fbpx

pandemien

Tviler på nye koronarestriksjoner, men takker ja til vaksine

Få frykter nye koronarestriksjoner, men flertallet sier ja takk til en ny koronavaksine i en høst preget av mer sykdom.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor sier 18 prosent av befolkningen at de tror at det kan komme nye koronarestriksjoner i løpet av året. 78 prosent svarer nei, mens resten vet ikke.

– Selv om de færreste tror at korona vil prege denne høsten, og fire av fem ikke tror på nye koronarestriksjoner, så er folk flest klar over at vi langt ifra er kvitt korona, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mange er syke

Totalt 23 prosent av befolkningen oppgir at de har vært syke den siste måneden. Omtrent hver tredje som er syk, mistenker at de har korona.

En av tre av de syke, og halvparten av de som mistenker korona, har testet seg.

– Mange er syke for tiden, og sesongen vi nå går inn i preges ofte av luftveissykdommer. De færreste tar koronatest for tiden, og de som gjør det, tester som regel ikke positivt, sier Clausen.

Blant de som har mistenkt korona, har 16 prosent testet positivt og 30 prosent testet negativt, mens flertallet (53 prosent) ikke har testet seg.

Stor vaksinevilje

Et klart flertall i befolkningen (63 prosent) oppgir at de vil ta en koronavaksine i høst, dersom dette blir tilbudt/anbefalt av myndighetene. 32 prosent svarer nei, mens resten vet ikke.

– Folk flest sier gjerne ja takk til påfyll med nye koronavaksiner. I alle aldersgrupper sier et flertall at de vil ta vaksine dersom det anbefales, sier Clausen.

Både blant kvinner og menn, og uansett alder, oppgir flertallet at de er villige til å ta en koronavaksine i høst, dersom myndighetene anbefaler det.

Helsemyndighetene ser ikke bort fra at mer enn halve befolkningen blir smittet av korona i løpet av vinteren. Anbefalingen er fortsatt at eldre fra 65 år og andre i risikogrupper tar koronavaksine denne høsten.

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i september 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres løpende og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

En av syv sliter med long-covid

Tre år etter at koronapandemien kom til Norge, har de fleste vært smittet av korona. Mange sliter fortsatt med å bli helt friske.

I dag, 12. mars, er det tre år siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

I en ny undersøkelse fra Opinions samfunnsmonitor sier tre av fire nordmenn at de har vært smittet av korona (74 prosent). 24 prosent sier nei, og 2 prosent vet ikke.

– Selv om de fleste er både koronavaksinerte og koronasmittet minst en gang, er det nok også mange som har vært smittet uten at de selv er klar over det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Blir ikke frisk

Selv om de fleste blir friske av korona etter noen uker, tar sykdommen lang tid for enkelte.

En av syv nordmenn (14 prosent), som har vært smittet tidligere i pandemien, men ikke de siste fire ukene, opplever i dag ettervirkninger av koronasmitten, også omtalt som long-covid.

– Selv om de færreste blir alvorlig syke av korona, er det liten tvil om at mange opplever plager over lang tid, og for enkelte kan dette være alvorlig, sier Clausen.

Det er smittede personer i 50-årene som i størst grad oppgir at de har ettervirkning av koronasmitte, såkalt long-covid (22 %).

Smittet flere ganger

En av fire som har vært smittet gjennom pandemien, oppgir at de har vært smittet flere ganger (26 %). Dette gjelder spesielt de yngre, hvor mer enn en av tre under 30 år oppgir at de har vært smittet flere ganger gjennom pandemien (36%).

– Vi passerer nå tre år med korona, men alt tyder på at korona har kommet for å bli og mange vil nok også oppleve flere runder med koronasmitte fremover, sier Clausen.

Fem prosent av befolkningen oppgir at de har vært smittet i år, altså i 2023.

En annen undersøkelse gjennomført av Opinion i desember viser at omtrent to av tre nordmenn tror at pandemien vil vare i flere år til (se koronamonitor.no).

Nora Clausen er seniorrådgiver og partner i Opinion.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i mars 2023. Opinions samfunnsmonitor gjennomføres annenhver uke og belyser ulike dagsaktuelle problemstillinger i det norske samfunnet.

Kontaktperson i Opinion: Seniorrådgiver og partner Nora Clausen, nora@opinion.no, 984 03 047

Økonomien bekymrer

Kun én av ti nordmenn tror på lysere tider for økonomien. Tilliten til økonomiske tiltak er historisk lav.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 118.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I januar tror 10 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 34 prosent tror den blir dårligere, mens flertallet (56 %) tror den forblir uendret.

– Det er lite optimisme å spore i Norge for tiden, men vi er ikke i nærheten av å være så pessimistiske som vi var i desember, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Et negativt trendskifte kom i november, og ble kraftig forsterket i desember hvor nesten halve befolkningen (48 %) forventet at den økonomiske situasjonen i Norge ville bli dårligere.

En av fire bekymret for egen økonomi

En av fire nordmenn (25 %) sier i januar at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er omtrent som i desember (26 %), men man må ellers helt tilbake til året 2020 for å finne tilsvarende høye andeler.

I januar sier 39 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra desember.

Laveste tillit til økonomiske tiltak

I januar sier 35 prosent av befolkningen at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er laveste nivå målt under hele pandemien, men er omtrent som i desember (36 %).

– Historisk lav tillit til økonomiske tiltak må nok sees i lys av både strømkrise, at det har tatt tid å få krisepakker på plass, og at smitteverntiltak rammer mange, sier Clausen.

Fredag kveld meldte regjeringspartiene og SV om enighet om nye økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter.

Flere synes gjenåpningen går for sakte

I uken som gikk sier annenhver nordmann (49 %) at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 30 prosent sier for sakte, mens 20 prosent sier for fort.

– Det typiske i pandemien er at folk flest støtter åpningstempoet til myndighetene, og at de som ikke gjør det heller synes det går for fort enn for sakte. Men for første gang er det nå flere som synes gjenåpningen går for sakte enn for fort, sier Clausen.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Folk flest vil ha global vaksinering

Fire av fem nordmenn vil frigi patenter for å gi flere land tilgang på vaksine. Folk flest støtter global solidaritet rundt vaksinedistribusjonen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 2.500 nordmenn om de synes at rike lang skal frigi patenter til koronavaksiner, slik at flere land får tilgang til å produsere koronavaksiner selv. I tillegg er det spurt om alle land bør ha lik tilgang til vaksiner.

Fire av fem nordmenn (81 %) synes at rike land bør frigi patenter til koronavaksiner, slik at andre land kan produsere vaksiner selv. Kun 6 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

– Få synes at patenter og økonomiske hensyn bør hindre håndteringen av en global pandemi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som synes at patenter bør frigis øker med utdanningsnivå, men uansett kjønn, alder, utdanning og geografi er klart flest enig.

Pandemien er global

På spørsmål om alle land bør ha lik tilgang til en vaksine mot koronaviruset, svarer mer enn fire av fem nordmenn ja til dette (83 %). Kun 6 prosent sier nei, resten vet ikke. Så langt i år er dette høyeste nivå målt.

– Nordmenn har gjennom hele pandemien vist sterk global solidaritetsfølelse rundt fordeling av vaksiner, sier Clausen.

Hun sier at nordmenn trolig både synes at det er prinsipielt riktig å fordele vaksiner globalt, samt at det er en generell forståelse av at ingen er trygge før alle er trygge i en global pandemi.

En prosent i Afrika

Norsk koronamonitor har spurt totalt 23.000 nordmenn under pandemien om de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. I juni sier et flertall ja (52 %).

– Afrika har tross alt så langt klart seg relativt bra, men pandemien har en lang vei å gå. Kun én prosent av Afrikas befolkning er foreløpig fullvaksinert, sier Clausen.

Hun sier at nordmenn de siste månedene har blitt mer oppmerksomme på den globale pandemien. Bilder fra pandemien i India, svak vaksineringsgrad i Afrika og ujevn global vaksinering opptar folk.

Opinion har publisert over 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre munnbind i åpningsfasen

«Alle» i Norge har brukt munnbind under pandemien, men når Norge åpner opp, faller også munnbindbruken. Samtidig synes flere enn noen gang at koronareglene er uklare.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 40.000 nordmenn gjennom pandemien om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

Syv av ti nordmenn er positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (70 %). Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra mai, og laveste nivå målt siden september.

– Det er langt ifra rart at viljen til å bruke munnbind faller i tråd med at Norge åpner opp, men for mange har munnbind også blitt en ny vane, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I juni sier hele 98 prosent av befolkningen at de har prøvd eller brukt munnbind i løpet av pandemien. Og mer enn ni av ti har kjøpt munnbind (92 %).

Tja til munnbind

Nordmenn stilte seg positive til munnbind lenge før myndighetene anbefalte det. I juni i fjor var 34 prosent positive, og som økte til et flertall i befolkningen før myndighetene i august kom med sin første anbefaling. I Norge er det ikke lengre et nasjonalt råd om munnbind, ei heller i munnbindhovedstaden Oslo på offentlige steder.

– Med dagens smittesituasjon ønsker ikke myndighetene å anbefale munnbind, og fra starten av var heller ikke helsemyndighetene superglade i munnbind og fryktet feilbruk. Men det å betrakte pandemihåndtering kun som en tradisjonell lineær formidling fra myndigheter til folket har nok aldri vært korrekt, sier Clausen.

Hun sier at satt på spissen, kan man også si at det blir litt som bilbelte. Få ville argumentert for at bilbelte innebærer fare for feilbruk, skaper falsk trygghet eller at man tar høyere risiko på veiene. Trolig tvert imot.

Trinn tre

I dag varslet myndighetene med statsministeren i spissen, at trinn tre i gjenåpningsplanen inntrer. Statsministeren sa at det er på tide å få fart på Norge.

I juni er seks av ti nordmenn (61 %) uenig i at retningslinjene myndigheter har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. 25 prosent er enig. Resten svarer verken eller.

– I all hovedsak gir befolkningen tilslutning til åpningstempoet. De som heller ønsker å gasse på eller sette på håndbrekket er ganske likt fordelt og i sum i mindretall, sier Clausen. 

Koronareglene stadig mer uklare

I juni sier fire av ti nordmenn (41 %) at de synes det er vanskelig å vite om de til enhver tid følger retningslinjer som gjelder dem. 35 prosent er uenig i dette, mens resten svarer verken eller.

Andelen som synes retningslinjene er vanskelige, er på sitt høyeste nivå under pandemien og ligger 9 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Befolkningen er kanskje i ferd med å oppnå flokkimmunitet for regelendringer. Folk flest ser heller på de store linjene etter hvert, sier Clausen.

Kun omtrent halve befolkningen (51 %) sier at de har god kjennskap til karantenereglene som gjelder for tiden. Dette er en nedgang på hele 26 prosentpoeng siden januar.

Opinion har publisert 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Rekordhøy optimisme for økonomien

Aldri på 15 måneder med pandemi, har optimismen for økonomien i Norge stått sterkere enn nå.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 97.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I juni tror 37 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 14 prosent tror den blir dårligere, mens 49 prosent tror den vil forbli uendret.

Andelen som tror at den økonomiske situasjonen blir bedre, har økt med hele 14 prosentpoeng siden mai og er nå på sitt høyeste nivå under pandemien.

–  Troen på lysere tider for økonomien har aldri vært høyere under pandemien. Nordmenns tro på bedre tider er mer enn dobbelt så høy som snittet for hele perioden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mindre frykt

I juni sier 36 prosent av befolkningen at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er 13 prosentpoeng færre enn gjennomsnittet for pandemien. 

22 prosent oppgir at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for pandemien.

– Nordmenns bekymring for både landets økonomi og personlig økonomi er på sitt laveste nivå under pandemien. Men bekymringen for egen økonomi har endret seg minst, sier Clausen.

Den siste uken sier fire av fem nordmenn nei til at de har mistet jobben, blitt permittert eller frykter dette som følge av koronautbruddet (78 %). Dette er høyeste nivå målt.

– Andelen som oppgir å ha mistet jobben på grunn av pandemien er mer stabil over tid, mens de permitterte blir færre. Det som faller mest er likevel frykten for å miste jobben eller bli permittert, sier Clausen.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Pandemiens varighet

En av tre nordmenn tror pandemien i Norge er over i løpet av det nærmeste halvåret. Resten er forberedt på at det kan ta mer tid.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 34.000 nordmenn om hvor mye lengre de tror at koronautbruddet vil vare i Norge.

Nå tror 34 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 38 prosent sier opptil ett år. 17 prosent sier opptil 2 år, mens 10 prosent sier lengre enn det.

Andelen som tror at det varer kun opptil et halvt år, har økt med 13 prosentpoeng siden mai og er nå på sitt klart høyeste nivå på mer enn ett år.

– Tross vaksinering er nordmenn langt ifra trygge på at pandemien i Norge er over de nærmeste uker eller måneder, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg slo fast på gårsdagens pressekonferanse at pandemien ikke er over, men sa samtidig at pandemien kan være over for Norges del om få uker eller måneder. Store deler av helse-Norge fikk kaffen i vrangstrupen, da FHI-overlege Preben Aavitsland søndag tvitret «Det var den pandemien».

Janssen

På gårsdagens pressekonferanse ble det også klart i hvilke situasjoner det kan være aktuelt å gi Janssen-vaksinen. Kriteriene er strenge. I tillegg sier flere leger nei til å sette vaksinen.

I slutten av mai, svarte 16 prosent at de ville tatt Janssen-vaksinen dersom det medførte at de ble raskere vaksinert. Flere menn enn kvinner svarte ja, og nesten hver fjerde under 30 år gjorde det samme. I tillegg var det noe høyere ja-andel blant de med innvandrerbakgrunn.

– At de yngre i større grad stiller seg positive til å ta Janssen-vaksinen, er ikke rart, gitt at de gjerne kommer sist i vaksinekøen. Hvor mange som faktisk tar den, blir nok langt færre, sier Clausen.

Hun sier at tendensen til høyere ja-andel blant innvandrere, kan skyldes at flere planlegger utenlandsreiser også til land med høyt smittetrykk, samt at flere kan ha bekjente og følger utenlandske nyheter i land hvor Janssen-vaksinen er mer utbredt.

I juni oppgir 38 prosent av befolkningen at de er bekymret for bivirkninger av en koronavaksine, som er en nedgang på 8 prosentpoeng fra mai og hele 23 prosentpoeng fra april.

Menneskeskapt virus?

USA har allerede startet granskning av koronavirusets opprinnelse. I dag varslet også EU-kommisjonenes president at hun krever granskning rundt dette. I tillegg varslet hun at 50 prosent av den voksne befolkningen i EU nå har fått første vaksine og 100 millioner mennesker er fullvaksinert.

I juni sier 21 prosent av befolkningen i Norge at de tror at koronaviruset er skapt av mennesker på et laboratorium. 58 prosent tror koronaviruset har oppstått naturlig, mens 21 prosent svarer vet ikke. Andelen som tror at viruset har oppstått naturlig, har falt med 14 prosentpoeng siden mai.

– Folk flest tror fortsatt at korona har oppstått naturlig, men når stadig flere vestlige ledere krever granskning, blir nok flere usikre, sier Clausen.  

Norsk koronamonitor har gjennom pandemien spurt totalt 10.700 nordmenn om de tror at koronaviruset har oppstått naturlig, eller om de tror det er skapt av mennesker på et laboratorium.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Få vil åpne Norge for turister

Kun 13 prosent synes at det bør åpnes opp for at flere utenlandske turister skal kunne besøke Norge. Hele 73 prosent sier nei.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 4.500 nordmenn om de synes at det nå bør åpnes opp for at flere utenlandske turister skal kunne besøke Norge. I tillegg er det spurt om nordmenns egne ferieplaner, samt syn på åpningstempoet.

Denne uken sier kun 13 prosent ja til at de synes at det nå bør åpnes opp for at flere utenlandske turister skal kunne besøke Norge. Syv av ti sier nei (73 %). Resten vet ikke.

– Selv om både nordmenn og store deler av verden vaksineres, er det faktisk færre som ønsker å åpne grensen for turister i år enn på samme tid i fjor, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I juni i fjor svarte 15 prosent ja, 75 prosent nei, mens resten svarte vet ikke.

Få tar ferien i utlandet

I juni oppgir 83 prosent av befolkningen at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. Kun 6 prosent sier nei til dette. Resten vet ikke eller svarer ikke relevant.

Andelen som forventer kun norgesferie, har vært ganske stabil i flere måneder, og ligger kun 3 prosentpoeng lavere enn i juni i fjor. Totalt 20.000 nordmenn er spurt om dette løpende.

I dag hadde myndighetene sin andre pressekonferanse på en uke om blant annet endringer i karanteneregler. Myndighetene ber fortsatt nordmenn om å unngå unødvendige reiser til utlandet.

Enig i åpningstempoet

Så langt i juni sier seks av ti personer (57 %) at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 26 prosent sier det går for fort og 17 prosent for sakte.

– Fortsatt mener folk flest at gjenåpningen av samfunnet går i riktig tempo. Andelen som synes det går for sakte, er på samme nivå som i mai, mens andelen som synes at det går for fort, har økt svakt, sier Clausen.

Ikke for strengt

I juni er seks av ti nordmenn (62 %) uenig i at retningslinjene myndigheter har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. 25 prosent er enig. Resten svarer verken eller. Andelen som synes at de er for strenge har økt med 4 prosentpoeng siden mai.

Totalt ca. 56.000 nordmenn er spurt om dette løpende.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer belastende for innvandrere

Bekymringen for smitte og etterlevelse av tiltak er nokså lik i befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn, men innvandrere opplever pandemien mer belastende både økonomisk og psykisk.

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende i 2021 spurt 2.000 innvandrere om hvordan de opplever pandemien.  

Så langt i år er det små forskjeller mellom befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn når det kommer til om man er bekymret for å bli koronasmittet eller at noen i familien blir smittet.

Det heller ingen store forskjeller når det gjelder etterlevelse av smitteverntiltakene.

Som gjennomsnitt for 2021 er innvandrere 16 prosentpoeng mer bekymret for egen økonomi som følge av korona, enn befolkningen ellers (38 % mot 22 %).

I tillegg sier 16 prosentpoeng flere at de har fått dårligere økonomi (34 % mot 18 %) og en høyere andel har mistet jobben, blitt permittert eller frykter dette.

– Pandemien har nok vært vel så tøff for befolkningen med innvandrerbakgrunn, ikke minst økonomisk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at det alltid er viktig å huske at gjennomsnittsberegninger skjuler variasjoner og at innvandrere langt ifra er en enhetlig gruppe. Blant annet er det forskjell mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger, eller landbakgrunn, demografi og botid, for å nevne noe.

Pandemiens påkjenning

Innvandrere opplever pandemien mer psykisk belastende, og hele 11 prosentpoeng mer enn befolkningen ellers. I tillegg oppgir 11 prosentpoeng flere at de for tiden føler seg ensom som følge av pandemien.

– Vi vet at storfamilien ofte står mer sentralt i mange innvandreres liv, og at eksempelvis mangelen på besøk av barn og barnebarn nærmest oppleves som et liv ikke verdt å leve for enkelte, sier senioranalytiker Lykke Bjørnøy i Opinion,

Hun er sosialantropolog og gjennomfører løpende studier blant innvandrergrupper under pandemien.

Når det gjelder endring i fysisk form og trening er det mer likt. Kostholdsmessig ser det heller ut til at innvandrere har kommet bedre ut av pandemien enn resten av befolkningen.

– Et godt kosthold og sunne matvarer kan nok være vanligere for å aktivt forhindre sykdom blant enkelte innvandrergrupper, enn det som tradisjonelt er typisk norsk, sier Bjørnøy.

Tillit til informasjon

Innvandrere har 8 prosentpoeng lavere tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det samme gjelder informasjon som gis av regjeringen.

Når det gjelder tillit til informasjon som kommer via de landsdekkende mediene, ligger tilliten hele 12 prosent under resten av befolkningen.

Innvandrere har 6 prosentpoeng lavere tillit til informasjon fra kommunen, men her var det omtrent ikke forskjeller tidligere i år.

– Selv om både befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn hovedsakelig har høy tillit til informasjon fra myndighetene, ligger tilliten gjennomgående noe lavere blant innvandrere, sier Nora Clausen.  

Befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn har omtrent lik tillit til både smitteverntiltakene og de økonomiske tiltakene som er iverksatt under pandemien.

Det er heller ingen forskjeller i vurderingen om retningslinjene er vanskelig å forstå eller følge, men litt flere innvandrere mener de er for strenge og ikke minst at påkjenningen er blitt for stor.

Det er heller ikke forskjeller knyttet til hvorvidt man har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Lykke BjørnøyLykke Bjørnøy på 938 92 464 eller lykke@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Færre tror pandemien gir klimaeffekt

Stadig færre tror pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på både kort og lang sikt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 13.000 nordmenn om de tror at koronaepidemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort og lang sikt.

I mai tror annenhver (49 %) at korona har positiv klimaeffekt på kort sikt. 21 prosent svarer nei. 30 prosent vet ikke. Andelen som sier ja til dette har falt med 15 prosentpoeng siden mai i fjor.

– Pandemien har demonstrert at en hel verden raskt kan omstilles dersom vi må. Likevel tror stadig færre at pandemien blir et tilsvarende veiskille i håndteringen av klimautfordringene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Få tror på langsiktig effekt

På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier enda færre ja. Kun 14 prosent tror på langsiktig effekt. 55 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 8 prosentpoeng under mai i fjor.

– Få og stadig færre tror pandemien bidrar til en grønn omstilling, sier Clausen.

Like kraftige tiltak

Norsk koronamonitor har også spurt nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

I mai sier 29 prosent ja og 49 prosent nei, mens resten svarer vet ikke. Dette er omtrent som gjennomsnittet for pandemien, men nei-andelen øker svakt over tid.

– De yngre sier i størst grad ja. Det samme gjelder befolkningen i Oslo, samt de med innvandrerbakgrunn. Interessant nok er også dette grupper som heller har hatt størst påkjenning av pandemien over tid, sier Clausen.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer