Helse og omsorg

Helsedirektoratet lærte hvordan nå frem til innvandrere med kommunikasjon om pandemien

Opplevelsen av situasjonen i hjemlandet betyr mye for hvordan innvandrere i Norge tolker informasjon fra norske myndigheter.
"Denne rapporten peker på mange spennende funn som blir avgjørende i det videre arbeidet med kommunikasjon, helsekompetanse og målretting mot ulike grupper i befolkningen."
Jakob Linhave, avdelingsdirektør.
Ta gjerne kontakt med oss hvis du vil diskutere om dette eller lignende kundecase kan være til inspirasjon for løsninger på dine egne innsiktsbehov. Vår kontakperson er
Tove Botnen
Utfordringen

Innvandrere overrepresentert

Helsedirektoratet skal nå ut til alle deler av befolkningen med relevant helseinformasjon og retningslinjer. Gjennom koronapandemien opplevde Helsedirektoratet, på lik linje med andre aktører, utfordringer med å nå ut med informasjon til noen innvandrergrupper. Enkelte innvandrergrupper var overrepresentert i smitte og sykehusinnleggelser som følge av covid-19. Helsedirektoratet ønsket å få bedre forståelse av hvordan helsemyndighetene kan nå ut til- og kommunisere med ulike grupper i befolkningen både i krise og hverdag.

løsningen

Dybdeintervjuer kartlegger barrierer

Opinion dybdeintervjuet totalt 51 mennesker som har innvandret fra Litauen, Polen, Pakistan, Syria, Somalia, Vietnam og India. Menneskene vi snakket med har hatt varierende norskunnskap. En tredjedel av intervjuene ble gjennomført med tolk, da de ikke behersket norsk eller engelsk tilstrekkelig til å kommunisere på norsk eller engelsk.

I studien kartla vi barrierer, motivasjon, tillit og kjennskap både til myndigheter generelt og til informasjon om restriksjoner, anbefalinger og tjenester. Hvem lytter man til? Hvem er viktige videreformidlere? Hvordan agerer man? Hvilke behov har man for tilrettelegging og støtte?

resultatet

Krevende forhold for å etterleve restriksjonene

Hvordan folk opplevde kommunikasjonen under pandemien er sammensatt. Vi anbefaler derfor å lese hele rapporten om pandemikommunikasjon sett fra ulike innvandrergrupper her.

Dualitet

Hvordan pandemien utspilte seg i hjemlandet påvirket hvordan de opplevde pandemien i Norge. Denne dualiteten, at en forholder seg til hva som skjer i Norge og samtidig det som skjer i hjemlandet, gjorde det krevende for myndighetene å nå ut med kommunikasjon til noen innvandrer grupper.

«Kanskje en del vil snakke mer om Syria enn koronapandemi. Vi har en krise i Syria. Folk, barn, fryser i hjel og dør. Dette er viktigere enn korona. Folk dør av korona, ja, men vi har folk som dør på andre måter. Det blir litt trist å snakke om korona når det er så utrolig mye annet.» (Kvinne, 36 år, Syria)

Sterkere felleskap

Flere forteller at det sosiale fellesskapet med familie og venner er svært viktig i deres kultur. Det er unaturlig å skulle holde avstand til hverandre i en krise som koronapandemien; i krisetid holder vi sammen ikke avstand.

"Korona kom, og jeg forstod at dette er krise. Da flyttet jeg hjem til den ene datteren min som bor flere timer unna. Hele storfamilien samlet seg der." (Kvinne, 50 årene, Somalia)

Les mer om utfordringer om alle funnene i hele rapporten om pandemikommunikasjon sett fra ulike innvandrergrupper her.

Vil du vite mer om dette caset eller diskutere dine egne utfordringer? Ta kontakt med:
Tove Botnen
Markedsdirektør
tove@opinion.no