Nyhet
22.3.2024
22.3.2024

CCI Mars 2024: Forbrukertilliten stiger for tredje måned på rad

Dette er en kommentar skrevet av
Henrik Høidahl
Seniorrådgiver og fagsjef
Dette er en analyse skrevet av
Henrik Høidahl
Seniorrådgiver og fagsjef
Stadig flere ser lysere på husholdningens og landets økonomi. For tredje måned på rad stiger forbrukertillitsindeksen (CCI) markant, viser marsmålingen til Opinion.

Forbrukertillitsindeksen (CCI) i mars er på minus 13,2 poeng. Det er 2,4 poeng høyere enn i februar og 5,3 poeng høyere enn i januar. Gjennomsnittet etter årets tre første måneder er minus 15,7 poeng. Til sammenligning var gjennomsnittet minus 24,3 i siste kvartal i fjor. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCI er under 0,venter de i overveiende grad svakere økonomi. Det er fortsatt en overvekt av pessimister.

- Med unntak av planer om kjøp av større forbruksgoder de kommende 12 månedene, som holder seg stabil fra februar, har de tre andre indikatorene som utgjør forbrukertillitsindeksen en stigende kurve. Etter en høst med stadig svakere forbrukertillit og press mot egen økonomi, snudde den fallende trenden i januar. Den samlede forbrukertilliten har steget markant fra måned til måned så langt i år, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

- Den største positive endringen så langt i år har skjedd i spørsmålet om landets økonomi om 12 måneder, sammenlignet i dag. Også for denne indikatoren må vi tilbake til målinger før Russlands angrepskrig mot Ukraina for å finne større tro på utviklingen det neste året, sier Henrik Høidahl.

- Forventninger om rentekutt og reallønnsvekst har vært på manges lepper de siste månedene. Det gjenspeiles i indikatoren knyttet til husholdningens økonomi om 12 måneder. Den har ikke vært høyere siden januar for over to år siden. Andelen som tror at husholdningens økonomi vil være litt eller mye bedre om 12 måneder har økt fra 18 prosent i desember til 27 prosent i februar og mars. Så høy har ikke fremtidstroen på vegne av egen økonomi vært siden målingen før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

- Siden januar i fjor er det indikatoren som sier noe om husholdningens økonomi i dag, sammenlignet med for ett år siden, som har vært svakest. Høy prisvekst og 14 rentehevinger de to siste årene setter tydelige spor i form av svekket kjøpekraft og flere økonomiske bekymringer. Også denne indikatoren har steget markant siden nyttår, men det er fortsatt vesentlig flere som oppgir at husholdningens økonomi er dårligere enn bedre i dag, sammenlignet med for ett år siden. Sist flere nordmenn svarte bedre enn dårligere var i oktober 2021, målingen etter forrige stortingsvalg, sier Henrik Høidahl i Opinion.

- Den største positive endringen så langt i år har skjedd i spørsmålet om landets økonomi om 12 måneder, sammenlignet i dag. Også for denne indikatoren må vi tilbake til målinger før Russlands angrepskrig mot Ukraina for å finne større tro på utviklingen det neste året.

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

Undersøkelsen er gjennomført 5. – 12. mars i et landsrepresentativt utvalg på 1041 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 26. april.

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).