fbpx

trening

Håp om et nytt år uten munnbind

Vi går inn i ett nytt år og har vent oss til en ganske normal hverdag. Samtidig er mange syke, Kina preger på ny koronanyhetene, og nordmenn avviser ikke helt munnbindet.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 77.000 nordmenn om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

I desember sier 45 prosent av befolkningen at de er positive til at vi skal bruke munnbind. 29 prosent er negative, mens resten svarer verken eller.

– For mange er munnbind ikke brukt på lenge og noe som heller dukker opp i gamle klær og vesker. Likevel er det fortsatt flere som er positive enn negative til et munnbind-gjensyn om situasjonen krever det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at munnbind-brenning aldri ble en stor folkesport i Norge under pandemien. Nordmenn valgte heller å bruke munnbind før myndighetene selv anbefalte det. Likevel håper nok de fleste at munnbind er et tilbakelagt kapittel.

I samme periode året før (desember 2021) var hele 80 prosent av befolkningen positive til å bruke munnbind.

Helsemyndighetene har fortsatt som råd å benytte munnbind i enkelte situasjoner dersom man har nyoppståtte luftveissymptomer og må ferdes ute eller for å redusere korona og influensa ved besøk hos risikogrupper.

Pandemiens varighet

Rekordmange 38 prosent av befolkningen oppga i desember at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er henholdsvis 16 og 24 prosentpoeng høyere enn i desember 2021 og 2020.

– Vi går inn i et nytt år hostende og harkende, men hvor det er uklart om det er korona, influensa, andre luftveisinfeksjoner eller omgangssyke som er utfordringen, sier Clausen.

I desember tror kun 14 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 19 prosent sier opptil ett år. 23 prosent sier opptil 2 år, mens hele 44 prosent sier lengre enn det.

Mens rekordmange 44 prosent nå tror at koronautbruddet i Norge vil vare i mer enn 2 år til, antok 28 prosent det samme året før (desember 2021) og kun 5 prosent i desember 2020.

– Jo lengre pandemien varer, desto flere konkluderer med at korona er noe vi ikke blir kvitt på lenge og må leve med, sier Clausen.

Mer enn tre år har gått siden det første tilfellet av koronaviruset ble konstatert på verdensbasis i Wuhan, og Kina opplever nå koronaeksplosjon etter å ha gitt opp sin null-visjon. Så mange som ca. 250 millioner kinesere antas å ha blitt smittet de første 20 dagene i desember og det samtidig med at reiserestriksjoner globalt oppheves.

I desember tror nærmere annenhver nordmann at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (47 %). 18 prosent forventer reduksjon, mens resten tror antallet forblir uendret. Andelen som forventer smitteøkning, er likevel 6 prosentpoeng lavere enn i november.

Tilliten etter 1000 koronadøgn

Syv av ti nordmenn (69 %) har tillit til at de vil få tilstrekkelig behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset. 17 prosent har ikke tillit til dette, mens resten svarer verken eller. Selv om tilliten er høy, ligger den nå 7 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele pandemien.

I desember sier 60 prosent at de har tillit til informasjonen som gis av helsemyndighetene, 25 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Sammen med september i år, og generelt lave tillitsmålinger i høst, er dette laveste tillitsnivå målt under hele pandemien.

Kun 54 prosent sier at de har tillit til informasjonen som gis av regjeringen. 29 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten er ikke målt lavere i pandemien.

– Selv om Norge har klart seg relativt bra under pandemien og tilliten til myndighetene har vært gjennomgående høy, har nok folk flest sett og erfart så mye i disse koronaårene, at tillit over tid ikke lengre kommer like uforbeholdent, sier Clausen.

I mer enn tusen dager har nordmenn levd med koronaviruset siden Norge første gang stengte ned 12. mars 2020. På spørsmål om Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona, svarer nær to av tre nordmenn i desember nei til dette (64 %). 27 prosent sier ja, mens resten svarer vet ikke.

Trening og fysisk form

Seks av ti nordmenn (61 %) sier i desember at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er identisk med samme periode i 2021, men 7 prosentpoeng lavere enn i desember 2020.

16 prosent sier at de har fått bedre fysisk form etter koronautbruddet, mens mer enn dobbelt så mange har fått dårligere form (34 %), resten sier at formen er uendret (50 %).

– Selv om det nå er flere år siden korona kom til Norge, er det fortsatt mange som ikke har funnet tilbake til gode treningsvaner. Trening er og bør bli et godt nyttårsforsett, sier Clausen.

I desember sier 14 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet, omtrent like mange spiser mindre sunt (13 %), mens flertallet sier at matvanene er uendret (73 %). 2022 ble første gang i pandemien at flere oppgir å spise sunn mat fremfor mindre sunn mat.

Trygge nordmenn

Hele 80 prosent føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, med tanke på koronasmitte. Dette er en økning på hele 31 prosentpoeng fra samme tid året før.

60 prosent sier i desember at de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i samme husstand, dette er en økning på henholdsvis 25 og 44 prosentpoeng fra samme periode i 2021 og 2020.

I desember sier en av fem nordmenn at de er bekymret for å bli smittet av koronaviruset (20 %). Dette er omtrent en halvering fra samme periode året før (37 % i desember 2021).

Totalt 176.500 nordmenn er spurt om dette igjennom pandemien.

Opinion har publisert 290 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Lite trening tross åpning

Tross full gjenåpning har nordmenns treningsvilje endret seg lite og den fysiske formen preges av det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 75.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I mars sier nesten fire av ti nordmenn at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (37 %), mens 13 prosent har fått bedre form. Halvparten i befolkningen sier at formen er uendret. Andelen som har fått dårligere form er uendret fra februar.

– Treningsnivået på folk flest og nordmenns fysiske form har ikke fått et oppsving av at Norge åpnet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier det er vanskelig å vite om det er litt treghet i befolkningen i å gjenfinne nye vaner etter gjenåpning, eller om en periode med høyt smittetrykk og sykefravær også har litt skyld på manglende trening.

Uberørt treningsnivå

I mars sier syv av ti nordmenn (70 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende.

Andelen som trener er omtrent uendret så langt i år, og endret seg følgelig heller ikke etter gjenåpningen. Andelen som har trent ligger i tillegg 2 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Det er de over 60 år som i høyest grad sier at de har trent i mars (74 %), noe som også er tilfelle for pandemien som helhet.

Omtrent halvparten av de under 30 år, sier at de nå har dårligere form (47 %) sammenlignet med før pandemien, mens 15 prosent er i bedre form. Resten sier formen er uendret. Likevel har de yngre begynt å trene mer (69 %), sammenlignet med slutten av fjoråret (54 %).

Matvaner

I mars sier 14 prosent av befolkningen at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet. Like mange sier at de spiser mindre sundt (14 %). Syv av ti sier matvanene er uendret (72 %).  

Opinion har publisert over 280 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Lite trening på Kari og Ola Nordmann

Nordmenn trener mindre enn tidligere under pandemien og vår fysiske form preges av det.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 72.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I desember sier en av tre nordmenn at de har fått dårligere fysisk form etter koronautbruddet (36 %), mens 13 prosent har fått bedre form. Annenhver nordmann sier at formen er uendret (52 %).

– Vi avslutter året 2021 i ganske dårlig fysisk form, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at nordmenns fysiske form er dårligere nå sammenlignet med gjennomsnittet for pandemien, og 6 prosentpoeng flere sier de er i dårligere form nå sammenlignet med desember i fjor. Heller ikke åpningsfasen tidligere i høst fikk nordmenn i særlig bedre form.

Mindre trening

I desember sier seks av ti nordmenn (61 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er en nedgang på hele 9 prosentpoeng fra november og er klart laveste nivå målt under hele pandemien.

De som i minst grad har trent er de under 30 år, hvor kun 54 prosent sier at de har trent siste uken. Et klart flertall blant de yngre sier at de nå har dårligere form (55 %) sammenlignet med før pandemien. Kun 19 prosent er i bedre form, mens 26 prosent sier at formen er uendret.

Dårligere matvaner

I desember sier én av ti nordmenn at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet (11 %), dobbelt så mange (21 %) spiser mindre sunt, mens flertallet sier at matvanene er uendret (68 %).

– En langvarig pandemi, innstramning i treningstilbud og julemat på toppen, tilsier at kanskje mer trening og sunnere livsstil bør være et allment nyttårsforsett, sier Clausen.

Andelen som spiser mindre sunn mat, ligger 6 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

Opinion har publisert 270 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Gjenåpningen fikk ikke nordmenn i bedre form

Trening og vår fysiske form er omtrent uberørt av gjenåpningen av Norge.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt til sammen 70.000 nordmenn om hvordan deres fysiske form er blitt etter koronautbruddet.

I november sier 15 prosent av befolkningen at de har fått bedre fysisk form etter koronautbruddet, mens dobbelt så mange har fått dårligere form (30 %). Resten, omtrent annenhver nordmann, sier at formen er uendret (54 %). Disse tallene har vært overraskende stabile siden august og endret seg ikke etter gjenåpningen av Norge i slutten av september.

– Vår fysiske form virker rett og slett uberørt av at Norge åpnet opp, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Andelen som nå i november oppgir å ha fått dårligere fysisk form, er også identisk med gjennomsnittet for hele pandemien (30 %), og ligger 1 prosentpoeng over november i fjor.

Uendret trening

I november sier syv av ti nordmenn (70 %) at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Heller ikke her er det økning etter gjenåpningen, og andelen ligger 3 prosentpoeng under gjennomsnittet for pandemien.

Blir hva man spiser

Over 40.000 nordmenn er gjennom pandemien blitt spurt om de spiser mer sunn mat, mindre sunn mat eller om det er uendret nå, sammenlignet med før koronautbruddet.

I november sier 15 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før korona, 17 prosent spiser mindre sunt, mens flertallet (68 %) sier at matvanene er uendret.

– Med en god slump godvilje kan man til nød si at matvanene våre er en smule bedre nå enn tidligere i pandemien, men fortsatt preger pandemien matvanene, sier Clausen.

Andelen som spiser mer sunn mat, er 2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor og enn gjennomsnittet for pandemien.

20 måneder med røykesug

Gjennom pandemien sier i gjennomsnitt 22 prosent av befolkningen ja til at de har røyket sigaretter eller tobakk det siste året. Blant disse, sier 26 prosent at forbruket av røyk har blitt lavere, og 20 prosent at det har blitt høyere, sammenlignet med tiden før koronautbruddet.

Røyking i pandemien er mest utbredt blant de som bor alene. I tillegg er aleneboere omtrent eneste gruppe, i tillegg til de som er i 30-årene, hvor det er like mange som oppgir at forbruket er blitt høyere som lavere under pandemien. For øvrige grupper oppgir flere lavere forbruk.

– Hovedbildet er at røyking har vært temmelig stabilt under pandemien, sier Clausen.

Hun sier at pandemien har vært preget av nyheter om at røykere både er mer og mindre utsatt ved koronasmitte, billig tobakk har vært mindre tilgjengelig, sosialt festliv har vært begrenset og enkelte kan ha hatt behov for å «trøsterøyke», men røyking gjennom pandemien er likevel ganske stabil.

Basert på tall fra SSB anslås daglige røykere å være omtrent en av ti nordmenn, og er mer typisk i aldersgrupper over 45 år. Nesten like mange røyker av og til, som er mer typisk for yngre aldersgrupper.

Opinion har publisert over 260 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute AskheimOla Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no

Ønsker du at vi skal ta kontakt med deg?

Hva er grunnen til at du besøker oss i dag?

Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet vårt for å bedre brukeropplevelsen
Aksepter
Les mer