sommerferie

Et økende flertall antar at de i all hovedsak blir hjemme på 17. mai. Og når sommeren kommer blir den i Norge, i år som i fjor.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i år som i fjor spurt totalt 9.000 nordmenn om deres planer for 17. mai. I tillegg er 18.000 spurt om de antar at sommerferien kun blir i Norge i år.

Flertallet tror at de i all hovedsak kommer til å være hjemme i sin egen bolig på 17. mai (54 %).

Andel nordmenn som antar å bli hjemme, er lik gjennomsnittet for mai i fjor. I fjor falt andelen med 11 prosentpoeng fra april til mai, men i år har andelen økt med 2 prosentpoeng i samme periode.

– Folk flest velger å feire 17. mai hjemme. Pandemi og avlyste arrangement, og for mange både nedbør og serveringsstopp, vil prege nasjonaldagen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at hovedbildet er ganske likt i hele landet tross ulik smittesituasjon og tiltaksnivå. I den grad man kan snakke om unntak, så er det litt færre i Nord-Norge og blant de under 30 år som satser på å bli hjemme.

Så kommer sommeren

I mai oppgir 84 prosent av befolkningen at de antar at sommerferien kun blir i Norge i år. Resten fordeler seg likt mellom å si nei til dette eller vet ikke. Andelen som i år satser på Norges-ferie, ligger 3 prosentpoeng lavere enn i mai i fjor.

– Selv om vaksiner rulles ut, tyder mye på at året i år blir ganske så likt som i fjor, sier Clausen.

Opinion har publisert 210 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Nordmenns bekymring for både egen økonomi og landets økonomi er på sitt laveste nivå under pandemien.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt 110.000 nordmenn om hvordan de vurderer økonomien.

I mai oppgir en av fem at de er bekymret for sin personlige økonomi som følge av pandemien (20 %). Dette er 6 prosentpoeng lavere enn i mai i fjor og hele 14 prosentpoeng lavere enn da Norge stengte ned i mars i fjor.

– Nordmenn er mindre bekymret for egen økonomi nå enn noen gang tidligere under pandemien, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Norsk økonomi bekymrer mer

Fire av ti sier at de er bekymret for den norske økonomien som følge av pandemien (40 %).

– Dobbelt så mange bekymrer seg for den norske økonomien, som for sin personlige økonomi, sier Clausen.

Dette er likevel laveste nivå målt så langt i pandemien og 15 prosentpoeng lavere enn i mai i fjor og hele 26 prosentpoeng lavere enn i mars i fjor.

Økt tillit til tiltak

I mai sier 44 prosent at de har tillit til at regjeringen har satt i verk de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra april og er første gang i år at tilliten til dette øker.

I morgen legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Flertallet synes åpningen av Norge følger riktig tempo. Kun 16 prosent synes det går for sakte. Omtrent ingen sier lenger nei til vaksine.

Norsk koronamonitor fra Opinion har løpende spurt ca. 27.000 nordmenn om de synes åpningen av samfunnet går for fort, i riktig tempo eller for sakte.

Seks av ti nordmenn synes åpningen av samfunnet går i riktig tempo (60 %). 23 prosent synes det går for fort og 16 prosent for sakte.

– Et klart flertall i befolkningen er komfortabel med farten på gjenåpningen av landet. Litt flere sier åpningen går for fort, fremfor for sakte, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at tallene i år ikke er særlig ulik åpningsfasen i mai i fjor, men denne gang har vi utrulling av vaksiner. Men i likhet med i fjor tror seks av ti (60 %) at åpningen av samfunnet vil føre til økt koronasmitte i Norge.

Vaksinefordeler

Før myndighetene onsdag holdt sin pressekonferanse om koronasertifikat, sa 59 prosent at de vaksinerte burde kunne få fordeler. I dagene etterpå har dette økt til hele 72 prosent.

Nora Clausen sier at allerede på forhånd hadde folk flest en positiv grunnholdning til koronasertifikat, men etter myndighetenes pressekonferanse har flere blitt positive.

Flokkimmunitet og vel så det

Denne uken sier bare 3 prosent av befolkningen at de ikke vil ta vaksine. 8 prosent er fortsatt usikre. Ni av ti nordmenn sier nå ja til vaksine (89 %).

– Viljen til å ta vaksine er rekordhøy. Dersom de usikre ender opp med å si ja, er det nesten ingen som ikke lar seg vaksinere til slutt, sier Clausen.

Viljen til å ta vaksine øker i hele befolkningen, og spesielt blant de yngre. Stadig mer tyder på at forskjell i vaksineviljen mellom befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn er i ferd med å viskes ut.

Nora Clausen sier at pressekonferansen denne uken om koronasertifikat kan ha bidratt noe, men langt viktigere er det at flere merker at vaksiner rulles ut blant familie, venner og kolleger, samt at færre er bekymret for bivirkninger.

Denne uken oppgir 45 prosent av befolkningen at de er bekymret for bivirkninger av vaksine. Dette er 16 prosentpoeng lavere enn i både mars og april, samt klart lavest så langt i pandemien.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Seks av ti synes at vaksinerte bør få et koronasertifikat med fordeler.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 3.269 nordmenn om de synes at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler, slik som å reise karantenefritt, gå på kino, sportsarrangement eller utesteder.

Senest i går mente seks av ti nordmenn at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler (59 %). En av fire sier nei til dette (25 %), mens resten vet ikke. Dette er omtrent identisk med april.

– Fortsatt er mye uklart rundt hva dette faktisk vil bety, men folk flest stiller seg positive, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I dag varslet myndighetene på en pressekonferanse om planene for et koronasertifikat for arrangementer og utenlandsreiser. En forenklet førsteversjon er klar, men siste versjon skal være ferdig tidlig i juni og i forkant av EUs løsning. En lovendring er sendt på høring.

Positiv stemning
Gjennomgående i befolkningen sier flere ja enn nei til koronasertifikat. Det gjelder uansett alder, landsdeler, kjønn, utdanning, innvandrerbakgrunn eller jobbsituasjon.

De under 40 år og befolkningen i Nord-Norge har høyest andel som sier nei til å innføre koronasertifikat med fordeler, hvor omtrent en av tre sier dette.

– Det er flere prinsipielle utfordringer med et slikt sertifikat, men i alle deler av befolkningen er grunnholdningen positiv. Ordningen kan gjøre det lettere å åpne opp og gir også en ekstra grunn til å ta vaksine, sier Clausen.

Vil ta vaksine uansett
Senest i går sa nesten ni av ti nordmenn at de vil ta vaksine (87 %). Andelen har vist økende trend i flere uker. De resterende er primært usikre, få sier nei.

Norsk koronamonitor har også spurt foreldre om de er villig til å vaksinere sine barn, dersom en koronavaksine blir godkjent for barn. Syv av ti foreldre med barn under 18 år sier ja (72 %).

Tillit til tempoet på vaksineringen i Norge har vært fallende i år, men økte for første gang i april og fortsetter inn i mai. Snart har fire av ti tillit til dette, som nesten er en dobling fra mars.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

En av fire nordmenn drikker mindre alkohol enn før pandemien. Færre enn én av ti drikker mer.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt 90.000 nordmenn gjennom hele pandemien om alkoholkonsumet er høyere, lavere eller uendret den siste uken, sammenlignet med en normal uke før koronautbruddet.

I april oppga 9 prosent av befolkningen at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien, mens 25 prosent har et lavere konsum. 65 prosent sier at konsumet er uendret.

– Igjennom hele pandemien er det flere som har redusert enn økt alkoholbruk, men det er spesielt i år at forskjellene er ekstra tydelige, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen av befolkningen som drikker mer er omtrent lik i år som i fjor, men andelen som har lavere alkoholkonsum har økt fra 20 prosent som gjennomsnitt for i fjor, til 26 prosent i år.

Størst endring blant mestdrikkende

Flertallet blant de som oppgir at alkoholkonsumet er endret i pandemien, anser endringene som ubetydelige. Likevel sier mer enn dobbelt så mange med et høyere alkoholkonsum, at endringen er betydelig (35 %), sammenlignet med de med lavere konsum (15 %).

De som over tid har hatt størst nedgang i konsum er de under 30 år. Dette gjelder ikke minst i den siste tiden av pandemien. Den siste uke oppgir 14 prosent av de under 30 år at de drikker mer, mens hele 40 prosent oppgir at de drikker mindre.

– Om noen få er i en grottefest eller i en park, får gjerne en hel ung generasjon gjennomgå. Statistikken viser at det er ufortjent, sier Clausen.

Hun sier at media har vist at det har vært tusen personer både i Nygårsparken i Bergen og på St. Hanshaugen i Oslo, men i lys av aldersfordelingen i disse store byene var nok 99 prosent av de yngre ikke til stede.

Befolkningen med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha heller noe høyere alkoholkonsum, samt noe mer betydelig endring i konsumet under pandemien, selv om forskjellene mot resten av befolkningen ikke er dramatiske.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Et flertall i befolkningen antar at de i all hovedsak kommer til å være hjemme på 17. mai.

Norsk koronamonitor fra Opinion har i år som i fjor spurt totalt 6.500 nordmenn om deres planer for 17. mai.

Flertallet tror at de i all hovedsak kommer til å være hjemme i sin egen bolig på 17. mai (52 %). 23 prosent sier nei til dette, mens 25 prosent vet ikke eller er usikre.

På samme tid i fjor sa 65 prosent at de hovedsakelig blir hjemme, mens 11 prosent sa nei og 24 prosent var usikre.

– Halve Norge legger opp til å bli hjemme 17. mai i år som i fjor, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som planlegger 17. mai hjemme er høyest i Oslo (57 %), men i alle landsdeler er det flere som sier ja enn nei til at de hovedsakelig blir hjemme.

Ikke helt hipp hipp hurra

I alle aldersgrupper er det flere som hovedsakelig blir hjemme. Unntaket er de under 30 år hvor litt flere sier nei enn ja.

– Myndighetene sa i fjor at 17. mai vil feires annerledes. Nå er det nærmest blitt en tradisjon. Vi håper jo i år som i fjor at annerledesheten er siste gang, sier Clausen. 

Hun sier at vi nå har barn som ikke har erfart 17-maitradisjoner som vi vanligvis er vant med. Enkelte husker mer kongen på spontan kjøretur igjennom hovedstaden fremfor barnetog og vinking ved slottet.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Gjennom pandemien har nordmenn antatt at det er de eldre fremfor de yngre som har det dårligst, men i år har det snudd.

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt over 16.000 nordmenn om de tror at de eldre og de yngre har det bra eller dårlig for tiden.

I april tror 29 prosent av befolkningen at de eldre har det dårlig, det er 8 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien. 47 prosent tror de yngre har det dårlig, noe som er hele 17 prosentpoeng over gjennomsnittet i pandemien.

– Alle er preget av pandemien, men de yngre er de som har merket den største byrden og fått livene sine snudd på hodet, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

På spørsmålet: Tror du at de eldre i samfunnet tross alt har det bra eller dårlig for tiden? svarer 35 prosent av alle nordmenn bra og 29 prosent dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

Spørres derimot: Tror du at de yngre i samfunnet tross alt har det bra eller dårlig for tiden? svarer 25 prosent bra og 47 prosent dårlig. Resten svarer verken eller, eller vet ikke.

– Samfunnet har over tid fått større bevissthet om de yngres situasjon, men det tok tid. Lang tid, sier Clausen.

