‘Påskrudde Forbruker’ – hvor går du?

Fortsatt tøffe tider for forbrukere

I løpet av de siste par årene forteller svært mange forbrukere at kjøpekraften er til dels betydelig redusert. Prisene på energi har riktignok stabilisert seg på det mange opplever som et mer ‘normalt’ nivå, men rentene på banklån har steget og ligger tungt på mange husholdninger. Samtidig har prisen på matvarer steget betydelig. Fra første halvår 2022 til samme periode i 2023 steg prisene med rundt 11 prosent, fra mars 2023 til samme måned i år har prisene steget med over 6 prosent.

I januar gjennomførte Opinion en landsomfattende spørreundersøkelse der man spurte om hvordan man opplevde det å få de økonomiske endene til å møtes. Da svarte 27 prosent at de opplevde det som svært eller ganske vanskelig. Det er nøyaktige like mange som svarte det samme i mai i 2023, og betyr at nær tre av ti befinner seg i en presset økonomisk situasjon, noe mange sannsynligvis har gjort over tid.

I løpet av de siste par årene forteller svært mange forbrukere at kjøpekraften er til dels betydelig redusert.

Når vi gjentar deler av den undersøkelsen som la grunnlaget for beskrivelsen av ‘Den Påskrudde Forbruker’ finner vi en signifikant økning på samtlige spørsmål. Flere svarer at de handler rimeligere varer enn for ett år siden, de velger i enda større grad EMV, og flere kjøper det de beskriver som varer med dårligere kvalitet fordi disse varene er billigere.

Enkel mat er en historisk arv

Samtidig peker enkelte på det faktum at Ola og Kari bruker en mindre del av husholdningsbudsjettet på matvarer, rundt 11 prosent. Dette er en andel som ligger betydelig lavere enn de fleste landene i Euro-sonen. Riktignok har vi de høyeste matvareprisene sammenlignet med de øvrige landene, men dette kompenseres for gjennom et høyere lønnsnivå. Derimot bruker vi relativt mye penger på andre ting, sammenlignet med de øvrige landene har vi et svært høyt forbruk, men altså ikke på matvarer.

Sosialantropolog og seniorrådgiver hos Opinion, Lykke Bjørnøy, sier at det trolig ikke er noe entydig svar på hvorfor det er slik, men at noe av svaret kan ligge i nasjonens kultur og forhistorie. Tradisjonelt har matstellet i Norge båret preg av enkelhet fremfor alt. Det er basert på noen grunnleggende og enkle råvarer som kjøtt, fisk, kål og rotfrukter som ikke krever avansert forkunnskap, spesiell bearbeiding eller planlegging, og gjerne tilberedt i én eller to gryter.

Et annet forhold som flere respondenter peker på i kvalitative intervjuer er et vedvarende og massivt mediefokus på lave priser. Mat skal for enhver pris (sic) være billigst mulig. Kjedene, og da særlig lavpriskjedene følger opp med et nesten ensidig fokus på lave priser i sin annonsering, og forsterker dermed et slikt inntrykk. Bjørnøy forteller at dette står i kontrast til markedsaktivitetene til for eksempel britiske dagligvarekjeder, som har et langt mer nyansert budskap til sine kunder, der matvarekvalitet, økologi og kortreist løftes frem i en helt annen grad.

Optimisme i sikte for økonomien

Det er lett å få inntrykk av at situasjonen er fastlåst og at det er vanskelig å se en vei over mot lysere tider. Og kanskje er det antydning til nettopp det. Hver måned publiserer Opinion en forventningsindikator (Consumer Confidence Index – CCI), der et landsdekkende utvalg blir spurt om en rekke økonomirelaterte spørsmål, blant annet syn på egen økonomi nå og forventningene 12 måneder frem i tid.

Dersom forbrukerne får rett kan det definitivt tyde på et klart lys i enden av en mørk tunell.

De som svarer ‘bedre’ kan vi betrakte som optimister, men de som svarer ‘dårligere’ kan vi kalle ‘pessimister’, og den verdien som benyttes er andel optimister minus andel pessimister. Et negativt tall vil dermed fortelle at det er flere pessimister enn optimister og motsatt: Flest optimister gir et positivt tall.

I mars i år er det fortsatt flest pessimister når det gjelder egen økonomiske situasjon akkurat nå, med en verdi på minus 26. Dette er allikevel et litt bedre tall enn for ett år siden da resultatet viset minus 32. Enda bedre blir det når det gjelder egen økonomisk situasjon 12 måneder frem i tid. Da viste nettotallet minus 11, mens nettotallet for mars 2024 hadde steget til minus 1. Det betyr at det er omtrent like mange optimister som pessimister! Og dersom forbrukerne får rett kan det definitivt tyde på et klart lys i enden av en mørk tunell.