CCI januar 2025: Nyttårsoptimisme

Forbrukertillitsindeksen (CCI) stiger markant fra desember, og er i januar på minus 5,4 poeng, viser en ny måling fra Opinion. Det er opp 11 poeng fra desember. I tidsserien fra 2007 har Opinion aldri målt et så stort oppsving fra en måned til en annen. Indeksen er på sitt høyeste nivå siden november 2021, to måneder etter forrige stortingsvalg. Det største fallet ble målt i mars 2022, målingen etter at Russland innledet sin angrepskrig mot Ukraina. Den gang falt CCI med hele 13,5 poeng. Bunnpunktet ble nådd i oktober 2022.

‍

‍

- Alle de fire indikatorene som til sammen utgjør forbrukertillitsindeksen går i riktig retning i januar. To av dem er dessuten positive for første gang på tre år. Det vil si at det er flere som tror at økonomien vil være bedre enn dårligere om ett år. Det gjelder indikatorene som sier noe om troen på husholdningens og landes økonomi om 12 måneder, sammenlignet med i dag. Fremtidstroen er styrket, sier Henrik Høidahl, fagsjef for politikk og samfunn i Opinion.

‍

- I januar er det 32 prosent som tror at husholdningens økonomi vil være litt eller mye bedre om ett år, en økning på ni prosentpoeng fra desember. 23 prosent tror økonomien vil være litt eller mye dårligere, mot 31 prosent i desember. En ikke ubetydelig andel på 40 prosent tror den vil være uendret. Målingen viser også at det er langt flere som mener at egen økonomi er dårligere enn bedre i dag, sammenlignet med samme tid i fjor. 39 prosent oppgir at den er dårligere nå enn for ett år siden. 21 prosent sier at den er bedre. Mange opplever altså fortsatt at de har dårligere råd i dag enn for ett år siden, påpeker Høidahl.

‍

Alle de fire indikatorene som til sammen utgjør forbrukertillitsindeksen går i riktig retning i januar. To av dem er dessuten positive for første gang på tre år. Det vil si at det er flere som tror at økonomien vil være bedre enn dårligere om ett år, sier Henrik Høidahl.

‍

- All oppmerksomhet rundt både privatøkonomi og samfunnsøkonomi de siste ukene har påvirket nordmenns fremtidstro. Fra politiker- og eksperthold har signalene vært tydelige: Norsk økonomi går godt, det er lav arbeidsledighet, prisveksten avtar og Norges Bank sier det trolig blir rentekutt i mars. Lønnsveksten ligger an til å overgå prisveksten. De fleste vil dermed få styrket økonomien og kjøpekraften sin i år.

‍

- Det gjenstår å se om det markante oppsvinget i forbrukertillit fra desember til januar er et utslag av uvanlig sterk nyttårsoptimisme i store deler av befolkningen, og om tilliten vil stabilisere seg på et klart høyere nivå i 2025 enn de siste tre årene. Det er mange som ikke opplevde fjoråret som den oppturen de ble forespeilet. Blant annet uteble rentekuttene. Nå er det nye forventninger som skal innfris. Denne gang er utsiktene lysere til tross for den usikkerheten som preger oss nasjonalt og internasjonalt, sier Henrik Høidahl i Opinion.

‍

‍

Les mer om forbrukertillitsindeksen (CCI) og se tidligere målinger og historisk data her.

‍

Undersøkelsen for oktober er gjennomført 14. januar - 20. januar i et landsrepresentativt utvalg på 1000 personer over 18 år. Neste CCI-måling publiseres fredag 28. februar.

‍

Om CCI:

ConsumerConfidence Index Indeksen (CCI) er et anerkjent internasjonalt mål på forbrukernes tillit. Det brukes i alle EU-land.

‍

Beregningsmetode:

CCI er et gjennomsnitt avforbrukernes vurdering av 1) husholdningens økonomi nå og 2) om 12 måneder, forventninger til 3) landets økonomi om 12 måneder og 4) husholdningens kjøp av større forbruksgoder om 12 måneder.

Hver delindeks er slik at tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCIer under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.

‍

ForbrukerMeteret™:

ForbrukerMeteret™ kjøres månedlig som en web-omnibus og kartlegger forbrukernes tillit og forventninger til egen og landets økonomi, arbeidsmarkedet, planer for forbruk og sparing og andre spørsmål knyttet til forbruk og økonomi. Resultatene er basert på månedlige landsrepresentative utvalg (1000 intervjuer).