter gjenåpningen. Andelen som har trent ligger i tillegg 2 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Det er de over 60 år som i høyest grad sier at de har trent i mars (74 %), noe som også er tilfelle for pandemien som helhet.

Omtrent halvparten av de under 30 år, sier at de nå har dårligere form (47 %) sammenlignet med før pandemien, mens 15 prosent er i bedre form. Resten sier formen er uendret. Likevel har de yngre begynt å trene mer (69 %), sammenlignet med slutten av fjoråret (54 %).

Matvaner

I mars sier 14 prosent av befolkningen at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet. Like mange sier at de spiser mindre sundt (14 %). Syv av ti sier matvanene er uendret (72 %).  

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tilliten til myndighetene etter to koronaår

I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har falt gjennom vinteren, men viser tegn på å øke samtidig som vi går inn i vårt tredje pandemiår.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 165.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra myndighetene.

I mars sier seks av ti nordmenn (62 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 22 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten har økt med 5 prosentpoeng siden februar, som sammen med januar var bunnotering i pandemien.

– I dag er det to år siden Norge stengte ned. Tilliten til myndighetene har vært fallende igjennom vinteren, men viser nå tegn til å snu, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tilliten hovedsakelig falt siden oktober. Noe skyldes utviklingen i pandemien og myndighetenes håndtering generelt, men perioden har også vært preget av at mange uttrykte misnøye med at åpningsfasen gikk for sakte, men andre uttrykte misnøye med at åpningen gikk for fort. I sum betyr det mer misnøye i befolkningen totalt sett.

– Hovedkonklusjonen etter to år med pandemi, er tross alt at tilliten har vært temmelig stabil og høy, samt at tilliten har vært viktig i Norges håndtering av pandemien, sier Clausen.

Tillit til informasjon fra helsemyndighetene, regjeringen og kommunen – over tid

Informasjon fra helsemyndighetene

I mars, sier 66 prosent at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det er 3 prosentpoeng økning fra februar.

– Tilliten til informasjon fra helsemyndighetene har vært ganske stabil under hele pandemien. Det gjelder også nå i vinter, men vi helt tilbake til årsskiftet 2020-2021 for å finne toppmålinger, sier Clausen.

Hun sier at tilliten til helsemyndighetenes smitteverntiltak hadde en bunnotering i desember, men har økt nå i mars. Dette er trolig et uttrykk for at flere opplever at tiltaksnivået er riktig proporsjonert med smittesituasjonen og forventninger til mindre smitte fremover.

Andel nordmenn som forventer smitteøkning fremover har falt i seks strake uker på rad, gjennom hele februar og mars. Denne uken er det flere som forventer reduksjon (35 %) fremfor økning (33 %) i smitten fremover.

Tillit til folk flest

I mars sier et flertall på 54 prosent at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. 31 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som har tillit økte med 5 prosentpoeng fra februar, og er nå på sitt høyeste nivå under hele pandemien.

– Tilliten folk imellom er nå på sitt høyeste nivå i pandemien. Forsiktighet og moderat feiring etter full gjenåpning, samt økt tro på at pandemien utvikler seg riktig vei, kan ha medvirket til det, sier Clausen.

Dårlig beredt sier to av tre

I mars sier to av tre nordmenn (65 %) nei til at de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. 28 prosent sier ja, mens resten vet. Andelen som sier ja, er likevel 9 prosentpoeng høyere sammenlignet med mars i fjor og høyest på over ett år.

Opinion har publisert 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fortsatt mange på hjemmekontor

Tross gjenåpning, unngår mange å forlate huset og klemmer sitter ikke særlig løst. Fortsatt har tre av ti arbeidstakere hjemmekontor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 91.000 nordmenn om de selv hovedsakelig er hjemmeværende, for eksempel har hjemmekontor, for tiden.

I forrige uke oppgir tre av ti arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor (30 %). Dette er uendret fra uken før.

– Gjenåpningen har så langt ikke medført en folkevandring tilbake til kontorene. Og hjemmekontor er nok uansett kommet for å bli for mange, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at andelen av arbeidsstyrken som har hjemmekontor er den samme i uken før og etter at myndighetene på ny gjenåpnet landet. I befolkningen for øvrig har det heller vært en økning blant de som holder seg hovedsakelig hjemme.

Lørdag 12. februar fjernet myndighetene alle forskriftsfestede koronatiltak, inkludert krav om munnbind, en meter avstand og plikt til isolasjon ved sykdom. Allerede 1. februar ble krav om å legge til rette for hjemmekontor fjernet.

Høyt sykefravær

I uken som gikk oppgir 35 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er ny rekord.

Rekordmange fire av ti (39 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

Ikke helt normalt ennå

I uken som gikk oppgir en av fem nordmenn (21 %) at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra januar.

– Selv om Norge har åpnet opp og mange er glade for det, er det oppsiktsvekkende mange som fortsatt holder seg hjemme, sier Clausen.

Hun sier at det er en høyere andel nå som hovedsakelig har sluttet å gå ut av huset på grunn av pandemien sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien. Hun tror generelt høyt smittetrykk, mange syke for tiden, bekymring for underliggende sykdom, samt både økonomiske og sosiale grunner spiller inn.

Forsiktig med klemming

Fire av ti nordmenn (40 %) har den siste uken gitt en klem til noen som ikke bor i egen husstand. Dette er 5 prosentpoeng økning fra uken før, da meteren fortsatt gjaldt.

– Seks av ti nordmenn begrenser klemming, tross gjenåpning, sier Clausen.

Nesten seks av ti nordmenn (57 %) sier at de savner mer kontakt med andre mennesker. Det er en økning på 3 prosentpoeng fra uken før gjenåpningen. Andelen som sier at de føler seg ensom for tiden økte fra 27 til 29 prosent fra uken før og etter full gjenåpning.

Nora Clausen tror at mange fortsatt er forsiktige og at mange kanskje også er litt uvant med sosial kontakt etter en lang pandemi. Inntrykket av at andre har et normalt liv, kan også forsterke opplevelsen av ensomhet for enkelte.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Lite trening på Kari og Ola Nordmann

Nordmenn trener mindre enn tidligere under pandemien og vår fysiske form preges av det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 72.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I desember sier en av tre nordmenn at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (36 %), mens 13 prosent har fått bedre form. Annenhver nordmann sier at formen er uendret (52 %).

– Vi avslutter året 2021 i ganske dårlig fysisk form, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nordmenns fysiske form er dårligere nå sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien, og 6 prosentpoeng flere sier de er i dårligere form nå sammenlignet med desember i fjor. Heller ikke åpningsfasen tidligere i høst fikk nordmenn i særlig bedre form.

Mindre trening

I desember sier seks av ti nordmenn (61 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er en nedgang på hele 9 prosentpoeng fra november og er klart laveste nivå målt under hele pandemien.

De som i minst grad har trent er de under 30 år, hvor kun 54 prosent sier at de har trent siste uken. Et klart flertall blant de yngre sier at de nå har dårligere form (55 %) sammenlignet med før pandemien. Kun 19 prosent er i bedre form, mens 26 prosent sier at formen er uendret.

Dårligere matvaner

I desember sier én av ti nordmenn at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet (11 %), dobbelt så mange (21 %) spiser mindre sunt, mens flertallet sier at matvanene er uendret (68 %).

– En langvarig pandemi, innstramning i treningstilbud og julemat på toppen, tilsier at kanskje mer trening og sunnere livsstil bør være et allment nyttårsforsett, sier Clausen.

Andelen som spiser mindre sunn mat, ligger 6 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

Opinion har publisert 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Flere merker påkjenningen av pandemien

Folk flest tror at både de yngre og de eldre har det tøffere for tiden. Verst oppgir likevel de yngre å ha det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 30.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

Så langt i desember sier 43 prosent av befolkningen at de tror at de yngre har det bra for tiden, mens 33 prosent tror de har det dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

På tilsvarende spørsmål om de eldre, sier 37 prosent av befolkningen at de tror at de eldre har det bra for tiden. 33 prosent sier dårlig, mens resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Hver tredje nordmann tror både de yngre og de eldre har det dårlig for tiden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Selv om folk flest i liten grad skiller på alder i den fasen av pandemien vi står i nå, er bekymringen for at eldre har det dårlig lik gjennomsnittet for hele pandemien, mens den ligger 3 prosentpoeng høyere når det gjelder bekymringen for de yngre.

Figuren viser andelen av befolkningen som tror at de eldre har det dårlig (i sort) og andelen som tror at de yngre har det dårlig (i rødt) – over tid.

Totalt sett, går det bra med deg?

Under pandemien har Norsk koronamonitor spurt totalt 150.000 nordmenn følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

I desember sier 69 prosent bra, 10 prosent dårlig og 21 prosent svarer verken eller.

– Når hver tiende nordmann sier det går dårlig er det høyt pandemien sett under ett. Det er spesielt de yngre som sier det går dårlig med dem, sier Clausen.

Gjennom pandemien er det kun i perioden mellom februar og mai 2021 og nå i desember at så mange som 10 prosent sier de har det dårlig. Da Norge stengte ned i mars 2020 sa 6 prosent det samme.

De som i størst grad sier at de har det dårlig, er de yngre under 30 år, hvor 16 prosent denne uken oppgir dette. Tilsvarende tall for de over 60 år er 4 prosent.

Økonomisk uro

Så langt i desember sier en av fire nordmenn (26 %) at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av koronapandemien. Dette er høyeste nivå målt på nesten et og et halvt år.

Kun 37 prosent har så langt i desember tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er laveste nivå målt under hele pandemien. 33 prosent har ikke tillit og resten svarer verken eller.

– Selv om myndighetene har gjeninnført flere krisepakker, så er det en merkbar uro i befolkningen knyttet til økonomi for tiden, sier Clausen.

Hun sier at Norges Bank tidligere har varslet at styringsrenten mest sannsynlig blir satt opp 16. desember, men det er ikke sikkert at befolkningen denne gang synes det er så lurt.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Fra fjerde til femte smittebølge?

Nordmenn stålsetter seg på ny for smitteøkning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 142.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

Så langt i november tror to av tre nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (65 %). Kun 16 prosent forventet reduksjon, mens 19 prosent tror at antallet forblir uendret. Andelen som forventer økt smitte, har økt med hele 28 prosentpoeng siden oktober.

– De siste to ukene har folk flest radikalt endret syn på smittesituasjonen. Vi må tilbake til august i fjor for å finne høyere forventning om smitteøkning, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

En femte smittebølge?

Smitten har på ny vist seg å øke kraftig og det er klart at pandemien ikke er over, verken internasjonalt eller i Norge.

– Stadig flere ser ut til å tro at vi er på vei mot en femte smittebølge, sier Clausen.

Spørsmålet mange stiller seg er om vi er i slutten av en fjerde smittebølge eller i begynnelsen av en femte smittebølge som kan vare ut vinteren, ikke minst i land hvor vaksinegraden er lav.

WHO meldte i går at Europa igjen er episenteret for pandemien og frykter en halv million koronarelaterte dødsfall i Europa og Sentral-Asia før februar 2022.

Mange syke

Så langt i november oppgir 23 prosent at noen i husstanden er forkjølet og/eller det mistenkes at noen kan være smittet av koronaviruset. Dette er 9 prosentpoeng over november i fjor og svært høyt under pandemien, men likevel stabilt i forhold til forrige måned.

En tredje vaksinedose

I november sier seks av ti nordmenn (57 %) at de synes at alle nordmenn bør få tilbud om en tredje vaksinedose. Dette er et en økning på 13 prosentpoeng fra oktober.

– Folk flest har nok så langt tenkt at to vaksiner bør holde, ikke minst i en verden hvor mange ikke har fått første vaksine. Samtidig skapes større usikkerhet dersom vaksiner svekker seg over tid, sier Clausen.

Myndighetene meldte torsdag om at helsepersonell får tilbud om en tredje dose koronavaksine.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre vilje til å møte klima med «koronatiltak»

Færre vil at myndighetene skal bruke like kraftige tiltak i klimakrisen som mot korona og færre tror pandemien gir klimaeffekt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 19.000 nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

I oktober sier 27 prosent ja, mens halvparten sier nei til dette (50 %) Resten svarer vet ikke (23 %). Andelen som sier ja, har ikke vært lavere det siste året.

– Fokus på klimaet svekket seg i høst gjennom valgkampen og i gjenåpningsfasen av Norge. Klimatoppmøtet som nå starter kan fort endre på det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I august, og parallelt med at FN varslet «kode rød» med sin klimarapport, mente 10 prosentpoeng flere (37 %) at myndighetene burde innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som koronakrisen. Klimatoppmøtet i Glasgow (COP21) har nå startet og vil vare frem til 12. november.

Den siste uken er kjønnsforskjellene betydelige. 34 prosent av kvinnene ønsker kraftigere klimatiltak velkommen, mot kun 22 prosent blant menn. Dette er henholdsvis en økning på 1 prosentpoeng for kvinner og en reduksjon på 6 prosentpoeng for menn, sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien.

Tviler på drahjelp av pandemi

En av tre nordmenn (33 %) sier i oktober at de tror at koronapandemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort sikt. 36 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Andelen som sier ja, ligger 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

– Færre tror pandemien gir klimaeffekt, og spesielt nå i åpningsfasen, sier Clausen.

På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier kun 15 prosent ja til at de tror det, mens 55 prosent sier nei. Resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tror på normal jul

Annenhver kommer til å delta på julebord i år. Det er tre ganger så mange som i fjor. Et solid flertall satser på en normal jul.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 15.800 nordmenn om de kommer til å delta på julebord i år, samt om de tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen.

Annenhver nordmann (49 %) sier i oktober at de kommer til å delta på julebord i år. 33 prosent sier nei til dette, mens 18 prosent svarer vet ikke. I fjor på samme tid, svarte kun 16 prosent ja, 62 prosent nei og resten vet ikke.

– Halve Norge benker seg til julebord i år, og så langt ser det ikke ut til at stigende smittetall endrer på det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Det siste døgnet hadde Norge 1.144 registrerte smittede og Tromsø opplever smitterekord. Den nye regjeringen har varslet pressekonferanse om koronasituasjonen torsdag, samt sendte i dag ut et justert rundskriv om kommunale smitteverntiltak.

Håper på god jul

I oktober sier kun 14 prosent at de tror at julen blir annerledes i år på grunn av koronasituasjonen. Hele 77 prosent tror ikke det, mens resten svarer vet ikke.

I fjor på samme tid, antok 45 prosent at det ble en annerledes jul, mens like mange (45 %) trodde ikke det. Resten svarte vet ikke.

Mer kulturliv

Norsk koronamonitor har i høst spurt 4.500 nordmenn om de har deltatt fysisk på kulturtilbud slik som konserter eller teater siste måneden, samt deres planer for kommende måned.

Nå i oktober sier en av tre nordmenn (32 %) at de har deltatt fysisk på et eller flere kulturtilbud, slik som konsert eller teater, den siste måneden. Dette er en økning på 10 prosentpoeng sammenlignet med september.

Nesten halvparten (46 %) sier de har planer om å delta på kulturtilbud kommende måned. Dette er 11 prosentpoeng høyere enn i september.

– Stadig flere vender tilbake til kulturlivet, men mange er fortsatt forsiktige med å oppsøke steder som samler mange mennesker, sier Clausen.

Hun sier at dersom koronasmitten øker kraftig utover vinteren og kanskje i kombinasjon med mer forkjølelse og influensa, så vil nok det også merkes på publikumstilstrømningen til kulturlivet.

Syk for tiden

Så langt i oktober oppgir 21 prosent at noen i husstanden er forkjølet og/eller det mistenkes at noen kan være smittet av koronaviruset. Dette er høyeste nivå målt helt siden nedstengningen i mars i 2020, og ligger 7 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

Totalt er over 70.000 nordmenn løpende spurt om dette under hele pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Føles trygt å dra på shopping og café

Nordmenn flest synes det er trygt å handle og gå på café for tiden. Ni av ti nordmenn vil at butikker og spisesteder skal fortsette med å tilby håndsprit.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt ca. 10.000 nordmenn om de synes at butikker og spisesteder bør fortsette med å tilby håndsprit også etter koronaepidemien, for å forebygge spredning av for eksempel forkjølelse og sikre god håndhygiene generelt.

