Den 5. november er det som kjent presidentvalg i USA og valget vil mest sannsynlig stå mellom to eldre herrer. Faktisk setter de rekord som de to eldste kandidatene noensinne. De slår dermed sin egen rekord som de samme kandidatene satte for fire år siden.
Alternativene til de to eldre herrene er heller ikke noe fyrverkeri av noen kandidater. På republikansk side har Nikki Haley gitt opp å bli nominert som republikansk kandidat. Hvilken vei det gikk fikk vi et klart signal om da hun tapte nominasjonsvalget i Nevada til «none of the above» til tross for at Trump ikke stilte som motkandidat! Av mange morsomheter i etterkant av dette var blant annet Barack Obamas tidligere rådgiver David Axelrod ute i Politico og spurte om Haley angret på ikke ha stilt opp i debatt mot None of the above i forkant av valget.
Av andre kandidater det kan være mer grunn til å følge med på er Robert F. Kennedy jr. (sønn av tidligere justisminister Robert Kennedy og nevø til tidligere president John F. Kennedy). Kennedy er i utgangspunktet demokrat, men stiller som uavhengig. På en del målinger får han en oppslutning oppunder Ross Perot-nivå. Til tross for at han for det meste går under radaren i mediedekningen, kan han få en viss innvirkning på resultatet, spesielt i et valg der mange ser seg desperat om etter alternativer til Biden og Trump. Dette til tross for at Kennedy er en forvirrende kandidat som kanskje er mest kjent som tidligere miljøaktivist, nå mer profilert som vaksineskeptiker.
Presidentvalget i USA vil få følger for hele verden og det er derfor interessant å se på hvordan styrkeforholdet mellom kandidatene er blant nordmenn – hvem ønsker vi skal vinne? I Opinions Samfunnsmonitor har vi spurt hvilken kandidat man ønsker skal vinne valget.
Nordmenn vil i størst grad at Joe Biden vinner, men det er ikke et flertall som mener dette. Blant alle spurte, inkludert de som ikke vet, er det 36 prosent som svarer Biden. 6 prosent svarer Trump. Det er samtidig 35 prosent som vil at noen andre vinner valget, 20 prosent svarer Nikki Haley og 14 prosent svarer alternativet «andre» - noen andre enn Biden og Trump har altså 34 prosent. 24 prosent av nordmenn svarer de ikke vet hvem de ønsker som president i USA.
Det er klare og ganske oppsiktsvekkende forskjeller på menn og kvinner og spesielt mellom de under 30 år og andre.
Blant menn er det 10 prosent som ønsker at Trump vinner, mot 2 prosent blant kvinner. Ser vi på alder er det en enda klarere skillelinje mellom de yngste og de eldste. Mens 15 prosent av de under 30 ønsker seg Trump, er det mellom 1 og 5 prosent blant de som er 40 eller eldre som sier det samme.
Politisk ståsted er naturligvis et forhold som skiller hvordan nordmenn ser på det amerikanske valget. Blant de som ville stemt på enten Ap, Sp, SV eller Rødt, er det 46 prosent som ønsker at Biden vinner, 17 posent svarer Nikki Haley, 16 prosent vil ha noen andre og kun 1 prosent ønsker at Trump vinner. På borgerlig side er det også høyest oppslutning for at Biden fortsetter med 37 prosent, 24 prosent av de borgerlige velgerne ønsker at Haley tar over, 14 prosent vil ha noen andre mens 7 prosent av de borgerlige velgerne helst ser at Trump vinner.
For velgere til de enkelte partiene, er det høyest oppslutning om Trump blant FrPs velgere der 27 prosent vil ha Trump som president. Også blant KrFs velgere er det relativt stor oppslutning om Trump med 13 prosent. Til sammenligning er det 1 og 2 prosent av Ap og Høyres velgere som ønsker seg Trump, begge signifikant lavere enn Trumps oppslutning i FrP og KrF. Vi skal imidlertid være forsiktig med å se for detaljert på partiforskjeller i og med at enkelte partier har små baser.
Selv om det er størst andel som ønsker at Joe Biden fortsetter som president og det kun er 6 prosent som ønsker seg at Trump på nytt flytter inn i det hvite hus, er det et annet bilde når vi spør hvem folk tror kommer til å vinne.
Hele 52 prosent tror at Trump igjen blir president, mens det er 19 prosent som tror Biden får fornyet tillit. Kun 5 prosent tror på Haley, mens 3 prosent tror det blir en annen kandidat som vinner. Som vi ser i figuren er det stor gap mellom hvem man ønsker skal vinne og hvem man tror vinner.
Blant menn er det 62 prosent som tror Trump vinner, men kvinner har mindre tro på det (44 prosent). Kvinner tror noe mer enn menn på Haley (7 mot 2 prosent), mens kvinner svarer vet ikke i langt større grad enn menn (28 mot 14 prosent). Når det gjelder hvem man tror vinner, er det mindre forskjell i ulike aldersgrupper og fra ulike partiers velgere enn tilfellet er når vi spør hvem man ønsker skal vinne. Mellom blokkene er det ikke signifikante forskjeller på dette spørsmålet.
Målingene i USA tyder foreløpig på et jevnt løp når vi ser på nasjonale målinger, men med en liten fordel til Trump. Per i dag er det i RealClearPolitics sin gjennomsnitt av målinger to poengs fordel Trump dersom Trump og Biden er kandidatene. The Hill har et gjennomsnitt av målinger som er mer dødt løp med 1,4 poeng fordel Trump. Dersom man antar det blir fem kandidater (Trump, Biden, Kennedy, West og Stein) er det 2,7 poengs fordel Trump, mens The Hill har 2,5 i Trumps fordel hvis man ser kun på Trump, Biden og Kennedy jr. Med andre ord foreløpig veldig jevnt. Det som er interessant med målingene som inkluderer Kennedy jr (som får 12,7 prosent i RCP og 10,7 hos The Hill) er at det er vanskelig å konkludere sikkert hvem av Biden og Trump som taper mest dersom Kennedy jr er på stemmeseddelen. Valgordningen i USA gjør at selv om Kennedy (eller andre uavhengige) ikke stiller i alle delstater, kan de få innflytelse i stater der det er jevnt løp og få stemmer som avgjør. Ifølge CNN hevder Kennedys kampanje at han har nok underskrifter i Georgia og Arizona. I disse delstatene og andre viktige vippestater, kan det bli avgjørende hvem Kennedy tar flest stemmer fra.
Mens vi i Norge treffer svært godt på partimålinger, er det litt andre utfordringer i USA. Blant annet er det ikke de nasjonale målingene som forteller oss hvem som til slutt vinner valget. Valgordningen er enkelt forklart at hver delstat har et visst antall delegater (valgmenn). Vinneren i hver delstat får alle delegater fra delstaten og antall delegater er det samme som medlemmer i kongressen pluss 3 fra Washington DC. Så totalt er det 538 delegater det kjempes om, og flertallet av valgmenn vinner valget. Det betyr at meningsmålere må treffe riktig i alle 50 delstater for å treffe blink. I realiteten er det et fåtall delstater kampen står, mens enkelte stater er mer eller mindre avgjort. For eksempel våger vi å slå fast allerede nå at den største delstaten Californias 54 delegater (mistet ett delegat etter cencus 2020) går til Biden og at 9 delegater fra Alabama går til Trump. Men dersom meningsmålere bommer med ett eneste prosentpoeng i en delstat som Georgia, bommer man samtidig med alle Georgias 16 delegater. I USA er det ikke nødvendigvis de nasjonale målingene som bommer, men prediksjonene for antall delegater basert på målingene kan noen ganger skape utfordringer.
Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer i februar 2024.
Copyright © Opinion 2024 |Personvern | Respondenter | Åpenhetsloven | HMS og bærekraft | Kontakt oss
.png)
