Arbeiderpartiet gjør sin beste måling siden valget i 2021

Foto: flickr.com/photos/arbeiderpartiet (C)

‍

Målingen er svært etterlengtet for et parti som i store deler av denne stortingsperioden har vært under 20 prosent på snittet av målingene. Så sent som i desember lå Ap nede på 17,2 prosent hos pollofpolls.

‍

Bakgrunnstallene viser at partiet holder bedre på egne velgere enn tidligere: Velgerlojaliteten har økt fra 46 prosent i starten av januar til 57 prosent i februar. Dette betyr at flere av Aps 2021-velgere nå sier de vil stemme på partiet igjen, mens de på tidligere målinger har oppgitt usikker på spørsmål om partivalg. Samtidig taper Ap færre velgere til andre partier, spesielt de andre partiene på venstresiden.

‍

Super-Jens er tilbake

‍

Jens Stoltenbergs comeback i norsk politikk har fått mye oppmerksomhet, og med all den positive medieomtalen rundt den nye finansministeren, er nok dette en sentral årsak til Aps byks på målingen. Målingen ble gjennomført i perioden 10. februar til og med 14. februar, altså uken etter at Støres nye regjering ble presentert.

‍

Samtidig er det flere faktorer som kan ha bidratt til veksten på målingene. Allerede i Opinions måling som ble tatt opp før Stoltenberg og den nye regjeringen ble presentert, hadde Ap begynt å løfte seg.

‍

Norge i en urolig verden

‍

30. januar ble det klart at Senterpartiet gikk ut av regjering på bakgrunn av innføring av de tre EØS-direktivene fra den omstridte Ren energi-pakken fra EU.

‍

I en verden preget av uro, konflikter og mulig handelskrig, er det ikke unaturlig at folk ser at et lite land som Norge trenger et godt forhold til Europa. Selv om nordmenn er lunkne til medlemskap i EU, er det et stort flertall som støtter EØS-avtalen.

Sp-exit

Sp var den store valgvinneren ved valget i 2021, da de fikk 13,6 prosent. Fra Aps side var det både ønsket og nødvendig med et samarbeid med Sp. Samtidig gikk Arbeiderpartiet til valg på en regjering som også inkluderte SV, men forhandlingene i Hurdal viste at det ikke var grunnlag for en slik regjering.

‍

Siden 2021 har oppslutningen om Sp blitt mer enn halvert. I deler av Ap har det også vært frustrasjon over Sps gjennomslag, blant annet knyttet til reverseringer av fylkessammenslåinger og domstolsreformen. Samtidig har satsingene på distriktspolitikk, spesielt i Oslo blitt oppfattet som en nedprioritering av storbyene.

‍

Etter valget i 2021 har Arbeiderpartiet tapt mange velgere til SV. Februarmålingen viser at Ap har redusert velgerovergangene til SV, og at de nå faktisk henter netto 47 000 velgere fra nettopp SV. Dette er en indikasjon på at velgerne som stemte Ap i 2021 ønsker en regjering som i større grad vektlegger sosial fordeling, bedre velferdstjenester og kanskje også miljøpolitikk.

‍

‍

Ap tar strøm-grep

Dagen etter at Sp annonserte at de trakk seg fra regjering lanserte Ap Norgespris, som innebærer at en fra oktober kan binde strømprisen på 40 øre kWh, dersom Ap fortsetter i regjering.

‍

Årsaken til at Ap har tapt oppslutning etter 2021-valger er sammensatt. Men regjeringens håndtering av økte strømpriser og debatten rundt utenlandskabler og prissmitte fra Europa, er kanskje den saken som i størst grad har bidratt til regjeringspartienes synkende oppslutning. Det er også utfra denne konteksten en må tolke at Sp valgte å gå ut av regjering på saken om EØS-direktivene.

‍

Med lanseringen av Norgespris fremstår Ap som handlingsrettet i en vanskelig sak, samtidig som ordningen gir etterlengtet forutsigbarhet i et marked som er preget av uforutsigbarhet.

‍

Nye tall fra Opinions Samfunnsmonitor viser at 1 av 3 i befolkningen ønsker å inngå avtale om Norgespris. Andelen er størst blant innbyggere bosatt i landsdelene som har hatt de høyeste strømprisene de siste årene. Videre ønsker 44 prosent av Ap-velgerne en slik fastprisavtale. Dette tyder på at det er en etterspørsel etter Norgespris.

‍

Så gjenstår det å se om Ap vinner valget, og hvordan ordningen vil se ut når den blir lansert og om den vil bidra til økt strømforbruk.

‍

En mer offensiv statsminister som får spille på sine styrker

‍

En siste mulig forklaringsfaktor på Arbeiderpartiets vekst, er at Jonas Gahr Støre fremstår langt tryggere og mer offensiv enn tidligere. Sett bort fra valgnederlaget i 2017 og metoo-sakene i 2018, var desember 2024 Støres bunnpunkt som Ap-leder. Nyheten om at sentrale krefter i partiet ønsket å bytte han ut som leder før valget, skapte mye bråk og oppslutningen om partiet sank ytterligere.

‍

Samtidig var det ingen personer bak kupp-forsøket som sto offentlig frem med kritikken. Dermed kunne Støre selv ta eierskap til saken og fortelle hvorfor han var motivert til å fortsette og hva han ønsker å jobbe for. Støre får nå kanskje betalt for å ha stått oppreist i mediestormen som igjen ga positiv omtale blant de politiske kommentatorene. I tillegg kom Støres mer personlige egenskaper frem da hans opptreden på A-laget ble sendt i januar.

‍

Det er heller ingen tvil om at Støres store styrke som politiker og statsminister er utenrikspolitikken. I saken som skapte regjeringskrisen lyktes han med å argumentere for hvorfor et godt forhold til Europa er viktig. Februar har dessuten vært preget av Trumps inntreden i det hvite hus og konsekvenser for krigen i Ukraina, men også Europas økonomi og sikkerhet. I tider preget av kriser og uroligheter ser man ofte at velgerne samler seg rundt partiet som har regjeringsoverhodet. Der pandemien ga Erna Solberg og Høyre økt oppslutning i 2020, ser nå flere velgere mot Støre og Arbeiderpartiet i en urolig tid.

‍

Så vil tiden også vise om oppslutningen vil holde seg til valget. Er det noe de siste to månedene har vist oss, er det at ting kan snu raskt i norsk politikk.

‍

‍

Opinions partibarometer for februar er basert på 1000 telefonintervjuer hvor 799 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3,1 prosentpoeng. Intervjuene er gjennomført på telefon i perioden 10. februar til og med 14. februar. Partibarometeret ble utført på oppdrag for Frifagbevegelse og Dagsavisen. ‍

‍