– De eldre har naturligvis vært spesielt utsatt for smitte under pandemien, men samtidig har mange opplevd en tid med mer omsorg fra familien og klart seg ganske bra, sier Clausen.

I tillegg har nok vaksinering av eldre gjort at mange puster lettet ut når det gjelder de eldre. Derimot ender de yngre sist i vaksinekøen og med isolasjon i en alder hvor dette ikke er naturlig.

Hun sier at litt spissformulert kan man si at det er verre for en ungdom å måtte leve et liv som pensjonist, enn at en pensjonist fratas muligheten til å leve et liv som ungdom.

Totalt sett

Norsk koronamonitor viste allerede i mars i fjor at situasjonen for de unge var belastende, og gjennom målinger om psykisk og fysisk helse og bekymring for økonomi, men det tok tid før samfunnsdebatten tok de yngres situasjon på alvor.

Helseministerens tale til ungdommen i slutten av april i fjor, ga de yngre velfortjent oppmerksomhet, men det er først i år målinger viser at samfunnet tror de yngre har det dårlig fremfor bra under pandemien.

Totalt gjennom pandemien, er det de unge som i størst grad av hele befolkningen sier at livssituasjonen under pandemien er psykisk belastende.

Det er de som har fått dårligere fysisk form på grunn av pandemien. Det er de som i størst grad sier at de nå spiser mindre sunn mat. Det er de som i størst grad har mistet jobb eller blitt permittert.

Det er de som i størst grad er ensomme. Det er de som i størst grad har unnlatt eller utsatt å oppsøke helsetjenester. Det er de som i størst grad har sluttet å gå ut av huset.

Det er de som har fått mest smerter i nakke, rygg og lignende plager på grunn av mer hjemmekontor.

Det er de som i størst grad savner andre mennesker. Det er de som i størst grad sier at det totalt sett går dårlig med dem nå.

Det er de som i størst grad er bekymret for at noen i familien blir smittet. Det er også de som i størst grad tror de eldre har det dårligst.

Totalt sett under pandemien er det de unge som i minst grad mener at myndighetenes retningslinjer er for strenge.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

April er første måned under pandemien hvor flere tror at smitten i Norge vil reduseres, fremfor å øke fremover. Flere sier også ja takk til vaksine.

Norsk koronamonitor fra Opinion har igjennom pandemien spurt totalt 106.000 nordmenn om de tror at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke, reduseres eller forbli uendret.

I april tror i gjennomsnitt tre av ti nordmenn at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (31 %). 40 prosent tror på reduksjon, mens 30 prosent tror antallet forblir uendret.

– I samtlige måneder under pandemien har flere forventet økning enn reduksjon i smitte. April er første måned hvor dette ikke lengre er tilfelle, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at det tok 14 måneder før nordmenn vippet over til å forvente reduksjon i smitte. Selv om april ikke er over, er trenden klar. Denne uken sa kun 24 prosent at de forventer økt smitte. 46 prosent forventer reduksjon, mens 29 prosent tror det forblir uendret.

Mer gjensidig tillit

Denne uken oppga 46 prosent av befolkningen at de har tillit til at folk flest i Norge følger råd og retningslinjer for å unngå smitte. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra mars.

Folk følger også tiltak. Så langt i år sier nærmere ni av ti nordmenn i gjennomsnitt at de klarer å begrense antall nærkontakter til det som er anbefalt.

– Folk flest er fortsatt flinke til å følge tiltak. Økt tillit kommer trolig også som et resultat av økt tro på at vaksiner rulles ut, forhindrer smitte og at det er lys i tunnelen, sier Clausen.

Ja takk til vaksine

Denne uken oppgir 85 prosent av befolkningen at de vil ta koronavaksine. Kun 6 prosent sier nei, mens 9 prosent svarer vet ikke. Viljen til å ta vaksine nærmer seg nå nivåene før AstraZeneca-saken hvor omtrent ni av ti ville ta vaksine før bivirkninger preget nyhetsbilde.

Viljen til å ta vaksine øker i alle aldersgrupper, også blant de yngre.

– Tendensen ser ut til å være at stadig flere sier ja takk til vaksine i takt med at vaksinering nærmer seg stadig yngre aldersgrupper, sier Clausen.

Også i befolkningen med innvandrerbakgrunn øker viljen til å ta vaksine. Blant innvandrere sier 80 prosent ja, 9 prosent nei, mens resten vet ikke. Ja-andelen er nå 9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet så langt i år.

Tillit til tempoet på vaksineringen i Norge har vært fallende i hele år i befolkningen, men i april økte tilliten for første gang og med 3 prosentpoeng.

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Digital kulturbruk er nesten halvert i år, men publikums betalingsvilje består.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt over 20.700 nordmenn om deltagelse på digitale kulturopplevelser og i hvilken grad man betaler for disse.

I april sier 12 prosent at de i løpet av den siste måneden har deltatt på en digital kulturopplevelse, for eksempel en live-konsert, standup eller teaterforestilling på internett.

– Pandemien satte en stopper for kulturlivet, men også digitale kulturopplevelser stoppet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

I gjennomsnitt sier 11 prosent så langt i år at de har deltatt på digitale kulturopplevelser siste måned. Dette er nesten en halvering sammenlignet med perioden med pandemi i fjor (19 %). I mai svarte hele 32 prosent ja, men trenden har i hovedsak vært fallende deretter.

Nora Clausen sier at samfunnet ble mer digitalt under pandemien, men ikke kulturlivet i samme grad. Digitale produksjoner er selvsagt ressurskrevende og erstatter ikke fysiske opplevelser, og det mange savner er jo å være sosiale og oppleve noe sammen.

Fire av ti betalte

Nå i april sier 38 prosent av de som deltok på en digital kulturopplevelse den siste måneden, at de betalte for å delta. Andelen er identisk med gjennomsnittet under pandemien.

I hele befolkningen, sier tre av ti nordmenn (31 %) at de er villig til å betale for å delta på digitale kulturopplevelser fremover. Også dette er samme nivå som gjennomsnittet for hele pandemien.

– Viljen til å betale for digitale kulturopplevelser er stabil i pandemien. Det tyder på at nedgangen i digital kulturbruk heller skyldes mangel på tilbud enn etterspørsel, sier Clausen.

Hun sier at digitalt kulturtilbud heller ser ut til å virke utjevnende på folks kulturbruk. Under hele pandemien har kvinner og menn omtrent lik deltagelse i digitale kulturopplevelser (17 mot 15 %). Alder har minimalt å si. Befolkningen med og uten innvandrerbakgrunn ligger i år på henholdsvis 13 mot 11 prosent.

Etter korona

Nora Clausen sier at også kulturlivet har erfart at pandemien varer lengre enn først antatt. Når kulturlivet på ny åpner dørene, kan nok både ballettdansere, musikere og skuespillere være litt rustne i starten og noe preget av et liv på hjemmekontor.

– Gjensynsgleden mellom de på scenen og publikum blir nok uansett stor når kulturlivet etter hvert åpner opp. Pandemien kan også bli et veiskille med nye kunstuttrykk, sjangre, retninger og kunstnerisk kreativitet i årene fremover. Ikke alle ønsker seg tilbake til før korona, sier Clausen.

Hun tror likevel at enkelte publikumsgrupper trenger tid før de føler seg komfortabel med å være tett på større folkemengder igjen, tross en vaksinert befolkning.

– Frykt for smitte vil bestå en stund. Host og kremt i salen gir en annen mening nå, for å si det sånn, sier Clausen. 

Opinion har publisert over 200 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor offentliggjør fortløpende nye tall på hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel med over 25.000 nordmenn for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m. fl.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no