fbpx

Nedtur for økonomien og opptur for koronaviruset

Nordmenn forventer ny smitteøkning og økonomien bekymrer. Folk flest sier ja takk til både en ny vaksinedose og ny runde med norgesferie.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 125.000 nordmenn om de tror den økonomiske situasjonen i Norge den neste måneden vil bli bedre, dårligere eller uendret.

I juni tror kun 7 prosent av befolkningen at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. Flertallet med 51 prosent tror den blir dårligere, mens 42 prosent tror den forblir uendret.

– Folk flest er pessimistiske for tiden når det gjelder økonomi, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi ikke har sett så negative tall siden det første pandemiåret 2020, men tror korona denne gangen deler ansvar med renteheving, prisstigning og konsekvenser av krig.

Økt bekymring for økonomien

Nær tre av ti nordmenn (27 %) sier i juni at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien. Dette er høyeste nivå målt helt siden april 2020.

Videre sier 36 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Dette er en økning på 6 prosentpoeng fra mai.

Stadig flere velger norgesferie

I juni sier nå nesten seks av ti nordmenn at sommerferien kun blir i Norge i år (57 %). Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra mai.

– Trenden inn mot sommeren ser ut til å gå i favør av norgesferie i år. Flystreik vil nok forsterke den trenden, sier Clausen.

Forventer økt koronasmitte

I juni sier fire av ti nordmenn at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (41 %). Kun 24 prosent forventet reduksjon, mens resten tror at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer smitteøkning har økt med hele 18 prosentpoeng siden mai.

– Selv om vi så et lite trendskifte allerede i mai, så er juni et kraftig signal om at nordmenn forventer mer koronasmitte fremover, sier Clausen.

Totalt er ca. 170.000 nordmenn spurt om dette gjennom pandemien.

Klar for fjerde vaksinedose

Blant nordmenn som allerede har tatt tre vaksinedoser, hvorav én såkalt boosterdose, svarer hele syv av ti (71 %) at de vil takke ja til en fjerde vaksinedose, altså boosterdose nummer to, dersom myndighetene velger å tilby dette. Interessen for å ta en fjerde dose øker med alderen.

– Alt tyder på at folk flest vil takke ja til en fjerde vaksinedose dersom myndighetene velger å tilby det, sier Clausen. 

I juni sier 64 prosent av befolkningen at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Det er 7 prosentpoeng nedgang fra mai og laveste måling så langt i år.

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Arbeiderpartiet går mest frem på Opinions april-måling

Ap og Høyre er jevnstore på Opinions partibarometer for april. Dette er første gang siden desember i fjor at Ap er største parti på Opinions målinger.

Ap får en oppslutning på 25,8 prosent, og er med det marginalt større enn Høyre. Bakgrunnstallene viser at Aps velgerlojalitet har økt jevnt siden starten av året: I januar oppga 58 prosent som stemte Ap ved valget at de vil stemme på partiet igjen, mens tilsvarende andel i denne målingen er 68 prosent. Partiet henter også ned flere velgere fra gjerdet sammenlignet med tidligere målinger.

Jonas Gahr Støre fremstår som en trygg leder i krevende tider, samtidig som partiet over tid har vært tydelige på sine standpunkt om samarbeid med NATO og Europa.

Sikkerhet og forsvar er for tiden høyt oppe i bevisstheten til folk, og i disse spørsmålene har Ap høy troverdighet i befolkningen.

De siste årene har vi ofte sett en fragmentert venstreside, og partiet har tidvis hatt stor lekkasje av velgere til Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen har Ap tatt tilbake posisjonen som det dominerende partiet på venstresiden, og dette er første gang siden desember 2018 at Ap er større enn summen av Sp, SV, Rødt og MDG.

Høyre går tilbake etter en meget god måling i februar og får en oppslutning på 25,6 prosent. Dette er likevel solide tall for partiet.

Høyre fremstår som et trygt alternativ i krevende tider, og mange velgere har nok friskt i minne at partiet håndterte flere kriser mens de satt i regjering.

Høyre har en meget høy velgerlojalitet (90 %) og de henter flest velgere fra Ap og Sp.

Svake tall for Sp

Senterpartiet gjør nok en svak måling og er nede på 7,1 prosent. 1 av 5 Sp-velgere fra valget har satt seg på gjerdet, og kun 47 prosent sier de vil stemme på partiet igjen.

Hovedforklaringen på de svake målingene er nok at partiet i velgernes øyne ikke leverer på det de lovte i opposisjon, samtidig som det er rekordhøye priser på strøm og drivstoff.

I tillegg øker matvareprisene og renta settes opp. Dette er spørsmål som betyr mye i hverdagen til folk flest.

I tillegg har flere av statsrådene vært i hardt vær den siste uken, blant annet har det dukket opp et varsel om uønsket atferd fra forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Bakgrunnstallene viser at partiet lekker velgere til Ap, Høyre og Frp, samtidig som de knapt henter noen velgere fra andre partier.

Frp fortsetter fremgangen fra mars og får en oppslutning på 12,7 %. De ligger med det høyere enn valgresultatet (11,7 %).

Det er tydelig at Frp trives i opposisjon når det er høye strøm- og drivstoffpriser. Dette gir partiet gode vilkår for å kritisere regjeringen og drive aktiv opposisjonspolitikk.

Før valget tapte partiet svært mange velgere til Sp. Situasjonen er nå snudd på hodet, partiet henter nemlig flest velgere fra nettopp Sp. I tillegg har Frp en høy velgerlojalitet (82 %).  

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21 – Tall i prosent
Nedadgående kurve for Rødt

Rødt fikk på Opinions februar-måling 10,3 prosent, mens de på denne målingen er nede på 6,4 prosent.

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar, og det er vanskelig å komme utenom partiets NATO-motstand som forklaring på nedgangen. Så skal man samtidig huske på at partiet ble omtalt som en valgvinner da de fikk 4,7 prosent i september.

Sammenlignet med februar har partiet mistet flere velger til gjerdet, og det er mye som tyder på at krigen i Ukraina har gjort flere velgere usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Venstre har også fremgang og får en oppslutning på 5,6 prosent. Velgere som stemmer Venstre bytter ofte til et annet parti mellom valg, og dermed har de ofte lav velgerlojalitet.

På april-målingen er lojaliteten 68 prosent, noe som er solide tall for Venstre å være. Partiet henter flest velgere fra Ap og MDG. I likhet med Ap, har nok også Venstre tjent på at de er positive til europeisk samarbeid og at de er for NATO-medlemskap.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for april er basert på 963 telefonintervjuer hvor 722 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse. Dagsavisens nyhetssak:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/04/06/endelig-et-lyspunkt-for-store-ap-storste-parti-igjen/

Venstresidens flertall krymper

Til tross for fremgang for Ap og MDG, er venstresidens samlede oppslutning fallende. Høyre er klart største parti, mens Sps oppslutning er nær halvert sammenlignet med valget i september.

Det har vært to svært dramatiske uker hvor krigen i Ukraina har dominert nyhetsbildet. Det ser ut som den usikre situasjonen fører til at velgerne samler seg om styringspartiene Ap og Høyre.

Samtidig er trenden på målingene at venstresidens flertall blir mindre. Ved valget i september oppnådde partiene på venstresiden (Ap, Sp, SV, Rødt og MDG) 100 mandater.

I februar-målingen fikk de 94 mandater, mens de på denne månedens måling får 89 mandater. Målt i samlet oppslutning har ikke avstanden mellom blokkene vært mindre siden mai 2018.

Svakeste måling for Sp siden 2016

Det er særlig Sp som har mistet oppslutning siden valget, da de fikk 13,5 prosent. De måles nå til 7,5 prosent, og så lav oppslutning har ikke partiet hatt siden desember 2016.

Fallet ser enda mer dramatisk ut når man sammenligner ett år tilbake i tid: I mars 2021 oppnådde de 20,7 prosent på Opinions måling. Under halvparten av Sp-velgerne fra valget i september vil stemme på partiet igjen (velgerlojalitet på 47 %), og 3 av 10 Sp-velgere har satt seg på gjerdet.

Av overganger til andre partier lekker Sp flest velgere til Høyre. Sp-velgerne er åpenbart misfornøyde med det partiet har levert i regjering så langt. Høye strøm- og drivstoffpriser er sannsynligvis den viktigste forklaringen, da dette var noe partiet ofte kritiserte den forrige regjeringen for. Samtidig preger distriktspolitiske spørsmål i liten grad nyhetsbildet.

Utvikling siste 6 målinger + valgresultatet i sep’21Tall i prosent
Krigen i Ukraina påvirker styrkeforholdet på venstresiden

Regjeringspartner Ap styrker seg sammenlignet med februar og får en oppslutning på 23,6 prosent. Fremgangen skyldes i hovedsak økt velgerlojalitet (fra 61 % til 66 %), og at partiet mister færre velgere til Høyre og Rødt enn hva som var tilfellet i februar.

Undersøkelsen er tatt opp fra 2. mars til 7.mars, det vil si fra dagen Hadia Tajik gikk av som statsråd og til dagen etter hun gikk av som nestleder.

Det er vanskelig å se hvilken innvirkning denne saken har hatt for Aps oppslutning, særlig med tanke på den ekstraordinære situasjonen i Ukraina. I krisetider ser man ofte at styringspartiene og partiet som har statsministeren går fem.

Aps troverdighet som styringsparti, og deres positive holdning til Nato og europeisk samarbeid er nok noe Ap tjener på i en tid med stor usikkerhet.

Både Rødt og SV går tilbake sammenlignet med forrige måling. Rødt hadde en rekordmåling i februar, og oppslutningen på 8 prosent er fortsatt historisk høyt. For SVs del ligger oppslutningen på 6,5 prosent under valgresultatet og andre målinger etter valget. 

Både Rødt og SV er motstandere av Norges medlemskap i Nato. Særlig SV har blitt utfordret på sin Nato-motstand den siste uken, hvor flere i partiet har tatt til orde for at de bør endre sitt standpunkt, samtidig som landsstyret var splittet i spørsmålet om å sende våpen til Ukraina.

SV mister flere velgere til Ap og til gjerdet sammenlignet med februar-målingen. Dette kan være et uttrykk for at en del SV-velgere har blitt usikre på partiets forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina.

Høyre er største parti

Høyre er den store vinneren på denne målingen med en oppslutning på 26,9 prosent. De er med det landets største parti for tredje måling på rad. Erna Solbergs parti inntok rollen som det ledende opposisjonspartiet svært raskt etter valgnederlaget, og de er raskt på banen med å kritisere regjeringen og fremme alternative forslag.

I likhet med Ap får nok også Høyre uttelling for at de blir sett på som et trygt styringsparti i usikre tider. Partiet har steget jevnt på målingene siden november, og de har den klart høyeste velgerlojaliteten blant partiene (92 %). I tillegg henter de velgere fra Frp, Sp og Ap.

Frp kan også notere en pen fremgang sammenlignet med februar, men oppslutningen på 11,6 prosent er likt som valgresultatet i september. Sammenlignet med forrige måling har velgerlojaliteten gått markant opp (fra 55 % til 80 %).

Økte drivstoffpriser og en eskalerende flyktningsituasjon kan forklare at Frp-velgerne aktiveres. MDG går litt frem fra forrige måling. Erfaringsmessig har partiet fremgang på målingene når klimasaken er høyt oppe på dagsorden. I forrige uke kom andre del av klimapanelets hovedrapport.

Rapporten fikk en del oppmerksomheten i mediene, selv om den i likhet med andre saker havnet i skyggen av krigen i Ukraina. MDG er også et parti som har markert seg som positive til europeisk integrasjon, og de kan ha tjent på å markere støtte til regjeringen når det gjelder bistand og våpenleveranser til Ukraina.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mars er basert på 965 telefonintervjuer hvor 691 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Rødt er tredje største parti på Opinions februar-måling

Rødt når tosifret for første gang på Opinions målinger. Partiet har vært i fremgang siden november og ser ut til å profitere på velgernes frustrasjon over høye strømpriser.

Den siste uken har det dessuten vært fokus på enkeltpersoner med store formuer som flytter til utlandet. Dette er en debatt Rødt trives godt i, da det får fokus på sosiale forskjeller, som er en av partiets hovedsaker. Rødt har en svært høy velgerlojalitet (86 %), samtidig som de henter et stort antall velgere fra Ap, SV og Sp.

Ap løfter seg fra en svak måling i januar, men er 4,4 prosentpoeng under valgresultatet i september. Partiet har en velgerlojalitet på 61 prosent, mens nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget har satt seg på gjerdet og er usikre på hva de vil stemme. Partiet lekker flest velgere til Høyre og Rødt.

Sp har ikke klart å løfte seg fra januar-målingen og er stadig under 10 prosent. Reversering av region- og domstolsreformen har vært i medienes søkelys de siste ukene. Dette er viktige saker for partiet, men det ser ikke ut til at fokuset på disse sakene har gitt tilsig av velgere. Sp har en lojalitet på 58 prosent, mens 17 prosent av de som stemte Sp ved valget nå er usikre. Når det gjelder overganger til andre partier, mister Sp flest velgere til Rødt og Frp.

Begge regjeringspartiene begynte å falle på målingene i desember. Dette var tidspunktet hvor strømprisene steg kraftig, samtidig som det ble iverksatte strenge smittevernstiltak. Tross støtte til strømutgifter og gjenåpning av samfunnet, ser det ut til at oppslutningen har bitt seg fast på et lavt nivå. Det har også vært flere vanskelige saker for regjeringen som kan ha påvirket oppslutningen, blant annet tendenser til intern strid om regionreformen og ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Tidsserie for målingene etter valget

Høyre er landets største parti for andre måling på rad, selv med en svak tilbakegang fra 26,6 prosent til 25,8 prosent. Partiets oppslutning ligger 5,4 prosentpoeng over valgresultatet i september. Velgerlojaliteten på 88 prosent har vært stabilt høy siden stortingsvalget.

Frp har signifikant tilbakegang sammenlignet med januar og får en oppslutning på 9,8 prosent. Kun 54 prosent av de som stemte Frp ved valget sier de vil stemme på partiet igjen. Mer enn 1 av 4 Frp-velgere fra september har satt seg på gjerdet, og Frp har dermed den høyeste andelen gjerdesittere av partiene.

De rødgrønne partiene (Ap, Sp og SV) får 74 mandater basert på denne målingen og er med det et godt stykke unna flertall. Tar man med Rødt og MDG har venstresiden et solid flertall med 94 mandater. De borgerlige partiene (H, Frp, V og Krf) oppnår til sammen 75 mandater.

Mandatfordeling til de ulike regjeringsalternativene

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for februar er basert på 968 telefonintervjuer hvor 700 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.


Ta kontakt med:

Henrik HøidahlHenrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Pandemien minutt for minutt

Selv om folk flest forventer smitteøkning, og er sykere «enn aldri før», tyder mye på at befolkningen deler myndighetenes holdning til at tiden er inne for å åpne mer opp. Men flertallet tror ikke pandemien er over i år.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 160.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I februar oppgir to av tre nordmenn at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (67 %). 15 prosent forventet reduksjon, mens 18 prosent tror at antallet forblir uendret.

Andelen som i februar forventet smitteøkning falt med 3 prosentpoeng fra januar, samt viser ytterligere fallende tendens denne uken.

– Pandemien har vart i én million minutter og slår følgelig alle rekorder for «sakte-TV». Folk flest tror smitten blir med oss en stund til, selv om tiltakene ikke gjør det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at vi nettopp også passerte 100 uker med pandemi, eller 700 hundre dager om man vil, før myndighetene trolig varsler mer eller mindre full åpning.

Andel nordmenn som tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, fratrukket de som tror det vil reduseres.

Lite bekymret

Under tre av ti nordmenn (27 %) sier i februar at de er bekymret for å bli smittet. Dette er laveste nivå målt under pandemien. 38 prosent er bekymret for at noen i familien blir smittet – også dette er laveste nivå målt i pandemien. 

30 prosent synes at retningslinjene myndighetene har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. Dette er 4 prosentpoeng under januar. Annenhver nordmann er uenig i at det er for strengt (50 %), men 20 prosent svarer verken eller.

Trolig moderat feiring

Regjeringen holdt pressekonferanse 1. februar hvor de fleste tiltakene ble fjernet, og ga samtidig inntrykk av at de resterende tiltakene trolig fjernes innen to uker deretter. Sverige opphevet denne uken alle restriksjoner, noe Danmark allerede har gjort.

– Det er en forskjell på å åpne samfunnet når smitten er lav i samfunnet eller om det åpnes samtidig med at smittenivåene er høye, sier Clausen.

Hun tror at både utelivet og kulturlivet nok vil merke at det fortsatt vil ta litt tid før alle gjester og publikum oppfører seg helt som normalt. De fleste forsøker å unngå å oppsøke omikron.

I februar sier 65 prosent ja til at de føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, men tanke på koronasmitte. 24 prosent sier nei, mens 11 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, økte med 5 prosentpoeng fra januar.

Ekstremt sykt

Denne uken oppgir 33 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er 7 prosentpoeng høyere enn forrige rekord fra nedstengningen i mars 2020.

– Aldri i pandemien har vi sett så høye tall, selv ikke da Norge stengte ned for snart to år siden, sier Clausen.

Rekordmange en av tre (35 %) sier at de selv eller noen i deres husstand har hatt sykefravær på grunn av koronasituasjonen den siste måneden.

22 prosent sier at de selv eller noen i deres husstand er i formell karantene eller isolasjon for tiden. Dette er også rekord under pandemien, og ett prosentpoeng over mars 2020 da Norge stengte ned.

Gjenåpning, men ikke slutt

På spørsmålet tror du at Norge blir ferdig med pandemien i 2022, svarer så langt i februar 32 prosent ja, et flertall nei (53 %), mens 15 prosent vet ikke. Andelen som sier ja, ligger 9 prosentpoeng over januar og hele 20 prosentpoeng over desember.

Opinion har publisert over 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Press på helsevesenet bekymrer

Nordmenns tillit til å få god behandling av helsevesenet faller.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 87.500 nordmenn om de har tillit til at de får tilstrekkelig behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset.

I uken som gikk oppga syv av ti nordmenn (71 %) at de har tillit til at de vil få tilstrekkelig behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset. 15 prosent har ikke tillit til dette, mens resten svarer verken eller.

– Selv om folk flest fortsatt har høy tillit til å få behandling i helsevesenet, er tilliten på sitt laveste nivå siden mars i fjor da Norge stengte ned, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Tilliten ligger nå 6 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Mer bekymret for smitte

En av en av tre nordmenn (33 %) sier i uken som gikk at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en økning på 5 prosentpoeng sammenlignet med oktober. Samtidig oppgir 56 prosent at de er bekymret for at noen i familien blir smittet, som er hele 13 prosentpoeng høyere enn i oktober.

Sist uke oppga en av fire (24 %) at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker at noen kan være smittet av koronaviruset. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra de to foregående ukene, men er fortsatt svært høyt for pandemien sett under ett.

I uken som gikk sa to av tre nordmenn (66 %) at de er positive til at vi skal bruke munnbind i Norge. Det er hele 20 prosentpoeng høyere enn i oktober.

– En ny uke med smitterekorder er tilbakelagt, og verden har fått en ny mutant. En situasjon man håpet å slippe da man la strategien om en normal hverdag med økt beredskap, sier Clausen.

Omikron-varianten av koronaviruset ble oppdaget i uken som gikk og fikk raskt navn fordi den trolig er mer smittsom enn deltavarianten. Varianten er påvist i flere regioner i verden. Den er ikke påvist i Norge ennå, men FHI mener den likevel kan finnes her.

Tirsdag skal statsministeren orientere Stortinget om koronasituasjonen.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tror pandemien varer rekordlenge

Aldri har nordmenn trodd at pandemien vil vare lengre enn akkurat nå.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 42.000 nordmenn om hvor mye lengre de tror at koronautbruddet vil vare i Norge.

I november tror kun 6 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 34 prosent sier opptil ett år. 26 prosent sier opptil 2 år, mens hele 34 prosent sier lengre enn det.

Andelen som tror at pandemien varer kun opptil et halvt år til, har aldri vært lavere, og andelen som oppgir mer enn to år, har aldri vært høyere, og er hele 21 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Det at folk flest tror pandemien blir mer langvarig, er nok dels et resultat av en kollektiv erkjennelse av at høy vaksinegrad ikke i seg selv er en garanti for lav smitte, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Fra importsmitte til eksportsmitte

Denne uken satte Norge ny smitterekord med 2552 smittede på et døgn. Smittetall rundt 2.500 har blitt dagligdags, samtidig som Norge runder 1.000 døde i pandemien.

Fredag holdt myndighetene pressekonferanse og ba nordmenn droppe håndhilsning. Budskapet var at både kommuner og folk flest bør forberede seg på omstilling fremover. Myndighetene varslet koronasertifikat, nye innreiseregler og krav om innreisekarantene for å begrense importsmitten.

– Importsmitte er på ny satt på dagsordenen, men med smittenivået Norge har nå, kunne vi like gjerne snakket om fare for eksportsmitte, sier Clausen.  

I november sier 16 prosent at de kommer til å reise til utlandet i løpet av året. I oktober sa 27 prosent det samme. 

Uhyre viktig

Camilla Stoltenberg i FHI sa fredag at det er uhyre viktig å ta vaksiner og uhyre viktig å holde seg hjemme ved sykdom. Hun signaliserte at mye kan skje før jul.

Norsk koronamonitor viser at flertallet har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt (55 %), men det er en nedgang på 12 prosentpoeng fra oktober.

– Tilliten til vaksinetempoet faller for første gang siden mars i år. Verken myndigheter eller folk flest virker uenig i at farten på vaksineringen går overraskende tregt for tiden, sier Clausen.  

Denne uken sier nesten to av tre nordmenn (64 %) at de synes at alle nordmenn bør få tilbud om en tredje vaksinedose. Dette er et en økning på hele 20 prosentpoeng fra oktober.

Samtidig sier mer enn to av tre (67 %) at de synes at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler slik som å gå på kino, sportsarrangement eller utesteder.

Tja til munnbind

Seks av ti nordmenn (59 %) sier i november at de er positive til at vi skal bruke munnbind i Norge, som er ganske konstant i november og en økning på 13 prosentpoeng fra oktober.

Regjeringen unnlot i går å innføre nasjonale krav om munnbind, til tross for anbefaling fra Helsedirektoratet. Men flere kommuner, slik som Bergen, varslet munnbindpåbud.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Føles tryggere å sende barn på skolen

Tre av fire foreldre synes det er trygt å sende barna på skolen. Foreldre flest er fornøyd med læringssituasjonen.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i september spurt ca. 1.000 foreldre med skolebarn om de opplever at det er trygt å sende deres barn på skolen for tiden.

Den siste halvannen uken sier tre av fire foreldre (74 %) at de opplever at det er trygt å sende barna på skolen for tiden. Resten sier nei eller vet ikke. Andelen av foreldre som ikke opplever det som trygt, har vist klart fallende trend igjennom september.

– Stadig mer tyder på at foreldre faller til ro med barnas skolehverdag, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mødre er mer bekymret enn fedre for en koronapreget skolehverdag for barna, men uansett kjønn er foreldre flest ikke bekymret.

Skolehverdagen fungerer

I underkant av 10.000 foreldre er gjennom pandemien spurt om de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. 

Etter skolestart i høst på grønt nivå, oppgir i gjennomsnitt i overkant av fire av fem foreldre (83 %) at de opplever at læringssituasjonen for barna er akseptabel for tiden. Dette er 12 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– Selv om enkelte foreldre har vært engstelige for smitteutbrudd på skoler, har fysisk undervisning en klar verdi, sier Clausen.

Åpner plutselig opp

Denne uken varslet myndighetene landets kommuner om å forberede eventuelle lokale forskrifter ved overgang til fasen «En normal hverdag med økt beredskap». Frist for klargjøring er allerede i morgen, fredag. Det er forventet at regjeringen når som helst varsler gjenåpning og at nasjonale tiltak opphører.

– At de nasjonale reglene forsvinner, og skjer med kort varsel, vil bety en større oppgave for kommunene og deres evne til å håndtere pandemien lokalt fremover, sier Clausen.

I september sier tre av fire nordmenn (74 %) at de er fornøyde med hvordan deres kommune håndterer koronasituasjonen. 18 prosent sier nei, mens resten svarer vet ikke.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tid for tillit

Tilliten til myndighetene, samt tilliten mellom folk flest øker kraftig. Færre frykter smitte eller smitteøkning.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 135.000 nordmenn om deres bekymringer for at de selv eller noen i familien blir koronasmittet.

Så langt i september sier tre av ti nordmenn (31 %) at de er bekymret for å bli smittet. Dette er en nedgang på 4 prosentpoeng fra august og er laveste måling siden juni i fjor.

47 prosent er bekymret for at noen i familien vil bli smittet. Det er 5 prosentpoeng lavere enn i august og er laveste nivå under hele pandemien.

– Folks bekymring for å bli smittet faller, og trenden forsterkes særlig siste to uker. Økt vaksinering og fallende smittetall påvirker folk, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Bråstans i smitteforventninger

Denne uken sier 30 prosent av befolkningen at de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke. 40 prosent forventer reduksjon, mens 30 prosent tror antallet forblir uendret.

Andelen som forventer økning i smitte, har falt med hele 22 prosentpoeng siden forrige uke og hele 37 prosentpoeng siden uken før det.

– Gjennom sommeren og frem til september forventet stadig flere økt smitte, men det fikk en bråstans etter at smittetallene begynte å falle, sier Clausen.

Hun sier at den kraftige smitteutviklingen etter sommeren og mot valgkampen nok gjorde mange bekymret for om myndighetenes kontroll glapp. Kraftig smitteøkning var tvilsomt en del av planen, men stadig mer tyder på at åpning i tråd med myndighetenes plan er mulig.

Økt tillit til myndighetene

Denne uken økte tilliten til informasjon som gis av regjeringen med hele 8 prosentpoeng.

– Kanskje er dette også et uttrykk for en liten dose takknemmelighet til en regjering som går av i en pandemi, som stort sett er håndtert temmelig godt, sier Clausen.

Dagens pressekonferanse, i likhet med den forrige, bar preg av å tydeliggjøre kommunikasjon, fremfor å slippe nyheter. Nettopp det bør heller ikke undervurderes og settes trolig pris på av mange i denne fasen av pandemien, tror Clausen.

Tilliten folk flest imellom øker

Denne uken sier 47 prosent av befolkningen at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra forrige uke og hele 14 prosentpoeng fra uken før det.

– Økt tillit mellom folk flest, er nok mer et uttrykk for at smittetall går ned, fremfor at folk eller myndigheter strammer inn på adferden, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

På parti med pandemien

Dagen før stortingsvalget er det halvannet år siden Norge stengte ned. To av tre nordmenn sier at pandemien og pandemihåndteringen ikke får betydning for hvordan de vil stemme.

Norsk koronamonitor fra Opinion har denne uken spurt 1.368 nordmenn om hvorvidt pandemien, eller myndighetenes håndtering av pandemien, har noen betydning for hvordan de vil stemme i stortingsvalget.

I underkant av hver fjerde nordmann (23 %) sier at pandemien, eller myndighetenes håndtering av pandemien, har betydning for dem i stortingsvalget. 65 prosent sier nei til dette, mens 12 prosent sier vet ikke/ikke relevant.

– Pandemien angår oss alle. Det politiske Norge står gjerne samlet i kriser og pandemihåndtering har i liten grad blitt valgkamp, noe mange trolig setter pris på, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Like mange på «venstresiden» som «høyresiden» sier at pandemien påvirker deres stemme i valget, hvor en av fire på begge sider oppgir dette (25 %), mens en av fem «i sentrum» sier det samme (20 %).

Pandemien har mest å si for velgere på Vestlandet (29 %) og minst å si i Agder, Vestfold og Telemark (17 %). Samtidig er det en sammenheng med alder, hvor yngre i større grad mener at pandemien og håndteringen har betydning for deres stemme i stortingsvalget.

Ett og ett halv år med pandemi

Flere nordiske land har nylig åpnet opp eller har planer om dette. I Norge sier et solid flertall i befolkningen denne uken at de enten er enig i åpningstempoet i Norge (46 %) eller synes åpningstempoet går for fort (42 %). Kun 12 prosent synes det går for sakte.

Uansett politisk ståsted, er folk flest ganske samstemt. Mens 7 prosent på «venstresiden» synes åpningen går for sakte, sier 10 prosent i «sentrum» og 19 prosent på «høyresiden» det samme.

– Etter halvannet år med pandemi, er nordmenn ganske samstemt i synet på åpningstempoet, uansett politisk tilhørighet. Folk har tillit til myndighetenes vurderinger, og få stresser med raskere åpning, sier Clausen.

Pandemiens varighet

Denne uken sier 15 prosent at de tror at koronautbruddet vil vare opptil ett halv år til, 37 prosent sier opptil et år, 23 prosent opptil to år, mens 25 prosent sier lengre enn dette.

– Politisk ståsted har lite å si for folks vurdering av pandemiens varighet. Til syvende å sist er det nok vaksinering, adferd og mutasjoner som avgjør, sier Clausen.

Opinion har publisert over 240 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor
Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.


Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen