fbpx

Folk flest vil ha global vaksinering

Fire av fem nordmenn vil frigi patenter for å gi flere land tilgang på vaksine. Folk flest støtter global solidaritet rundt vaksinedistribusjonen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 2.500 nordmenn om de synes at rike lang skal frigi patenter til koronavaksiner, slik at flere land får tilgang til å produsere koronavaksiner selv. I tillegg er det spurt om alle land bør ha lik tilgang til vaksiner.

Fire av fem nordmenn (81 %) synes at rike land bør frigi patenter til koronavaksiner, slik at andre land kan produsere vaksiner selv. Kun 6 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

– Få synes at patenter og økonomiske hensyn bør hindre håndteringen av en global pandemi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som synes at patenter bør frigis øker med utdanningsnivå, men uansett kjønn, alder, utdanning og geografi er klart flest enig.

Pandemien er global

På spørsmål om alle land bør ha lik tilgang til en vaksine mot koronaviruset, svarer mer enn fire av fem nordmenn ja til dette (83 %). Kun 6 prosent sier nei, resten vet ikke. Så langt i år er dette høyeste nivå målt.

– Nordmenn har gjennom hele pandemien vist sterk global solidaritetsfølelse rundt fordeling av vaksiner, sier Clausen.

Hun sier at nordmenn trolig både synes at det er prinsipielt riktig å fordele vaksiner globalt, samt at det er en generell forståelse av at ingen er trygge før alle er trygge i en global pandemi.

En prosent i Afrika

Norsk koronamonitor har spurt totalt 23.000 nordmenn under pandemien om de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. I juni sier et flertall ja (52 %).

– Afrika har tross alt så langt klart seg relativt bra, men pandemien har en lang vei å gå. Kun én prosent av Afrikas befolkning er foreløpig fullvaksinert, sier Clausen.

Hun sier at nordmenn de siste månedene har blitt mer oppmerksomme på den globale pandemien. Bilder fra pandemien i India, svak vaksineringsgrad i Afrika og ujevn global vaksinering opptar folk.

Opinion har publisert over 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mindre munnbind i åpningsfasen

«Alle» i Norge har brukt munnbind under pandemien, men når Norge åpner opp, faller også munnbindbruken. Samtidig synes flere enn noen gang at koronareglene er uklare.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 40.000 nordmenn gjennom pandemien om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

Syv av ti nordmenn er positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (70 %). Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng fra mai, og laveste nivå målt siden september.

– Det er langt ifra rart at viljen til å bruke munnbind faller i tråd med at Norge åpner opp, men for mange har munnbind også blitt en ny vane, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I juni sier hele 98 prosent av befolkningen at de har prøvd eller brukt munnbind i løpet av pandemien. Og mer enn ni av ti har kjøpt munnbind (92 %).

Tja til munnbind

Nordmenn stilte seg positive til munnbind lenge før myndighetene anbefalte det. I juni i fjor var 34 prosent positive, og som økte til et flertall i befolkningen før myndighetene i august kom med sin første anbefaling. I Norge er det ikke lengre et nasjonalt råd om munnbind, ei heller i munnbindhovedstaden Oslo på offentlige steder.

– Med dagens smittesituasjon ønsker ikke myndighetene å anbefale munnbind, og fra starten av var heller ikke helsemyndighetene superglade i munnbind og fryktet feilbruk. Men det å betrakte pandemihåndtering kun som en tradisjonell lineær formidling fra myndigheter til folket har nok aldri vært korrekt, sier Clausen.

Hun sier at satt på spissen, kan man også si at det blir litt som bilbelte. Få ville argumentert for at bilbelte innebærer fare for feilbruk, skaper falsk trygghet eller at man tar høyere risiko på veiene. Trolig tvert imot.

Trinn tre

I dag varslet myndighetene med statsministeren i spissen, at trinn tre i gjenåpningsplanen inntrer. Statsministeren sa at det er på tide å få fart på Norge.

I juni er seks av ti nordmenn (61 %) uenig i at retningslinjene myndigheter har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. 25 prosent er enig. Resten svarer verken eller.

– I all hovedsak gir befolkningen tilslutning til åpningstempoet. De som heller ønsker å gasse på eller sette på håndbrekket er ganske likt fordelt og i sum i mindretall, sier Clausen. 

Koronareglene stadig mer uklare

I juni sier fire av ti nordmenn (41 %) at de synes det er vanskelig å vite om de til enhver tid følger retningslinjer som gjelder dem. 35 prosent er uenig i dette, mens resten svarer verken eller.

Andelen som synes retningslinjene er vanskelige, er på sitt høyeste nivå under pandemien og ligger 9 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Befolkningen er kanskje i ferd med å oppnå flokkimmunitet for regelendringer. Folk flest ser heller på de store linjene etter hvert, sier Clausen.

Kun omtrent halve befolkningen (51 %) sier at de har god kjennskap til karantenereglene som gjelder for tiden. Dette er en nedgang på hele 26 prosentpoeng siden januar.

Opinion har publisert 220 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Rekordhøy optimisme for økonomien

Aldri på 15 måneder med pandemi, har optimismen for økonomien i Norge stått sterkere enn nå.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 97.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I juni tror 37 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 14 prosent tror den blir dårligere, mens 49 prosent tror den vil forbli uendret.

Andelen som tror at den økonomiske situasjonen blir bedre, har økt med hele 14 prosentpoeng siden mai og er nå på sitt høyeste nivå under pandemien.

–  Troen på lysere tider for økonomien har aldri vært høyere under pandemien. Nordmenns tro på bedre tider er mer enn dobbelt så høy som snittet for hele perioden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mindre frykt

I juni sier 36 prosent av befolkningen at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er 13 prosentpoeng færre enn gjennomsnittet for pandemien. 

22 prosent oppgir at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for pandemien.

– Nordmenns bekymring for både landets økonomi og personlig økonomi er på sitt laveste nivå under pandemien. Men bekymringen for egen økonomi har endret seg minst, sier Clausen.

Den siste uken sier fire av fem nordmenn nei til at de har mistet jobben, blitt permittert eller frykter dette som følge av koronautbruddet (78 %). Dette er høyeste nivå målt.

– Andelen som oppgir å ha mistet jobben på grunn av pandemien er mer stabil over tid, mens de permitterte blir færre. Det som faller mest er likevel frykten for å miste jobben eller bli permittert, sier Clausen.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Pandemiens varighet

En av tre nordmenn tror pandemien i Norge er over i løpet av det nærmeste halvåret. Resten er forberedt på at det kan ta mer tid.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 34.000 nordmenn om hvor mye lengre de tror at koronautbruddet vil vare i Norge.

Nå tror 34 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 38 prosent sier opptil ett år. 17 prosent sier opptil 2 år, mens 10 prosent sier lengre enn det.

Andelen som tror at det varer kun opptil et halvt år, har økt med 13 prosentpoeng siden mai og er nå på sitt klart høyeste nivå på mer enn ett år.

– Tross vaksinering er nordmenn langt ifra trygge på at pandemien i Norge er over de nærmeste uker eller måneder, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg slo fast på gårsdagens pressekonferanse at pandemien ikke er over, men sa samtidig at pandemien kan være over for Norges del om få uker eller måneder. Store deler av helse-Norge fikk kaffen i vrangstrupen, da FHI-overlege Preben Aavitsland søndag tvitret «Det var den pandemien».

Janssen

På gårsdagens pressekonferanse ble det også klart i hvilke situasjoner det kan være aktuelt å gi Janssen-vaksinen. Kriteriene er strenge. I tillegg sier flere leger nei til å sette vaksinen.

I slutten av mai, svarte 16 prosent at de ville tatt Janssen-vaksinen dersom det medførte at de ble raskere vaksinert. Flere menn enn kvinner svarte ja, og nesten hver fjerde under 30 år gjorde det samme. I tillegg var det noe høyere ja-andel blant de med innvandrerbakgrunn.

– At de yngre i større grad stiller seg positive til å ta Janssen-vaksinen, er ikke rart, gitt at de gjerne kommer sist i vaksinekøen. Hvor mange som faktisk tar den, blir nok langt færre, sier Clausen.

Hun sier at tendensen til høyere ja-andel blant innvandrere, kan skyldes at flere planlegger utenlandsreiser også til land med høyt smittetrykk, samt at flere kan ha bekjente og følger utenlandske nyheter i land hvor Janssen-vaksinen er mer utbredt.

I juni oppgir 38 prosent av befolkningen at de er bekymret for bivirkninger av en koronavaksine, som er en nedgang på 8 prosentpoeng fra mai og hele 23 prosentpoeng fra april.

Menneskeskapt virus?

USA har allerede startet granskning av koronavirusets opprinnelse. I dag varslet også EU-kommisjonenes president at hun krever granskning rundt dette. I tillegg varslet hun at 50 prosent av den voksne befolkningen i EU nå har fått første vaksine og 100 millioner mennesker er fullvaksinert.

I juni sier 21 prosent av befolkningen i Norge at de tror at koronaviruset er skapt av mennesker på et laboratorium. 58 prosent tror koronaviruset har oppstått naturlig, mens 21 prosent svarer vet ikke. Andelen som tror at viruset har oppstått naturlig, har falt med 14 prosentpoeng siden mai.

– Folk flest tror fortsatt at korona har oppstått naturlig, men når stadig flere vestlige ledere krever granskning, blir nok flere usikre, sier Clausen.  

Norsk koronamonitor har gjennom pandemien spurt totalt 10.700 nordmenn om de tror at koronaviruset har oppstått naturlig, eller om de tror det er skapt av mennesker på et laboratorium.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Få vil åpne Norge for turister

Kun 13 prosent synes at det bør åpnes opp for at flere utenlandske turister skal kunne besøke Norge. Hele 73 prosent sier nei.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 4.500 nordmenn om de synes at det nå bør åpnes opp for at flere utenlandske turister skal kunne besøke Norge. I tillegg er det spurt om nordmenns egne ferieplaner, samt syn på åpningstempoet.

Denne uken sier kun 13 prosent ja til at de synes at det nå bør åpnes opp for at flere utenlandske turister skal kunne besøke Norge. Syv av ti sier nei (73 %). Resten vet ikke.

– Selv om både nordmenn og store deler av verden vaksineres, er det faktisk færre som ønsker å åpne grensen for turister i år enn på samme tid i fjor, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I juni i fjor svarte 15 prosent ja, 75 prosent nei, mens resten svarte vet ikke.

Få tar ferien i utlandet

I juni oppgir 83 prosent av befolkningen at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. Kun 6 prosent sier nei til dette. Resten vet ikke eller svarer ikke relevant.

Andelen som forventer kun norgesferie, har vært ganske stabil i flere måneder, og ligger kun 3 prosentpoeng lavere enn i juni i fjor. Totalt 20.000 nordmenn er spurt om dette løpende.

I dag hadde myndighetene sin andre pressekonferanse på en uke om blant annet endringer i karanteneregler. Myndighetene ber fortsatt nordmenn om å unngå unødvendige reiser til utlandet.

Enig i åpningstempoet

Så langt i juni sier seks av ti personer (57 %) at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 26 prosent sier det går for fort og 17 prosent for sakte.

– Fortsatt mener folk flest at gjenåpningen av samfunnet går i riktig tempo. Andelen som synes det går for sakte, er på samme nivå som i mai, mens andelen som synes at det går for fort, har økt svakt, sier Clausen.

Ikke for strengt

I juni er seks av ti nordmenn (62 %) uenig at retningslinjene myndigheter har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. 25 prosent er enig. Resten svarer verken eller. Andelen som synes at de er for strenge har økt med 4 prosentpoeng siden mai.

Totalt ca. 56.000 nordmenn er spurt om dette løpende.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer belastende for innvandrere

Bekymringen for smitte og etterlevelse av tiltak er nokså lik i befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn, men innvandrere opplever pandemien mer belastende både økonomisk og psykisk.

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende i 2021 spurt 2.000 innvandrere om hvordan de opplever pandemien.  

Så langt i år er det små forskjeller mellom befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn når det kommer til om man er bekymret for å bli koronasmittet eller at noen i familien blir smittet.

Det heller ingen store forskjeller når det gjelder etterlevelse av smitteverntiltakene.

Som gjennomsnitt for 2021 er innvandrere 16 prosentpoeng mer bekymret for egen økonomi som følge av korona, enn befolkningen ellers (38 % mot 22 %).

I tillegg sier 16 prosentpoeng flere at de har fått dårligere økonomi (34 % mot 18 %) og en høyere andel har mistet jobben, blitt permittert eller frykter dette.

– Pandemien har nok vært vel så tøff for befolkningen med innvandrerbakgrunn, ikke minst økonomisk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.  

Hun sier at det alltid er viktig å huske at gjennomsnittsberegninger skjuler variasjoner og at innvandrere langt ifra er en enhetlig gruppe. Blant annet er det forskjell mellom arbeidsinnvandrere og flyktninger, eller landbakgrunn, demografi og botid, for å nevne noe.

Pandemiens påkjenning

Innvandrere opplever pandemien mer psykisk belastende, og hele 11 prosentpoeng mer enn befolkningen ellers. I tillegg oppgir 11 prosentpoeng flere at de for tiden føler seg ensom som følge av pandemien.

– Vi vet at storfamilien ofte står mer sentralt i mange innvandreres liv, og at eksempelvis mangelen på besøk av barn og barnebarn nærmest oppleves som et liv ikke verdt å leve for enkelte, sier senioranalytiker Lykke Bjørnøy i Opinion,

Hun er sosialantropolog og gjennomfører løpende studier blant innvandrergrupper under pandemien.

Når det gjelder endring i fysisk form og trening er det mer likt. Kostholdsmessig ser det heller ut til at innvandrere har kommet bedre ut av pandemien enn resten av befolkningen.

– Et godt kosthold og sunne matvarer kan nok være vanligere for å aktivt forhindre sykdom blant enkelte innvandrergrupper, enn det som tradisjonelt er typisk norsk, sier Bjørnøy.

Tillit til informasjon

Innvandrere har 8 prosentpoeng lavere tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. Det samme gjelder informasjon som gis av regjeringen.

Når det gjelder tillit til informasjon som kommer via de landsdekkende mediene, ligger tilliten hele 12 prosent under resten av befolkningen.

Innvandrere har 6 prosentpoeng lavere tillit til informasjon fra kommunen, men her var det omtrent ikke forskjeller tidligere i år.

– Selv om både befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn hovedsakelig har høy tillit til informasjon fra myndighetene, ligger tilliten gjennomgående noe lavere blant innvandrere, sier Nora Clausen.  

Befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn har omtrent lik tillit til både smitteverntiltakene og de økonomiske tiltakene som er iverksatt under pandemien.

Det er heller ingen forskjeller i vurderingen om retningslinjene er vanskelig å forstå eller følge, men litt flere innvandrere mener de er for strenge og ikke minst at påkjenningen er blitt for stor.

Det er heller ikke forskjeller knyttet til hvorvidt man har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Lykke BjørnøyLykke Bjørnøy på 938 92 464 eller lykke@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Færre tror pandemien gir klimaeffekt

Stadig færre tror pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på både kort og lang sikt.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 13.000 nordmenn om de tror at koronaepidemien vil redusere de globale klimautfordringene på kort og lang sikt.

I mai tror annenhver (49 %) at korona har positiv klimaeffekt på kort sikt. 21 prosent svarer nei. 30 prosent vet ikke. Andelen som sier ja til dette har falt med 15 prosentpoeng siden mai i fjor.

– Pandemien har demonstrert at en hel verden raskt kan omstilles dersom vi må. Likevel tror stadig færre at pandemien blir et tilsvarende veiskille i håndteringen av klimautfordringene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Få tror på langsiktig effekt

På spørsmål om pandemien vil redusere de globale klimautfordringene på lang sikt, sier enda færre ja. Kun 14 prosent tror på langsiktig effekt. 55 prosent sier nei, mens resten vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 8 prosentpoeng under mai i fjor.

– Få og stadig færre tror pandemien bidrar til en grønn omstilling, sier Clausen.

Like kraftige tiltak

Norsk koronamonitor har også spurt nordmenn om de synes myndighetene bør innføre like kraftige tiltak for å stoppe klimakrisen som vi har hatt for å stoppe koronakrisen.

I mai sier 29 prosent ja og 49 prosent nei, mens resten svarer vet ikke. Dette er omtrent som gjennomsnittet for pandemien, men nei-andelen øker svakt over tid.

– De yngre sier i størst grad ja. Det samme gjelder befolkningen i Oslo, samt de med innvandrerbakgrunn. Interessant nok er også dette grupper som heller har hatt størst påkjenning av pandemien over tid, sier Clausen.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

En av fem tror korona er menneskeskapt

Gjennom pandemien sier hver femte nordmann at de tror at koronaviruset er skapt av mennesker på et laboratorium. 

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt 9.500 nordmenn om de tror at koronaviruset har oppstått naturlig, eller om de tror det er skapt av mennesker på et laboratorium.

Gjennom pandemien sier i gjennomsnitt 20 prosent at de tror at koronaviruset er skapt av mennesker på et laboratorium. Et klart flertall, 64 prosent, tror koronaviruset har oppstått naturlig, mens 16 prosent svarer vet ikke.

I mai sier 15 prosent at de tror koronaviruset er skapt av mennesker, mens 72 prosent tror det har oppstått naturlig. Resten svarer vet ikke.

– Flertallet har alltid antatt at korona har oppstått naturlig. Likevel har et ikke ubetydelig mindretall antatt at korona er menneskeskapt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nå når USA starter gransking av opprinnelsen av viruset vil kanskje flere lure.

Jo mer utdanning man har, desto fler tror korona har oppstått naturlig. Men ingen enkeltgrupper, uansett utdanning, kjønn, alder, geografi etc., avviser helt at korona kan være skapt av mennesker på et laboratorium.

Norge åpner opp

Denne uken sier seks av ti personer (58 %) at åpningen av samfunnet går i riktig tempo. 25 prosent sier det går for fort og 17 prosent for sakte.

– Et klart flertall i befolkningen synes fortsatt at åpningen av samfunnet åpningen

går i riktig tempo, sier Clausen.

Samtidig sier syv av ti nordmenn (69 %) at de tror at åpningen av samfunnet vil føre til økt koronasmitte i Norge. Dette er 11 prosentpoeng økning fra forrige uke.

Vaksinering av Stortinget

En av fire nordmenn støtter beslutningen om at personer på Stortinget prioriteres i vaksinekøen (24 %). 64 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

– Gjennom uken økte folks støtte til å vaksinere Stortinget, men fortsatt sier et tydelig flertall nei til at Stortinget bør prioriteres, sier Clausen.

Generelt oppga 36 prosent i mai at de har tillit til at tempoet i vaksineringen i Norge er effektivt. Dette er en økning på 7 prosentpoeng siden april og med stigende trend siden mars. Over 18.000 nordmenn er spurt om dette under pandemien.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vender et vaksinert storting ryggen

Syv av ti støtter ikke beslutningen om at Stortinget prioriteres i vaksinekøen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i dag spurt 390 nordmenn om de støtter beslutningen om at personer på Stortinget prioriteres i vaksinekøen.

Kun 18 prosent sier ja til at de støtter beslutningen om at personer på Stortinget prioriteres i vaksinekøen. Hele 72 prosent sier nei. Resten vet ikke.

– Hele saken er tvilsomt et stolt øyeblikk for politikernes håndtering av pandemien, og det uansett om man jobber i regjeringen eller på stortinget, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Uansett kjønn, bosted, alder og utdanningsnivå, sier klart flere nei enn ja til å omprioritere vaksiner til Stortinget, men menn er noe mer positiv enn kvinner.

Hun påpeker at dette er en førstedagsmåling og at resultatene kan endres i løpet av uken, både av hensyn til flere dager i feltarbeid og at det pågår en debatt rundt dette.

Alle er like, men noen er likere enn andre

Beredskapsfunksjon og samfunnskritisk personell kaller myndighetene prioriteringene, selv om andre ser på saken som usolidarisk, ganske unødvendig og at virkning av vaksinen inntreffer omtrent når ferien står for døren for Stortinget.

– Dugnadsånd og solidaritet har vært fremhevet som en styrke i håndteringen av pandemien. Befolkningen mener ikke at Stortinget trenger vaksiner først, sier Clausen.

Hun tror saken primært er en symbolsak, men kanskje nettopp derfor blir den også viktig. 500 omfordelte vaksiner påvirker i liten grad vaksinetempoet, samt det kan ha praktiske sider at stortingsrepresentanter slipper å reise hjem for vaksinering. Samtidig er pandemien ikke kritisk for tiden eller gjør Stortinget spesielt utsatt, i motsetning til mange andre.

Ifølge regjeringen skal vaksinene gå til Stortinget, Høyesterett, departementer og nøkkelpersonell i sentrale underliggende etater. Verken FHI eller DSB ga anbefaling om å prioritere dette.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hva med munnbind?

Norge er i ferd med å åpne opp og nordmenns bruk av munnbind kan vise tegn på å falle fra et ellers historisk høyt nivå.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt ca. 40.000 nordmenn om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

Fire av fem nordmenn er positive til at vi skal bruke munnbind i Norge (78 %). Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra april, men likevel voldsomme 45 prosent over mai i fjor.

– Folk flest har brukt munnbind i økende grad, men nå snur kanskje trenden, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Munnbind er blitt stadig vanligere i Norge under pandemien. Allerede i mai i fjor sa en av tre nordmenn at de var positive til munnbind, og det til tross for at myndighetene da ikke anbefalte munnbind. Deretter har det stort sett gått én vei.

Åpner opp

Før helgen meldte regjeringen om at andre trinn i gjenåpningsplanen skjer 27. mai. Også Oslo kommune meldte om å innføre trinn to i gjenåpningsplanen for Oslo. Munnbind er nok blant de siste tiltakene som vil lettes på, nevnte byrådslederen.

– En åpning av Norge er etterlengtet, forutsatt at man har kontroll. Samtidig trenger mange litt tid på å normaliseres. Det handler også om å respektere utgangen av pandemien på samme vis som inngangen og ydmykhet for hva vi har stått i og gjennomgått, sier Clausen.

Hun sier at det er mange som opplever at livet har fått en annen retning. Enkelte lurer på om de fortsatt har venner eller om «alle andre» har et festligere liv enn seg selv. Svaret er nok som regel nei.

Fortsatt bekymret for smitte

I mai sier 39 prosent at de er bekymret for å bli smittet. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet for hele pandemien. Mer enn 112.000 nordmenn er spurt om dette gjennom pandemien.

Langt flere, 59 prosent, sier at de er bekymret for at noen i familien vil bli smittet av koronaviruset. Dette er likevel 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien og lavest siden juli i fjor. Nedgangen kan skyldes at stadig flere eldre blir vaksinert.

– Selv om vaksineringen ikke går rasende fort, går det i det minste fremover, sier Clausen.

Tre av ti nordmenn har nå fått minst en vaksinedose og halvparten av disse er fullvaksinerte. På verdensbasis håper WHO at minst 10 prosent i alle land kan være vaksinert innen september og 30 prosent innen året. Så langt er 75 prosent av alle vaksiner distribuert til kun 10 land.

Opinion har publisert over 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen