Borgerlig flertall for første gang på fire år

Høyre og Frp går mest frem på partibarometeret for mai. Dette er første gang på fire år at det er borgerlig flertall på Opinions målinger.

De borgerlige partiene oppnår 85 mandater og ville med det fått et knapt flertall dersom det hadde vært valg i dag. De borgerlige partiene har ikke hatt flertall på Opinion sine målinger siden mai 2018. Høyre og Frp har styrket seg de siste månedene, samtidig som KrF hever seg over sperregrensen i mai. Til tross for at Venstre havner under 4 prosent, er det altså nok til at høyresiden har flertall.

Frp i medvind

Frp får en oppslutning på 13,9 prosent, og partiet har steget jevnt siden februar. I en periode med høye energipriser har Frp vært aktive med å kritisere regjeringen, og særlig finansminister Vedums håndtering av situasjonen.

Frp hadde landsmøte helgen før målingen ble tatt opp, og Sylvi Listhaugs budskap om at det er «vanlige folks tur til å bli flådd» ser ut til å gå hjem hos Frps kjernevelgere. Landsmøtene til partiene generer ofte mye oppmerksomhet og bidrar nok til Frps vekst på mai-målingen. Bakgrunnstallene viser at Frp har en bunnsolid lojalitet på 82 prosent, samtidig som de henter en stor andel velgere som stemte Sp ved valget i september.

Høyre ble passert av Ap som største parti i forrige måned, men er igjen størst på mai-målingen. Høyre har ligget jevnt høyt på målingene i 2022, og det ser ut til at Høyre ses på som et trygt alternativ nå som regjeringspartiene opplever utfordrende tider. Høyre taper få velgere til de andre partiene og er også det partiet som mobiliserer klart flest blant gruppen som ikke stemte ved valget. 

Svak måling for Ap

Ap har vært inne i en god stim siden januar 2022 og var største parti på Opinions april-måling. Partiet gjør imidlertid en svak måling i mai og får en oppslutning på 22,8 prosent, et godt stykke unna valgresultatet på 26,3 prosent. I andre europeiske land ser man at de ledende regjeringspartiene styrker seg i forbindelse med krigen i Ukraina, mens Støres parti ikke får et tilsvarende styringstillegg. Mange velgere opplever nok at Ap ikke leverer politikk til «vanlige folk» nå som renta stiger og det er høyere strøm- og drivstoffpriser. Bakgrunnstallene viser at Ap lekker velgere til Høyre og Rødt, samtidig som nær 1 av 5 som stemte Ap ved valget nå er usikre på hva de skal stemme.

Selv om det er Ap som opplever størst nedgang på mai-målingen, er det Sp som opplever den største velgerflukten sammenlignet med valget. Til tross for at regjeringen har levert et rekordhøyt tilbud i jordbruksoppgjøret, er det ingen tegn til velgergevinst for partiet. Kun 4 av 10 Sp-velgere fra valget oppgir at de vil stemme på partiet igjen. Sp er også det partiet som har den høyeste andelen velgere som har satt seg på gjerdet: Nær 3 av 10 Sp-velgere er nå usikre på hva de vil stemme. I tillegg lekker partiet velgere i alle retninger, og lekkasjen er størst til Høyre og Frp.

SV ligger stabilt

SV opplevde nedgang på målingene etter Russlands invasjon i Ukraina, noe som må ses i sammenheng med partiets NATO-motstand. På denne målingen går de noe frem til 7,9 prosent. Selv om dette bare er marginalt høyere enn partiets valgresultat, ligger SV nå høyere enn Sp. Dette bidrar til å forrykke maktbalansen på rødgrønn side, da Sp var klart større enn SV ved valget. SV kan derfor gå inn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett med høy selvtillit. Bakgrunnstallene viser at SV har brukbare lojalitetstall (73 prosent), men at de lekker en del velgere til Ap. Samtidig henter SV velgere fra MDG og gruppen med «andre partier».

Ta kontakt med:

Henrik Høidahl på 992 61 015 eller hh@opinion.no

Martin Stubban på 936 04 322 eller martin.stubban@opinion.no

Opinions partibarometer publiseres hver måned. Barometeret for mai er basert på 967 telefonintervjuer hvor 687 respondenter har avgitt svar om partipreferanse. Feilmarginene for partiene varierer mellom 1 og 3 prosentpoeng.

Telefonintervjuene er gjennomført 3. – 9. mai 2022. Opinions partibarometeret blir utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse.