Ikke vært på Arendalsuken før? Her er litt kjappe stats:
I Opinion har vi hatt Arendal i kalenderen i flere år, og har vanligvis deltatt på 2-3 arrangementer, normalt som innledere til debatt. I år ble temperaturen skrudd opp flere hakk, og vi deltok på intet mindre enn 14 arrangementer. Tematisk var vi brede: Politikk, miljø, mobilitet, byutvikling, unges levevilkår, helse og mat. Som innsiktsfolk har vi selvsagt den store fordelen at vi ofte preger den påfølgende diskusjonen, med utgangspunkt i hva vi forteller. Dette forplikter selvsagt – vi må sørge for å ikke legge føringer på debatten, men forsøke å gi det overordnede blikket på problemstillingen som skal diskuteres. Og vi leverer – det kommer alltid en masse folk bort i etterkant av arrangementene, og er nysgjerrige på mer innsikt. Hvilket vi raust deler, forhåpentligvis til gavn for bransjens renomme.
Hva gjør man så på Arendalsuken utenom å innlede til debatt? Vel, med 2171 foredrag og debatter på 5 dager har man ikke akkurat fritidsproblemer, snarere tvert imot. Skal man ha maks ut av uken, er det hardt arbeid fra tidlig morgen til sen kveld. Bare det å orientere seg i programmet kan være en tålmodighetsprøve, med et brukergrensesnitt som i beste fall kan sies å skille klinten fra hveten. I tillegg er det alltid spennende når man kommer til et arrangement om det faktisk er plass, og det er ikke sjelden den oppsatte timeplanen må endres i siste liten. Dermed starter en febrilsk jakt i programmet etter neste høydepunkt, som ikke alltid er rundt hjørnet (selv om Arendal ikke er verdens største by, skal sies).
Tematisk er det mye for enhver smak – alt fra kræsjkurs om atomkraft til statens rolle i såkorn og venture (fikk ikke med meg dette, så kan ikke si så mye om den rollen staten har her, dessverre). Om man mot all formodning ikke finner noe i programmet, vel, da har man 179 stands, hvor man kan snakke med organisasjoner som Arendal Sjømandsforening, Brannmenn mot kreft eller initiativet Livet er aldring-satsingen på Sesam. Blant sjukt mye annet.
Så er det selvsagt det sosiale. Man treffer alltid kjente i Arendal – barndomsvenner, studiekolleger og tidligere arbeidskolleger. Samt Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Ole Robert Reitan og Jenny Skavlan. Det kan av og til være vanskelig å ikke nikke i forbifarten til en person man tror man kjenner, men så viser det seg å være Trygve Slagsvold Vedum. Ofte nikker de allikevel tilbake – det magiske i Arendal er nettopp det at man kommer tett på hverandre. Det er sikkert en bøtte med politi- og sikkerhetsfolk i nærheten, men de synes ikke så godt. Det er knapt et våpen å se. Hvilket er en stor verdi for det norske demokratiet – vi kan fremdeles omgås hverandre uten at det skaper behov for sperringer og tungt bevæpnet politi. Enn så lenge.
Og helt til slutt: Festene. Det er faktisk litt som å bli satt tilbake til ungdommen. Man vet at det festes hardt rundt omkring i området, men hvordan kommer man seg med på de kuleste festene med de største kjendisene? Hvem vet hvor og når det er smeller? Her har vi i Opinion litt å lære, så det får bli oppgaven til neste år…Eller så lager vi rett og slett den oh store analysefesten. Bli med neste år og se selv!