Håp om et nytt år uten munnbind

Vi går inn i ett nytt år og har vent oss til en ganske normal hverdag. Samtidig er mange syke, Kina preger på ny koronanyhetene, og nordmenn avviser ikke helt munnbindet.

Norsk koronamonitor fra Opinion har gjennom pandemien spurt totalt 77.000 nordmenn om de er positive eller negative til at vi skal bruke munnbind i Norge.

I desember sier 45 prosent av befolkningen at de er positive til at vi skal bruke munnbind. 29 prosent er negative, mens resten svarer verken eller.

– For mange er munnbind ikke brukt på lenge og noe som heller dukker opp i gamle klær og vesker. Likevel er det fortsatt flere som er positive enn negative til et munnbind-gjensyn om situasjonen krever det, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Hun sier at munnbind-brenning aldri ble en stor folkesport i Norge under pandemien. Nordmenn valgte heller å bruke munnbind før myndighetene selv anbefalte det. Likevel håper nok de fleste at munnbind er et tilbakelagt kapittel.

I samme periode året før (desember 2021) var hele 80 prosent av befolkningen positive til å bruke munnbind.

Helsemyndighetene har fortsatt som råd å benytte munnbind i enkelte situasjoner dersom man har nyoppståtte luftveissymptomer og må ferdes ute eller for å redusere korona og influensa ved besøk hos risikogrupper.

Pandemiens varighet

Rekordmange 38 prosent av befolkningen oppga i desember at noen i husstanden er forkjølet og/eller mistenker koronasmitte i husstanden. Dette er henholdsvis 16 og 24 prosentpoeng høyere enn i desember 2021 og 2020.

– Vi går inn i et nytt år hostende og harkende, men hvor det er uklart om det er korona, influensa, andre luftveisinfeksjoner eller omgangssyke som er utfordringen, sier Clausen.

I desember tror kun 14 prosent at koronautbruddet i Norge vil vare i opptil ett halvt år til, mens 19 prosent sier opptil ett år. 23 prosent sier opptil 2 år, mens hele 44 prosent sier lengre enn det.

Mens rekordmange 44 prosent nå tror at koronautbruddet i Norge vil vare i mer enn 2 år til, antok 28 prosent det samme året før (desember 2021) og kun 5 prosent i desember 2020.

– Jo lengre pandemien varer, desto flere konkluderer med at korona er noe vi ikke blir kvitt på lenge og må leve med, sier Clausen.

Mer enn tre år har gått siden det første tilfellet av koronaviruset ble konstatert på verdensbasis i Wuhan, og Kina opplever nå koronaeksplosjon etter å ha gitt opp sin null-visjon. Så mange som ca. 250 millioner kinesere antas å ha blitt smittet de første 20 dagene i desember og det samtidig med at reiserestriksjoner globalt oppheves.

I desember tror nærmere annenhver nordmann at antall nye tilfeller av koronasmittede i Norge vil øke (47 %). 18 prosent forventer reduksjon, mens resten tror antallet forblir uendret. Andelen som forventer smitteøkning, er likevel 6 prosentpoeng lavere enn i november.

Tilliten etter 1000 koronadøgn

Syv av ti nordmenn (69 %) har tillit til at de vil få tilstrekkelig behandling av helsevesenet om de skulle bli smittet av koronaviruset. 17 prosent har ikke tillit til dette, mens resten svarer verken eller. Selv om tilliten er høy, ligger den nå 7 prosentpoeng under gjennomsnittet for hele pandemien.

I desember sier 60 prosent at de har tillit til informasjonen som gis av helsemyndighetene, 25 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Sammen med september i år, og generelt lave tillitsmålinger i høst, er dette laveste tillitsnivå målt under hele pandemien.

Kun 54 prosent sier at de har tillit til informasjonen som gis av regjeringen. 29 prosent har ikke tillit, mens resten svarer verken eller. Tilliten er ikke målt lavere i pandemien.

– Selv om Norge har klart seg relativt bra under pandemien og tilliten til myndighetene har vært gjennomgående høy, har nok folk flest sett og erfart så mye i disse koronaårene, at tillit over tid ikke lengre kommer like uforbeholdent, sier Clausen.

I mer enn tusen dager har nordmenn levd med koronaviruset siden Norge første gang stengte ned 12. mars 2020. På spørsmål om Norge var godt nok beredt på å håndtere en pandemi som korona, svarer nær to av tre nordmenn i desember nei til dette (64 %). 27 prosent sier ja, mens resten svarer vet ikke.

Trening og fysisk form

Seks av ti nordmenn (61 %) sier i desember at de har trent innendørs eller utendørs den siste uken, slik som løpetur, gåtur, kroppstrening eller lignende. Dette er identisk med samme periode i 2021, men 7 prosentpoeng lavere enn i desember 2020.

16 prosent sier at de har fått bedre fysisk form etter koronautbruddet, mens mer enn dobbelt så mange har fått dårligere form (34 %), resten sier at formen er uendret (50 %).

– Selv om det nå er flere år siden korona kom til Norge, er det fortsatt mange som ikke har funnet tilbake til gode treningsvaner. Trening er og bør bli et godt nyttårsforsett, sier Clausen.

I desember sier 14 prosent at de spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet, omtrent like mange spiser mindre sunt (13 %), mens flertallet sier at matvanene er uendret (73 %). 2022 ble første gang i pandemien at flere oppgir å spise sunn mat fremfor mindre sunn mat.

Trygge nordmenn

Hele 80 prosent føler det er trygt å gå på kafe og restaurant for tiden, med tanke på koronasmitte. Dette er en økning på hele 31 prosentpoeng fra samme tid året før.

60 prosent sier i desember at de den siste uken har gitt en klem til noen som ikke bor i samme husstand, dette er en økning på henholdsvis 25 og 44 prosentpoeng fra samme periode i 2021 og 2020.

I desember sier en av fem nordmenn at de er bekymret for å bli smittet av koronaviruset (20 %). Dette er omtrent en halvering fra samme periode året før (37 % i desember 2021).

Totalt 176.500 nordmenn er spurt om dette igjennom pandemien.

Opinion har publisert 290 artikler om ulike tema som opptar folk og som belyser koronasituasjonen for nordmenn, se: Norsk koronamonitor.

Ta kontakt med:

Nora Clausen på 984 03 047 eller nora@opinion.no

Ola Gaute Aas Askheim på 922 34 056 eller olag@opinion.no