fbpx
Valgmøte forsidebilde

«Dette kan vi stole på»

Bilde fra valgmøtet

Bildet er hentet fra Strategi- og analyseforeningen sin nettside.
Artikkelen er skrevet av Reidar Dischler, seniorrådgiver og fagsjef for kvantitative metoder i Opinion.

Fredag 8. september var det klart for valgmøtet til Strategi- og analyseforeningen der flere aktører fikk presentert sine målinger få dager før valgdagen. Vanligvis vil kommunevalg (Stortingsvalgets kjedelige fetter) bli møtt med begrenset spenning. Denne gang er det noen spenningsmomenter som gjør dette valget spesielt interessant for de som driver med målinger.

Bransjens målinger er i større grad satt under lupen etter feilmålinger / vektefeil og målinger som måtte trekkes tilbake. I tillegg er det stort fokus på jevnt løp i de store byene og med velgermasser i bevegelse er det både utfordrende og spennende å følge målingene i innspurten av valgkampen. Eksempelvis kommer det 8. september en måling i Stavanger som viser at det plutselig er jevnt mellom Høyre og Ap. Målingen blir av NRKs Tone Sofie Aglen karakterisert som «spektakulær»!

Det var både meningsmålere og journalister til stede på valgmøtet og disse to yrkesgruppenes ulike forhold til meningsmålinger ble klart av møteleder Veslemøy Hedvig Østrem innrømmelse:

«I en redaksjon er det en liten julaften når en ny meningsmåling kommer inn»

Veslemøy Hedvig Østrem

Thore Gaard Olaussen i Respons har et litt annet ståsted:

«Når vi får målinger med store utslag blir vi nervøse, mens journalistene synes det er gøy»

Thore Gaard Olaussen

Instituttenes syn på målinger inn mot valget

Fire institutter, Norstat, Respons Analyse, Kantar og Opinion, la alle fram sine siste tall. Disse får bred mediedekning og vil være gammelt nytt innen dette leses, så vi henviser til andre kilder for å se disse tallene.

I sin presentasjon understreket Mads Motrøen i Norstat det Olaussen i Respons var inne på med nervøse meningsmålere. Motrøen innledet med et sukk om at det er ikke alltid er gøy å være meningsmåler i et landskap der en hel bransje tar støyten når noen gjør en feil, og der målinger i de store byene ikke gir et klart bilde. Det er derfor et stort behov for å kunne forklare hva som ligger bak overraskende resultater. Det er Norstat som står bak NRKs måling som Aglen kaller sensasjonell.

Respons Analyse presenterte tall som ikke hadde samme sjokkeffekt i Stavanger som det Norstat hadde i sin NRK-måling. Respons måler Ap til 27,2 prosent og Høyre til 31,5 prosent.

Men Respons har også hatt sin måling med overraskelser. I Kristiansand målte Respons Ap til 10 prosent.

«Et Ap på ti prosent er nesten ikke til å tro[..] men jeg må jo tro på en måling som jeg selv har laget»

Thore Gaard Olaussen til VG 6. september.

Olaussen trakk også fram at et ekstra spenningsmoment i valget muligheten for at Ap ikke lenger er det største partiet.

Ole Fredrik Ugland i Kantar poengterte at de har et svært langvarig samarbeid med TV2 og la vekt på problemstillingen hvordan vi får tak i velgerne som er vanskelig å få tak i. Mens det er mye snakk om vi kan stole på målingene, stilte Ugland spørsmålet om vi kan stole på velgerne. «Det vet vi at vi ikke kan», svarte han på sitt eget spørsmål.

Om påstandene om at målingene spriker og spørsmålet om vi kan stole på dem, bemerket Ugland at målingen før forrige valg kom stadig nærmere det endelige resultatet etter hvert som man nærmet seg valget.

«Dette kan vi stole på»

Ole Fredrik Ugland om målingene

Også Martin Stubban i Opinion avslørte at det ikke alltid er like moro med overraskende resultater. Når vi får tall som viser Andre på 11,6 prosent må resultatene sjekkes grundig. Disse partiene tar mange velgere i gruppen som ikke stemte sist. Andre partier mobiliserer 96000 velgere fra de som ikke stemte forrige gang. Det sentrale spørsmålet er da hvor mange av disse som faktisk vil gå og stemme.

Høyre størst eller bom

Lars Nehru Sand kom med utspillet alle som driver med målinger må følge med på:

«Dere tar feil hvis ikke Høyre blir størst!»

Lars Nehru Sand

Nehru Sand poengterte at valgkampen innledningsvis ble overskygget av flommen og at det i denne valgkampen har manglet den store historien, den store saken å strides om.

I panelsamtalen avslutningsvis ble det blant annet tatt opp om det er for mange målinger.

«Vi har ikke mål om å trappe opp antall målinger, men det er noe essensielt å ha meningsmålinger inn mot et valg for det handler jo om hvem som vinner. Det er mange andre flater å presentere politikk og andre vinklinger på. Vi må ha flere målinger som danner grunnlaget for å se trendene, men hvis du leser alle saker om alle målinger blir det selvsagt mye.»

Nehru Sand


Reidar Dischler

Artikkelen er skrevet av Reidar Dischler, seniorrådgiver og fagsjef for kvantitative metoder i Opinion


Artikkelen er tidligere delt på Strategi- og analyseforeningen sin nettside. Les artikkelen på nytt her.

7 av 10 SP-velgere har forlatt partiet

Til tross for at både Venstre og KrF er under sperregrensen, er det igjen borgerlig flertall på Opinions partibarometer.

Denne målingen er tatt opp i perioden 4. til 10. oktober. Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 6. oktober, og de fleste intervjuene er tatt opp etter dette. Om man skal lese resultatene i lys av budsjettet, ønsker velgerne at det var et borgerlig budsjett som ble lagt frem.

Høyre bikker 30-tallet

Høyre befester sin posisjon som det klart største partiet med en oppslutning på 30,2 prosent. De har høyest lojalitet av alle partiene og de henter velgere fra særlig Ap og Sp, men også de andre borgerlige partiene.

Høyre har fått kritikk fra kommentatorer og sine politiske motstandere fordi de vokser på misnøye, og ikke på grunn av egen politikk. Den siste uken har partiet gått hardt ut mot regjeringens skatteøkninger. Det skal derfor bli spennende å se hvordan de fronter sitt eget alternative statsbudsjett og hvordan de finner inndekning for sine politiske prioriteringer.

Fremgang er det også for Frp, som får en oppslutning på 13,6 prosent. Til tross for at nedgangen på forrige måling var signifikant, er det mye som tyder på at september-målingen var et tilfeldig utslag. Det var ingenting i den politiske situasjonen eller nyhetsbildet som skulle tilsi tilbakegang, og på snittet av målingene i september lå Frp stabilt

Partiet er altså tilbake på samme nivå som i sommer-månedene, og sammen med Høyre er de kun to mandater unna flertall.

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Regjeringspartiene ligger stabilt lavt

Den økonomiske situasjon er preget av inflasjon, og regjeringen har i flere uker forsøkt å dempe forventingene til statsbudsjettet. Den siste uken har det også gått inflasjon i utrykket «stramt budsjett». På denne målingen er det hverken tegn på at velgerne lar seg begeistre, eller er spesielt misfornøyde med budsjettet.

Ap var nede på 19-tallet i juni og august, og selv om 22,6 er godt under valgresultatet, kan partiet notere fremgang på de to siste målingene. Siden valget har mange velgere forlatt Ap til fordel for Høyre. 1 av 4 Ap-velgere er dessuten usikre på hva de skal stemme. En betydelig andel, men litt lavere enn september-målingen.  

Sp fikk noen rene distriktspolitiske gjennomslag i budsjettet, blant annet gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms, samt gratis ferje til alle steder uten fastlandsforbindelse. Partiet blir ikke premiert for dette. Sp har en lojalitet på lave 30 prosent, som betyr at 7 av 10 Sp-velgere har forlatt partiet siden valget. Av de andre partiene er det Høyre som henter flest Sp-velgere. Trøsten for Sp får være at de fleste velgerne har satt seg på gjerdet.

Rødt går tilbake

Den enste signifikante endringen i denne målingen er tilbakegangen til Rødt. De er nå på samme nivå som de var i august- og juni-målingen. Partiet har vært relativ mild i sin kritikk av statsbudsjettet. På målinger der Rødt har gjort det bra, har fremgangen vært størst når partiet har ytret krass kritikk mot regjeringen, særlig i forbindelse med håndteringen av strømkrisen.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse.

Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for juni er basert på 968 telefonintervjuer hvor 647 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 4. oktober til 10. oktober.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Alt med måte, men folkeviljen er viktig

Vi har vært vitne til et svært jevnt valg i nabolandet vårt. Opinionsmålinger har som vanlig fått stor plass i mediene.
Kritikere har pekt på at dekningen i for stor grad preges av hvilke partier som går opp og ned og aktuelle regjeringsalternativer, og at saksfokuset og samfunnsutfordringene havner i bakgrunnen.

Vi i Opinion er enige i at det er problematisk når dekning av politiske målinger går på bekostning av saksfokus og partienes standpunkter. Samtidig mener vi at målinger korrekt utført også fungerer som en løpende tilbakemelding til partiene og velgerne.

Oppslutningen om et parti kan bidra til å endre styrkeforholdet i og mellom en blokk, politikken til en ny regjering og dernest samfunnsutviklingen.

Analysebyråene traff godt

Vi vil påpeke at de store svenske analysebyråene i sum traff godt på valgresultatet. De fanget opp framgangen til Liberalerna (L) og Miljöpartiet (MP) og deres ferd over sperregrensen, og at Sverigedemokraterna (SD) i løpet av august passerte Moderaterna (M) i oppslutning. Det ble derfor satt fokus på disse partienes betydning for hvem som skulle få regjeringsmakten, og følgelig hvordan de ville påvirke politikken til en ny regjering.

Opinionsmålinger som publiseres fyller en viktig rolle ved at vi som velgere skal kunne ta velinformerte valg. De er en forutsetning for å kunne opplyse om hvordan partienes styrkeforhold påvirker politikken som blir ført, og hvordan samfunnet vil endre seg som konsekvens av dette.

Innlegget ble også delt i Dagsavisen 16.09.22.


For mer innsikt rundt politikk og samfunn ta kontakt med

Martin Stubban, rådgiver i Opinion
Henrik Høidahl
Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion

Lov og orden er klart viktigere i Sverige enn i Norge

Lov og orden er den klart viktigste saken blant svenske innbyggere. 42 prosent oppgir dette som det viktigste politiske spørsmålet.

Til sammenligning er det kun 8 prosent av norske velgere som mener at lov og orden er den viktigste saken. I tillegg viser resultatene at svenskene er mer opptatt av innvandring av flyktninger (18 % mot 9 %) og integrering (13 % mot 4 %) enn det nordmenn er.

Figur 1. Topp 6 viktigste saker i Sverige. «Hvilke politiske spørsmål er viktigst for deg i dag?»

Helsevesenet er den klart viktigste saken for norske innbyggere (43 %). Dette er også en viktig sak i Sverige, men i mindre grad (34 %) enn i Norge.

Økende renter, energipriser og matvarepriser er gjeldende i begge land. Nordmenn ser imidlertid ut til å være mer opptatt av økonomiske spørsmål sammenlignet med svenskene: 23 prosent av nordmenn oppgir den norske økonomien som viktigste sak, mens tilsvarende andel som er opptatt av den svenske økonomien er 14 prosent. Forskjellen er mindre når det gjelder personlig økonomi, men også her er andelen større i Norge enn i Sverige (13 % mot 9 %).

I tillegg er både skatter og avgifter[1] (20 % mot 10 %) og klasseskiller og økonomiske forskjeller (20 % mot 14 %) viktigere for nordmenn enn for svensker.

Figur 2. Topp 6 viktigste saker i Norge «Hvilke politiske spørsmål er viktigst for deg i dag?»

Strømkrisen er en dominerende sak i begge land, men svenskene virker å være mer opptatt av energipolitikk[2]. En må imidlertid merke seg at man har spurt om energipolitikk i Norge og energi/kjernekraft i Sverige. Kjernekraftspørsmålet har blitt aktualisert av at opposisjonspartiene i Sverige (M, SD, KD og L) har løftet dette som løsning for å øke energiproduksjonen og for å få kontroll over strømprisene. 

2 av 3 i Sverige mener landet går i feil retning

På spørsmål om utviklingen i Norge går mest i riktig eller feil retning, oppgir 40 prosent at det går mest i riktig retning, mens 60 prosent oppgir at det går mest feil retning. Andelen som mener landet går i feil retning har økt i løpet av sommermånedene: I juni var det 53 prosent som oppga at det går mest i feil retning og 47 prosent som oppga riktig retning

Andelen blant svenskene som mener Sverige går i feil retning er høyere: 2 av 3 svensker mener utviklingen går mest i feil retning mens 1 av 3 oppgir at det går i riktig retning.

Sverige har de siste årene hatt omfattende problemer med vold og gjengkriminalitet. Bare i 2021 var det 344 skyteepisoder og 158 bombesituasjoner (forberedelse/forsøk/detonasjoner).

Sett i lys av at lov og orden er viktigste sak i Sverige, er det sannsynligvis kriminalitetsbildet som bidrar mest til at svenskene, i større grad enn nordmenn, mener at landet går i feil retning.

Figur 3. «Går utviklingen i Norge/Sverige mest i riktig retning, eller går den i feil retning.»

Tillit til sittende statsminister er høyere i Sverige enn i Norge

Jonas Gahr Støre har snart vært statsminister i ett år. Oppslutningen om Ap har vært synkende siden årsskiftet, og innbyggernes tillit til Støre har vært fallende gjennom sommermånedene. Andelen av innbyggerne som har tillit til statsministeren var 37 prosent i juni, 33 prosent i juli og 29 prosent i august. Til sammenligning oppgir 49 prosent av innbyggerne at de har stor/ganske stor tillit til Erna Solberg (i august).

Støre har måttet håndtere flere kriser i innledningen av sin statsministerperiode, og det er lett å peke på at det er vanskelig å være populær i en periode hvor folk flest får dårligere råd. Her er det imidlertid interessant å sammenligne med tall fra Sverige.

Både Støre og Magdalena Andersson er ledere av sosialdemokratiske partier og styrer mindretallsregjeringer. Begge har også styrt sine respektive land i omtrent samme tidsperiode. Både korona/omikron-bølgen og høy prisvekst har vært gjeldende for begge land.

Svenskene har imidlertid langt høyere tillit til sin statsminister enn det nordmenn har: Over halvparten (53 %) har stor/ganske stor tillit til Magdalena Andersson. Andersson har dessuten markant høyere tillit (40 %) enn det statsministerkandidat hos Moderaterna, Ulf Kristersson.

En kan derfor stille spørsmål om svenske velgere opplever at Andersson har håndtert disse krisene bedre enn det Støre har gjort. En annen tolkning er at økonomi er viktigere i Norge enn i Sverige, og at dette derfor har større påvirkning på tilliten til sittende statsminister.

Figur 4. «Hvor stor tillit har du til …» Andel med stor/ganske stor tillit til statsministerkandidatene.

 
Interesse for politikk i nabolandet

Det er under tre uker til valget i Sverige og erfaringsmessig blir det svenske valget godt dekt i norske medier. Nordmenn er imidlertid i liten grad interessert i svensk politikk, kun 19 prosent oppgir at de er ganske/svært interessert, mens 78 prosent oppgir at de er lite interessert/ikke interessert i det hele tatt. Samtidig er svenskene i enda mindre grad interessert i norsk politikk: Kun 11 prosent av svenske innbyggere oppgir at de er ganske/svært interessert i norsk politikk.

Figur 5. «Hvor interessert vil du si at du er i svensk/norsk politikk?» Andel som er ganske/svært interessert i svensk/norsk politikk.

  1. Ulik formulering i Norge og Sverige kan ha påvirket svarfordelingen. Svaralternativet for den norske undersøkelsen var «skatter og avgifter», mens svaralternativet i Sverige var «skatter».

  2. Svaralternativ i Norge «Energipolitikk». Sverige: «Energi og kärnkraft»


Ta kontakt med:

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

30. august arrangerer Opinion et frokostseminar om Riksdagsvalget i Sverige 2022. Her vil du høre mer fra Martin og andre spennende gjester. Les mer og meld deg på her.

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen