Flere av fjorårets trender er fortsatt høyst relevante i år og danner bakteppet for å forstå dagens unge. Den forslitte fremtidstroen er et tydelig trekk: Majoriteten av unge tror at samfunnsutfordringene vi står overfor – klimakrise, krig og uro, økte priser og påvirkningen fra mobil og skjerm – kommer til å bli verre de neste årene. Bekymringene er mange, og i snitt har unge ti bekymringer hver. Men hva bekymrer dem mest?
På toppen finner vi økte priser, der 65 prosent bekymrer seg svært eller ganske mye for dette. Personlige forhold er også kilde til bekymring. Litt over halvparten uttrykker bekymring for egen livsstil og økonomi. Like mange er bekymret for eget stressnivå og psykisk helse, mens 47prosent oppgir at de bekymrer seg for sitt eget utseende.
Bekymringene strekker seg også til skole, studier og arbeidsliv. Litt over halvparten er bekymret for sine muligheter innen skole og studier, eller for sjansen til å få en jobb de virkelig ønsker seg. 55 prosenter generelt bekymret for fremtiden.
De unge har liten tro på at de store samfunnsutfordringenevil forbedre seg de neste ti årene, men har derimot større tro på det de selvkan påvirke, som egen økonomi, og egen fysiske og psykiske helse.
Prosjekt Meg handler om å bli den beste versjonen av segselv, noe som skaper et mål om forbedring og utvikling. Gjennom loggføring avalt fra søvn, mat, kosthold, menstruasjonssyklus og aktivitet, opplever de disiplin,motivasjon og følelsen av mestring.
Blant de mest populære optimaliseringstrendene finner vikonsepter som dopaminfaste og winter arc. Trendene gir en oppskrift påhvordan en kan realisere målet om å bli en bedre utgave av seg selv. Filmer påTikTok viser hvordan en kan bruke ChatGPT til å sy sammen matplan ogtreningsprogram, eller sette sammen en daglig rutine på grunnlag av målene sine.
Mental helse forblir den viktigste hjertesaken for de unge for fjerde året på rad. Det gjelder jenter og gutter, og tenåringene og 20-åringene. Innsikt fra kvalitative samtaler med de unge viser at for de unge handler mental helse både om psykisk uhelse og hvordan man har det i det daglige.
De er engasjerte i å ta vare på seg selv og de rundt seg. Flere unge forteller at de selv har slitt med psykiske lidelser, eller at de kjenner noen som er berørt av det. Engasjementet for mental helse setter forventninger til at arbeidsgivere, kommune og myndigheter gjør sin del for å hjelpe de som sliter.
Ambisiøse, utålmodige, lærevillige, men også litt krevende?Generasjon Z er på vei inn i arbeidslivet – hvilke ønsker og forventninger harde?
Dette er en trygghetssøkende generasjon. De unge søker seg mot utdannelser som kan gi trygge jobber og høy lønn. 54 prosent oppgir at de søker på utdanning med tanke på hva som vil gi en sikker jobb. Ved valg av arbeidsgiver er en trygg jobb med lav sjanse for å miste jobben viktig for 28 prosent av de unge.
I tillegg er det en generasjon som er ambisiøse, med høye krav til seg selv og til arbeidsgiver. De søker kontinuerlig utvikling og læring og de ønsker å bli målt og få tilbakemeldinger.
Samtidig, er de bevisst på balansen mellom jobb og privatliv. Mental helse skal også stå på agendaen i arbeidslivet, og ligger på toppen av forhold som er viktig i jobb – at arbeidsgiver ivaretar ansattes psykiske helse. Det er viktig for dem å verne om egen fritid og kunne sette grenser. Hvordan skal man imøtekomme dette som arbeidsgiver?
Lurer du på hvordan du skal nå ut til og engasjere dagens unge? Eller hva som forventes av deg som arbeidsgiver når du skal ansette, lede og motivere generasjon Z? Vi hjelper deg gjerne!
Trykk her for å se priser og bestille rapport, foredrag eller tilgang til dashboard.