Nyhet
18.1.2023
18.1.2023

1 av 3 velgere vil nå stemme Høyre

Dette er en kommentar skrevet av
Dette er en analyse skrevet av
Opplev politisk dynamikk i Norge med nyeste meningsmåling: Høyre dominerer, Erna Solberg vurderer comeback som statsministerkandidat i 2025, mens regjeringspartiene taper oppslutning. Få innsikt i velgerlojalitet, strømtiltak og partioppslutning med denne grundige analysen

Høyre fortsetter å vokse og gjør sin beste måling siden februar 2013.

Med en oppslutning på 33,5 prosent er Høyre større enn Ap, Sp og SV til sammen. Partiet har en bunnsolid velgerlojalitet: 9 av 10 som stemte Høyre ved valget i 2021 ville stemt på partiet igjen.

Erna Solberg annonserte tidligere i januar at hun stiller som statsministerkandidat i 2025, dersom partiet ønsker det. Et klart borgerlig flertall på januar-målingen, selv med Venstre og KrF under sperregrensen, viser at hun har gode muligheter til å bli statsminister igjen.

Stor velgerlekkasje fra regjeringspartiene

Ap går svakt frem til 18,5 prosent. Ap fikk 784 394 stemmer i 2021. Bakgrunnstallene viser at 400 000 av disse har forlatt partiet. Av overganger til de andre partiene går flest Ap-velgere til Høyre (133 000), mens 137 000 er usikre og har satt seg på gjerdet.

Sp går frem til 7,1 prosent. Dette er partiets beste måling siden juni i fjor, men de er fortsatt godt under valgresultatet i 2021 (13,5 %). Av Sp-velgerne fra 2021 har 112 000 satt seg på gjerdet. I likhet med Ap taper Sp flest velgere til Høyre (59 000).

Utvikling fra stortingsvalget 2021 og frem til i dag.
Lav tillit til regjerings strømtiltak

Debatten om energikrisen og regjeringens håndtering av særlig strømprisene har dominert dagsorden det siste året. Håndteringen av strømkrisen har i stor grad blitt brukt som forklaringsfaktor for regjeringspartienes fallende oppslutning.

I forbindelse med Opinions Samfunnsmonitor, har vi målt befolkningens tillit til regjerings strømtiltak og støtteordninger. Resultatene viser at kun 35 prosent av innbyggerne har tillit til regjeringen på dette området. Hvis vi ser på velgerne til partiene er det, ikke overraskende, størst tillit blant de som oppgir at de vil stemme Ap. Blant SV- og Sp-velgerne er man delt på midten med like stor andel som har tillit som ikke har tillit.

Andel med tillit til regjeringens strømtiltak og støtteordninger.

Det er velgerne til Høyre, Rødt og særlig FrP som har minst tillit til regjeringens strømtiltak og støtteordninger. Det er også disse partiene som regjeringen mister flest velgere til: Regjeringspartiene har et nettotap på 188 000 velgere til Høyre, 27 000 til Rødt og 23 000 til Frp.

SV går tilbake etter god desember-måling

SV får en oppslutning på 7,6 prosent, tilbake fra 9,5 prosent i desember. Den gang hadde SV fått en del positiv omtale i forbindelse med budsjettforliket med regjeringen. Velgerlojaliteten er klart lavere i januar enn i desember (59 % mot 72 %). På målingene siden valget har det som regel vært lekkasje fra Ap til SV.  På denne målingen har imidlertid SV et netto-tap til Ap på 15 000 velgere. I tillegg går 9000 velgere til Rødt. På den andre siden henter SV 23 000 velgere fra MDG.

Venstre går også tilbake til 3,4 prosent etter en solid desember-måling (5,8 %). Dette er den eneste endringen fra desember-målingen som er statistisk signifikant. Venstre-velgerne går i hovedsak til Høyre og til gjerdet.

Mandatfordeling for ulike regjeringskonstellasjoner.

Opinion utarbeider partibarometeret på oppdrag fra Dagsavisen og FriFagbevegelse. Se FriFagbevegelses omtale her.

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for januar er basert på 1000 telefonintervjuer hvor 699 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 3. januar til 9. januar 2023.

Kontaktperson: