Farvel til sunn mat i koronakrisen

Uansett hvor gamle vi er, uansett hvor i Norge vi bor og uansett hvor mange vi er i familien: Vi spiser mindre sunn mat.

Norsk koronamonitor fra Opinion har intervjuet 2.642 nordmenn om hvordan deres matvaner er blitt etter koronautbruddet. 

Dårlig koronakosthold

En av ti spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet. Dobbelt så mange, to av ti, spiser mindre sunt. Syv av ti sier matvanene er uendret.

-  I den grad vi har endret matvaner etter koronautbruddet, er saken dessverre slik at vi veldig sannsynlig har endt opp med å spise mindre sunn mat, sier seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion.

Det er spesielt familier med flere personer som oppgir at maten er blitt mer usunn. I husstander med fire eller flere oppgir hele 25 prosent mindre sunn mat og kun 8 prosent mer sunn mat.

- Desto flere vi er i familien eller boligen, desto mindre sunn mat spiser vi etter koronautbruddet, sier Askheim.

Utdanning ikke til hjelp mot koronakropp

Det sies ofte at Norge har sosiale forskjeller i kostholdsvaner, og at den delen av befolkningen som har høy utdanning spiser mer sunn mat.

- Lite tyder på at høyere utdanning er til hjelp for å håndtere koronahverdagen. Uansett utdanningsnivå, oppgir minst dobbelt så mange dårligere matvaner fremfor bedre, og endringene er aller mest negative for de med høyest utdanning, sier Askheim.

I alle landsdeler oppgir flere nordmenn dårligere matvaner enn bedre etter korona.

Folkehelsen svekkes

Vi er nå midtveis i FNs tiår for ernæringstiltak 2016-2025, og mye tyder på at koronaåret 2020 utvikler seg ernæringsmessig i feil retning for befolkningen.

- Vår livsstilsendring og folkehelse etter koronautbruddet, har så langt ikke utviklet seg positivt og det meste peker feil vei. Utfordringene nå ser ut til å bli størst for den yngre delen av befolkningen, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Blant de under 30 år oppgir hele 31 prosent at de spiser mindre sunn mat, kun 9 prosent sier at de spiser mer sunn mat.

- Jo yngre befolkningen er, desto flere oppgir nå å ha endret matvaner til det dårligere. Dårligere matvaner og mindre fysisk aktivitet er ikke bra for befolkningen generelt og for utsatte grupper er kombinasjonen spesielt uheldig, sier Clausen.

Blant de over 60 år sier omtrent like mange at matvanene er blitt bedre som dårligere, og de fleste i denne aldersgruppen oppgir at matvanene er uendret etter koronautbruddet. Alle aldersgrupper under 60 år oppgir i større grad endringer i matvanene etter koronautbruddet og at de spiser i mindre grad sunn mat nå enn tidligere.

- Alder er en svært tydelig indikator for endrede matvaner, og endringene er størst og mest negative jo yngre man er, sier Clausen.

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrense kjøtt, salt og sukker og gjerne vann som tørstedrikk. I tillegg balanse mellom hvor mye energi man får i seg, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet, med minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag.

Opinion har publisert over 35 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn. Nye artikler kommer løpende, se: Norsk koronamonitor.

Om Norsk koronamonitor

Norsk koronamonitor vil offentliggjøre en rekke nye tall om hvordan nordmenn håndterer koronasituasjonen.

Opinion har etablert Norsk koronamonitor som kontinuerlig (opptil daglig) måler nordmenns holdninger, adferdsendringer og erfaringer, samt effekter av utbruddet.

Opinion har også etablert et nasjonalt befolkningspanel for studier knyttet til konsekvenser og effekter av koronasituasjonen, i samarbeid med forskningsmiljøer, myndigheter, bedrifter, organisasjoner, media m.fl.

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no 

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no