I oktober sier ni av ti nordmenn (88 %) ja til fortsatt håndspriting i butikker og på spisesteder. Det er flere enn tidligere. En av ti sier nei (10 %), mens resten vet ikke.

–  Selv med gjenåpning og en mer normal hverdag, synes folk flest at det er helt fint å fortsette med noen nye vaner. Litt spritlukt inn i høstmørket passer nordmenn godt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Håndspriten forbygger ikke bare koronasmitte, men også spredning av forkjølelsesvirus, omgangssyke og mye annet. Høst og vinter er høysesong for mange virus.

Trygt å møtes i butikken

Fire av fem nordmenn (82 %) sier i oktober ja til at de føler det er trygt å handle på kjøpesentre for tiden, med tanke på koronasmitte. Omtrent like mange sier det samme om å gå på café og restaurant for tiden (78 %).

– Folk flest fremstår ganske trygge for tiden. Fortsatt lave smittetall i gjenåpningsfasen har nok bidratt til det, sier Clausen.

Tre av fire nordmenn (74 %) synes at serveringssteder har vært flinke til å ivareta smittevern i pandemien. Kun 9 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Ikke for alle

Samtidig sier en av åtte nordmenn (13 %) i oktober at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som følge av pandemien. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra september.

– Full åpning av samfunnet gjelder ikke for alle. Det kan være helsemessige grunner for det, men det er nok mer sammensatt, hvor også økonomiske og sosiale grunner spiller inn, sier Clausen.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tror på økonomien, men ikke bonanza

Etter gjenåpningsfasen og en innholdsrik uke med både statsbudsjett og regjeringsskifte, er nordmenn positive til økonomien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 109.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

Så langt i oktober tror 36 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 12 prosent tror den blir dårligere, mens 52 prosent tror den forblir uendret. Andelen som tror økonomien blir bedre, er sammen med juni i år på sitt høyeste nivå.

– Forventningene til økonomien økte etter at Norge åpnet opp. Men folk flest forventer ikke de helt store endringene eller økonomisk bonanza med det første, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Uken som gikk

En begivenhetsrik uke er tilbakelagt med både statsbudsjett, nytt storting og hvor Solberg-regjerningen takket av og en ny Støre-regjering er på plass. Avtroppende regjeringen forventer at privat forbruk neste år skal øke med hele 11 prosent, som er historisk høyt.

I oktober (frem til regjeringsskiftet) sier 58 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra september og høyeste nivå helt siden april i fjor.

– Norge har gjort det bra både helsemessig og økonomisk under pandemien, men helt friskmeldt er vi nok fortsatt ikke, sier Clausen.

Tror staten gjør det bra

41 prosent tror at verdien på det norske Oljefondet vil være høyere om et halvt år, sammenlignet med i dag. 21 prosent tror verdien blir lavere, mens 38 prosent forventer uendret verdi. Andelen som sier høyere, er på sitt høyeste nivå under pandemien.

Rekordlave 28 prosent av befolkningen sier i oktober at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er hele 17 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien og laveste nivå målt. 

En av fem nordmenn (21 %) oppgir at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for pandemien og er omtrent uendret mange måneder på rad.

– Det er nesten typisk norsk å være mer bekymret for landets økonomi enn personlig økonomi i denne pandemien. Men over tid faller heller bekymringene for førstnevnte mer enn sistnevnte, sier Clausen.

Privat forbruk og sparing

I oktober oppgir 12 prosent at de har et høyere pengeforbruk sammenlignet med en normal uke før pandemien (gjennomsnittet for pandemien er også 12 %), 21 prosent oppgir lavere pengeforbruk (gjennomsnitt 31 %), mens resten oppgir uendret pengeforbruk.

24 prosent sier at sparing i husstanden vil øke det neste halvåret, mens 11 prosent sier reduseres. Resten sier dette forblir uendret eller vet ikke. Dette er omtrent som gjennomsnittet i pandemien.

Opinion har publisert over 250 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer