fbpx

Positiv til koronasertifikat

Seks av ti synes at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 1.470 nordmenn om de synes at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler, slik som å reise karantenefritt, gå på kino, sportsarrangement eller utesteder.

Denne uken sier seks av ti nordmenn at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler (59 %). En av fire sier nei til dette (26 %). Resten svarer vet ikke/ikke relevant.

– Folk er positive til koronapass, vaksinepass, koronasertifikat eller hva det heter, eller hva det innebærer. Tross i at mye er uklart, er stemningen positiv til å gi fordeler med vaksine, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier dette foreløpig er vanskelig å måle gitt uklart innhold. Det er flere hensyn som må tas når det gjelder vaksinesertifikat og hvordan det skal brukes i gjenåpningen. Verken nasjonal bruk eller ved innreise og karantene er ting klart, men i slutten av juni skal koronasertifikatet være klart og i tråd med EU-krav, og med en forenklet utgave i mai.

De fleste sier ja takk

Menn er mer positive til koronasertifikat enn kvinner (63 mot 56 %). I alle aldersgrupper og i alle landsdeler er et klart flertall positive, eneste unntak er Nord-Norge hvor omtrent halvparten sier ja (49 %).

– Selv om de fleste uansett er positive, er det nok litt flere blant de som er eldre enn yngre. Dette kan også ha noe med hvem som allerede er vaksinert å gjøre, sier Clausen.

Østlandet og Oslo er mest positiv til koronasertifikat, hvor cirka to av tre er positive. Nordmenns utdanningsnivå har lite å si, heller ikke om man har innvandrerbakgrunn er ikke, eller husstandsstørrelse. Dog er de i arbeid noe mer positive.

Vil vaksinere barna

Norsk koronamonitor har også spurt foreldre om de er villig til å vaksinere sine barn, dersom en koronavaksine blir godkjent for barn. Syv av ti foreldre med barn under 18 år sier ja (71 %). Kun 12 prosent sier nei, mens resten vet ikke.

– Selv om barn sjeldent blir alvorlig syke av korona og vi fortsatt ikke har godkjente vaksiner testet på barn, er foreldre positive til å vaksinere barna sine om det blir anbefalt, sier Clausen.

Opinion har publisert 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Pandemien fortsetter

Tre av fire tror pandemien varer minimum et halvt år til.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 30.000 nordmenn om hvor mye lengre de tror at koronautbruddet vil vare i Norge.

I april sier 26 prosent at de tror at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 47 prosent sier opptil ett år. 17 prosent sier opptil 2 år, mens 10 prosent sier lengre enn det. Andelen som tror det varer opptil et halvt år, har økt med 11 prosentpoeng siden januar.

– Selv om litt flere enn før tror at pandemien tar slutt innen et halvt år, tror fortsatt tre av fire nordmenn at pandemien blir mer langvarig, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Myndighetene meldte i går at første trinn i gjenåpningsplanen startet nå. Målinger så langt tyder på at litt flere nordmenn puster lettet ut og ser noe mer positivt på situasjonen generelt.

Oslo passert bristepunkt

Oslo kommune meldte i dag at tiltakene i hovedstaden videreføres i to uker til, men med noen lettelser for barn og unge. Byrådslederen sa at Oslo skal ikke og kan ikke snuble på oppløpet.

– Påkjenningen som spesielt Oslos innbyggere har vært utsatt for over tid har kostet mye, men har gitt resultater. Innbyggerne i hovedstaden har gjort en innsats som få har gjort, sier Clausen.

To av tre innbyggere i Oslo mente i forrige uke at tiltakene ikke er for strenge (66 %), som er 3 prosentpoeng mer enn landsnittet.

Et flertall i Oslo (51 %) sier at de føler seg ensom for tiden som følge av pandemien. På landsbasis sier fire av ti nordmenn det samme (40 %), hvor andelen som er ensomme er høyest blant de yngre og blant de som bor alene (begge 57 %).

Foreldre i Oslo og på Østlandet opplever i størst grad økt konfliktnivå, stress og negativ stemning i familien for tiden. Foreldre i Oslo med skolebarn er spesielt kritisk til læringssituasjonen for barna sammenlignet med andre landsdeler.

Et halvt år har gått siden byrådet i Oslo innkalte til pressekonferanse 8. oktober med beskjed om at byrådet ikke ville innføre nye tiltak med henvisning til at «tiltakstrøttheten øker». Ett par måneder er også passert siden begrepet «bristepunktet» ble lansert.

Første fase av evalueringen

I dag presenterte Koronakommisjonen sin evaluering. Deres konklusjon er at myndighetene har samlet sett håndtert pandemien godt. Samtidig sier de at myndighetene ikke kunne lykkes uten at befolkningen stilte opp. I tillegg påpeker kommisjonen at myndighetene ikke var forberedt på å håndtere pandemien og således viste alvorlig svikt.

– Pandemien er langt ifra over, således gjenstår det fortsatt viktig arbeid, noe som naturligvis først i ettertid skal evalueres, sier Clausen.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Norge var dårlig beredt

Tre av fire nordmenn mener at Norge var dårlig beredt på å håndtere koronapandemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 16.000 nordmenn om de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona.

Tre av fire nordmenn (76 %) svarer nei til at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. Rekordfå 17 prosent svarer ja. Resten vet ikke.

– Spesielt i år mener stadig flere at Norge var dårlig beredt på pandemi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at Norge tross alt har klart seg temmelig bra under pandemien sammenlignet med mange andre land, men at flere tenker at vi burde kunne håndtert dette bedre og at koronapandemien over tid heller har tydeliggjort svakheter enn styrker.

Norsk koronamonitor har løpende spurt nordmenn gjennom pandemien om Norge var godt nok beredt. Et flertall har i gjennomsnitt ment nei, men det er spesielt i år hvor nei-andelen øker, fra 59 prosent i januar, 68 prosent i februar, 72 prosent i mars og 76 prosent i april – som også er rekord under pandemien.

Onsdag vil Koronakommisjonen levere sin rapport med evalueringer og anbefalinger.

De yngre sliter mest

Forventninger til smittenivået fremover viser fallende trend siste tre uker. I tillegg har nordmenns tillit til at folk flest følger råd og retningslinjer økt med ca. 10 prosentpoeng den siste uken.  

Nora Clausen sier at gjennom hele pandemien har folk flest støttet tiltak og etterlevd dem, men påkjenningen er stor. I gjennomsnitt for pandemien sier for eksempel 22 prosent av de under 30 år at de i all hovedsak har sluttet å gå ut av huset, som er den høyeste andelen i befolkningen.

Norsk koronamonitor har også spurt følgende: Totalt sett, hvordan vurderer du din egen situasjon akkurat nå. Vil du si at det går bra med deg, dårlig med deg eller verken bra eller dårlig?

De som i størst grad svarer at det går dårlig, er de yngre under 30 år, hvor en av fem i april sier de har det dårlig nå (20 %). 49 prosent sier at det går bra, resten sier verken eller.

– At kun under halvparten av nasjonens yngre innbyggere mener det går bra med dem, er et brutalt vitnesbyrd om påkjenningen pandemien innebærer, sier Clausen.

De yngre som har det dårlig nå, har mer enn doblet seg sammenlignet med samme tidspunkt i fjor (9 %), mens for andre aldersgrupper er endringene langt mindre. Kun 5 prosent blant de over 60 år sier de har det dårlig nå, som er omtrent som i fjor (3 %).

Til sammen er 103.000 nordmenn spurt om dette under pandemien.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bryr oss om korona i Afrika

Fire av ti nordmenn er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg Afrika. I fjor sa seks av ti det samme. Nordmenn ønsker fortsatt global solidaritet rundt vaksinedistribusjonen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i pandemien spurt totalt 20.000 nordmenn om de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. I tillegg er det spurt om alle land bør ha lik tilgang til vaksiner.

I mars oppgir 41 prosent av alle nordmenn at de er opptatt av hvordan koronaviruset sprer seg i Afrika. I fjor på samme tid sa 63 prosent det samme. Gjennomsnittet for pandemien er 50 prosent.

– Gjennom pandemien sier annenhver nordmann at de er opptatt av hvordan korona sprer seg i Afrika. Det illustrerer at koronasituasjonen globalt opptar mange, men oppmerksomheten er noe fallende, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Interessen for koronasituasjonen i Afrika er høyere blant kvinner enn menn, øker med alder, er høyest i Oslo, samt øker med folks utdanningsnivå.

Vaksinesolidaritet – ja takk!

På spørsmål om alle land bør ha lik tilgang til en vaksine mot koronaviruset, svarer mer enn tre av fire nordmenn ja til dette (76 %). Kun 12 prosent sier nei, mens like mange svarer vet ikke. På det høyeste, i september, sa hele 90 prosent ja og kun 3 prosent nei.

– Nordmenn har gjennom hele pandemien stått støtt med tanke på global vaksinefordeling, selv om solidaritetsfølelsen svekkes svakt over tid, sier Clausen.

Hun sier at nordmenn i liten grad har vært preget av å tenke først og fremst på seg selv hva gjelder tilgang på vaksiner. Dette illustreres også av at ni av ti gjennom pandemien støtter at utsatte grupper og helsearbeidere i Norge prioriteres for vaksinasjon.

Via bistandsbudsjettet bidrar Norge til den globale innkjøpsordningen Covax for å sikre vaksinetilgang til de fattigste landene.

Kun 2 prosent til Afrika

Det afrikanske kontinentet består av 1,3 milliarder mennesker. Men så langt er under 2 prosent av verdens vaksiner distribuert til Afrika, ifølge WHO. 93 prosent av verdens vaksiner er levert til kun ti land.

– Afrika står langt bak i vaksinekøen, samtidig er som kjent ingen trygge før vi har oppnådd global immunitet, sier Clausen.

Antall smittede i Afrika nærmer seg 4,4 millioner og 115.000 er døde. I fjor på samme tid var 12.000 registrert smittet, men mørketallene er høye.

Likevel har det afrikanske kontinentet kommet ganske godt ut så langt under pandemien, med færre smittede og døde enn mange forventet. Dette kan skyldes at Afrika var tidlig ute med smittetiltak og har mye erfaring i å håndtere smittsomme sykdommer, samt befolkningen har etterlevd koronatiltak.

En fordel som gjerne fremheves er også at flere afrikanske land har en ung befolkning som bidrar til lavere dødstall, samt at mindre reising bidrar til at smitten ikke spres like raskt. Enkelte har også pekt på at klimaet er gunstig i kampen mot koronaviruset. Likevel er det mange land i Afrika som har et begrenset helsevesen for å takle pandemien.

Fra resesjon til vekst

Afrika opplevde i fjor sin kraftigste økonomiske resesjon på et halvt århundre på grunn av pandemien, men forventes å få en kraftig vekst i 2021. Like fullt har pandemien, ifølge Verdensbanken, ført 40 millioner mennesker i Afrika inn i ekstrem fattigdom.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tro på norgesferie og tvil rundt skjenking

Nesten ni av ti nordmenn antar at sommerferien kun blir i Norge i år – kun fem prosent tror på ferie i utlandet. Samtidig tviler folk flest på hvor lurt det er å åpne ølkranene.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 15.700 nordmenn om de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. I tillegg er 3.000 spurt om de synes at myndighetene bør oppheve det nasjonale forbudet mot skjenking av alkohol.

I mars oppga 86 prosent av befolkningen at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. Kun 5 prosent sier nei til dette. Resten vet ikke eller svarer ikke relevant. Andelen som forventer norgesferie, økte med 4 prosentpoeng fra februar og 9 prosentpoeng fra januar.

– Vi har nå nøyaktig samme og høye andel som forventer norgesferie i år som vi så gjennom hele vårparten i fjor. Troen på utlandsferie er forsvinnende liten, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Data fremfor dato

Statsministeren redegjorde i dag for regjeringens gjenåpningsplan i Stortinget. Planen inneholder fire trinn, hvor smittesituasjonen er førende for tempoet. Statsministeren sa at vi må forholde oss til data og ikke datoer i gjenåpningen.

– Lærdommen i fjor vår var at nordmenn heller syntes at åpningsfasen gikk for fort enn for sakte, selv om mange også støttet myndighetenes tempo. Flertallet var spesielt kritisk til å åpne grensene og antok at økt smitte ble resultatet, sier Clausen.

Det siste døgnet passerte Norge 100.000 registrerte smittede. Halvparten av de smittede har kommet i år. Siste døgn passerte Norge også over 1 million satte vaksinedoser, hvor i overkant av 700.000 har fått én dose, mens i underkant av 300.000 har fått to doser.

Laber partystemning

Myndighetene orienterte om at første trinn i gjenåpningsplanen allerede kan komme i neste uke, som blant annet innebærer skjenking til klokken 22.

Tall fra Norsk koronamonitor viser at senest i forrige uke, og i en påskeuke hvor hele landet ble avskåret for skjenking, oppga et klart flertall på 55 prosent at de ikke synes at myndighetene bør oppheve det nasjonale forbudet mot skjenking av alkohol. Kun en av fire sa ja til skjenking (26 %). Resten svarte vet ikke.

– Vi savner en fest og dagen derpå kan nok de fleste også leve med. Men langsiktig hukommelsestap, slapphet og senskader av koronasmitte eller nye runder med nedstengning, gir nok mange en bismak tross utepilssesong, sier Clausen.

I alle aldersgrupper og i alle landsdeler er det flere som sier nei enn ja til å oppheve nasjonalt skjenkeforbud. For eksempel i Trøndelag, som har hatt relativt lav smitte den siste tiden, er det dobbelt så mange som sier nei enn ja til å åpne opp for skjenking.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen