smittestopp

Nordmenn er fortsatt ikke optimister på vegne av norsk økonomi. Usikkerheten rundt økonomiske tiltak øker, mens frykt for egen økonomi avtar.

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt 100.000 nordmenn om hvordan de vurderer økonomien.

Så langt i mars tror kun 6 prosent at den økonomiske situasjonen i Norge vil bli bedre den neste måneden. 44 prosent tror den blir dårligere, mens halvparten (50 %) tror den forblir uendret. Dette er laveste måling i år og kun november og mars i fjor lå lavere.

– Folk flest tror ikke at norsk økonomi står overfor en snarlig opptur. Tiltak og nedstenginger for å begrense den tredje bølgen preger folks vurdering av situasjonen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Mindre tillit til økonomiske tiltak

Kun fire av ti nordmenn (43 %) sier i mars at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. 27 prosent er uenig, mens resten svarer verken eller.

– Trenden er at tilliten til regjeringens økonomiske tiltak svekker seg gradvis og er nå på sitt laveste nivå under hele pandemien, sier Clausen.

Tilliten nå i mars ligger 10 prosentpoeng lavere enn i mars i fjor.

Bekymring for egen økonomi

I mars og så langt i år, oppgir en av fire at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien (24 %). I mars i fjor var 34 prosent bekymret for dette.

Et flertall på seks av ti (62 %) er ikke bekymret for dette, mens resten svarer verken eller.

Dersom man ser hele pandemien under ett, så er det små kjønnsforskjeller når det gjelder bekymringer for egen økonomi, og heller ikke store aldersmessige eller geografiske forskjeller. Likevel er de med innvandrerbakgrunn omtrent 15 prosentpoeng mer bekymret.

Folk bekymret for norsk økonomi

I mars i år sier 45 prosent at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien. Andelen har vært svakt fallende siden november og ligger nå hele 21 prosentpoeng under mars i fjor da Norge stengte ned.

– Igjennom hele pandemien har folk flest vært mer bekymret for den norske økonomien, enn deres personlige økonomi, sier Clausen.

Norsk koronamonitor viser at i mars oppgir kun 9 prosent at de har et høyere pengeforbruk sammenlignet med en normal uke før pandemien, hele 39 prosent oppgir lavere pengeforbruk, mens resten oppgir uendret pengeforbruk.

I mars oppgir 24 prosent at sparing i husstanden vil øke det neste halvåret, mens 11 prosent sier reduseres. Resten sier dette forblir uendret eller vet ikke.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Vi savner hverandre mer i år enn vi gjorde i fjor under pandemien. Ensomheten preger Norge mer enn noen gang.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 51.000 nordmenn om de føler seg ensomme for tiden som følge av pandemien. I tillegg er nordmenn spurt om de savner mer kontakt med andre mennesker.

Fire av ti nordmenn (40 %) sier i mars at de føler seg ensomme for tiden som følge av pandemien. Dette er det høyeste nivået som er målt under pandemien og ligger 14 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet av pandemien i fjor.

– Ensomheten er merkbar i alle aldersgrupper, men ingen kommer i nærheten av de yngre hvor flertallet er ensomme, sier Clausen.

Så mange som annenhver innbygger i Oslo er ensom for tiden, noe som er klart høyest i landet. I tillegg er ensomheten høyest blant nordmenn som bor alene. Ensomheten ligger også omtrent 10 prosentpoeng høyere blant befolkningen med innvandrerbakgrunn.

Savner kontakt

Så langt i år sier i gjennomsnitt tre av fire nordmenn (75 %) at de savner mer kontakt med andre mennesker. Dette er 21 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for fjoråret.

– Selv om vi savner mer kontakt med hverandre i år enn i fjor, så er det også tegn på at toppen ble passert i februar. Kanskje økt frykt for mutert virus gjør at enkelte tenker at man savner ikke mer kontakt akkurat nå, tross alt, sier Clausen.

Pandemiens psykiske belastninger

Norsk koronamonitor har spurt 62.000 nordmenn om de opplever nåværende livssituasjon og hverdag som psykisk belastende som følge av endringer i hverdagsrutiner knyttet til konsekvenser av koronautbruddet.

Så langt i mars oppgir en av tre nordmenn (34 %) at de opplever hverdagen som psykisk belastende. Sammen med februar er dette høyest andel hittil målt og gjennomsnittet så langt i år ligger 6 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for fjoråret.

– Støtten til tiltak og etterlevelsen av tiltak er høy blant folk. Det skaper også ekstrem byrde for enkelte og i en pandemi med tiltak som stadig ser ut til å vedvare over tid, sier Clausen.

Det er spesielt de yngre som i størst grad opplever hverdagen som psykisk belastende.

Opinion har publisert over 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nordmenn flest vil fortsatt ta vaksine, selv om AstraZeneca-vaksinen ble midlertidig stanset etter potensielt ekstremt uvanlige bivirkninger. Samtidig har nyheten svekket nordmenns vilje til å ta vaksine.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 25.000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer. I tillegg er 15.000 spurt om de er bekymret for at en ny koronavaksine kan ha uheldige bivirkninger.

Nesten åtte av ti nordmenn vil fortsatt ta vaksine.

– Nordmenns vilje til å ta vaksine økte kraftig fra uke til uke i år, og omtrent ni av ti ville ta vaksine før AstraZeneca-saken preget nyhetsbilde. Nå sier åtte av ti at de vil ta vaksine, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

AstraZeneca-saken satte en bråstopp for en klar økende trend i viljen til å ta vaksine, samt ser ut til å ha redusert nordmenns vilje til å ta vaksine med ca. 10 prosentpoeng. Likevel er det store bevegelser i målingene dag for dag, og det er for tidlig å fastslå endelig resultat.

– Det er ingen tvil om at AstraZeneca-saken har svekket folks lyst til å ta vaksine, men konklusjonen er at folk flest vil ta vaksine og at vaksinegraden i Norge blir svært høy, sier Clausen.

Hun sier at dette må måles over lengre tid, før man kan slå fast om AstraZeneca-nyhetene på sikt svekker nordmenns vilje til å ta vaksine eller om det vi nå ser er mer kortvarige effekter. Hun tror at de rekordhøye smittetallene som Norge nå har og at helsemyndighetene tar bivirkninger alvorlig, begge taler for at viljen til å ta vaksine forblir svært høy.

Økt bekymring for bivirkninger

Nordmenns bekymringer for bivirkninger av koronavaksiner har siden oktober i fjor i all hovedsak vist en klar fallende trend. Denne trenden snudde med AstraZeneca-saken.

I underkant av annenhver nordmann (48 %) var bekymret for bivirkninger av en vaksine så langt i år og det til tross for økende vilje til faktisk å ta vaksine. Nå sier omtrent seks av ti nordmenn at de er bekymret for bivirkninger.

– Etter at AstraZeneca-saken dukket opp, har nordmenns bekymring for bivirkninger igjen skutt fart, sier Clausen.

Hun tror likevel at nye studier som viser at et flertall av de koronasmittede sliter med langtidsplager som kronisk trøtthet, tungpustethet, hukommelsestap og konsentrasjonssvikt, herunder blant de yngre, setter bivirkninger av vaksine i perspektiv.

Opinion har publisert 190 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Seks av ti antar at de kommer til å være hjemme i egen bolig i påsken. Flere nordmenn er usikre på påskeplanene i år enn i fjor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt totalt 5.000 nordmenn i år og i fjor om de antar de kommer til å være hjemme i egen bolig i påsken.

Seks av ti nordmenn antar at de kommer til å være hjemme i egen bolig i påsken (59 %). 27 prosent sier nei til dette. Andelen som ikke vet er i år 14 prosent, mot 4 prosent i fjor. 

I forkant av fjorårets påske antok ni av ti at det ble hjemmepåske. 8 prosent sa da nei til dette.

– Fjorårets påske ble preget av hytteforbud og folk endte opp med hjemmepåske. I år er det klart flere som planlegger å reise, men smittesituasjonen fremover vil nok ha noe å si, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Uklare påskeplaner

Mer enn fire av ti svarer ja på om de er usikre på planene sine for påsken (43 %). I forkant av fjorårets påske sa i gjennomsnitt 22 prosent det samme.

I år som i fjor er det spesielt de yngre som er usikre på egne påskeplaner. Blant de under 30 år sier hele 57 prosent at de er usikre på påsken.

– Det overrasket mange i fjor at ellers så hytteglade nordmenn både droppet påske og hytta for å bidra i dugnaden. På dette tidspunktet var det få som antok at neste års påske også ville rammes, sier Clausen.

Da myndighetene besluttet 24. mars i fjor å videreføre nasjonale tiltak, inkludert hytteforbud, til etter påsken, målte Opinion at hele 90 prosent av befolkningen støttet beslutningen.

Sist fredag kom myndighetene med anbefalinger for årets påske. Reiser utenlands frarådes, men folk kan reise på hytta dersom de tar ekstra smittevernhensyn. Kollektivtransport frarådes. Folk bes holde ekstra avstand og innkjøp bør gjøres på forhånd.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ett år etter at Norge stengte ned er nordmenns tillit til myndighetene lavere enn mars i fjor og med fallende trend. Tilliten til at nødvendige tiltak er satt i verk er på bunn.

Norsk koronamonitor  fra Opinion har spurt over 98.000 nordmenn om hvordan de vurderer informasjon og tiltak fra myndighetene. Målingene er gjort kontinuerlig under pandemien.

I mars sier to av tre nordmenn (65 %) at de har tillit til informasjon som gis av regjeringen. 19 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten ligger 9 prosentpoeng under mars i fjor, samt er nå på det laveste nivået under pandemien sammen med juni.

– Tilliten til informasjon fra regjeringen viser fallende trend både i år og denne uken. Ettårsmarkeringen av nedstengningen blir ikke et høydepunkt for tilliten til myndighetene, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Tillitssvikt med tiltakssvikt

I mars sier 67 prosent at de har tillit til informasjon som gis av helsemyndighetene. 19 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten har ikke vært lavere.

– Tilliten til informasjon fra helsemyndighetene er på sitt laveste nivå under pandemien, selv om det ikke nødvendigvis betyr et dramatisk skifte. Sannsynligvis har dette med en svekket tro på at nødvendige smitteverntiltak er satt i verk, sier Clausen.

Kun seks av ti (59 %) sier at de har tillit til at helsemyndighetene har satt i verk de nødvendige smitteverntiltakene for å begrense smitten. 22 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Dette er et klart bunnivå gjennom pandemien og 11 prosentpoeng under mars i fjor.

Nora Clausen sier at tilliten i befolkningen til at nødvendige tiltak er satt i verk for å begrense smitte i flere uker på rad har hatt fallende trend, også igjennom denne uken.

Svekket tillit til helsetjenesten

Tre av fire nordmenn (74 %) har tillit til at de vil få tilstrekkelig behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset. 12 prosent har ikke tillit. Resten svarer verken eller.

Tilliten til helsevesenet har vist en fallende trend i år, fra 80 prosent i januar til 77 prosent i februar og 74 prosent i mars. Tilliten er nå på sitt laveste nivå siden august, og har kun en gang vært ennå lavere, som var i mars i fjor da Norge stengte ned. 

– Selv om Norge trolig preges av en tredje bølge og antall innleggelser er økende, er nordmenns tillit til å få behandling bedre i mars i år enn i mars i fjor, sier Clausen.

Hun sier at alt i alt, har nordmenn under pandemien hatt høy tillit til å få behandling av helsevesenet, men at de gangene tilliten viser fallende tendens ofte sammenfaller med tidspunkt hvor befolkningen forventer økt smitte fremover.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Hele 82 prosent antar at de tar sommerferien kun i Norge i år. Samtidig vil stadig flere vaksineres.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 14.000 nordmenn om de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. I tillegg er over 23.000 nordmenn spurt om de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer.

Mer enn fire av fem nordmenn (82 %) tror at sommerferien kun blir i Norge i år. Kun 6 prosent sier nei til dette, mens resten ikke vet eller er usikre.

– Nordmenn dropper utlandet i sommer. Hverken vaksine eller signaler om gjenåpning i mai ser ut til å endre på det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Etter nedstengningen i fjor oppga 86 prosent at de antok at det kun ble norgesferie. Tendensen holdt seg på vårparten og de aller fleste endte også opp med å droppe utlandet.

Statsministeren redegjorde for koronasituasjonen i Stortinget i dag. Der varslet hun at det ikke kommer nye nasjonale tiltak i dag, men at det raskt vil kunne skje. Hun sa at dagens R-tall på 1,3 prosent over tid vil føre til at vi mister kontrollen og kan føre til 50 ganger flere smittetilfeller i slutten av mai. Hun ba også alle droppe reiser til og fra utlandet i påsken.

Stadig flere vil ta vaksine

Antall nordmenn som ønsker å ta vaksine forsetter å øke markant. Nå i mars sier rekordhøye 85 prosent ja til å ta vaksine når den kommer. Kun 7 prosent sier nei. Resten vet ikke. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra februar og 9 prosentpoeng fra januar.

– Ønske om å ta vaksine øker raskt og kraftig i befolkningen. Tilliten til tempoet på vaksineringen går samtidig motsatt vei, sier Clausen.

Rekordlave 19 prosent sier at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Seks av ti nordmenn (60 %) sier nei, mens resten vet ikke. Andelen i befolkningen som har tillit ligger nå 8 prosentpoeng under januar og 12 prosentpoeng under februar.

Myndighetene varslet i dag endringer i vaksinestrategien, hvor det gis flere vaksinedoser til spesielt smitteutsatte områder.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Et flertall i befolkningen forventer økt smitte fremover, samtidig med at Norge går inn i sitt andre koronaår og med varsler om nye innstramninger.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i løpet av pandemien spurt 96.000 nordmenn om de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

Nå i mars oppgir 53 prosent at de tror antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke. 20 prosent tror på reduksjon, mens 26 prosent forventet at antallet forblir uendret.

Andelen som forventer økt smitte ligger nå 15 prosentpoeng høyere enn i februar, som var måneden under pandemien med lavest andel som forventet økning.

– Folk flest har for lengst forstått at pandemi er forbundet med dårlige nyheter. Samtidig har nok mange hatt håp om å unngå noen av dem, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Statsministeren hadde på søndag sin tale til folket, hvor hun sa «la oss gå sammen i det som forhåpentlig er den siste motbakken». Regjeringen vil trolig komme med nye innstramminger denne uken.

I mars sier syv av ti nordmenn (69 %) at de er uenig i at retningslinjene myndigheter har innført for å begrense koronasmitte er for strenge. 21 prosent er enig, Resten svarer verken eller. Andelen som synes at de er for strenge har falt med 2 prosentpoeng siden februar.

Tviler på rask slutt

16 prosent tror at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens et flertall på 53 prosent sier opptil ett år. Nesten hver tredje nordmann tror det vil vare lengre enn dette (31 %).

– Selv om det kommuniseres at slutten på pandemien er nær og vaksiner rulles ut, er nordmenns vurdering av pandemiens varighet omtrent den samme i dag som den var i høst og før sommeren, sier Clausen.

De siste tre månedene har i gjennomsnitt to av tre nordmenn antatt at det kommer en ny smittetopp i løpet av første halvår 2021. Kun 15 prosent har i gjennomsnitt sagt nei, mens resten vet ikke.

Dårlig beredt på pandemi

Nordmenn er løpende spurt om de synes at Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona. Gjennom pandemien svarer i gjennomsnittet 60 prosent nei til dette, 32 prosent svarer ja, mens resten vet ikke. Andel som sier ja i mars, ligger 10 prosentpoeng lavere enn snittet for pandemien.

Andelen som mener at Norge var godt nok beredt har aldri vært lavere enn nå i mars, men ligger omtrent likt med februar som hittil var måneden med laveste ja-andel.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Antall nordmenn som vil ta vaksine mot korona er nå rekordhøy.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 20.000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer. I tillegg er nesten 8.000 spurt om de har tillit til tempoet på vaksineringen.

For første gang i Norsk koronamonitor sier mer enn fire av fem nordmenn ja til å ta vaksine når den kommer (81 %). Færre enn én av ti nordmenn sier nei (8 %). Resten svarer vet ikke.

– De som tidligere var usikre på å ta vaksine, faller stort sett ned på ja, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som sier ja til å ta vaksine, ligger nå 5 prosentpoeng høyere enn i januar, og 14 prosentpoeng over desember. Mer enn ni av ti personer over 60 år sier ja til vaksine.

Omtrent syv av ti i befolkningen med innvandrerbakgrunn vil ta vaksine, og trenden er økende, men andelen ligger ca. 13 prosentpoeng lavere enn i befolkningen generelt.

Ikke fornøyd med vaksineringstempoet

Kun 28 prosent sier at de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. Annenhver nordmann (51 %) svarer nei, mens resten vet ikke. Tilliten ligger nå 3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for januar.

– Selv om folk forstår at faktiske leveranser av vaksiner til Norge er avgjørende, er mange skeptiske til tempoet og spesielt dersom det er fare for en kommende smittebølge i mars og april, sier Clausen.

I Norge har nå i overkant av 5 prosent fått første dose, og i underkant av 2 prosent er fullvaksinert.

Israel, som har kommet lengst, har allerede vaksinert halve befolkningen med minst en dose og hver tredje innbygger er fullvaksinert. USA, som nå passerer en halv million koronadødsfall, har fullvaksinert like stor andel av befolkningen som har fått første dose i Norge.

Nora Clausen sier at i underkant av annenhver nordmann (48 %) er bekymret for bivirkninger av en vaksine. Andelen er stabil i år, men var klart høyere i fjor. Trenden er likevel at stadig flere sier nei til at de er bekymret for bivirkninger.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Tre av ti nordmenn drikker mindre alkohol enn før pandemien. Færre enn én av ti drikker mer.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 75.000 nordmenn gjennom hele pandemien om alkoholkonsumet er høyere, lavere eller uendret den siste uken, sammenlignet med en normal uke før koronautbruddet.

Kun 7 prosent av befolkningen sier denne uken at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien, mens hele 31 prosent har et lavere konsum. 62 prosent sier at konsumet er uendret.

– Hver måned siden sommerferien i fjor oppgir stadig flere lavere alkoholkonsum. Den nasjonale skjenkestoppen, som opprinnelig ble innført i august, er nok en vesentlig årsak, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Som gjennomsnitt for hele pandemien oppgir 8 prosent at de har fått et høyere alkoholkonsum, mens 21 prosent oppgir lavere konsum. Resten oppgir at det er uendret, sammenlignet med før pandemien.

Regjeringen varslet i dag at det strammes inn på alkoholserveringen med nasjonal skjenkestopp fra kl. 22.00 (før 24.00). Samtidig ble det innført enkelte lettelser for barn, unge og studenter. De nasjonale smitteverntiltakene videreføres i all hovedsak.

Betydelig eller ubetydelig

Flertallet blant de som oppgir at alkoholkonsumet er endret i pandemien, anser endringene som ubetydelige. Det er likevel flere blant de som oppgir å ha et høyere alkoholkonsum, som sier at endringen er betydelig (32 %), sammenlignet med de som har et lavere konsum (16 %).

– Selv om langt flere har redusert enn økt alkoholkonsumet sitt i pandemien, er det samtidig dobbelt så vanlig at de som har økt konsumet vurderer endringene som betydelige, sier Clausen.

Et flertall av de under 30 år sier nå at alkoholkonsumet deres er endret i pandemien. Denne uken oppgir 46 prosent av de unge at konsumet er lavere, 10 prosent at det er høyere, mens 44 prosent sier uendret.

Økt salg

Vinmonopolets salgstall for januar viste økt salg på 34 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Totalt for året 2020 hadde Vinmonopolet en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2019.

Nora Clausen sier at alkoholomsetningen og konsumet i all hovedsak skjer i Norge med stengte grenser. Det gir unormalt høye salgstall uten at konsumet øker. I tillegg har en redusert utelivsbransje ført til økt salg for Vinmonopolet.

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Mer enn hver tredje nordmann har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet. Blant de unge gjelder det annenhver.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt til sammen 45.500 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

Så langt i år sier mer enn hver tredje nordmann (36 %) at de har fått dårligere fysisk form etter korona. 12 prosent sier at de har fått bedre fysisk form, mens omtrent annenhver nordmann (52 %) sier at formen er uendret.

Andelen som har fått dårligere fysisk form ligger så langt i år hele 9 prosentpoeng over gjennomsnittet for pandemien.

– På slutten av fjoråret fikk folk flest stadig dårligere fysisk form. Dette har forverret seg ytterligere så langt i år, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Nesten tre av fire nordmenn (73 %) har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er omtrent det samme som gjennomsnittet for pandemien, men er 4 prosentpoeng lavere enn det som var tilfelle etter nedstengningen i mars i fjor.

Så mange som annenhver under 30 år, sier at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (50 %), og tre av ti har ikke trent den siste uken (31 %).

Spiser mindre sunt

Over 25.000 nordmenn er gjennom pandemien blitt spurt om de spiser mer sunn mat, mindre sunn mat eller om det er uendret nå, sammenlignet med før koronautbruddet.

I februar sier 12 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet, 19 prosent spiser mindre sunt, mens flertallet (69 %) sier matvanene er uendret. Andelen som spiser mindre sunt er nå på sitt høyeste nivå under pandemien.

– Våre matvaner har svakt forverret seg i år. Det å handle sunne varer er kanskje ikke like lett i en periode med kraftig nedstenging av samfunnet og en spesielt kald årstid, sier Clausen.

De under 30 år sier i størst grad at matvanene er blitt mindre sunne (29 %).

Opinion har publisert over 180 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

---

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no